Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

Samfunnets kompetansebehov og strategisk bruk av Erasmus+

Byggseminar 2026 – Universell utforming av UH-bygg

Forskning

Forskrifter og klagebehandling

Internasjonalisering

Opptak og kandidatvurdering

Sikkerhet og digitalisering

Universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljø

Utdanningskvalitet og innovasjon

Internasjonal studentrekruttering: Innsikter og tips frå universitetet i Tampere

EAIE-konferansen 2026

Registrering og mingling

Velkommen ved HK-dir og intro til R2

Hva skjer nasjonalt?

Studenter i samtale – Hva fungerer, og hva kan bli bedre?

Pause

Erfaringsstafett – Gode løsninger og utfordringer på institusjonene

Omvisning og lunsj

Erfaringsdeling i grupper

Inspirasjon (utenfra) sektoren

Registrering og kaffi

Program del 1

Lunsjpause

Program del 2

Korleis rekruttera internasjonale heilgradstudentar?

Erasmusseminaret for høgare utdanning 2026

COIL forum juni 2026

COIL forum april 2026

Språk som kvalitet i utdanninga - Behov for norsk fagspråk for studentar

Webinar: Europeisk utdanningspolitikk og høgare utdanning – Kompetanseunionen

Støtteordning for opne norskspråklege tidsskrift - utlysing for 2027–2030

Erasmus+ strategiske stipend 

Erasmus+ Tverrnasjonale samarbeidsaktiviteter (TCA)

Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning

Prosjektetableringsstøtte (PES) – sentraliserte tiltak

European Language Label

Det sier direktør i HK-dir, Sveinung Skule. Han viser til funn fra rapporten «Bruk og nytte av Erasmus+ i utviklingen av utdanningstilbud i høyere utdanning».

Konkrete resultater i form av nye utdanningstilbud

– Undersøkelsen viser at de fleste Erasmus+-prosjektene fører til konkrete tilbud til studentene, særlig i form av studiepoenggivende kurs, pensumutvikling og utvikling av nye pedagogiske metoder, sier Skule.

Det er de tradisjonelle formene for utdanningstilbud som dominerer, men prosjektene fremmer også utvikling av digitale og hybride undervisningsformer.

Erasmus+ gir institusjonene en unik merverdi

Flere institusjoner rapporterer også at deltakelse i Erasmus+ gir en unik merverdi sammenlignet med andre former for internasjonalt samarbeid.

– Merverdien ligger ikke bare i de konkrete utdanningstilbudene som utvikles, men også i strukturen og rammene som programmet etablerer. Det dreier seg om finansiering som muliggjør aktivitet, krav som driver kvalitet og nettverk som åpner nye muligheter, sier Skule.

Nye utdanningstilbud kobles til aktuelle behov i arbeidslivet

Majoriteten av Erasmus+-prosjektene har involvert arbeidslivsaktører i utviklingen av utdanningstilbudet. Det aller vanligste er at arbeidslivsaktøren kommer med innspill til hvordan utdanningstilbudet kan møte deres behov. I mange prosjekter har også arbeidslivet bidratt med caser, tatt imot studenter i praksis eller bidratt i pilotering av utviklede tilbud.

– Å sikre utdanningenes arbeidslivsrelevans er en viktig målsetting både for Erasmus+ og for norsk utdannings- og kompetansepolitikk. Derfor er det fint å se at prosjektlederne rapporterer om at de utviklede tilbudene i stor grad møter reelle behov i arbeids- og samfunnsliv, sier fagdirektør for europeisk utdanningssamarbeid, Vidar Pedersen.

Erasmus+ gir varige endringer og bidrar til strategisk utviklingsarbeid

Det er også vanlig å videreføre deler av eller hele utdanningstilbudet etter prosjektslutt. Flere institusjoner innlemmer moduler, pensum eller pedagogiske metoder i eksisterende kurs.

