Begreper, definisjoner og avgrensninger
Definisjoner av sentrale begreper og noen nyttige avgrensninger.
Sist oppdatert : 30. oktober 2024Karriereveiledning
I Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning defineres karriereveiledning som:
Målet med karriereveiledning er at mennesker blir bedre i stand til å håndtere overganger, og til å ta meningsfulle valg knyttet til utdanning, læring og arbeid gjennom livet.Karriereveiledning gir mulighet for utforsking av den enkeltes situasjon, ønsker og muligheter, og støtte til handling, valg og samfunnsdeltakelse. Karriereveiledning kan foregå individuelt og i gruppe, både fysisk og digitalt, og innenfor rammene av ulike sektorer og organisasjoner. Karriereveiledning tilbys av kompetente aktører og utføres med høy grad av etisk bevissthet.
Definisjonen fremhever at målet med karriereveiledning er knyttet til den enkelte deltaker sitt utbytte og at karriereveiledning kan foregå på mange ulike måter. Det fremheves også at de som tilbyr karriereveiledningen må være kompetente og ha etisk bevissthet.
Man kan anlegge både et bredt og et smalt perspektiv på karriereveiledning. Det brede perspektivet rommer alle typer opplegg, aktiviteter og innsatser som bidrar til at den enkelte blir bedre i stand til å håndtere sin situasjon knyttet til jobb og karriere. Det smale perspektivet på karriereveiledning er den individuelle karriereveiledningen. Ideelt sett bør et godt karriereveiledningstilbud romme både det brede og det smale perspektivet.
Karrierekompetanse og karrierelæring
I Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning defineres karrierekompetanse som:
Karrierekompetanse er kompetanse som setter mennesker i stand til å håndtere sin karriere, også i forandring og overganger. Det er kompetanse til å kjenne og forstå seg selv og sin kontekst, til å handle og ta valg og til å håndtere dilemmaer og spenninger knyttet til liv, læring og arbeid. Det inkluderer innsikt i at den enkelte formes av sine livsvilkår og handlinger, men også kan påvirke og forme egen og fellesskapets framtid.
Karrierekompetanse angir en bred forståelse av hva utbyttet av et karriereveiledningstilbud skal være. Målet er at den enkelte, i tillegg til å få den hjelpen hen trenger her og nå, skal kunne tilegne seg kompetanse som han eller hun kan ha nytte av, for å håndtere ulike utfordringer knyttet til valg, overganger og karriereutvikling på egenhånd, både nå og i fremtiden.
Karrierekompetanse tilegnes gjennom karrierelæring, som er et begrep som rommer alle former for aktiviteter og tilbud som bidrar til økt karrierekompetanse. Strukturert karrierelæring foregår når noen gjennomfører et opplegg eller leder en læringsprosess som har økt karrierekompetanse som mål.
Kompetent karriereveileder
I dette rammeverket omtales rollen «kompetent karriereveileder». Med det menes en person som har karriereveiledningsfaglig kompetanse innen karriereveiledning. Kompetansen kan være oppnådd gjennom formell utdanning eller tilstrekkelig erfaring innenfor og med karriereveiledning (realkompetanse). Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning inkluderer tverrsektorielle kompetansestandarder for karriereveiledere. Dette er en veileder til hvilken kompetanse en karriereveileder trenger.
Forskerutviklingstilbud og karriereveiledningstilbud
En del institusjoner har utviklet tilbud for å støtte opp under forskerutvikling, noen tilbyr også helhetlige forskerutviklingsprogram. Disse kan ha ulik innretning, men vil gjerne ha som målsetning å tilrettelegge for forskerutvikling i bred forstand. Slike programmer kan inkludere ulike tilbud, som for eksempel generell trening i akademiske ferdigheter, å administrere egen forskning, kommunikasjon og formidling av forskning, søknadsskriving, undervisning og veiledning, datahåndtering og kildebruk, kurs i akademisk engelsk og lignende.
Det vil kunne være overlapp mellom mål og aktiviteter i et forskerutviklingsprogram og i et karriereveiledningstilbud. Det kan være aktuelt å inkludere karriereveiledningstilbudet som et element i det bredere forskerutviklingsprogrammet. Men det er også viktig å klargjøre forskjellen. Målsetningen for de to tilbudene er ikke den samme: På individnivå kan en si at forskerutviklingens formål er å utvikle dyktige forskere, mens karriereveiledningens formål vil være å bidra til at den enkelte kan utvikle sin karriere på en best mulig måte, slik at kompetansen brukes og videreutvikles, og arbeid ses i sammenheng med livssituasjon for øvrig.
Fagveiledning/medarbeidersamtaler og karriereveiledning
I perspektivet dette rammeverket anlegger, er det forskjell på det som defineres som individuell karriereveiledning og en del andre lignende samtaler en forsker kan ha, når hen er ansatt ved en institusjon. Samtaler som berører karriere og jobb kan for eksempel være samtaler/veiledning en doktorgradsstipendiat har med sin fagveileder hvor man snakker om faglige valg og vurderinger og fremtidsplaner, eller en medarbeidersamtale mellom en postdoktor og nærmeste leder om for eksempel postdoktorens jobbsituasjon og karriereplan. Det kan også være en samtale med en forskningskoordinator som omhandler spørsmål knyttet til den enkeltes forskningsfremtid og faglige valg. HR-ansatte eller andre i staben kan også tilby samtaler knyttet til den enkeltes jobbsituasjon og karriere, og karriereplan.
Slike samtaler kan inneholde temaer og berøre spørsmål som er avklarende, relevant og informative for forskeren, og gjennom det bidra til den enkeltes valg og karriereutvikling. Men i perspektivet av dette rammeverket, har institusjonen ikke et tilbud om individuell karriereveiledning selv om man gjennomfører slike samtaler. Individuell karriereveiledning fordrer at veilederen har karriereveiledningsfaglig kompetanse, en nøytral rolle uten andre mulige agendaer enn å støtte forskeren i å ta riktige valg for seg, og trening i å gjenkjenne og håndtere typiske etiske dilemmaer i karriereveiledning.
Forskere i tidlig karrierefase
Dette rammeverket er utviklet for institusjoner som skal tilby karriereveiledning til «forskere i tidlig karrierefase». I denne sammenheng favner begrepet ph.d.-stipendiater, postdoktorer, og andre forskerstillinger som er i stadier før et fullført postdoktorløp. Disse forskerne kan være i alle aldre, og i ulike typer institusjoner som er forskningsutførende. Rammeverket kan imidlertid også være relevant for utforming av karriereveiledningstilbud til forskere på senere stadier i sin forskerkarriere.