Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

Stadig flere unge velger denne utdanningen

Kunnskapsprat: Tilstandsrapporten 2025: Hvorfor fullfører noen studiene, mens andre faller fra?

Utlysning  av tilskudd til universell utforming av læringsmiljø

Forskning

Forskrifter og klagebehandling

Internasjonalisering

Opptak og kandidatvurdering

Sikkerhet og digitalisering

Universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljø

Utdanningskvalitet og innovasjon

Nettseminar om språk som kvalitet i utdanninga – korleis få det til?

Universellforum 2025

Kvalitetsutvikling for fremtiden: Erfaringer fra Sentre for fremragende utdanning 

Erasmus+ Innovasjonsallianser – bli med på å forme fremtidens utdanning og arbeidsliv

Erasmus+ - STA – Øk mobiliteten blant ansatte og studenter i lærerprogrammer – TCA2515

«What’s in it for me?» Betydningen av tilhørighet og motivasjon for studenters læring

Ansvarlig internasjonalt samarbeid: Sikkerhet på reise og opphold i utlandet

Vurdering for fremtiden: Hvordan sikre god vurdering når alle hjelpemidler er tillatt?

Kunnskapsprat: Tilstandsrapporten 2025: hvorfor fullfører noen studiene, mens andre faller fra?

Erasmus+ - Bridging the skills Gap: Strategic Collaboration through Erasmus+ for Regional Development

Universell utforming i høyere utdanning 2025

Erasmus+ Tverrnasjonale samarbeidsaktiviteter (TCA)

Prosjektetableringsstøtte (PES) – sentraliserte tiltak

European Language Label

– I tillegg ser vi at andelen studenter som gjennomfører uten forsinkelser har økt kraftig nettopp på dette fagfeltet, sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning (HK-dir).

– Dette er en svært positiv utvikling, for arbeidslivet kommer fortsatt til å ha stort behov for IKT-ekspertise framover, sier han.

– Jeg har hatt et klart mål: Når jeg er 25 år, er jeg ferdig utdannet. Nå er det bare én uke til jeg skal levere masteroppgaven i informatikk, så det er mye kaffe og lite søvn for tiden, sier Lars Bysheim.

I juli blir han 25 år, så målet er innen rekkevidde. Fast jobb har han fått allerede. Snart flytter han til Oslo for å bli programmerer i Kongsberg Gruppen.

Allerede på ungdomsskolen begynte Lars å lage enkle spill. Etter videregående tok han et år på folkehøgskole på Voss, med fordypning i programmering. Derfra gikk turen til UiB og en bachelorgrad i datasikkerhet. Nå er det mastergraden som skal i havn, om algoritmer og programmering.

Maya Robbestad er født og oppvokst i Amsterdam med norsk mor og nederlandsk far. En sterk pasjon for matte koblet med nysgjerrighet på Norge, førte henne til Bergen og bachelorstudiet i IMØ (Informatikk-matematikk-økonomi).

På masternivå fordyper hun seg nå i algoritmer og grafanalyser. Som Lars skulle hun ha sluttført mastergradsstudiet i vår, men slik ble det ikke.

– Jeg valgte noen emner som var vanskeligere enn jeg trodde, og som jeg ikke passet for. Jeg skadet også foten, slik at jeg ikke kunne gå på turer, som er viktig for min fysiske og mentale helse. Dessuten jobber jeg som gruppeleder på instituttet, så jeg fikk utsettelse til desember, forklarer Maya.

For henne er det langt fra krise at hun ikke rakk å ta mastergraden på to år, som er normert tid. Tvert imot er hun takknemlig.

– Jeg lærte å roe litt ned og ta ting i mitt eget tempo. Jeg trenger ikke å presse meg maksimalt hele tiden. Det er viktig å trives også, utdyper hun.

Tre relevante funn fra den ferske Tilstandsrapporten:

Aldri før har flere mastergradsstudenter i Norge fullført utdanningen uten forsinkelse: 58,5 prosent.

På bachelornivå er det derimot for andre år på rad en nedgang i antallet som gjennomfører på normert tid: 53 prosent (mot 57 prosent i 2022).