– Oppsummert viser funnene i undersøkelsen at Erasmus+ ikke bare fører til nye utdanningstilbud, men også styrker fagmiljøenes kapasitet, gir tilgang til internasjonale impulser og bidrar til strategisk utviklingsarbeid. For mange institusjoner er programmet helt sentralt for å drive innovasjon i utdanningen, og det er noe vi tar med oss som grunnlag for innspill i den videre utviklingen av programmet, sier Pedersen.

Rapporten er utarbeidet av ideas2evidence og Proba Samfunnsanalyse på oppdrag fra HK-dir. 

Erasmus+ er et viktig virkemiddel for å utvikle utdanningstilbudet ved norske universiteter og høyskoler

– Forskjellene mellom kvinnelige og mannlige studenter er små, men de går igjen i hvordan studentene bruker tiden sin, sier Nora Braathu, seniorrådgiver i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Hun viser til nye tall fra Studiebarometeret, en nasjonal undersøkelse blant studenter i høyere utdanning der studenter vurderer ulike sider ved studiet.

Kvinner bruker i snitt 32,5 timer i uka på studier, mens menn bruker 31,4 timer. Forskjellen er liten fra uke til uke. Over et helt studieår utgjør den likevel omtrent en ekstra arbeidsuke med studiearbeid.

Kvinner bruker mer tid på organiserte læringsaktiviteter som undervisning og veiledning. Her bruker de i snitt halvannen time mer per uke enn menn.

– I løpet av et studieår tilsvarer det omtrent halvannen uke mer i organiserte læringsaktiviteter, sier Braathu.

Studentene ble også spurt om hva som er viktig for egen læring. Tallene tyder på at kvinner og menn vektlegger ulike undervisningsformer. Kvinner mener seminarer, skriftlig arbeid og praksis er viktigere for læring enn menn. Menn legger noe mer vekt på prosjektarbeid og gruppearbeid uten lærer.

Litt høyere studieengasjement hos kvinner

Kvinner rapporterer også litt høyere studieengasjement enn menn. Rundt 45 prosent av kvinnene oppgir at de møter godt forberedt, jobber aktivt med studiene, er motiverte og deltar i organiserte læringsaktiviteter. Blant menn er andelen 39 prosent.

– Studenter som deltar mer i organiserte læringsaktiviteter, rapporterer også høyere engasjement. Når kvinner bruker mer tid på slike aktiviteter, kan det være en del av forklaringen, sier Braathu.

Flere menn bruker KI som faglig sparringspartner

Forskjellene mellom kvinner og menn er små når det gjelder hvor ofte KI brukes, men bruken varierer noe. Flere menn bruker KI til koding, tekstproduksjon, multimedieoppgaver og som sparringspartner i faglig arbeid. Flere kvinner bruker KI til oversettelse.

Kvinner og menn velger også ofte ulike studieretninger, noe som kan påvirke hvordan de bruker kunstig intelligens.

Når Braathu sammenligner studenter innen samme fagfelt eller utdanningstype, blir forskjellene mindre, men hovedmønsteret består. I disse analysene kommer det også frem at kvinner i noe større grad bruker KI til tekstredigering og forklaringer.

– Det kan tyde på at kvinner og menn tar i bruk digitale verktøy på litt ulike måter i studiearbeidet. Samtidig kan det fortsatt finnes forskjeller innenfor de enkelte fagene og utdanningstypene som ikke fanges opp i analysene, for eksempel i studier der koding er en sentral del av utdanningen, sier Braathu.

Den tydeligste kjønnsforskjellen handler om arbeid ved siden av studiene. Rundt 70 prosent av kvinnene har deltidsjobb, mot 66 prosent av mennene. Studentene som jobber, jobber omtrent like mye. I gjennomsnitt arbeider de i underkant av 15 timer i uka. 

