Erasmus+

Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

Program for Ukraina-kompetanse – Eittårige midlar 2026

Norsk fagspråk som pedagogisk verkemiddel

Lærebokordninga for høgare utdanning 2026

Forskning

Forskrifter og klagebehandling

Internasjonalisering

Opptak og kandidatvurdering

Sikkerhet og digitalisering

Universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljø

Utdanningskvalitet og innovasjon

Digitale innspillsmøter om nivåbeskrivelser i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) 

Seminar om Erasmus+ i grunnopplæringen 2026 

Ansvarlig internasjonalt samarbeid: Studentutveksling til Kina

Vurdering for framtida: Bachelor- og masteroppgåver i møte med KI

Norsk fagspråks betydning for tilgang til kunnskap

Internasjonalt samarbeid for å fremje kvalitet i ingeniørutdanningane

Hvordan har norske studenter det i Japan og Sør-Korea? 

Kunnskapsprat: Tilstandsrapport for høyere utdanning – utdanner vi der behovet er størst? 

Førebels program

Fleksibel utdanning - målgrupper med ulike behov

Tilskudd til kompetanseutvikling i SFO (Skolefritidsordningen) 2026 - 2029

Erasmus+ Tverrnasjonale samarbeidsaktiviteter (TCA)

Prosjektetableringsstøtte (PES) – sentraliserte tiltak

European Language Label

– Vi opplever stadig en økende interesse for mobilitet i Erasmus+. Det betyr at vi er i en situasjon hvor ikke alle får tildelt like mye midler som de ønsker. Men vi ser at institusjonene er fleksible og jobber for at flest mulig elever, lærlinger og studenter skal få muligheten til å dra på et utvekslingsopphold i Europa, sier fagdirektør for EU- samarbeid, Vidar Pedersen.

Se oversikt over alle tildelingene innen mobilitetstiltak i Erasmus+.

Erasmus+ er viktig for alle deler av utdanningssektoren

Deltakelse i programmet er viktig for alle deler av norsk utdanningssektor, og i år er det tildelt over 21,8 millioner euro til mobilitet innen grunnopplæringen.

Innen individuell mobilitet i høyere utdanning er det tildelt over 18,8 millioner euro. Totalt søkte institusjonene om stipendmidler til 7587 studenter og 1914 ansatte. NTNU har fått flest midler, etterfulgt av UiB og UiO (som i fjor).

– Erasmus+ er en viktig del av Norges forhold til Europa. Det er gledelig å se at det er stor interesse i en tid hvor vi kanskje opplever en tendens til å være mindre åpne mot verden, sier Pedersen.

Rekordstor interesse for global mobilitet

Innen global mobilitet i høyere utdanning var det rekordstor interesse i år, og det er nå tildelt over 2,9 millioner euro til 16 ulike institusjoner. Disse har fått støtte til 49 mobilitetsprosjekt, med 35 forskjellige land. De mest populære samarbeidslandene var Brasil og USA.

43 millioner euro til mobilitet i Erasmus+

Kunnskapskontoret i Brussel (Norcore - Norwegian Contact Office for Research, Innovation and Education) er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Kontoret fungerer som en lyttepost og formidler oppdatert innsikt om utviklingen i EUs forsknings-, utdannings- og innovasjonspolitikk til norske aktører. Samtidig arbeider kontoret for å sikre best mulig gjennomslag for norske interesser. Dette skjer blant annet gjennom aktiviteter og møteplasser som fremmer samarbeid mellom norske og europeiske miljøer.

Etter ti år med felles kontor i EU-hovedstanden, er det nå viktigere enn noen gang med norsk tilstedeværelse i Brussel, mener de tre direktørene.

– I dag har EU en overordnet politikk på konkurransekraft som former programmene innen utdanning, forskning og innovasjon på en helt annen måte enn tidligere. Derfor er det minst like relevant som før for alle de tre organisasjonene å sitte sammen på Kunnskapskontoret, sier direktør i HK-dir, Sveinung Skule.

Forskningsrådets direktør Mari Sundli Tveit er enig.

– Samarbeidet med Innovasjon Norge og HK-dir gjør det mulig å kombinere våre styrker til felles beste. Tempoet i EU er skrudd opp, og politikk og forskning er langt tettere koblet sammen enn tidligere. Derfor er vårt felles kontor i Brussel viktigere enn noen gang, sier hun.