På fagfeltet informasjons- og datateknologi ligger gjennomføringen på bachelornivå litt under snittet, men økningen er eksplosiv: fra drøyt 28 prosent i 2015 til 50 prosent i dag.

Professor og instituttleder Inge Jonassen forteller at Institutt for informatikk på ti år har hatt en tredobling i antall studenter og en tilsvarende vekst i søknadstallene.

– Selv om søkningen nådde en topp under pandemien og har gått noe ned etter dette, har vi fremdeles over to søkere per studieplass. Vi regner absolutt ikke med at det vil bli problem å fylle samtlige plasser med kvalifiserte studenter framover, sier Jonassen.

Han forteller at økt studenttilstrømning har medvirket til et svært aktivt studentmiljø, både faglig og sosialt.

– Dette er en viktig faktor for at studentene skal finne det meningsfullt å være til stede på campus, noe som igjen bidrar til å gjøre studiene våre attraktive, understreker han.

Maya og Lars peker på flere faktorer som kan bidra til gjennomføring. Fleksibilitet er et nøkkelord. For dem har opplegget vært tre fag à 10 studiepoeng hvert semester.

– Hvert semester har jeg begynt på fire–fem emner, med plan om å ta kun tre. Jeg har gått videre med de tre emnene som passet best for meg. Dessuten er det viktig at instituttets ansatte har åpne dører og er aktivt tilgjengelige for oss, sier Lars.

Maya peker på det gode sosiale miljøet og fremhever linjeforeningen echo, som organiserer faglige og sosiale arrangementer. Spesielt godt likte hun jentearrangementene i regi av echo-undergruppen Gnist, som jobber med rekruttering og fullføring.

Echo er navnet på linjeforeningen for informatikkstudenter ved Universitetet i Bergen

– Det er fint å høre andre kvinners erfaringer innenfor IT. Spesielt gjesteforelesninger, jentelunsjer og alumnikvelder har vært faglig og sosialt berikende for meg, sier Maya.

Lars anslår at det er tre–fire arrangementer hver eneste uke: sosiale og faglige. Han fremhever at det er mye kontakt mellom studenter på bachelor- og masternivå, noe som også gjør det enklere og mer attraktivt å ta steget til master.

– En studentgruppe har ansvar for bedriftsbesøk, som vi har mange av. Vår interne bar, Programmerbar, er et naturlig møtepunkt, utdyper han.

At arbeidslivet stadig etterspør flere IKT-spesialister, går klart fram av en annen fersk rapport fra HK-dir: 

Rekrutteringsproblemer og mangel på arbeidskraft på kort sikt

I denne rapporten går vi gjennom det meste som finnes av relevant kunnskap om framtidens kompetansebehov.

Instituttleder Inge Jonassen kan skrive under på at studentene hans er ettertraktet på arbeidsmarkedet.

– De fleste får relevant jobb før de er ferdig med studiene, sier han.

Mye nyttig man kan gjøre med informatikk

Slik som Lars Bysheim. Han ville nok ideelt sett ha jobbet i Bergen. Han hadde et jobbtilbud der også, men valgte å takke nei.

– Det aller viktigste for meg var å få jobbe med det som jeg ville. Så nå prøver jeg meg i Oslo, sier han.

Maya, som har dobbelt statsborgerskap, kjenner at Amsterdam frister jobbmessig.

– Framfor alt ønsker jeg å bidra positivt til samfunnet. Det er mye nyttig man kan gjøre med informatikk. Noe med problemløsning. Kanskje undervisning også, sier Maya Robbestad.

Allerede før Rolf Martin Glomsrud tok mastergraden i informatikk ved UiB i fjor, hadde han sikret seg fast jobb som IT-utvikler i forsikringsselskapet Frende.

– Det går mye i koding i testmiljø, men tanke på å utvikle best mulig nettløsninger for kundene. Jeg har en hel gjeng med rå kolleger, og trives veldig godt, sier Rolf Martin.

Som sønn av en dataingeniør utviklet han tidlig IKT-interesse. Han hadde hørt at det var lett å få jobb og at lønnen er bra. I hjemfylket Østfold ville han ikke studere, men hadde et godt inntrykk av Bergen som studentby.

