Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

Nytt notat: Hvor mange studerer, og hvilke utdanninger tas studentene opp på?

Database for statistikk om høyere utdanning (DBH)

Forskning

Forskrifter og klagebehandling

Internasjonalisering

Opptak og kandidatvurdering

Sikkerhet og digitalisering

Universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljø

Utdanningskvalitet og innovasjon

Læring i nord 2025 – Basic Skills in the Nordic countries: New data, next steps

Demokrati og medborgerskap i Erasmus+

Registrering og kaffi

Velkomen

Langtidsbudsjett frå EU og nytt utkast til Erasmus+-program

Lunsj

Europeiske universitet: universitet for framtida eller ei administrativ øving?

Pause

Europeiske universitet som endringsagentar

Avrunding

Samling for europeiske universitetsalliansar

Erasmus+ - Spread EUI –  Spre innovative resultater fra europeiske universitetsallianser  – TCA2517

Nettbasert utdanning – undervisningsdesign som fremmer studentaktiv læring 

Nettseminar om språk som kvalitet i utdanninga – korleis få det til?

Universellforum 2025

Kvalitetsutvikling for fremtiden: Erfaringer fra Sentre for fremragende utdanning 

Erasmus+ Innovasjonsallianser – bli med på å forme fremtidens utdanning og arbeidsliv

Erasmus+ - STA – Øk mobiliteten blant ansatte og studenter i lærerprogrammer – TCA2515

Erasmus+ Tverrnasjonale samarbeidsaktiviteter (TCA)

Prosjektetableringsstøtte (PES) – sentraliserte tiltak

European Language Label

Årets tildelinger innen mobilitet i Erasmus+ er klare, og til sammen er det tildelt over 43,5 millioner euro til norsk utdanningssektor.

– Det betyr at vi er i god rute til å nå måltallene i strategien for norsk deltakelse i Erasmus+, og på flere områder er de allerede nådd. Selv om programmet først og fremst er kjent som et studentutvekslingsprogram, har vi tildelt like mye til andre utdanningsnivå, noe som viser at deltakelse i programmet er viktig for alle deler av norsk utdanningssektor, sier Pedersen.

I år har det vært en sterk økning i budsjettet for både skole og fag- og yrkesopplæringen, men etterspørselen ligger fortsatt langt over det tilgjengelige beløpet.

– I år har vi tildelt nesten 22 millioner euro til institusjoner innen grunnopplæringen. Det er over 6 millioner euro mer enn i 2024, men fortsatt er vi langt unna å kunne innfri ønskene fra sektoren.

Også i høyere utdanning er interessen større enn noensinne. Innen 

individuell mobilitet i høyere utdanning

 er det tildelt drøye 18,7 millioner euro.

Totalt har institusjonene søkt om stipendmidler til 7429 studenter og 1911 ansatte. Det tilsvarer en økning på 11 prosent sammenlignet med 2024.

Det er NTNU som har fått tildelt flest midler, etterfulgt av UiB og UiO.

 er det tildelt nesten 2,8 millioner euro. Det betyr at 14 institusjoner har fått støtte til 41 mobilitetsprosjekt med 33 forskjellige land. De mest populære landene er USA, Brasil og Sør-Afrika.

Interessen for Erasmus+ er større enn noensinne: Over 43,5 millioner euro tildelt norsk utdanningssektor

Det kommer frem i en undersøkelse om norske aktørers erfaringer med og utbytte av deltakelse i sentraliserte tiltak i Erasmus+.

Viktig for å oppnå kvalitets- og kompetanseheving

Sentraliserte tiltak i Erasmus+ forvaltes av Europakommisjonen, og norske aktører søker om midler i hard, europeisk konkurranse. Tiltakene er ambisiøse og har god finansiering, noe som gir stort potensiale for effekt, synlighet og prestisje.

– Det er gledelig å se at de norske aktørene rapporterer om godt utbytte i disse tiltakene. Samarbeid med internasjonale aktører er en viktig mekanisme for å oppnå kvalitets- og kompetanseheving. Det er derfor også et politisk mål at flere norske aktører hevder seg i sentraliserte tiltak, sier fagdirektør for EU-samarbeid i HK-dir, Vidar Pedersen.