– I en tid der konkurransekraft, innovasjon og sikkerhet står høyt på EUs dagsorden, er det avgjørende at Norge er tett på. Kunnskapskontoret i Brussel gir oss en unik kombinasjon av innsikt, nettverk og påvirkningskraft som gjør det mulig å koble norske bedrifter og kunnskapsmiljøer tettere på europeiske samarbeid, sier direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli.

Kontoret har et stort nettverk med norske aktører i Brussel, men også med andre europeiske organisasjoner, og bidrar med å fremme norske posisjoner og interesser gjennom disse. 

Spesialutsending for utdanning ved Norges delegasjon til EU, Mads Gravås, er takknemlig for jobben som gjøres for norske aktører.

– Kunnskapskontoret gjør en uvurderlig jobb med å koble Norge til Europa gjennom utdanning, forskning, innovasjon, samarbeid og langsiktige partnerskap, sier han.

Spesialisert kunnskap og merverdi for norske aktører

Ved NTNUs Brusselkontor feires det også 10-årsjubileum i år, og direktør Massimo Busuoli trekker frem viktigheten av å ha en aktør som tilrettelegger for nettverksbygging og dialog mellom de norske miljøene.

– Vi har hatt stor nytte av den gjensidige utvekslingen og støtten fra alle de tre Norcore-partnerne. Vi er også svært takknemlige for tilgjengeligheten de har vist når vi har hatt behov for å dra nytte av deres kunnskap om europeisk politikk. Det er av stor betydning for en enkelt nasjonal aktør som opererer i Brussel å ha en lokal inngang til det nasjonale systemet, slik at vi kan tilpasse arbeidet vårt best mulig til nasjonale prioriteringer og strategier. Dette er en krevende rolle å fylle, og Norcore har håndtert den på en fremragende måte.

Oppdaterte innblikk innen kunnskapssamarbeid i EU

Også de norske regionkontorene i Brussel har nytte av et samlet, norsk kunnskapskontor.

– Det er svært viktig for oss som regionskontor å ha jevnlige møter med norske aktører som har mer spesialisert kunnskap enn det vi har, slik at våre medlemmer kan få oppdaterte innblikk i hva som skjer innen kunnskapssamarbeid i EU sett med norske øyne. Norcore gir på denne måten masse merverdi for oss, både gjennom å være en møtearena, men også som bidragsytere i våre mange besøksprogram, sier direktør ved Osloregionens Europakontor, Gunnar Selvik.

De tre direktørene er opptatt av at Kunnskapskontoret skal fortsette å være åpent og tilgjengelig for norske aktører.

– Kontoret er ikke bare et kontor for HK-dir, Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Norske aktører kan benytte seg av møterom når de for eksempel skal ha prosjektmøter i Brussel, og våre ansatte stiller gjerne opp for en prat med aktører som søker informasjon, sier de.

Kunnskapskontoret ble opprettet i 2016 av Kunnskapsdepartementet med mål om å styrke Norges posisjon i det europeiske utdannings-, forsknings- og innovasjonssamarbeidet. 10-årsjubileet markeres med et arrangement 24. juni ved Norges Hus i Brussel.



10 år i Brussel: – Viktigere enn noen gang med norsk tilstedeværelse 

 i vurderingen av søknader om yrkesgodkjenning. Dette omfatter yrkene styrer og pedagogisk leder i barnehage og lærer i grunnopplæringen. Bakgrunnen for dette er at vi gjør en vurdering av den utenlandske yrkeskvalifikasjonen og ikke av utdanningen alene.

GSU-listen (Generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk utdanning) fastsetter hva som tilsvarer generell studiekompetanse for personer med utenlandsk utdanning. For noen land er grunnopplæringen kortere enn i Norge og det kreves derfor ofte et eller to år ekstra med høyere utdanning for å oppnå samme nivå.

GSU-listen er bindene for opptak til grunnstudier og for generell godkjenning av høyere utdanning. For opptak til grunnstudier og for søknader om generell godkjenning av høyere utdanning gjelder kravene som før.

Det vil stå i svaret fra oss om du tidligere ikke har fått godkjenning på grunn av GSU-listen. Tidligere søkere som berøres av denne endringen, er velkommen til å søke på nytt. Forventet saksbehandlingstid er for tiden fire måneder.