Å fullføre først bachelorgrad i datasikkerhet og så mastergrad i programvareutvikling på normert tid, var ikke noe problem for ham.

– Foreleserne la ut forelesningene i pdf-er eller opptak. Dessuten hadde vi studentledete gruppetimer for å følge opp forelesningene. Har du interessen i bunn, er informatikk overkommelig for de aller fleste, mener han.

Det aller vanskeligste var overgangen fra en styrt skolehverdag til en total fri studenttilværelse. Om det er ett område de ansatte kunne ha gjort en bedre jobb, er det akkurat her, tenker han: å bistå slik at ferske studenter kjapt bygger gode vaner.

– Det er ikke obligatorisk oppmøte, så det er fort gjort å bli sittende hjemme på hybelen. Da går man glipp av mye. Så det sosiale miljøet har veldig mye å si. Selv fikk jeg en god vennegjeng under fadderuken, og linjeforeningen echo var utrolig viktig for både det sosiale og faglige, sier Rolf Martin.

Det aller viktigste han fikk med seg fra studiene, var evnen til å lære nye ting, spesielt komplekse ting.

– Når jeg før sto overfor komplekse saker, kunne jeg fort bli motløs. Nå tenker jeg at dette må jeg bare finne ut av. Jeg har studert på meg faglig selvsikkerhet som er veldig nyttig nå, for hver eneste dag på jobb står jeg overfor noe nytt, og lærer noe nytt, sier Rolf Martin Glomsrud.

Fakta: Studenter som ble tatt opp på grunnutdanninger i 2024, fordelt på fagfelt (2015-tall i parentes):

Helse-, sosial og idrettsfag: 13 645 (2015: 13 122)

Økonomiske og administrative fag: 13 466 (2015: 11 528)

Naturvitenskapelige og tekniske fag: 13 183 (2015: 11 629)

Derav: Informasjons- og datateknologi: 5 221 (2015: 3 078)

Samfunnsfag og juridiske fag: 8 895 studenter (2015: 8 024)

Lærerutdanninger: 7 065 studenter (2015: 9 168)

Humanistiske og estetiske fag: 5 070 studenter (2015: 5 718)

Fakta: Gradsstudenter i 2024, fordelt på fagfelt:

Helse-, sosial og idrettsfag: 51 433 studenter (23 prosent)

Naturvitenskapelige og tekniske fag: 47 890 studenter (21 prosent)

Økonomiske og administrative fag: 44 240 studenter (20 prosent)

Samfunnsfag og juridiske fag: 31 154 studenter

Humanistiske og estetiske fag: 17 418 studenter

I perioden 2018–2021 vokste publiseringspoengene fra år til år. En foreløpig topp ble nådd i 2021, med 32 059 publiseringspoeng.

De tre siste årene har det bølget litt: I 2022 falt publiseringstallene, mens de økte litt igjen i 2023. I 2024 faller de igjen.

– Vår første vurdering er at nedgangen trolig henger sammen med utviklingen i faglige årsverk. I tillegg var det en tydelig topp under pandemien, da det ble tilført ekstra ressurser og flere faglige årsverk. Mange forskere fikk da mer tid til å skrive og ferdigstille publikasjoner, sier direktør Sveinung Skule i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

– En annen mulig forklaring er at det de siste årene har vært mye oppmerksomhet på og diskusjon om volum og kvalitet i publisering. Sammen med en effekt av omleggingen i finansieringssystemet kan dette ha en betydning for publiseringstallene. Men her trengs det mer analyser før vi kan si noe sikkert, understreker Sveinung Skule.

Se resultatet for alle UH-institusjonene.

Kvinneandelen øker sakte, men sikkert. Tilbake i 2018 sto kvinnelige forskere for 34,6 prosent av publiseringspoengene i offentlige universiteter og høyskoler.

– I 2024 står kvinnelige forskere for 38,4 prosent av publiseringspoengene ved statlige institusjoner. Det er det høyeste tallet noensinne, og henger nok tett sammen med utviklingen for kvinneandelen i faglige stillinger. Dette er en gledelig utvikling, sier Sveinung Skule.