Utbyttet samsvarer også med det de norske aktørene oppgir som noen av driverne for å bli med i prosjektene, nemlig:

Heve kvaliteten på opplæring og undervisning.

Men selv om utbyttet er bra, er ikke bildet bare rosenrødt. Stor administrativ arbeidsbyrde både i søknadsprosess og prosjektdrift, og manglende kapasitet og støtte ved egen institusjon, er barrierer som kan gjøre det krevende for prosjektene å lykkes.

– Tidligere erfaring med internasjonalt utdanningssamarbeid, i tillegg til frikjøp og skjerming av tid til å jobbe med prosjektet, er sentralt for å lykkes i konkurransen om de sentraliserte midlene, sier Pedersen, og minner om at det er 

mulig å søke om prosjektetableringsstøtte fra HK-dir.

– Med disse midlene ønsker vi å bidra til at norske søkere når opp i europeisk konkurranse, fordi vi ser stort potensiale i de sentraliserte tiltakene.

Påkoblet den raske utviklingen i arbeidslivet

I flere av tiltakene innen Erasmus+ er det krav om at aktører fra arbeidslivet deltar i prosjektene på lik linje med aktører fra utdanningssektoren.

Det er et samarbeid begge parter får nytte av, ifølge undersøkelsen:

Arbeidslivsaktørene trekker frem at de får et større internasjonalt nettverk og bedre muligheter til å posisjonere seg i markedet.

Utdanningsinstitusjonene opplever at utdanningene blir mer relevante og at de er mer påkoblet den raske utviklingen i arbeidslivet.

– Fremtidens kompetansebehov og kobling til arbeidslivet er høyt på agendaen, både i Norge og resten av Europa. For at samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv skal lykkes, ser vi at det er viktig at prosjektene har relevans for arbeidslivsaktøren, at det er etablerte relasjoner mellom aktørene og at prosjektene kobles på eksisterende prosesser, sier Pedersen.

Daglig leder i Maritim foreining for Søre Sunnmøre (MAFOSS), Jan Thormodsæter, er en av arbeidslivsaktørene som ser merverdien av å være med i et utdanningsprosjekt.

– Det er svært nyttig for oss å være med i Erasmus+-prosjekt, sier Thormodsæter.

MAFOSS er med som partner i Innovasjonsalliansen LeaderSHIP, som har fått fire millioner euro fra Erasmus+ for å bidra til å dekke fremtidens grønne og digitale kompetansebehov i Europa innen maritim industri.

Sammen med universiteter, bransjeorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner og næringsaktører skal MAFOSS blant annet 

utvikle felles modeller og systematikk for etter- og videreutdanning

– Prosjektet gir oss en unik mulighet til å se hva våre konkurrenter i andre europeiske land holder på med, samtidig som vi i fellesskap kan demme opp for asiatisk konkurranse innen maritim industri, sier han.

Se video om prosjektet (du kan velge mellom norsk og engelsk teksting ved å klikke på tannhjulet):

Også Universitetet i Sørøst-Norge (USN) er partner i en Innovasjonsallianse. Sammen med 14 andre partnere fra 10 europeiske land skal de 

utvikle et felles kjernepensum for opplæring i sosial innovasjon og entreprenørskap

 fra videregående skole til kurs på doktorgradsnivå.

Målet er å dekke misforholdet mellom manglende utdanning og kompetanse om sosialt entreprenørskap, og arbeidslivets voksende behov for nettopp slik kunnskap og ferdigheter.

– Gjennom samarbeid med ulike land og aktører i Europa, ønsker vi å ta de beste praksisene og sette det sammen på en måte som på sikt kan forbedre velferdssystemet vårt, sier Ramona Lorentsen.

Hun er leder ved Senter for sosialt entreprenørskap og samskapende sosial innovasjon ved USN, og har ansvar for den største arbeidspakken i prosjektet.


– Tilgang til store og relevante nettverk

Prosjektgruppen på USN har en svært positiv opplevelse av å være med i prosjektet så langt.

– Fagmiljøet får tilgang til store og relevante nettverk, og ser at det er mange muligheter for videre bi-prosjekter, sier Lorentsen.

Ikke minst, og kanskje litt overraskende, opplever de at det har vært mindre administrativt krevende enn de hadde forventet.