– Noe flere kvinner kombinerer studier og jobb. Dataene sier ikke noe sikkert om årsaken. Det kan henge sammen med studievalg, hvilke deltidsjobber som er tilgjengelige, eller ulike prioriteringer i studiehverdagen, sier Braathu.

Samlet sett viser undersøkelsen små, men tydelige forskjeller i hvordan kvinner og menn organiserer studiehverdagen.

– For utdanningene kan dette være nyttig kunnskap når de planlegger undervisning som skal treffe bredden av studentene, sier Braathu.

 er en nasjonal spørreundersøkelse blant studenter i høyere utdanning. Den kartlegger blant annet tidsbruk, undervisningsformer, læringsmiljø og studieengasjement. Studiebarometeret er en av landets største studentundersøkelser, og gjennomføres av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). I underkant av 28 000 studenter ved universiteter og høyskoler svarte på undersøkelsen i 2025.

Svarene om viktigheten av ulike undervisningsformer for læring bygger på et delutvalg på i underkant av 9 000 studenter fra et begrenset antall institusjoner. Antall svar varierer noe, fordi ikke alle studentene har besvart alle spørsmålene, og fordi enkelte undervisningsformer i ulik grad er relevante på tvers av utdanningstyper og fagfelt.

Ved spørsmål eller innsikt i datagrunnlaget, kontakt 

Kvinner følger undervisningen tettere – menn bruker KI som faglig sparringspartner

Hele 8 159 norske studenter tok et utvekslingsopphold i utlandet i 2025. Det er det høyeste tallet noensinne.

– Godt over halvparten av utvekslingsstudentene, 55 prosent, velger Europa. For ti år siden valgte drøyt 40 prosent Europa, så dette er en markant økning, sier Sveinung Skule, direktør i HK-dir.

Studentutveksling handler om å ta et kortere studieopphold utenlands, typisk ett semester.

Det er særlig tre land i Sør-Europa som øker i popularitet, og framfor alt Italia.

– I 2025 mottok Italia 866 norske utvekslingsstudenter, mot 158 for ti år siden. Veksten er på hele 448 prosent på ti år, forteller Skule.

Italia er nå det landet som drar nest flest norske studenter på utvekslingsopphold.

Deretter følger Frankrike er på tredjeplass og Spania på fjerde.

– Australia er fortsatt det aller mest populære landet å ta utvekslingsopphold i. I fjor fant 1 181 norske studenter veien dit. Men tallet er en nedgang på 12 prosent på ett år, påpeker Skule.

Sveinung Skule mener det er flere grunner til at Australias attraktivitet nå faller litt.

– Den norske kronen har vært svak de siste årene, det har gjort spesielt langdistansestudier dyrere. Vi vet at Australia har høye levekostnader og at mange av universitetene har høye skolepenger, også for utvekslingsstudenter, sier Skule.

Han viser også til at støtten til skolepenger fra Lånekassen er mindre attraktiv enn før, med en høyere andel lån og lavere andel stipend. Dessuten har visumkostnadene økt kraftig, sier han.

Hele høstsemesteret 2025 tilbragte Alva Christinsdatter Mitchell som student i Bologna, Italia.

– Jeg ville reise langt vekk fra Norge, og tenkte først på Australia. Men så fant jeg ut hvor dyrt det kom til å bli. Samtidig oppdaget jeg Erasmus+, og forsto at økonomisk sett er mye bedre å velge Europa, sier Mitchell. 

– Italia var det lengste jeg kunne komme bort fra Norge, legger hun humrende til.

Hun er nå på siste semester på sin bachelorgrad i journalistikk på Universitetet i Bergen.

For ti år siden lå USA på førsteplass for norske studenter på utvekslingsopphold. Nesten 1 200 studenter valgte USA i 2016, noe som utgjorde 17 prosent av de utreisende det året.

– Nå er bildet helt annerledes. I 2025 valgte 532 norske studenter USA. Det er mer enn en halvering på ti år, og fører USA ned på en femteplass totalt, sier Skule.

