Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

Studiebarometeret 2025 er åpnet

Jobber du med Erasmus+ og høyere utdanning?

Arktisk forsking og studiar

Kunnskapsprat: Fra studier til jobb – hvordan skape bedre overganger?

Forskning

Forskrifter og klagebehandling

Internasjonalisering

Opptak og kandidatvurdering

Sikkerhet og digitalisering

Universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljø

Utdanningskvalitet og innovasjon

Kort innledning ved Direktoratet for høyere utdanning.

Innlegg om hvordan institusjonene jobber med styrking av norskkompetansen til studenter med norsk som andrespråk

Erfaringsdeling

Avrunding

Språklige barrierer og støttetiltak i profesjonsutdanningene for studenter med norsk som andrespråk

Internasjonal rekruttering og omdømmebygging

Språk som kvalitet i utdanninga: Norsk fagspråk i samband med merittering og rekruttering i høgare utdanning

Webinar: Kven er den internasjonale studenten?

Kunnskapsprat: Fra utdanning til jobb – hvorfor lykkes noen bedre enn andre?     

Søkjarwebinar: Program for Ukraina-kompetanse - eittårige midlar

Få nye verktøy til å fortelle om ditt Erasmus+-prosjekt

Møte for forskningskoordinatorer - Nasjonal forskerskole i kunstnerisk utviklingsarbeid

Erasmus+ –  Fremtidens europeiske utdanning: Fellesgrader som nøkkel til internasjonalisering  – TCA2518

Søkjarwebinar: Program for Ukraina-kompetanse - fleirårige midlar

Arktisk forsking og studiar – utlysing av tilskot til prosjektsamarbeid 2025 

Program for Ukraina-kompetanse – Eittårige midlar 2025

Erasmus+ Tverrnasjonale samarbeidsaktiviteter (TCA)

Erasmus Charter for Higher Education (ECHE)

Prosjektetableringsstøtte (PES) – sentraliserte tiltak

European Language Label

Selv om de på sikt gjør det like bra, er starten på arbeidslivet ofte litt tøffere for dem som har tatt mastergrad i utlandet, 

. Flere oppgir at de har hatt perioder uten jobb sammenlignet med dem som har studert i Norge.

– Det kan ta litt tid å tilpasse seg det norske arbeidsmarkedet når man kommer fra studier i utlandet og ikke har etablerte nettverk på linje med kandidater fra norske læresteder. En annen utfordring kan være at arbeidsgivere ikke nødvendigvis er kjent med innholdet eller nivået i utenlandske utdanninger, sier Terje Jacobsen. Han er seniorrådgiver i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Som president for ANSA, organisasjonen for norske studenter i utlandet, representerer Maud Alfstad Bjørgum rundt 10 000 studenter. Hun kjenner igjen utfordringene.

– Mange utenlandsstudenter mangler nettverk og tilknytning til norsk arbeidsliv. De har ikke hatt sommerjobber eller praksis på samme måte som studenter i Norge. Derfor kan det ta litt tid å få den første jobben etter studiene, sier Bjørgum.

Kandidater med utdanning fra utlandet bytter oftere arbeidsgiver enn de som har studert i Norge.

– Det er vanskelig å peke på én klar årsak til forskjellen mellom kandidater fra norske og utenlandske læresteder når det gjelder jobbytte. En årsak kan være at de søker seg til bransjer der jobbytte er mer vanlig. En annen mulighet er at de rett og slett er mer åpne for å bytte jobb, sier Terje Jacobsen.

Bjørgum mener også at jobbytte ofte handler om ambisjoner.

– Utenlandsstudenter er ofte ambisiøse og karrieredrevne unge mennesker. De er eventyrlystne og søker utfordringer. Noen har kanskje vært eksponert for andre type arbeidsmarkeder som inspirerer til hyppig bytte av jobb og høy lønnsvekst, sier hun.

Siden 2016 har det vært en årlig nedgang i antallet nordmenn som tar en grad i utlandet viser 

Tilstandsrapport for høyere utdanning 2025

. I 2024 studerte 13 500 nordmenn til en grad i utlandet. Det er 22 prosent færre enn i 2016. 