Har du spørsmål om endringen eller lurer på om du skal søke på nytt? Da er du 

Endring i bruk av GSU listen for yrkesgodkjenning

Klokken er litt over to på ettermiddagen. Hege Skønberg Karlsen (52) er nettopp ferdig med en digital studieøkt på Zoom. Hver torsdag har hun studiedag.

Til daglig jobber hun som barnehagelærer i Skorvane FUS barnehage i Bjørnafjorden kommune utenfor Bergen.

– Jeg er utdannet barne- og ungdomsarbeider og har jobbet i barnehage i over 20 år. Etter hvert fikk jeg mer ansvar og ble flere ganger konstituert som barnehagelærer på grunn av mangel på kvalifiserte ansatte. Etter hvert kjente jeg at det var på tide å ta mer formell utdanning, sier hun.

Karlsen går på andreåret på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning ved Høgskolen på Vestlandet (HVL). Studiet er delvis knyttet til egen arbeidsplass.

Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2026

 viser at fleksible studier nå er like vanlige som ordinære tilbud i barnehagelærerutdanningen.

I fjor ble 1 747 studenter tatt opp til barnehagelærerutdanning. Omtrent halvparten valgte fleksible tilbud. Av disse ble 303 tatt opp på arbeidsplassbasert utdanning, 273 på nett- og samlingsbaserte tilbud, 264 på deltidsstudier på campus og 19 på andre typer fleksible studier.

Andelen av barnehagelærerstudentene som blir tatt opp på fleksible studier har økt kraftig det siste tiåret, fra 30 prosent i 2016 til 50 prosent i 2025. Økningen skyldes at søkningen til de ordinære heltidsstudiene har gått ned de siste årene, samtidig som antallet som blir tatt opp på fleksible studier har holdt seg relativt stabilt.

– Samtidig som færre søker seg til ordinære barnehagelærerstudier, gjør fleksible tilbud det mulig å studere der man bor og samtidig være i jobb. Det kan være særlig viktig i områder der det er vanskelig å rekruttere barnehagelærere, sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

I 2025 var det flest opptatte studenter på fleksible utdanninger innen økonomi og administrasjon, sykepleie og barnehagelærerutdanningen.

Figur: Antall opptatte studenter på fleksible enkeltutdanninger etter studieprogrammets organisering, 2025.

Stor interesse for arbeidsplassbasert utdanning

Søking til barnehagelærerutdanningen gjennom samordna opptak har gått ned de siste årene.

Samtidig viser tall fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) at det er stor interesse for de arbeidsplassbaserte tilbudene. I 2025 startet 303 studenter på utdanningen. Det er nesten dobbelt så mange som i 2024.

Ved Høgskolen på Vestlandet merkes interessen tydelig.

– Studiet er svært populært. I år hadde vi rekordstor søking til lokalt opptak i Bergen, med 74 søkere som konkurrerer om 25 plasser, sier Merete Økland Sortland, studieprogramleder for barnehagelærerutdanningene ved HVL.

Hun opplyser om at HVL omfordeler plasser for å gi tilbud til flest mulig.

Ifølge Sortland, er det et tydelig mønster i hvem som velger arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning.

– De som studerer arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, er ofte voksne studenter. Mange har jobbet i barnehage i flere år, før de velger å ta formell utdanning i voksen alder. Da er det viktig at studiet kan kombineres med både jobb og familieliv, sier hun.

Karlsen har voksne barn og hadde vurdert studier i noen år før hun oppdaget dette tilbudet.

– Jeg hadde sett på muligheten for å ta deltidsstudier en stund, men jeg ble så glad når jeg fant dette studieprogrammet. Jeg var litt nervøs før jeg søkte, men jeg fikk god støtte både fra familien og styreren i barnehagen.

Studiet krevet mye, men samtidig gir det en tett kobling mellom teori og praksis.

– Det faglige var viktig for meg. Jeg trengte teorien for å forstå mer av det jeg allerede gjorde i praksis. Det var litt tøft å begynne å studere som godt voksen, men jeg har aldri angret, sier Karlsen.

Hun var litt redd for om arbeidsmengden ville bli for stor.

– Det har gått fint å kombinere studier og jobb. Nå bruker jeg fritiden min på utdanning i stedet for hobbyer, og jeg trives veldig godt med det.

Sortland understreker at dette er en utdanning som krever høy egeninnsats.