– Før vi ble med i prosjektet trodde vi at sentraliserte prosjekt i Erasmus+ var veldig kompliserte. Men mye takket være en god prosjektkoordinator i Finland, er erfaringen vår så langt at det ikke er like administrativt krevende som mindre EU-prosjekter.

Viktig med effekt utover det enkelte prosjekt

De fleste prosjektene som har vært med i undersøkelsen, har som mål å utvikle ulike faglige produkter som nye læringsressurser og læremidler. I tillegg utvikles det ny pedagogikk og nye kurs.

– Økt utdanningskvalitet er et mål for prosjektene. Vi ser at det kommer elever og studenter til gode, gjennom forbedring av opplæring og undervisning, sier Vidar Pedersen.

Det er også et mål at resultatene får effekt utover det enkelte prosjekt.

– For å lykkes med det er det viktig at det er interesse og behov for det som utvikles. I tillegg må man ha en plan for hvordan man skal holde produktet oppdatert, sier Pedersen.

Undersøkelsen er utført av ideas2evidence på oppdrag fra HK-dir. 

Les hele rapporten: Sentraliserte tiltak i Erasmus+. Norske erfaringer og utbytte

Hvilket utbytte får norske aktører gjennom internasjonalt kunnskapssamarbeid?

, som Direktoratet for høyere utdanning (HK-dir) nylig lanserte.

Våren 2025 er Theresa Schül på utvekslingsopphold ved NHH Norges Handelshøyskole i Bergen. Hun er ikke overrasket over å høre at Tyskland troner øverst av land som sender studenter på utvekslingsopphold til Norge.

– Spørsmålet fasinerte meg: Hvorfor er nordmenn så lykkelige? I Tyskland er folk travle, og det er mye bråk og stimuli. Her er det mer avslappet, og folk søker mer til naturen igjen. De prioriterer sin mentale helse. Norge kjennes autentisk, sier Theresa.

Hun mener at det er en trend å ville utforske nordisk livsstil, og viser også til den store interessen for skandinavisk interiør.

Til daglig holder Theresa på med en mastergrad ved Universitetet i Mannheim, en tysk by omtrent på Bergens størrelse.

Internasjonalt samarbeid er ikke lenger en selvfølge

– I en tid der vi ikke lenger kan ta internasjonalt samarbeid som en selvfølge, er det gledelig å se at studentutvekslingen øker, og at et rekordhøyt antall studenter kommer til Norge, sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning (HK-dir).

– Nå er det viktig at universiteter og høyskoler opprettholder et høyt trykk for å sørge for at mange av deres egne studenter velger å reise på utveksling i løpet av utdanningen, legger Skule til.

Kunnskapsprat: Tilstandsrapporten 2025: hvorfor fullfører noen studiene, mens andre faller fra

– Norge er supertrygt, livskvaliteten er høy og livsrytmen rolig, sier Nicholas «Nick» Giammichele.

Han er på utveksling fra Ivey Business School i London, Ontario, Canada. En by litt større enn Bergen. Dette er hans siste semester på en bachelorgrad i økonomi og ledelse.

Nick hadde sett bilder av norske fjell og fjorder. Naturlig skjønnhet som fristet, likevel var han lenge usikker om han ville dra utenlands.

– Jeg var 50/50 på om jeg skulle dra på utveksling i det hele tatt. Nå er jeg veldig glad for at jeg gjorde det. Det beste du kan gjøre mot deg selv er noen ganger det vanskeligste. Jeg er ute av komfortsonen og må håndtere nye utfordringer underveis. Det vokser jeg på både faglig og personlig, sier Nick.

I absolutte tall er det NTNU og universitetene i Oslo og Bergen som står for det meste av studentutvekslingen til og fra Norge. Omtrent halvparten av de innreisende utvekslingsstudentene er registrert ved de tre universitetene i 2024.

Men: NHH er det lærestedet som tar imot klart fleste utvekslingsstudenter når vi måler hvor stor del de utgjør av totalt antall studenter.