Storbritannia, som er den mest populære destinasjonen, har hatt størst nedgang.

– Nedgangen henger trolig sammen med Brexit. Da Storbritannia gikk ut av EU, ble det mer usikkert, dyrere og vanskeligere å studere der, sier Jacobsen.

Gradsstudenter i utlandet, mest populære land siste ti år. Antall

I studieåret 2023/24 studerte bare halvparten så mange nordmenn i Storbritannia som for ti år siden. Ser man bort fra Storbritannia, har tallet på gradsstudenter i utlandet falt med 9 prosent på ti år. Nedgangen var størst under koronapandemien. Siden den gang har antallet gradsstudenter i utlandet utenom Storbritannia økt, og har de siste årene vært stabilt i underkant av 11 000 studenter.

– Det er blitt færre som tar hele graden i utlandet. Men de som gjør det, klarer seg godt i arbeidslivet, sier Jacobsen.

Sysselsettingen er høy blant kandidater 6–7 år etter endt utdanning. Blant kandidater utdannet i Norge er 96 prosent i jobb, mens 95 prosent av kandidatene utdannet i utlandet er i jobb.

Blant kandidater utdannet i utlandet har en noe høyere andel opplevd perioder uten arbeid, 35 prosent, sammenlignet med 20 prosent blant kandidater utdannet i Norge.

Andelen kandidater som opplever dårlig samsvar mellom innhold i jobb og utdanning, altså innholdsmisforhold, er lav hos begge gruppene. Den ligger på 8 prosent både blant kandidater utdannet i utlandet og i Norge.

Nivået av overutdanning og ufrivillig deltidsarbeid er det samme for begge grupper. Overutdanning gjelder 18 prosent, mens ufrivillig deltidsarbeid gjelder 2 prosent.

På tvers av fagfelt er kandidatene stort sett fornøyde med jobben de har, både de som er utdannet i utlandet og i Norge. Blant kandidater utdannet i utlandet er 84 prosent litt eller svært fornøyde, mens tilsvarende tall for kandidater utdannet i Norge er 86 prosent.

Kandidater som er utdannet i utlandet, bytter jobb oftere enn de som er utdannet i Norge. I utlandet har 48 prosent byttet arbeidsgiver to eller flere ganger, der 37 prosent har byttet 2–3 ganger og 11 prosent har byttet 4 ganger eller mer. I Norge har 29 prosent byttet jobb to eller flere ganger, der 25 prosent har byttet 2–3 ganger og 4 prosent har byttet 4 ganger eller mer.

Undersøkelsen er gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) på oppdrag for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Undersøkelsen ble gjennomført våren 2025 og omfattet to grupper kandidater. Den første gruppen besto av personer som fullførte utdanning ved utenlandske institusjoner i 2018 eller 2019, og som hadde mottatt støtte fra Lånekassen. Dette er hovedsakelig norske statsborgere. Den andre gruppen besto av kandidater som fullførte utdanning ved norske læresteder i 2019, både med norsk og utenlandsk statsborgerskap.

Totalt ble 21 012 personer invitert til å delta i undersøkelsen, hvorav 15 966 hadde fullført utdanning i Norge og 5 046 i utlandet. I alt 4 829 kandidater svarte, noe som gir en svarprosent på 23 prosent. Av disse fullførte 85 prosent hele undersøkelsen.

Nesten alle med mastergrad fra utlandet er i jobb

Den største potten på 43,5 millioner euro går til mobilitetsprosjekter i hele utdanningsløpet, mens 7 millioner euro tildeles samarbeidsprosjekter.

– Det er svært gledelig å se at interessen for europeisk utdanningssamarbeid og utveksling fortsetter å øke. De tilgjengelige budsjettene har også økt de siste årene, men like fullt betyr den økte interessen at det er færre som får tilslag på søknadene sine, sier fagdirektør for EU-samarbeid, Vidar Pedersen. 

– Vi setter derfor stor pris på den imponerende innsatsen som legges ned ute i sektoren for å få midlene til å strekke langt og gi flest mulig elever, lærlinger og studenter muligheten til å få et utvekslingsopphold i Europa, sier han.

Nye utlysninger i programmet er ventet i november, med søknadsfrister i februar og mars 2026.