– De som lykkes, må virkelig ville det. De må ha engasjement og klare å kombinere studier, jobb og hverdagsliv over tid.

Tallene tyder på at mange lykkes med dette.

Fullfører oftere studiene når de er i jobb

Andelen som fullfører barnehagelærerutdanningen til normert tid har gått noe ned de siste årene, og av kullet som ble tatt opp i 2022 hadde 56 prosent fullført etter tre år. For de foregående årskullene lå andelen på mellom 57 og 64 prosent.

Den blå linjen viser gjennomføring på normert tid for barnehagelærerutdanningen.

Figur: Gjennomføringsandel etter normert tid, fire store bachelorutdanninger. Opptakskull 2013-2022. 

For den arbeidsplassbaserte barnehagelærerutdanningen er bildet noe annerledes. Her fullfører flere. Av 2021-kullet fullførte 66 prosent på normert tid, mens andelen for de foregående kullene har ligget mellom 70 og 78 prosent. Ettersom den arbeidsplassbaserte utdanningen er fireårig, er ikke kullet som startet i 2022 ferdig ennå.

– Studentene som velger arbeidsplassbasert utdanning har ofte relevant erfaring og vet hva de går til. Det kan være en del av forklaringen på at flere fullfører studiene, sier Skule.

Han understreker samtidig at tallene må tolkes med forsiktighet.

– Kullene er relativt små, og resultatene kan variere fra år til år. Studentene er ofte voksne og allerede i arbeid, og er dermed ikke direkte sammenlignbare med heltidsstudenter, sier Skule.

Samtidig peker Skule på at studentene i fleksible barnehagestudier stort sett er fornøyde med studiene.

 viser at studentene på fleksible barnehagestudier i snitt er mer fornøyde enn studentene på ordinære campusstudier. Deltids- og samlingsbaserte studenter er mest fornøyde, tett etterfulgt av arbeidsplassbaserte studenter.

Han trekker særlig fram relevansen for arbeidslivet.

– De arbeidsplassbaserte studentene skårer blant annet høyt på tilfredshet med undervisning, praksis og opplevd relevans for yrket, sier han.

Ifølge Sortland stiller arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning høye krav til både kvalitet og organisering.

– Studiet er både samlingsbasert og nettbasert. Når det er mindre direkteundervisning, er det helt avgjørende med gode og engasjerte lærere. Samtidig er vi avhengige av at arbeidsgiver tilrettelegger, blant annet gjennom permisjon i forbindelse med samlinger og praksis, sier hun.

Karlsen kjenner seg igjen i beskrivelsen og trekker fram støtten hun har fått på arbeidsplassen.

– Jeg har en arbeidsgiver som er veldig flink til å tilrettelegge. Det har vært helt avgjørende for at jeg har kunnet kombinere jobb og studier.

Studiet gjennomføres i små kull, noe som ifølge Karlsen gir et godt læringsmiljø.

– Vi er en liten klasse med studenter i ulike aldre og livsfaser. Det gir et veldig godt samhold, og vi lærer mye av hverandres erfaringer når vi diskuterer caser.

– Studentene kan ha deler av praksisen i egen barnehage, men de må også gjennomføre praksis i en annen barnehage. Det er viktig for å gi bredere erfaring og for å ivareta kvaliteten i utdanningen, sier Sortland.

– Det var betryggende å ha praksis i egen barnehage første studieår. I andre studieår hadde jeg praksis i en annen barnehage her i kommunen. Selv om jobben er ganske lik, kan den gjøres på ulike måter, noe som er inspirerende.

Viktig for å dekke behovet for barnehagelærere

Navs bedriftsundersøkelse 2026 viser at det er en estimert mangel på 650 barnehagelærere. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser også at det på landsbasis mangler rundt 2 600 årsverk for å oppfylle pedagognormen i barnehagene. Pedagognormen er en forskrift som skal sikre at barnehagene har nok ansatte med pedagogisk utdanning.

Figur: Mangel på barnehagelærere siste åtte år.

– Fleksible og arbeidsplassbaserte utdanninger bidrar til å dekke kompetansebehovet i hele landet, sier Skule.

Sortland forteller at de har tilbudt denne typen barnehagelærerutdanning flere steder på Vestlandet, blant annet i Førde, Haugesund og Hardanger/Voss, men at opptaket i år kun skjer i Bergen.