Etter at Donald Trump tiltrådte sin andre presidentperiode 20. januar 2025, signerte han snart over hundre presidentordrer som påvirker amerikansk høyere utdanning, og som skapte frykt og usikkerhet i sektoren.

– Det er lett å tenke at nedgangen i norske utvekslingsstudenter til USA skyldes dette. Men vi ser at nedgangen startet allerede i 2016, og at den har vært gradvis, men ujevn i denne tiårsperioden. Nedgangen ser altså ut til å vedvare uavhengig av hvem som er president, sier Skule.

Han mener at mange av de samme grunnene for nedgangen til Australia, kan være med på å forklare nedgangen også til USA.

Også Canada er mindre forlokkende enn før. Nøyaktig 100 studenter valgte Canada i fjor, også det utgjør en halvering på ti år.

Studentenes dreining mot Europa startet før koronapandemien, og ble forsterket av den. Det handlet om reiserestriksjoner og trygghet. Det vi ser nå, kan være langtidsvirkninger av pandemien, mener Skule – men ikke bare det.

– Store deler av arbeids- og næringslivet vårt er rettet mot EU. Det gjør europeisk utdanning ekstra interessant. Vi vet at europeisk kultur- og språkkunnskap er relevant også i norsk offentlig sektor og har vært det lenge, sier Skule.

Men: Svært mye handler om Erasmus+, verdens største utdanningsprogram som støtter utveksling og samarbeidsprosjekter i hele utdanningsløpet.

– Utveksling til EU-land gir mulighet for stipend gjennom Erasmus+. Omtrent halvparten av fjorårets utreisende utvekslingsstudenter, dro med Erasmus+-stipend. Og 89 prosent av de som valgte Europa, hadde slikt stipend, akkurat slik som Alva Christinsdatter Mitchell, sier Skule.

Erasmus-stipendet kommer i tillegg til vanlig støtte fra Lånekassen. Dette studieåret ligger Erasmus-stipendet på om lag 5 000 kroner i måneden (enten 470 eller 530 euro i måneden, avhengig av hvilket land du drar til).

– I tillegg får du reisestipend fra Lånekassen. Og, ikke minst: Som Erasmus-student betaler du ikke skolepenger, påpeker Skule.

Alva Christinsdatter Mitchell er kjapp med å angi flere grunner til at valget falt på nettopp Italia. At hun aldri hadde vært der før, var én faktor. Sol og varme var en annen.

– Jeg er veldig opptatt av historie og kultur. Jeg har angret litt på at jeg ikke studerte historie, men tenkte: I Italia kan jeg reise mye rundt og få oppleve disse tingene, sier Mitchell.

Hvorfor stadig flere velger nettopp Sør-Europa, har ikke Sveinung Skule noe sikkert svar på.

– En mulig delforklaring kan være at antall engelskspråklige studieprogrammer har økt betydelig i Europa. Noe av den aller raskeste veksten skjer nettopp i Sør-Europa, sier Skule.

For Alva Christinsdatter Mitchell var kurs på engelsk et «must» for å kunne ta et utvekslingsopphold utenlands.

– Jeg kan dessverre ikke italiensk, så kurs på engelsk var avgjørende. Jeg sjekket også våre samarbeidsuniversiteter i Spania, men fant ingen tilbud på engelsk, forteller hun.

Veksten i antall engelskspråklige studieprogrammer er ikke like sterk i Spania som i Italia.

– Til gjengjeld er spansk det fremmedspråket som de fleste norske elevene velger, både i grunnskolen og i videregående opplæring. Det tyder på mindre språklige barrierer ved studieopphold der, sier Sveinung Skule.

Dalende interesse merker ikke bare Nord-Amerika og Australia, men enda et engelskspråklig land som tradisjonelt har vært svært populært blant norske utvekslingsstudenter: Storbritannia.