I 2024 hadde NHH 603 utvekslingsstudenter. Det utgjør 16 prosent av deres registrerte studenter. Slik ser topp 5-listen ut når vi måler i prosent av registrerte studenter:

NHH: 16 prosent av deres registrerte studenter (antall: 603 innreisende utvekslingsstudenter)

Bergen Arkitekthøgskole (BAS): 12 prosent (antall: 22)

Universitetet i Bergen (UiB): 8 prosent (antall: 1 438)

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU): 6 prosent (antall: 2 263)

Universitetet i Oslo (UiO): 6 prosent (antall: 1 518)

Astrid Foldal peker på flere årsaker til at NHH satser så tungt på studentutveksling både ut og inn. Hun er leder for Seksjon for internasjonale relasjoner ved NHH.

– For den enkelte studenten er det utrolig viktig å komme ut i verden, knytte kontakter og erfare andre kulturer og akademiske tradisjoner. Internasjonale studenter på vår campus gir læring og perspektiver som er essensielle for framtidens arbeidstakere. De aller fleste studentene våre skal jo ut i jobber med utstrakt kontakt med utlandet, sier Astrid Foldal.

Hun viser til at hele seks av ti NHH-studenter har et studieopphold i utlandet i løpet av studiene sine. Ingen andre norske universiteter og høyskoler er engang i nærheten av så høye tall.

Merknad: Figuren omfatter kun institusjoner med over 1000 uteksaminerte i 2024 og gjelder utvekslingsopphold av minst én måneds varighet.

Uteksaminerte studenter med utveksling, per institusjon 2024. Andel

Her er noen av hennes nøkkelord for å forklare internasjonale studenters dragning mot Norge: et trygt og godt organisert samfunn, høy levestandard, små forskjeller mellom folk – og ikke minst frisk luft og lett tilgang til naturen.

– Jeg har alltid hørt at nordmenn er hyggelige, når du først blir kjent med dem. Og jeg har blitt kjent med noen, og det har vist seg å stemme, sier Nick.

Både han og Theresa har engasjert seg i studentgrupper, hvor de møter og blir kjent med norske studenter.

– Jeg bor i kollektiv sammen med to norske NHH-medstudenter, og lærer mye om norsk kultur. Vi har mange koselige kvelder sammen. Tacofredager, fjellturer, byvandringer. Og jeg har prioritert å reise en del rundt i Norge. Jeg har opplevd både Nordkapp og Lindesnes, sier Theresa.

Oppglødd forteller hun om «once in a lifetime»-opplevelser med reinsdyr og nordlys i Finnmark. Hun skryter av mai i Bergen, med lyset som gjør at hun knapt får sove.

Også Nick har benyttet halvåret til å oppleve mye mer enn forelesningssalene på NHH. Overnatting i telt ved Trolltunga omtaler han slik: nydelig som en billedbok. Favoritten er å vandre i høyfjellet og overnatte på Turistforeningens hytter.

– Selve systemet, at alle disse hyttene er åpne og tilgjengelige for oss alle, er helt fantastisk. Det er så tillitsbasert. Og BUA, hvor jeg får låne telt og skiutstyr og sovepose og stormkjøkken helt gratis. Jeg bare elsker det, sier han.

Theresa sier at oppholdet på NHH og i Bergen og Norge gir erfaringer som er med og former henne.

– Ikke minst hvordan nordmenn bruker og nyter naturen, uansett vær. Mine to norske venninner går på tur hver dag, året rundt. Jeg har vært mer aktivt dette halvåret enn noen gang før, og jeg har aldri før vært så mye ute i naturen, sier Theresa.

Også i Tyskland er det mange sportsklubber og muligheter for fysisk aktivitet.

– Men her i Norge er det mer en integrert del av dagliglivet. Denne gode balansen mellom arbeid og fritid, og denne naturlige nærheten til naturen, tror jeg bidrar til nordmenns følelse av lykke.

Mye norgeskryt her, altså. Men hva liker de to studentene ikke med Norge? Det sliter de med å svare på.

Theresa har lagt merke til noen store forskjeller, i det minste, på Norge og Tyskland. Klassene er mindre i Norge, det er positivt. I Norge titulerer man professoren som «du» eller med fornavn, i Tyskland bruker man høflighetsformen «Sie» (tilsvarende norsk De).

– Fra Tyskland er jeg vant til at professoren står framme og foreleser, mens studentene noterer. På NHH derimot har vi mye «flipped classroom». Da er det vi studenter som forbereder og presenterer stoffet, og professoren deltar i diskusjonene etterpå. Noe sånt har jeg aldri opplevd før, og det er kjempespennende, sier Theresa.