– Mange av studentene kommer fra distriktene, og denne typen utdanning er viktig for å dekke barnehagelærerbehov lokalt. Erfaringen er at studentene ofte blir værende i distriktet etter endt utdanning, sier hun.

For Karlsen handler utdanningen både om faglig utvikling og om å bli værende i en jobb hun trives i.

– Jeg trives veldig godt i barnehagen. Å kunne ta utdanning der jeg bor og jobber, har gjort det mulig å stå i jobben videre og samtidig utvikle meg faglig.


Antall kvalifiserte søkere og oppmøtte til arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning siste ti år

Jobber og studerer samtidig: Slik tar flere barnehagelærerutdanning

I 2025 ble nesten 21 500 studenter tatt opp på toårig master. Det er klart høyere enn i 2024, som var det forrige toppåret. Tallene kommer fram i 

Tilstandsrapport for høyere utdanning 2026

 fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Antall studenter tatt opp på toårige og kortere masterutdanninger i 2016–2025

Samlet sett ble 89 000 personer tatt opp på et gradsstudium ved norske universiteter og høyskoler. Det er det høyeste antallet noen gang.

– Tallene viser at stadig flere studenter bygger videre på bachelorgraden med en master. Innen for eksempel helsefag dekker masterkandidater konkrete behov for spesialisert kompetanse. Samtidig kan det være en generell trend at flere tar mastergrad for å styrke mulighetene sine i arbeidsmarkedet, sier Kristine Offerdal, divisjonsdirektør for analyse og kunnskapsgrunnlag i HK-dir.

For Silje Marie Brynjulfsen fra Bærum handler mastergraden om å stille sterkere i et arbeidsmarked med mange kvalifiserte søkere.

Hun studerer master i økonomi og ledelse ved BI i Oslo, med spesialisering i regnskap og økonomistyring. Ved siden av fulltidsstudiene jobber hun som assistent på en barneskole. Hun driver også med cheerleading på toppidrettsnivå.

– Jeg valgte å ta et masterprogram fordi jeg følte det var smartest å fullføre hele løpet med én gang, i stedet for å måtte gå tilbake til studier senere. Jeg tror jeg får flere muligheter og vil stå sterkere i arbeidsmarkedet ved å fullføre alle fem årene, fremfor å avslutte etter bachelorgraden, sier 26-åringen fra Bærum.

Hun hadde ett års pause mellom bachelor og master. Da jobbet hun fulltid, sparte penger og brukte tid på å finne ut hvilken masterspesialisering hun ville velge.

– Jeg ville være sikker på at jeg startet masteren med riktig motivasjon og retning, sier hun.

Brynjulfsen valgte økonomi og ledelse fordi hun liker analytiske fag og matematikk.

– Jeg valgte akkurat dette studieprogrammet fordi jeg alltid har trivdes godt med matematiske fag og synes analytiske fag er spennende å jobbe med. Samtidig opplever jeg at utdanningen gir bred kompetanse og mange ulike karrieremuligheter, sier hun.

Hun valgte BI blant annet fordi det gjorde det mulig å bo hjemme, spare penger og fortsette med cheerleading i Oslo. Hun ønsker også å jobbe i Oslo etter studiene.

– Oslo er en by med mange muligheter innen økonomi, finans og næringsliv generelt. Det å bygge nettverk her underveis føltes veldig smart, sier Brynjulfsen.

På toårige og kortere masterutdanninger er opptaket størst innen økonomiske og administrative fag.

Også i andre fagfelt har opptaket økt. Veksten er særlig stor innen helse-, sosial- og idrettsfag. I løpet av de siste ti årene har dette fagfeltet hatt en kraftig vekst på masterutdanninger. Mye av veksten henger sammen med at flere helsefagutdanninger har gått fra 1,5-årig videreutdanning til masterutdanning.

Det eneste fagfeltet uten vekst i 2025 er humanistiske og estetiske fag. Her har opptaket gått ned hvert år de siste fem årene, og er på det laveste siden 2017.

Masterutdanningene står for mye av studentveksten

Det totale antallet registrerte studenter i høyere utdanning var 308 000 i 2025. Det er 3 prosent flere enn året før og 15 prosent flere enn i 2016.

En stor del av veksten de siste ti årene har kommet på masterutdanningene. Antallet studenter på toårig master har økt med om lag 15 000 siden 2016. Det tilsvarer en vekst på 50 prosent.