– I fjor valgte 259 norske utvekslingsstudenter Storbritannia. Også det innebærer en halvering på ti år. I 2016 lå Storbritannia på tredjeplass på listen over foretrukne studieland for norske utvekslingsstudenter. Nå har de falt til tiendeplass, forteller Skule.

Brexit er viktig forklaring på nedgangen. Med Brexit ble Storbritannia et såkalt «tredjeland» i europeisk utdanningssamarbeid.

– For norske utvekslingsstudenter innebar det skolepenger, bortfall av Erasmus‑stipend, og innføring av studentvisum. Men fra studieåret 2027–2028 er Storbritannia fullt tilbake i det europeiske utdanningssamarbeidet igjen, så det blir spennende å følge med på utvekslingstallene framover, sier Skule.

Umiddelbart bak Storbritannia følger de to første afrikanske landene på listen: Tanzania på ellevte plass (198 studenter) og Sør-Afrika på tolvte (194 studenter).

I tillegg til Europa, er det spesielt ett kontinent som opplever økt tilstrømming av norske studenter: Asia.

– Asia blir stadig mer populært for utvekslingsstudentene fra Norge. På ti år er økningen på 23 prosent, sier Skule.

Når vi ser på land, ligger Japan nå på trettende plass og Sør-Korea på fjortende. Kina ligger på syttende plass, Hong Kong på nittende. Spesielt Sør-Korea øker i popularitet.

Sveinung Skule peker på noen mulige økonomiske forklaringsmodeller.

– Studenter som reiser på utveksling fra en norsk institusjon til Brasil, India, Japan, Kina, Sør-Afrika eller Sør-Korea får økt studiestøtte fra Lånekassen på om lag 4 500 kroner i måneden, i tillegg til basislån og reisestøtte, sier han.

– I en verden preget av økende geopolitisk usikkerhet og uro er det gledelig å se at rekordmange velger å studere utenlands. Vi vet at vår tids store utfordringer er globale, og trenger globale svar. Det gjelder alt fra miljø og klima, handel og økonomi, til fattigdom, migrasjon og krig, sier Sveinung Skule.

Alva Christinsdatter Mitchell anbefaler alle studenter å ta et utvekslingsopphold utenlands. Hun snakker glødende varmt om Bologna, som huser verdens eldste universitet. Hele byen er bygget rundt universitetet.

– Det faglige opplegget var omtrent som i Norge. Den aller største nytten for meg, er det enormt store nettverket jeg nå har i hele Europa. Dessuten har jeg fått et litt endret forhold til Europa. Det kjennes litt nærmere og mer tilgjengelig nå som jeg har venner i så mange land, sier Mitchell.

Hun benyttet tiden til å reise rundt og oppleve historie og kultur. Besøkte Roma og Pompeii, blant annet. Og språket?

Hun humrer: – Jeg behersker gate-italiensk nå, jeg kan bestille på kafeer og restauranter. Jeg klarer å gjøre meg forstått.


Disse landene drar norske studenter til nå

KI er allerede en del av studiehverdagen. Ni av ti studenter bruker kunstig intelligens i studiearbeidet, ifølge 

. Tallene viser at KI blir stadig viktigere i forskning og høyere utdanning. 

– Selv om bruken av KI i sektoren er utbredt, har ikke alle nødvendigvis vurdert risiko og ansvar som følger med. Dette er ikke noe vi kan vente med til det nye KI-regelverket trer i kraft. Forberedelsene må starte nå, sier seniorrådgiver Tommy Tranvik i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Han forklarer at direktoratet skal forberede sektoren på nye regelverk fra EU innen digitalisering. Den nye temarapporten 

Temarapporten tar for seg de delene av EUs KI-forordning som HK-dir mener er mest relevante for virksomheter i høyere utdanning og forskning. Den er særlig rettet mot ledere og ansatte som anskaffer, utvikler eller bruker KI. Den er også relevant for ledere og ansatte med ansvar for internkontroll og for å følge regelverket.