Lurer du på hvilke muligheter som finnes i Erasmus+? 

Norsk koordinator i fem nye sentraliserte prosjekter

I tillegg til midlene HK-dir forvalter, kan norske aktører søke om midler direkte fra Europakommisjonen, såkalte sentraliserte prosjekter.

I disse tiltakene konkurrerer vi i sterk europeisk konkurranse, og norske aktører kan enten være med som partner eller koordinator i prosjektene.

– Vi kan gratulere NTNU og Høgskulen på Vestlandet som koordinator for to nye prosjekter innen Erasmus Mundus, og NTNU, NMBU og OsloMet som koordinator i prosjekter innen Kapasitetsbygging i høyere utdanning.

Det er ikke publisert resultater for alle sentraliserte tiltak ennå. Blant annet er resultatene for Sentre for fremragende fag- og yrkesopplæring ventet i desember 2025.

Hvilket utbytte får norske aktører gjennom internasjonalt kunnskapssamarbeid?

Forberedelsene til ny programperiode er i gang

Europakommisjonen har lagt frem sitt forslag til nytt Erasmus+-program for perioden 2028–2034. Programmet viderefører mange av dagens tiltak, men får en tydeligere politisk ramme, nytt begrepsapparat og et foreslått budsjett på 40,8 milliarder euro.

– Etter spekulasjoner om Erasmus+ ville bli innlemmet i et nytt konkurranseevnefond, er det nå klart at programmet videreføres som eget initiativ. Det er bra, sier Pedersen, og legger til at dette er starten på en prosess som skal gå frem til 2027.

– Derfor er det viktig at norsk utdanningssektor nå bruker sine nettverk og kommer med innspill slik at programmet blir best mulig.

Les flere detaljer om forslaget til nytt Erasmus+-program.

50,5 millioner euro til tiltak innen Erasmus+

Universitetet i Oslo får prisen for sitt arbeid med den digitale læringsplattformen Universet.

Det er en digital læringsplattform der studentene kan spille seg gjennom pensum.

Omid Mirmotahari er førsteamanuensis og leder arbeidet med Universet.

– Introduksjon til datateknologi er et stort og tungt innføringsemne, der vi skal gjennom mye pensum på kort tid. Det var et emne med stort frafall og høy strykprosent på eksamen. Vi måtte tenke nytt, og har utviklet Universet over flere år, sier Mirmotahari.

Universet bygger på forskningsbaserte prinsipper for aktiv læring, motivasjonsteori, spillifisering og vurdering for læring. Plattformen har ulike oppgavetyper, pedagogisk chatbot, individuell læringsmodus og bruk av hverandre-vurdering.

– Resultatene viser at deltakerne i Universet gjør det langt bedre på eksamen, og frafallet har falt betydelig. Studentene opplever økt mestring, motivasjon og læringsutbytte, forteller Mirmotahari.

Statssekretær Eileen Fugelsnes fra Kunnskapsdepartementet offentliggjorde årets prisvinner under Konferanse for høyere utdanning i Bergen torsdag 25. september.

– Jeg er stolt! Å få en slik pris er inspirerende og motiverende for Universitetet i Oslo, og viser hvordan systematisk innovativt arbeid bidrar til dybdelæring, tilhørighet og faglig fellesskap, sier Berit Karseth, som er viserektor for utdanning ved Universitetet i Oslo.

– At vi mottar denne prisen er en verdifull annerkjennelse av vårt arbeid. At vi har redusert frafall fra 41 til null prosent viser kraften i å møte Gen Z på deres premisser. I en tid hvor KI utfordrer tradisjonell vurdering, har vi skapt en løsning som måler prosess fremfor produkt – og studentene elsker det, sier Omid Mirmotahari.

Yngvar Berg er professor ved Universitetet i Oslo, og jobber med utvikling av Universet.

– Det beste er at Universet enkelt kan adopteres av andre institusjoner – de bytter bare ut oppgavebanken med sitt eget fag. Dette er ikke teknologi for teknologiens skyld, men beviset på at når vi kombinerer spillmekanikker med smart pedagogikk, vil studenter faktisk lære, sier Berg.