Erfaringsbaserte og kortere masterutdanninger har også vokst. Her har antallet studenter økt med over 1 500 siden 2016.

Brynjulfsen beskriver arbeidsmarkedet innen økonomi og administrasjon som konkurransepreget.

– Det finnes mange stillinger, men også veldig mange kvalifiserte søkere. Jeg tror derfor det blir stadig viktigere å kunne skille seg ut med både erfaring, kompetanse og teknologiforståelse, sier hun.

Ferske tall fra kandidatundersøkelsen peker i samme retning. Rundt 12 prosent av nyutdannede med økonomisk-administrativ utdanning er arbeidsledige et halvt år etter studiene, og ledigheten har økt siden 2023.

– Dette tyder på at konkurransen om relevante jobber er blitt tøffere, også for masterkandidater i økonomi og administrasjon, som de siste årene har hatt høyere sysselsetting enn kandidater fra mange andre fagfelt, sier Offerdal.

Brynjulfsen tror kunstig intelligens og digitale verktøy vil påvirke arbeidslivet i årene framover.

– Jeg tror ikke KI kommer til å erstatte alle jobber med det første, men jeg tror det blir en stadig større forventning om at man kan bruke KI og digitale verktøy aktivt i arbeidshverdagen. Derfor tror jeg teknologisk kompetanse blir viktigere og viktigere for å være konkurransedyktig, sier Brynjulfsen.

Målet hennes er å få en jobb med variasjon, samarbeid og rom for både økonomifaglige og kreative oppgaver.

– Jeg ønsker å jobbe et sted hvor jeg kan ha en variert hverdag, gjerne innen markedsføring, analyse, media eller sosiale medier, sier 26-åringen.

Rapporten viser også at gjennomføringen på master har utviklet seg positivt. For toårige mastergrader har andelen som fullfører på normert tid økt i alle fagfelt.

Slik var gjennomføringen på normert tid på toårige masterutdanninger, for opptakskull 2014-2023

Samtidig har antallet uteksaminerte fra gradsgivende studier aldri vært høyere enn i 2025. Den største økningen de siste årene har skjedd for toårige mastergrader.

– Når flere fullfører utdanningen på normert tid, får arbeidslivet raskere tilgang på ny kompetanse. Det er viktig når vi vet at mange områder mangler både folk og kompetanse, sier Offerdal.

Rekordmange starter på toårig master: – Jeg tror det gir flere muligheter

Etter en nedgang året etter pandemien har videreutdanning ved norske universiteter og høyskoler økt tre år på rad. I 2025 var nesten 46 000 studenter registrert på videreutdanningsprogrammer i høyere utdanning. Flest studenter tar videreutdanning innen økonomi, helse og lærerutdanning. De fleste tar utdanningen på deltid.

 fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). I rapporten regnes videreutdanning i hovedsak som studieprogrammer som institusjonene selv har registrert som videreutdanning i Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Tallene gjelder bare studenter som var registrert om høsten.

– Videreutdanning er en viktig del av universitetenes og høyskolenes bidrag til kompetanseutvikling i arbeidslivet. Tallene viser at mange bruker høyere utdanning til å bygge på kompetansen sin gjennom livet, sier Kristine Offerdal, divisjonsdirektør for analyse og kunnskapsgrunnlag i HK-dir.

Hun peker på at antallet studenter på videreutdanning økte før og under pandemien, før det falt året etter pandemien. De siste tre årene har tallet økt igjen. 

Videreutdanning skiller seg fra mange andre utdanninger. Studentene er ofte voksne, og mange kombinerer studier med jobb, familie eller andre forpliktelser. Derfor går de fleste videreutdanningsstudentene på fleksible studieprogrammer, for eksempel deltids- eller nettbaserte tilbud.

I 2025 studerte 87 prosent av videreutdanningsstudentene på deltid. Ser vi bort fra studenter på toårige mastergrader i sykepleie, øker deltidsandelen til 92 prosent.

Mange tar også korte utdanninger. En stor del av studentene går på programmer på 30 studiepoeng eller mindre.

Totalt er 21 prosent av studentene på videreutdanning under 30 år. 51 prosent er mellom 30 og 45 år, mens 28 prosent er over 45 år. Halvparten av studentene er yngre enn 38 år, og halvparten er eldre.