De store universitetene publiserer litt mindre

Universitetet i Oslo topper listen (6 409 publiseringspoeng), foran NTNU (6 093). På tredjeplass følger Universitetet i Bergen (3 191).

Alle disse tre har en liten nedgang fra i fjor. For UiO er nedgangen på 5,1 prosent, for NTNU 2,9 prosent, og for UiB 3,3 prosent.

Mange institusjoner publiserer mer enn før

Samtidig viser tallene for 2024 at flere institusjoner har økning i produksjon av poeng.

I alt 12 institusjoner har en økning i publiseringspoeng fra i fjor. Følgende tre har over 500 publiseringspoeng totalt – og samtidig en økning fra i fjor:

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet: 982 publiseringspoeng (økning på 4,9 prosent)

Universitetet i Innlandet: 783 publiseringspoeng (økning på 10,1 prosent)

Nord Universitet: 739 publiseringspoeng (økning på 2,3 prosent)

Se resultat for alle sektorer (universiteter og høgskoler, forskningsinstitutter og sykehussektoren)

Register over vitenskapelige publiseringskanaler («Kanalregisteret»)

, som gir en oversikt over vitenskapelig publisering ved norske forskningsinstitusjoner.

I 2024 publiserte norske universiteter og høgskoler tilsvarende 28 679 publiseringspoeng.

Det er nedgang på 4,5 prosent fra 2023 (30 038 publiseringspoeng)

Poengberegningen tar utgangspunkt i publiseringskanalens nivåplassering, publikasjonsform (monografi/artikkel/antologiartikkel) og internasjonalt samarbeid.

Dette er de offisielle tallene for UH-sektoren som rapporteres til Kunnskapsdepartementet.

informasjon om nivåplassering av tidsskrifter, serier og forlag

Det nasjonale publiseringsutvalget er HK-dir sitt fagorgan for Kanalregisteret og Norsk publiseringsindikator. Utvalget er ledet av Tanja Storsul.


Publisering ved norske universiteter og høgskoler 

Vi har gjennomført ein analyse av kunnskapssektoren, basert på ei spørjeundersøking gjennomført sommaren 2024. 

Undersøkinga, som bygger på svar frå 25 verksemder, viser at fleire har tatt steget frå planlegging til å starte rydding og kartlegging av eigne data. Likevel er den samla framgangen avgrensa sidan sist undersøking i 2021.

– Verksemdene har lagt ned meir arbeid med orden i eige hus, men vi ser at mange manglar ei formell organisering av arbeidet, seier Per Hovde i Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir). Han er fagansvarleg for Kunnskapssektorens datafellesskap (KUDAF).

«Orden i eige hus» handlar om å vite kva data verksemda handterer, kva dei betyr og korleis dei kan brukast. Det krev kartlegging, rydding, dokumentasjon og strukturering slik at data blir lett tilgjengelege.

Sjølv om 64 prosent av respondentane seier at orden i eige hus er nyttig for verksemda, melder berre fem prosent at dei har lykkast med arbeidet.

– Få av dei verksemdene som reknar orden i eige hus som nyttig, har komme særleg langt med arbeidet, seier Hovde.

Likevel har det vært noko framgang sidan sist undersøking. I 2021 oppgav berre fire prosent at dei hadde arbeidd med orden i eige hus dei siste 12 månadene. I 2024 hadde denne delen stige til 28 prosent.

Over halvparten av verksemdene manglar ei formell organisering av arbeidet med orden i eige hus. I staden er mange avhengige av enkeltpersonar som tek initiativ. Desse initiativa er ofte i liten grad forankra i verksemda.

20 prosent av respondentane seier dei har enkelte tilsette som brukar delar av arbeidstida si til dette arbeidet. Berre 12 prosent seier at dei har faste, tverrfaglege team som jobbar kontinuerleg med orden i eige hus.

– Dei fleste verksemdene har i liten grad sett av ressursar og få har formalisert korleis dei skal arbeide med dette, seier Hovde.

Modnadspyramiden, som illustrerer utviklingsnivået til verksemdene, viser at fleire har løfta seg frå botnnivå og opp til nivået over. Men det er framleis langt igjen før sektoren når eit høgt modnadsnivå med gode rutinar for forvaltning og deling av data.