– Universet er modulbasert og kan enkelt tas i bruk av andre utdanninger. Front end-løsningen kan endres til det miljøet man vil, som for eksempel et sykehusmiljø for sykepleiestudenter. Vi kan enkelt legge til relevante oppgaver, pensum og litteratur. Vi håper at flere blir inspirert av Universet, og tar kontakt for å høre mer, avslutter han.

Faktaboks Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning

Utdanningskvalitetsprisen blir delt ut hvert år av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Prisen belønner fremragende arbeid med utdanningskvalitet og skal stimulere institusjoner og fagmiljø til systematisk arbeid med å videreutvikle kvaliteten i utdanningene sine.

Nominasjonene er vurdert av en jury som består at norske og svenske eksperter og to representanter fra Norsk studentorganisasjon.

https://hkdir.no/utlysninger-og-tilskudd/utdanningskvalitetsprisen-for-hoyere-utdanning

Omid Mirmotahari, Førsteamanuensis, Universitetet i Oslo: 45 05 00 45, 

Heidi Skålevik, Stab for kommunikasjon, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse: 91 63 14 50, 

Millionpris til Universitetet i Oslo

– Etter spekulasjoner om Erasmus+ ville bli innlemmet i et nytt konkurranseevnefond, er det nå klart at programmet videreføres som eget initiativ. Det er bra, sier fagdirektør for EU-samarbeid, Vidar Pedersen.

Han presiserer at dette kun er et forslag uten så mange detaljer, og at mye kan skje frem til endelig program og budsjett blir vedtatt.

– Dette er starten på en prosess som skal gå frem til slutten av 2027. Det er viktig at norsk utdanningssektor nå bruker sine nettverk og kommer med innspill slik at programmet blir best mulig, sier Pedersen.

Her er de viktigste endringene i nytt programforslag:

Der tidligere programperioder har hatt mål knyttet til mobilitet og samarbeid, er det nye forslaget mer politisk forankret. Overordnede mål handler nå om å styrke Europas konkurranseevne, demokrati og strategiske autonomi. Erasmus+ skal være et sentralt verktøy i oppbyggingen av en «

» med inkluderende og fleksible utdanningssystemer av høy kvalitet.

Ny struktur: Fra «Key Actions» til «Pillars»

Programmet får en ny struktur med to hovedpilarer:

: Omfatter mobilitet, frivillighet og nye stipendordninger innen strategiske fagfelt som STEM-fagene. Det er et mål å slå sammen de to mobilitetstiltakene for høyere utdanning (KA131 og KA171).

: Slår sammen dagens samarbeidstiltak og politikkutvikling (KA2 og KA3), og inkluderer blant annet partnerskap for innovasjon og småskalaprosjekter med lav terskel for deltakelse.

Inkludering og mangfold har fått et eget kapittel i forslaget. Det legges opp til bedre økonomisk støtte og forenklede søknadsprosesser for å nå nye og uerfarne aktører. Dette viderefører og forsterker dagens prioriteringer.

Viderefører den internasjonale dimensjonen

Programmet viderefører også sin internasjonale dimensjon, det vil si samarbeid med tredjeland. Budsjett og innretning på disse tiltakene vil bli klare på et senere tidspunkt.

Budsjettet foreslås økt med 50 prosent til 40,8 milliarder euro. Det innføres to budsjettlinjer: én for utdanning og opplæring, og én for ungdom og idrett.

Interessert i å høre mer om programforslaget? Under Erasmusseminaret for høyere utdanning 2025 har vi en egen sesjon viet til dette.

Erasmus+ 2028–2034: Mer politisk forankret og med økt budsjett

Det blir færre tilleggspoeng og aldersgrensen for førstegangsvitnemål økes til 23 år. Det blir fortsatt mulig å forbedre karakterer fra videregående. De viktigste endringene gjelder først fra studieåret 2028–29, skriver 

Kunnskapsdepartementet i en pressemelding 11. september.

 kan du lese om hvordan reglene for opptak til høyere utdanning vil bli frem i tid og når de vil gjelde fra.