– Vi vet ikke helt når den norske KI-loven og KI-forordningen vil tre i kraft, men målet er å gjøre et komplekst regelverk mer forståelig allerede nå. Vi vet også at det vil komme ny veiledning både fra EU og norske myndigheter om det nye KI-regelverket. Vi vil oppdatere rapporten når viktige avklaringer blir publisert, sier Tranvik.

Tranvik mener sektoren ikke bør vente på at loven formelt trer i kraft. Han peker særlig på fem tiltak som universitetene og høyskolene bør gjøre allerede nå:

Kartlegg all bruk av KI i undervisning, forskning og administrasjon

Bygg kompetanse om kravene i KI-forordningen

Avklar om dere er leverandør, idriftsetter eller begge deler

Vurder hvilken risikokategori KI-systemene tilhører

Etabler tydelige roller, rutiner og internkontroll

– De som starter forberedelsene nå, vil stå langt bedre rustet når regelverket trer i kraft. Dette handler ikke bare om teknologi, men om styring, ansvar og tillit, sier Tranvik.

Når KI-forordningen trer i kraft, vil mange norske utdanningsinstitusjoner være enten idriftsettere eller leverandører av KI-systemer. Leverandører utvikler KI-systemer eller får andre til å utvikle slike systemer for seg. Idriftsettere er virksomheter som tar KI-systemene i bruk i egen organisasjon. Hvilken rolle institusjonen har, avgjør hvilke plikter som gjelder.

– Tar en institusjon i bruk visse typer KI-systemer, for eksempel i vurdering eller opptak, utløser det flere plikter. Det kan blant annet innebære vurdering av konsekvenser for grunnleggende rettigheter, inkludert personvern, samt menneskelig tilsyn med systemet og kontroll med hvilke data systemet får tilgang til, sier Tranvik. 

Han påpeker at institusjonen også må kunne dokumentere at den har nødvendig og tilstrekkelig KI-kompetanse til å forstå og håndtere risikoen.

Ved Høgskolen i Østfold (HiØ) tar både utfordringene og mulighetene med KI på alvor. For to år siden startet rektoren en tverrfaglig gruppe. Sist sommer ble arbeidet utvidet med et treårig prosjekt og to nye ressurser for å jobbe med kompetanseheving, prosjektledelse og utvikling av nye KI-tjenester.

– Utvikling av kompetansehevende tiltak er et av områdene vi vil prioritere fremover, og som vi har identifisert som sentralt i KI-forordningen, sier Marianne Bjerkman, seksjonsleder for IT-utvikling ved HiØ.

Hun mener at bruken av KI forutsetter forståelse og refleksjon i alle profesjoner og praksiser, og at det er behov for tydelige rammer.

– KI-forordningen gir oss, sammen med eksisterende lovverk og etiske prinsipper, viktige verktøy i dette arbeidet, understreker Bjerkman.

– Når det gjelder studenters bruk av KI, ser vi tydelig at det er behov for veiledning og klare retningslinjer, sier seksjonslederen ved HIØ.

Hun sier at de aller fleste studentene hos dem bruker KI, men at bruken av KI varierer betydelig. Mens noen bruker KI på måter som ikke er hensiktsmessige for læring, vegrer andre seg for å utnytte teknologien i det hele tatt.

Denne våren, etter inspirasjon fra Universitetet i Tromsø (UiT), vil HIØ lansere prinsipper for bruk av KI i eksamenssammenheng. De håper at prinsippene kan bli et utgangspunkt for dialog om god og ansvarlig bruk av KI.

– Det er stor forskjell på å bruke generativ KI som et læringsverktøy og som et middel for ren forenkling av arbeidsoppgaver, og dette skillet er ikke alltid åpenbart.

HIØ har også etablert Østfold AIHub, en akademisk hub med et sterkt vitenskapelig miljø for forskning, utdanning, formidling og innovasjon innen KI. 