– Den største skilnaden mellom 2021 og 2024 er at fleire no har jobba med å etablere oversikt over eigne data, seier Hovde.

Hovde trur både etatar, høgskular og universitet vil styrke innsatsen med orden i eige hus i framtida.

– Det er komme tydelege føringar om å auke innsatsen med datadeling og orden i eige hus i tildelingsbreva for 2025 til alle verksemder under Kunnskapsdepartementet.

Også direktoratet sjølv har svart på undersøkinga. Som for andre i kunnskapssektoren tek vårt eige arbeid og tid. Samstundes har vi ei positiv utvikling.

– Vi har komme eit stykke på veg i få betre orden i data knytt til høgare utdanning og høgare yrkesfagleg utdanning, slik at dei kan bli delt og få verdi for andre. Vi har og oppretta ei ny avdeling som vil få ansvar knytt til orden i eige hus, seier Jonas Sønnesyn, som er leiar for avdeling for verksemdstyring i HK-dir.

Ein viktig føresetnad for digitalisering

I den nye nasjonale digitaliseringsstrategien blir arbeidet med orden i eige hus framheva som ein viktig føresetnad for at Noreg skal bli leiande på verdiskaping med data, og på datadriven forsking og innovasjon innan 2030.

– Låg modnad i arbeidet med orden i eige hus fører til at kunnskapssektoren går glipp av viktige effektiviseringsgevinstar, seier Hovde.

– Perspektivmeldinga 2024 peikar på at vi må rigge oss no for å møte mangel på arbeidskraft i framtida. Orden i eige hus vil gjere samfunnet i stand til å frigjere ressursar og menneske gjennom effektivisering og innovasjon, som gjer oss i stand til å møte dei aukande behova i samfunnskritiske sektorar som helse, omsorg og utdanning, legg han til.

Dette betyr dei ulike nivåa i modnadspyramiden

Dette betyr de ulike nivåene i pyramiden

Sakte framgang i arbeidet med orden i eige hus 

I perioden 2019-2023 var det over 5000 fuskesaker, det viser tal frå norske universitet og høgskular. Talet på fuskesaker har gått kraftig ned etter koronapandemien, og i desember 2024 var 365 studentar utestengde frå studiar. Totalt har 12 institusjonar delt data om kor mange studentar som vender tilbake til studiar etter utestenging. Sjølv om tala varierer, viser gjennomsnittet at 66 prosent av studentane kjem tilbake til studiar. Undersøkinga er gjennomført på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet.

– At fleirtalet av studentar utestengde for fusk ser ut til å vende tilbake til studiar, er positivt. Saman med nedgangen i talet på utestengde studentar, viser dette at delen studentar som fell frå høgare utdanning etter å ha vore utestengde for fusk er relativt låg, seier avdelingsleiar Stig Helge Pedersen i HK-dir.

Dette er ei avgrensa kartlegging, og vi veit ikkje kva den tredjedelen som ikkje vender tilbake til studia gjer etter at perioden med utestenging er over. Delen studentar som ikkje vender tilbake til studiar kan vere lågare enn oppgitt her. Dei kan ha starta på studiar ved ein annan institusjon enn den dei blei utestengde frå, eller dei kan ha vendt tilbake på eit seinare tidspunkt.

Undersøkinga viser at universitet og høgskular i liten grad følgjer opp studentar som blir utestengde på grunn av fusk. Berre éin institusjon har ei fast ordning for oppfølging. Dei fleste informerer studentane om rettar og moglegheiter, men har få tiltak utover dette.

Enkle grep kan sannsynlegvis hjelpe fleire tilbake til studia. Til dømes å sende ei påminning eller tilby samtalar til studentane når utestenginga nærmar seg slutten.

Tala byggjer på ei spørjeundersøking sendt til 33 universitet og høgskular, der 24 svarte. 12 institusjonar oppgav tal på kor mange studentar som kjem tilbake etter utestenging for fusk. Manglande oversikt skuldast hovudsakleg personvern og ressurskrevjande manuell kartlegging.