Ny forskrift om opptak til høgare utdanning (opptaksforskrifta)

Nye opptaksregler for høyere utdanning er klare 

– Derfor er det viktig å rekruttere talenter til norsk høyere utdanning og gjøre det enklere for dem å bli og jobbe her etter studiene, sier Skule.

Den klart vanligste motivasjonen for å bli, er å finne jobb. Men mange internasjonale studenter savner bedre informasjon om norsk arbeidsliv.

Alt dette kommer fram i en ny rapport fra direktoratet: 

En av fordelene med å komme til Norge som internasjonal gradsstudent, er at det er lov å kombinere studier med betalt arbeid. Det har tidligere undersøkelser vist.

De internasjonale gradsstudentene jobber mer enn norske studenter, viser rapporten:

Omtrent halvparten (53,5 prosent) har deltidsarbeid.

Disse arbeider 17 timer i uken i snitt, litt mer enn to dager på fulltid.

Norske heltidsstudenter med jobb ved siden av studiene, oppgir å arbeide 14,5 timer i uken.

– Vi ser at internasjonale studenter innen helse og omsorg arbeider litt mer enn andre studenter. Dette kan ha sammenheng med det store behovet for kvalifisert arbeidskraft i den norske helsesektoren, sier Sveinung Skule.

For internasjonale gradsstudenter som ønsker å bli i Norge, er det viktig å få informasjon og veiledning om arbeidslivet gjennom studiene.

Men dette skjer i liten grad, viser rapporten:

Nesten halvparten (46,5 prosent) har fått lite eller ingen nyttig informasjon om hvordan deres utdanning kan brukes på det norske arbeidsmarkedet.

Litt over halvparten (55,3 prosent) har fått lite eller ingen opplæring i hvordan de kan formidle sine ferdigheter og kunnskaper til mulige arbeidsgivere.

– Tallene tyder på at mange universiteter og høyskoler har mer å gå på når det gjelder å tilby arbeidslivsrelevant opplæring og informasjon til sine internasjonale studenter, sier Sveinung Skule.

De mest motiverte møter de største hindringene

De fleste internasjonale gradsstudentene opplever relativt få praktiske problemer knyttet til oppholdet i Norge.

Men flere studenter fra utenfor EU/EØS har utfordringer knyttet til å søke visum. Det handler blant annet om finansiering og dokumentasjon på at de har nok midler til å få og fornye studietillatelse.

Mange sliter også med å få ID-papirer og å åpne bankkonto i Norge.

– Nesten fire av fem internasjonale gradsstudenter vurderer å bli i Norge etter studiene. Men 

bare to av fem blir faktisk, ifølge tall fra SSB

. Vi ser også at de studentene som er aller mest motivert for å bli i Norge, møter på de største hindringene, sier Sveinung Skule.

Han viser til følgende funn fra rapporten 

68,3 prosent av studentene fra EU/EØS vurderer å bli

81,6 prosent av studentene fra prioriterte samarbeidsland utenfor EU/EØS vurderer å bli

82,6 prosent av studentene fra øvrige land vurderer å bli

HK-dir anbefaler dialog mellom relevante myndigheter for å forenkle visumprosessen, samt tiltak som vil gjøre det enklere for internasjonale studenter å bli værende i Norge etter endt studieopphold og slik bidra til å fylle nasjonale kompetansebehov.

 presenterer resultater fra den sjuende nasjonale spørreundersøkelsen blant internasjonale studenter i Norge.

Den gir innsikt i hvorfor de internasjonale studentene har valgt å studere i Norge, hvordan de opplever oppholdet og hvilke planer de har for fremtiden.

Ideas2evidence gjennomførte undersøkelsen på vegne av HK-dir våren 2025.

I 2024 var det 8 200 internasjonale gradsstudenter i Norge. Nær 60 prosent av disse kom Europa.