– Vi må omtale og forholde oss til KI-løsninger som verktøy og teknologi, og ikke som nye partnere eller eksperter. Når vi tillegger teknologien menneskelige egenskaper, svekker vi den kritiske vurderingen og øker risikoen for uforsvarlig bruk, sier førsteamanuensis ved HIØ og en av lederne for huben, Harald Holone.

Han mener KI-forordningen setter søkelys på grunnleggende spørsmål i sektoren.

– Generativ KI skaper ikke helt nye problemer, men gjør eksisterende svakheter i vår sektor mer synlige. Det gjelder alt fra mangelfull vurderingspraksis og publiseringspress til utfordringer med å fostre kritisk tenkning og demokratiforståelse. Det er disse utfordringene som er problemet, ikke teknologien i seg selv, sier han.

Nytt regelverk om KI: Nå må universiteter og høyskoler forberede seg  

Bruk av kunstig intelligens (KI) blant studenter har eksplodert.

Det viser Studiebarometeret 2025, som Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) lanserte i dag.

Men mens nesten alle studenter på økonomisk-administrative fag bruker KI jevnlig, er situasjonen en helt annen på humanistiske fag.

– Under 40 prosent av studentene på humanistiske fag bruker KI ofte eller av og til. Forskjellene mellom fagområdene er blant de mest markante funnene i årets undersøkelse, sier Rikka Kjelkenes.

Kjelkenes er seniorrådgiver i avdeling for undersøkelser og analyse i HK-dir, og prosjektleder for 

Bare to av ti studenter får god nok opplæring

– I 2023 brukte 40 prosent av studentene ikke KI i det hele tatt. I 2025 er det bare 9 prosent som aldri bruker KI i studiearbeidet. Det sier alt om hvor fort utviklingen går, sier Kjelkenes.

Ni av ti studenter bruker altså kunstig intelligens i studiearbeidet.

– Men bare 21 prosent mener at de får tilstrekkelig opplæring i bruk av KI-verktøy. Det er et for lavt tall, sier Rikka Kjelkenes.

Professor Heming Helland Gujord er enig. Som studiedekan ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) representerer han fagfeltet som bruker KI klart minst.

– Men husk at Studiebarometeret måler andreårsstudenter på bachelor- og masterprogrammer. Våre nye studenter får fra i fjor høst har et eget innføringsevne hvor nettopp KI-kompetanse står sentralt, sier Gujord.

Professor Steffen Juranek er prorektor for utdanning ved Norges Handelshøyskole (NHH). Han peker på flere grunner til den høye KI-bruken på økonomisk-administrative fag.

– Vi har sterk tilknytning til teknologi, og med mye programmering og koding i mange fag. Kanskje er våre studenter derfor mer åpne for KI, sier han.

Samtidig tar NHH en rekke aktive grep for å heve både kompetanse på og bruken av KI.

– Dels dreier det om nye kurs med KI som hovedtema, dels om at KI skal bli brukt bredt i etablerte kurs. Som internett i dag er innebygd i alle fag, jobber vi for KI at skal bli det samme, sier han

Men utfordringen er å være rask nok, mener han.

Johanne-Marie Haanes er student på NHH. Hun er også studentpolitisk ansvarlig i kjernestyret i NHHs studentforening NHHS.

Også hun ser mange grunner til at studenter på økonomisk-administrative fag troner øverst på KI-bruk.

– Mange er giret på KI fordi vi ser at det er en viktig kompetanse i arbeidslivet. Mange ønsker å prestere på toppnivå i arbeidslivet – og er klare til å bruke de redskapene som finnes. De vil være en del av utviklingen. Mange ser også at KI er nyttig, rett og slett, sier Haanes.

I tillegg er flere NHH-forelesere positive til KI. Flere forelesere lager ekstra undervisningsmateriell ved hjelp av KI-verktøy, som quiz, videoer, podkaster og andre verktøy.