– Gjennomsnittsalderen ligger naturlig nok en del høyere enn for studenter ellers. Når mange tar videreutdanning ved siden av jobb og andre forpliktelser, er det viktig at tilbudene er fleksible nok til at de faktisk lar seg gjennomføre, sier Offerdal.

Det største fagfeltet innen videreutdanning er økonomiske og administrative fag. Her var det 13 200 studenter i 2025.

Deretter følger helse-, sosial- og idrettsfag med 12 700 studenter og lærerutdanninger og pedagogikk med 10 900 studenter. For alle andre fagfelt er antallet studenter lavere enn 3 000.

BI har flest videreutdanningsstudenter, med 5 100 studenter. Alle er registrert innen økonomiske og administrative fag. Studentene er i hovedsak fordelt mellom 30-studiepoengsenheter på masternivå, emner på bachelornivå og bedriftsinterne program.

Studenter på videreutdanningsprogram etter fagfelt og gradsnivå, 2025

Bred kompetanse i et arbeidsliv i endring

– Økonomiske og administrative fag gir brede kvalifikasjoner som kan brukes i mange deler av arbeidslivet. Det kan være noe av forklaringen på at dette er det største fagfeltet innen videreutdanning, sier Offerdal.

Tidligere kandidatundersøkelser viser også at kandidater fra disse fagene ofte opplever at utdanningen gir relevante karrieremuligheter. Samtidig peker framskrivinger på at behovet for denne kompetansen kan bli lavere framover.

– Derfor er det viktig at videreutdanningene er relevante og gir oppdatert kompetanse som kan brukes i møte med nye krav i arbeidslivet, sier Offerdal.

For Alfhild Heyerdahl Krokan (53) fra Bærum handlet videreutdanning både om faglig utvikling og nye muligheter i arbeidslivet.  I fjor høst fullførte hun en Executive Master ved BI, en erfaringsbasert mastergrad med fordypning innen bærekraft, ledelse og økonomi. 

Fra tidligere hadde Heyerdahl Krokan en bachelorgrad i markedskommunikasjon fra BI og en høyere utdanning fra NTNU, tilsvarende dagens bachelor. Hun hadde også lang erfaring med ledelse, salg, marked og kommunikasjon fra organisasjonslivet og næringslivet.

Selv om hun allerede hadde både utdanning og bred arbeidserfaring, hadde hun lenge ønsket å fullføre en mastergrad. Som voksen student med jobb og andre forpliktelser var fleksibilitet avgjørende for å få hverdagen til å gå opp.

– Jeg ønsket sterkere kompetanse innen økonomi, ledelse og bærekraft, fordi dette er områder som blir stadig viktigere i arbeidslivet. Samtidig ønsket jeg å utvikle meg videre faglig og stå sterkere rustet for fremtidige karrieremuligheter, sier 53-åringen.

Etter studiene startet Heyerdahl Krokan selskapet MerkeKraft AS. I dag hjelper hun små og mellomstore bedrifter med bærekraft, miljøsertifisering, strategi og merkevarebygging.

– Videreutdanningen har hatt enorm betydning for meg. Jeg ville sannsynligvis ikke tatt steget til å starte egen virksomhet uten erfaringene, kunnskapen og motivasjonen jeg fikk gjennom studiet på BI, sier hun.

Heyerdahl Krokan mener behovet for økonomi-, ledelses- og styringskompetanse blir enda viktigere framover.

– Kunstig intelligens (KI) og digitalisering overtar mange enklere oppgaver, men samtidig øker behovet for mennesker som forstår helheten, kan tenke strategisk og lede endring. Det holder ikke bare å kunne utføre oppgaver. Man må forstå sammenhenger, forretningsmodeller og hvordan man skaper verdi i et arbeidsliv i stadig endring, sier hun.

Lars Erling Olsen, akademisk porteføljeleder for videreutdanning ved Handelshøyskolen BI, mener Heyerdahl Krokans historie illustrerer hvorfor mange ønsker mer kompetanse innen økonomi, ledelse og strategi.

– Vi er i en tid hvor det skjer store endringer i nærings- og arbeidslivet. Mange virksomheter har behov for å omstille seg, enten det skyldes geopolitisk uro, KI eller grønn omstilling. Kompetanse innen økonomi, ledelse, strategi og risikohåndtering er viktig for å lykkes med dette, sier Olsen.