Tilstandsrapport for høyere utdanning 2025 (HK-dir 2025)

Ny rapport: Internasjonale studenter ønsker å bo og jobbe i Norge – men de fleste reiser hjem likevel

Vi inviterer deg til å sende inn et bidrag til postersesjonen 

Vi ser etter prosjekter fra hele Erasmus+-porteføljen innen høyere utdanning, både mobilitets- og prosjektsamarbeid, hvor norske institusjoner er koordinator eller partner. Totalt velger vi ut inntil 20 postere.

har tydelige resultater og høy faglig kvalitet

viser mangfold i tema, geografi og institusjonstype

støtter Erasmus+ sine horisontale prioriteringer (bærekraft, inkludering, digitalisering og aktivt medborgerskap)

støtter Norges strategi for deltakelse i Erasmus+ og Det europeiske utdanningsområdet

Send oss et kort sammendrag (maksimalt én side på norsk eller engelsk) til 

prosjektets mål – beskriv målet med én setning

behov – forklar hvilket behov prosjektet svarer på

de viktigste eller mest særegne elementene som fortjener oppmerksomhet

relevans for andre i universitets- og høyskolesektoren

Oppgi gjerne om du vil være til stede og presentere posteren. Dette påvirker ikke vurderingen. HK-dir dekker ikke kostnader knyttet til deltakelse.

Hvis prosjektet ditt blir valgt ut, ber vi deg sende inn en printeklar PDF-fil i A2-format. Vi anbefaler å bruke QR-kode på posteren for å holde tekstmengden nede. HK-dir dekker kostnaden for utskrift.

Tilbakemelding til søkerne: 30. september

Frist for innlevering av PDF-fil i A2-format: 31. oktober

NB! Postersesjonen gjennomføres kun dersom vi får inn nok bidrag – vi håper du vil være med!

Har du spørsmål? Ta kontakt med oss på 

Har dere erfaringer med Erasmus+ som bør deles?

Det er mye som er positivt i årets opptak. Vi har tre rekorder:

64 513 studieplasser, det høyeste noensinne

112 809 personer har fått tilbud om en studieplass, det er en økning på 3 prosent sammenlignet med 2024

72 193 personer har fått tilbud om førstevalget sitt, det er en økning på 8 prosent sammenlignet med 2024


Søkertallet er stabilt, men i år har vi litt flere kvalifiserte søkere enn i fjor.

Se hvilke studier det er vanskeligst å komme inn på.

Oppgang for sykepleie og grunnskolelærer

Sammenliknet med samme tidspunkt i fjor er det en stor oppgang i antallet som har fått tilbud om studieplass innen sykepleie og grunnskolelærerutdanningene. Dette er to områder hvor vi har stort behov folk og kompetanse fremover.

Sykepleie: Det er 42 prosent flere førstevalgssøkere til sykepleieutdanningene, og 33 prosent flere enn i fjor har fått tilbud om studieplass. Økningen er aller størst blant eldre søkere på nye deltidsutdanninger, men også blant de unge er det nå langt flere som søker og får tilbud om sykepleierutdanning. Det er stor spredning i geografi, og sykepleierutdanningene over hele landet opplever økning.

Grunnskolelærer 1.-7. trinn: 74 prosent økning i antall som har fått tilbud om studieplass.

Grunnskolelærer 5.-10. trinn: 63 prosent økning i antall som har fått tilbud om studieplass.


Vi må ta forbehold om at sammenlikning med fjorårets tall er vanskeligere for disse to studiene. Det skyldes at det etter hovedopptaket i 2024 ble gitt mulighet for opptak uten karakterkrav i de lokale opptakene ved åtte sykepleierutdanninger og 12 lærerutdanninger. Det førte til et oppsving i søkertallet til de lokale opptakene ved begge utdanningene, og 

henholdsvis 983 av sykepleierstudentene og 716 av lærerstudentene som møtte opp

 på studiene ble tatt opp etter at karakterkravene ble tatt vekk. 

Fjerning av karakterkrav en viktig årsak

Det er grunn til å tro at fjerning av karakterkravene for både sykepleier- og grunnskoleutdanningene har bidratt både til at flere søker og at flere får tilbud om studieplass i årets hovedopptak. 

På sykepleierutdanningen falt andelen kvalifiserte søkere fra 87 prosent til 64 prosent da karakterkravene blir innført i 2019. I år er andelen tilbake på 87 prosent. Når det gjelder lærerutdanningene, så ser vi at nesten en tredjedel av studentene som begynte studiene i fjor ble tatt opp etter at karakterkravene hadde blitt fjernet.