Hun trekker også fram den utstrakte bruken av gruppearbeid, hvor professoren går rundt og deltar aktivt. I Tyskland er gruppearbeid noe studentene driver på med, atskilt fra de ansattes verden.

For Nick er undervisningsformen temmelig likt Canada: – Det er helt sprøtt hvor likt Norge og Canada egentlig er. Den største forskjellen er at her bor jeg veldig nært campus, og det er jo superpraktisk. I Canada er det altfor dyrt å bo nært campus, sier han.

Begge tenker at dette halvåret i Norge og Bergen og på NHH vil være positivt i deres videre ferd i livet.

Theresa har en drøm om å ta sine studier i entreprenørskap og markedsføring et stort steg videre – og starte egen bedrift. Dessuten ser for seg å ta en ph.d. en dag.

Norgesoppholdet har gjort Nick mer overbevist om å ta en mastergrad, kanskje i Norge. Han har en pasjon for idrett og underholdning, og drømmer om å jobbe med markedsføring og salg.

– Inntil nå har jeg tenkt nasjonalt og begrenset meg til idretter som er populære i Canada: ishockey, basket, fotball. Nå tenker jeg mye mer internasjonalt. Kanskje noe innenfor OL. Da kan mine erfaringer fra Norge vise seg verdifulle. Jeg vil ha en jobb hvor jeg møter folk og får reise ut og oppdage verden, fastslår han.

De aller fleste utvekslingsstudentene kommer fra Europa, og alle flest kommer det fra Tyskland, etterfulgt av Frankrike og Nederland. Første ikke-europeiske land på listen er USA (nummer 12), foran Canada (nummer 14).

Merknad: Individbaserte avtaler, samt studenter på forskerutdanning er ikke tatt med.

Innreisende utvekslingsstudenter 2015–24, land med flest studenter. Antall

NHHs liste ser litt annerledes ut. Seksjonsleder Astrid Foldal forteller om stor interesse fra franske studenter, og at de har omtrent like mange franske studenter som tyske. Singapore er første ikke-europeiske land på listen (nummer 4) foran Canada (nummer 6).

Foldal mener at NHH lykkes med å tiltrekke så mange internasjonale studenter fordi de har mange partnerinstitusjoner som de har bygget relasjoner med over tid, og fordi de har utviklet en god rigg.

– Vi gjør det enkelt og sømløst for studentene. Alle våre kurs er tilgjengelige for dem. Vi har ansatte som er tett på studentene slik at de føler seg godt ivaretatt. Som institusjon har NHH alle de relevante akkrediteringene, noe som gir et kvalitetsstempel som er viktig for mange internasjonale studenter, sier Astrid Foldal.

11 006 internasjonale studenter kom til Norge på utveksling i 2024, på opphold i minimum tre måneder.

Det er det høyeste tallet noensinne. Økningen utgjør om lag 500 studenter fra 2023.

De fleste studentene, om lag 85 prosent, kommer fra Europa.

Tyskland er største avsender av utvekslingsstudenter til Norge, med 1 av 5 studenter i 2024, i alt 2 314 studenter.

Internasjonale gradsstudenter er en annen kategori: studenter som tar hele graden sin utenlands. I 2024 var det 8 200 internasjonale gradsstudenter i Norge.

Nedgangen i antall internasjonale gradsstudenter er på 8 prosent fra 2023 før og 28 prosent siden 2022. Den samlede nedgangen de siste to årene er betydelig for samtlige regioner unntatt Europa; i snitt er nedgangen blant studenter fra land utenfor Europa på 45 prosent. Nedgangen har sammenheng med innføringen av studieavgift for studenter med statsborgerskap fra land utenfor EU/EØS og Sveits høsten 2023.

Fakta: Innreisende utvekslingsstudenter (opphold tre måneder eller mer), antall:

NTNU: 2 263 (som utgjør 6 prosent av deres registrerte studenter)

UiO: 1 518 (6 prosent av deres studenter)

UiB: 1 438 (8 prosent av deres studenter)

Fakta: Innreisende utvekslingsstudenter (opphold tre måneder eller mer), i prosent av antall registrerte studenter:

Internasjonale studenter i Norge: ny rekord

– Jeg har jobbet i åtte år, men ønsket å utvikle meg faglig. Da konen min fikk en jobb i Norge var det naturlig at jeg søkte meg inn på et masterprogram her, sier Devaka.