Han mener det høye antallet videreutdanningsstudenter ved BI viser at mange ser behovet for å fornye og styrke kompetansen sin.

– På BI er vi også svært opptatt av livslang læring, og det høye antallet videreutdanningsstudenter vitner om at mange ser verdien av å fornye og styrke fagkunnskapene sine, sier han.

Teknologi og KI påvirker også innholdet i økonomiske og administrative fag. Olsen mener framtidens arbeidsmarked vil kreve en kombinasjon av teknologiforståelse og økonomi- og lederkompetanse.

Han peker på at KI kan løse mange oppgaver og kan fungere bra til mye, men at teknologien også skaper nye behov i arbeidslivet. Derfor mener Olsen at menneskelige evner som strategisk dømmekraft, etisk refleksjon, emosjonell intelligens og gode lederegenskaper vil forbli svært viktige.

– Vi tror at de mest attraktive hodene i fremtidens arbeidsmarked er de som forstår teknologiens muligheter og begrensninger, og kan kombinere dette med kunnskap om forretningsdrift, økonomi og ledelse, sier han.

NTNU har flest innen teknologi og naturvitenskap

Videreutdanning er også viktig innen naturvitenskapelige og tekniske fag. Fagfeltet er mindre enn økonomi, helse og lærerutdanning, men Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) skiller seg tydelig ut som institusjonen med flest videreutdanningsstudenter på dette fagfeltet.

NTNU har 609 videreutdanningsstudenter innen naturvitenskapelige og tekniske fag. Det er 21 prosent av alle studentene som tar videreutdanning på dette fagfeltet.

Ifølge Geir Egil Dahle Øien, prorektor for utdanning ved NTNU, er tilbudene for videreutdanning innen teknologi og naturvitenskap viktige både for den enkelte og for arbeidslivet.

– For den enkelte handler det om å holde kompetansen oppdatert i et arbeidsliv som endrer seg raskt, og i tillegg om å kunne ta nye karrieresteg. For virksomhetene betyr det tilgang på ansatte som kan ta i bruk ny teknologi, drive innovasjon og bidra til vekst og omstilling, sier Dahle Øien.

Han peker på at videreutdanningstilbudene blir utviklet i tett kontakt med arbeidslivet.

– Vi utvikler videreutdanningstilbudene våre i tett dialog med næringsliv og offentlig sektor, nettopp for å møte konkrete behov. Dermed bidrar vi til at samfunnet får den kompetansen som trengs for å løse store utfordringer, for eksempel når det gjelder digitalisering, bærekraft og teknologisk utvikling, sier Dahle Øien.

Det er en høyere kvinneandel blant studenter på videreutdanning enn blant studenter på andre utdanninger. Forskjellene mellom fagfeltene ligner likevel på mønsteret i høyere utdanning ellers.

Kvinneandelen er høyest i helse-, sosial- og idrettsfag. Her er 86 prosent av videreutdanningsstudentene kvinner. I lærerutdanninger og pedagogikk er kvinneandelen 75 prosent, mens den er 73 prosent i humanistiske og estetiske fag.

Lavest kvinneandel finner vi i naturvitenskapelige og tekniske fag. Der er 54 prosent av videreutdanningsstudentene kvinner.

Helse-, sosial- og idrettsfag har størst andel videreutdanningsstudenter under 30 år. Her er 31 prosent av studentene under 30 år, og medianalderen er 34 år.

Lærerutdanninger og pedagogikk har lavest andel studenter under 30 år, med 13 prosent.

Andelen over 45 år er høyest innen humanistiske og estetiske fag og samfunnsfag og juridiske fag. I begge fagfelt er 38 prosent av videreutdanningsstudentene over 45 år. Lavest andel over 45 år finner vi innen helse-, sosial- og idrettsfag, med 18 prosent.

Tallene i tilstandsrapporten viser at videreutdanning fyller ulike behov. Noen tar korte emner for å fylle på med ny kompetanse. Andre tar lengre løp som kan inngå i en mastergrad. Felles for mange av tilbudene er at de gjør det mulig å bygge kompetanse gjennom arbeidslivet.

Høyere utdanning og forskning

Program for Ukraina-kompetanse – Eittårige midlar 2026

Norsk fagspråk som pedagogisk verkemiddel

Lærebokordninga for høgare utdanning 2026