Men: Fortsatt ledige plasser på lærerutdanningene

Det er viktig å huske på at hvor mange studieplasser som faktisk blir fylt, vet vi først når vi får tallene på hvor mange som takker ja og ikke minst hvor mange som møter til studiestart. 

Så selv om vi ser en betydelig oppgang i antall som har fått tilbud om en lærerutdanning (1 630 flere enn i fjor), er det erfaringsmessig noe over halvparten av dem som faktisk møter til studiestart (54 prosent i 2024). Derfor skulle vi gjerne hatt enda flere søkere for å være sikker på å kunne fylle høstens studieplasser på lærerutdanningene.

Visste du at

De siste 10 årene har vi sett en stor vekst i antall søkere til IKT-utdanningene, og fra 2020 stabilt høye søkertall. Men nå faller søkertallene, både for bachelor- og masterutdanningene. Antall kvalifiserte søkere som har informasjonsteknologi om sitt førstevalg, faller med 23 prosent sammenliknet med i fjor. Også IKT-studier utenfor Samordna opptak har nedgang i søkertall.

Det er grunn til å tro at søkerne ikke oppfatter IKT som et like trygt utdanningsvalg som før. Hovedårsaken er trolig at arbeidsmarkedet for nyutdannede innenfor IKT har hatt en negativ utvikling over flere år. Tall fra NAV viser at det er hele 25 prosent nedgang i ledige stillinger innenfor IKT i januar i år, sammenliknet med januar i fjor. 2025 er også det svakeste året siden 2017 når det gjelder antall utlyste stillinger.

Det er viktig å påpeke at søkertallene til de fleste IKT-utdanningene fortsatt er relativt høye, med god konkurranse om plassene. Noen IKT-utdanninger er fortsatt svært populære, særlig de som er relatert til kunstig intelligens.
Nedgangen i søkertallene er derfor først og fremst en utfordring på lang sikt, dersom trenden fortsetter i årene fremover.

Les flere analyser om IKT-nedgangen i dette innlegget i Khrono

Sliter med å fylle plassene på barnehagelærer-studiet

Også barnehagelærer-studiet har et stort fall i søkertall. Det er 16 prosent færre som har barnehagelærer på topp, og antallet som har fått tilbud om studieplass har gått ned med 26 prosent. Det er uheldig, gitt det store behovet for barnehagelærere.

Samsvarer søkertrendene med kompetansebehovene og fremtidens arbeidsmarked?

Etterspørselen etter kvalifisert arbeidskraft er fortsatt høy i Norge. Behovet for arbeidskraft er fortsatt størst innenfor helse- og sosialtjenester, som blant annet sykepleiere og helsefagarbeidere. Det er også mangel på lærere og førskolelærere. Og så er det også stort behov for fagarbeidere. 

Vi tror også at det vil bli behov for flere med teknologiske fag og innenfor IKT-utdanningene fremover, blant annet for å bidra til den digitale og den grønne omstillingen. 

Økningen i søkere og tilbud om sykepleierutdanning og lærerutdanning kan derfor bidra til å imøtekomme viktige kompetansebehov, forutsatt at de som får tilbud møter opp og fullfører sine studier. Redusert søkning til barnehagelærerutdanningene kan bidra til knapphet på kvalifisert personalet i barnehagene. 

Fallet i søkningen til IKT- utdanningene kan som nevnt skape utfordringer om det vedvarer. Samtidig vil en del av arbeidslivets kompetansebehov innen IKT også kunne imøtekommes ved at IKT integreres som del av andre studieprogrammer.

Høyere utdanning og forskning

Forskning

Forskrifter og klagebehandling

Internasjonalisering

Opptak og kandidatvurdering

Sikkerhet og digitalisering

Universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljø

Utdanningskvalitet og innovasjon

Studiebarometeret 2025 er åpnet

Jobber du med Erasmus+ og høyere utdanning?

Arktisk forsking og studiar

Kunnskapsprat: Fra studier til jobb – hvordan skape bedre overganger?

Gå direkte til

Tilskuddsutlysninger

Programmer og tilskuddsordninger

Arrangement

Rapporter, undersøkelser og statistikk

Dokumenter

Ressurser og verktøy

Aktuelt

Prosjekteksempel