Han tar en mastergrad i innovasjon og entreprenørskap ved Universitetet i Oslo.

Nedgang i nye studenter som betaler studieavgift

Det er kun utenlandske studenter fra såkalte tredjeland som må betale studieavgift i Norge. Dette er studenter som kommer fra land utenfor det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) og Sveits. Studieavgift ble innført høsten 2023.

Det er totalt 688 studenter fra tredjeland som betalte studieavgift høsten 2024, ifølge tall fra 

Database for statistikk om høyere utdanning

. Av disse er 355 nye studenter, mens 333 studenter også betalte studieavgift våren 2024.

– Det var en nedgang i antall nye studenter som betalte studieavgift høsten 2024. Antallet falt med 23 prosent fra høsten 2023 til høsten 2024, fra 461 til 355 studenter, forteller Terje Jacobsen. Han jobber i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Devaka søkte på masterprogrammer i flere land i Europa. Han ble litt overasket når han fikk hva det koster å studere i Norge. Ved Universitetet i Oslo er studieavgiften på masternivå mellom 190 000 til 280 000 kroner per år.

– Hadde det ikke vært for at konen min er her i Norge, så ville jeg kanskje valgt å studere i et annet land, sier Devaka.

– Selv om vi så en nedgang i studenter fra tredjeland etter innføringen av studieavgift, er det for tidlig å si noe om de langsiktige effektene, sier Jacobsen.

Han påpeker at det fortsatt er gratis for studenter fra EØS og Sveits å studere i Norge.

– Antall nye studenter fra EØS og Sveits som tar en gradsutdanning har økt med 23 prosent. Det betyr en økning fra rundt 2 000 i 2023 til nærmere 2 450 i 2024, sier Jacobsen.

Tallet på nye betalende studenter høsten 2024 er høyere enn antallet førstegangsbetalende. Studenter som har byttet institusjon er regnet som nye betalende. 

Nye betalende studenter fra tredjeland, 2023-2024

Nedgangen i studenter fra land utenfor EØS og Sveits utjevnes noe gjennom en ny stipendordning for studenter fra utvalgte partnerland – NORSTIP.

– Høsten 2024 mottok 56 studenter stipend fra NORSTIP. Flest studenter kom fra Colombia, Etiopia, og Tanzania. Til sammen kom 32 prosent av NORSTIP- studentene fra disse landene, sier Jacobsen.

Det er forventet at ytterligere 160 studenter får stipend i 2025. Stipendordningen skal bidra til å utdanne gode kandidater til arbeidslivet i hjemlandet til studentene.

Topp fem land med stipend fra NORSTIP høsten 2024

Topp fem land

På studieprogrammet til Devaka er det kun nordmenn, i tillegg til en fra Mexico.

– Med så lite mangfold i klasserommet kan vi gå glipp av viktig læring. Vi lærer om å jobbe i tverrkulturelle grupper i teorien, men ikke i praksis. Men, på den andre siden er jeg heldig fordi jeg blir godt kjent med den norske kulturen, sier han.

For Devaka handler det nå om å klare seg gjennom de neste semestrene med skolepenger.

– Jeg må spare, så jeg må prioritere vekk både sosiale og faglige aktiviteter utenfor klasserommet. Til sommeren drar mange på studiet til USA for å delta på Gründerskolen, et sommerprogram i entreprenørskap, men det har jeg ikke råd til, forklarer Devaka.

Devaka er åpen for hva fremtiden vil bringe, men inntil videre fokuserer han alt på studiene.

– Jeg har investert alle sparepengene mine i dette, så jeg er motivert til å fullføre utdanningen, sier han med et lite smil.

Topp fem land med studenter som betaler studieavgift høsten 2024

Topp fem land studieavgift

Khayal Devaka er en av 688 studenter som betalte for å studere i Norge i fjor

Hele 1 850 doktorgrader ble avlagt i 2024. Det er en økning på 15 prosent fra året før – og en klar oppgang etter noen år med nedgang under pandemien.