Også Johanne-Marie Haanes ser en utvikling hvor flere nye fag handler om KI – og hvor KI kommer tyngre inn i stadig flere etablerte fag.

– I tekniske, matematiske og harde metodefag er KI et godt verktøy. Fag hvor det finnes fasitsvar, sier Haanes.

Tre av fire studenter er fornøyd med studiene

Studiedekan Heming Helland Gujord ved UiBs humanistiske fakultet mener at lav KI-bruk blant studenter på humaniora mest av alt handler om fagenes egenart.

– Lesing og skriving er grunnleggende i alle fag. Men på humaniora er veldig mye av arbeidet tekstorientert. KI kan støtte slikt arbeid, men KI kan ikke erstatte lesning av tekst, sier Gujord.

Humanistiske fag handler mye om å trene seg i å reflektere kritisk, understreker han.

– Du skal ikke outsource tankene dine til noen andre. Det står helt sentralt innen humanistisk, kritisk tenkning, sier Fillip Rønning Jakobsen.

Han leder studentutvalget ved UiBs humanistiske fakultet.

Studenter på humaniora er opptatt av etiske spørsmål og kritisk bruk av ny teknologi, mener han.

– Nettopp i vår tid med den eksplosive KI-bruken, er humanistiske fag ekstra viktig. Vi kan sette foten ned og si «bullshit» når noe faktisk er akkurat det. Vi kan være en kritisk korreks, sier Jakobsen.

Andelen studenter som bruker KI ofte, økte fra 12 prosent i 2023 til 35 prosent i 2025.

Studentene bruker KI til ulike formål. De er de viktigste bruksområdene, i fallende rekkefølge:

Ifølge NHH-prorektor Steffen Juranek er den viktigste fordelen med KI at det kan bidra til å gjøre det lettere å lære.

– KI kan være en nyttig diskusjonspartner for å hjelpe deg til å forstå bedre. Du kan brukte KI til å lage ekstra læringsmateriell som fører deg videre, sier han.

Men her ligger også faren, ifølge Juranek:

– Du kan ikke bruke KI som substitutt for dine egne læringserfaringer. KI er kun et verktøy, understreker han.

På økonomisk-administrative fag bruker 88 prosent av studentene KI ofte eller av og til. Det er et hestehode foran neste fagområde: naturvitenskaplige fag med 85 prosent.

NHH-student Johanne-Marie Haanes bruker KI mest til som sparringspartner, og dessuten til å utdype fasit og rette skrivefeil. Hun anser seg selv som konservativ i KI-bruk.

– Du lærer best når du ikke helt forstår og dermed må gruble over tid. Med KI får du derimot svarene momentant. Hvis du vil bli skikkelig flink på noe, må du ikke la KI gjøre jobben for deg, sier Haanes.

Fillip Rønning Jakobsen er på siste semester av sin bachelor i historie, og bruker KI lite.

– Du må alltid kvalitetssikre KI-svar, men da trengs kunnskap fra før. Du må spørre deg selv om du rett kompetanse til å bruke KI godt, sier Jakobsen.

Han ser en bekymringsfull utvikling hvor stadig flere unge bruker KI til de minste ting. Han mener det er viktig at vi også spør: Hva er KI-modellene trent på? Har de en politisk eller moralsk forutinntatthet?

Studiedekan Heming Helland Gujord er tilfreds med å se at relativt få studenter bruker KI til å skrive tekster. Mange bruker derimot KI til å kvalitetssikre egen tekst, noe han regner seg godt bruk.

– KI finnes, og vi må forholde oss reflektert til det. Læringsrettet bruk av KI blir det viktigste framover. Vi må undervise med KI, ikke mot, sier studiedekanen.

Over 90 prosent av studentene bruker KI i studiearbeidet.

Høyere utdanning og forskning

Samfunnets kompetansebehov og strategisk bruk av Erasmus+

Byggseminar 2026 – Universell utforming av UH-bygg