– Det er positivt at flere tar doktorgrad i Norge. Samfunnet står overfor store endringer, og både offentlig og privat sektor trenger høyt utdannet arbeidskraft. Det gjelder ikke minst områder som preges av teknologisk utvikling og grønn omstilling, hvor det trengs forskningsbasert kunnskap, sier Sveinung Skule. Han er direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). 

Avlagte doktorgrader 2015–24, fordelt på kjønn. Antall

Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2025, som Direktoratet lanserte 20. mai

. Rapporten gir et statusbilde av universitet- og høyskolesektoren og viser trender og utviklingstrekk over tid.

Flere starter – men gjennomføring etter seks år går ned

Bak veksten ligger blant annet en økning i antall inngåtte doktorgradsavtaler. Fra 2015 til 2018 økte antallet avtaler fra 1 877 til 2 170.

I 2020 fullførte syv av ti doktorgraden innen seks år. Under pandemien gikk gjennomføringen litt ned, til 64 prosent i 2024. 

– Institusjonene åpnet for forlengelse under pandemien, og mange ble forsinket. Men det er en vedvarende utfordring at mange bruker lang tid på å gjennomføre, eller aldri fullfører. Det får konsekvenser for arbeidslivet som går glipp av viktig kompetanse, sier Skule.

Blant de største institusjonene har Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) høyest gjennomføring. Her hadde syv av ti fullført innen seks år etter opptak. Også Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Bergen (UiB) er blant de med høyest gjennomføring.

Merknad: Basert på etterrapporterte individdata. Tall for 2019 er prosentandel av personer som inngikk doktorgradsavtale med finansieringsdato i 2009 som har disputert i perioden 2013–2015. Tall for 2024 er for kullet som ble tatt opp i 2018.

Tabell 13.3 Andel disputerte av kandidater opptatt på doktorgradsprogram seks år tidligere, 2019–24. Sortert etter antall tatt opp i 2018

Teknologi i vekst – naturvitenskap står stille

De teknologiske fagene har hatt størst vekst. Her er antallet doktorgrader mer enn doblet siden 2015.

Medisin og helsefag har flest grader totalt, mens matematikk og naturvitenskap har omtrent samme antall avlagte grader som for ti år siden.

– Bedriftsundersøkelsen til NAV viser at det er størst mangel på ph.d.-utdannende innen tekniske fag. Det er derfor positivt at disse fagene har hatt en vekst de siste ti årene, sier Skule.

Avlagte doktorgrader per fagområde 2015-24. Antall

Noen få institusjoner står fortsatt for de fleste doktorgradene. I 2024 sto UiO, NTNU og UiB for to av tre doktorgrader. Det er likevel en nedgang fra for ti år siden, da disse sto for tre av fire.

– Det at de tre største universitetene står for en mindre andel av doktorgradene enn før, handler i stor grad om at andre institusjoner har satset mer på forskning. Flere fagmiljøer som tidligere hadde lite forskningsaktivitet, utdanner nå langt flere doktorander enn for ti år siden, sier Skule.

Nesten halvparten av doktorgradskandidatene er internasjonale

Norge har lenge hatt mange utenlandske doktorgradskandidater. I 2024 kom to av fem fra andre land.

– Norge tiltrekker seg mange doktorgradskandidater fra utlandet, særlig innen teknologi og naturvitenskap. Internasjonal rekruttering gir oss tilgang til høy kompetanse og verdifulle internasjonale nettverk. Samtidig må vi sørge for at denne kompetansen også kommer samfunnet til gode. Det er viktig å fortsatt rekruttere internasjonalt, men samtidig bygge opp nasjonal kompetanse på områder som er kritiske for sikkerhet og beredskap, sier Skule.

Høyere utdanning og forskning

Forskning

Forskrifter og klagebehandling

Internasjonalisering

Opptak og kandidatvurdering

Sikkerhet og digitalisering

Universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljø

Utdanningskvalitet og innovasjon

Nytt notat: Hvor mange studerer, og hvilke utdanninger tas studentene opp på?

Database for statistikk om høyere utdanning (DBH)

Gå direkte til

Tilskuddsutlysninger

Programmer og tilskuddsordninger

Arrangement

Rapporter, undersøkelser og statistikk

Dokumenter

Ressurser og verktøy

Aktuelt

Prosjekteksempel