To av tre studentar vender tilbake etter utestenging for fusk

Studenter som skal designe morgendagens bygninger, produkter og tjenester, lærer for lite om hvordan løsningene kan gjøres tilgjengelige for alle. I en undersøkelse av 157 studieprogrammer fant eksperter at bare 37 prosent har universell utforming som en del av læringsmålene. Halvparten av studentene blir aldri testet på temaet.

Universell utforming handler om å lage produkter, bygninger og tjenester som kan brukes av alle, uansett funksjonsevne.

– Det handler ikke bare om å følge lover, men også om inkludering og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv, forklarer Bjørnar Kvernevik i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Brukte poeng for å vurdere innholdet i undervisningen

Kvernevik har ledet en arbeidsgruppe som undersøkte 157 studieprogrammer innen byggfag, design, IKT og planfag for å finne ut hvor mye universell utforming som inngår i undervisningen.

Gruppen vurderte studieprogrammene ved å analysere læringsmål og gi poeng basert på hvor tydelig universell utforming er omtalt. «Universell utforming» ga mest poeng, mens mer generelle begreper som «inkludering» ga mindre poeng.

Resultatet? Bare 37 prosent av studieprogrammene nevner universell utforming direkte. Tar man også med begreper som gir lavere poeng, øker andelen til 65 prosent.

Studieprogrammer innen bygg, design og IKT gjør det best. Rundt 40 prosent av disse studieprogrammene har direkte treff på begrepet universell utforming.

Men begrepsbruken varierer mye. I design mangler 20 prosent helt referanser til universell utforming eller lignende begreper. For bygg er tallet 30 prosent, og for IKT 38 prosent.

– Designfag tar ofte utgangspunkt i menneskers og samfunnets behov, noe som trolig bidrar til en god poengsum, sier Kvernevik.

Planfag, som samfunnsplanlegging og arkitektur skiller seg ut med lav poengsum. Bare 11 prosent av programmene nevner universell utforming, og 60 prosent mangler alle relaterte begreper.

Han forklarer at planfagene ofte handler om å utvikle offentlige rom og bygninger som bør være tilgjengelige for alle.

– Når bare 11 prosent av planfagene nevner universell utforming, kan det føre til offentlige rom som ekskluderer deler av befolkningen, sier Kvernevik.

Men mangelen på klare referanser i emnebeskrivelsene betyr ikke nødvendigvis at temaet ikke undervises – det kan være behandlet mer overfladisk eller uten tydelige læringsmål. 

Flere studenter bør bli vurdert i universell utforming

En spørreundersøkelse blant 40 fagansvarlige viser en utfordring: mange studenter blir ikke vurdert i kunnskap om universell utforming.

40 prosent av de fagansvarlige sier at studentene ikke blir testet i universell utforming, mens 12,5 prosent er usikre. Litt under halvparten oppgir at studentene blir testet.

– Uten testing av kunnskapen vet vi lite om hva studentene faktisk lærer. Å høre en forelesning er noe helt annet enn å løse en eksamensoppgave, sier Kvernevik.

Mangelen på testing er bare én av flere utfordringer som må løses for å ruste studentene bedre. Norsk studentorganisasjon (NSO) håper institusjonene tar ansvar for å få temaet i undervisningen.

– Det er viktig at de som skal utvikle fremtidens produkter og tjenester får kompetanse til å gjøre disse tilgjengelig for alle. Det er nødvendig for å skape et mer inkluderende samfunn. Vi håper institusjonene tar til seg funnene i rapporten og jobber for sikre mer faglig innhold knyttet til universell utforming, sier Kaja Ingdal Hovdenak, leder i NSO.

Med et stadig mer digitalt og komplekst samfunn, er behovet for løsninger som fungerer for alle viktigere enn noen gang.

– Universiteter og høgskoler er viktige samfunnsutviklere. Vi forventer at de tar sin del av ansvaret for å utdanne studenter med tilstrekkelig kunnskap om universell utforming avslutter Kvernevik.

Dagens studenter skal bygge fremtidens samfunn, men mangler viktig kompetanse 

– Med denne rapporten vet vi mer om i hvilke fag og på hvilke trinn det trengs flest nye lærere. Rapporten viser blant annet at man må ha særlig oppmerksomhet på fagområder som praktiske og estetiske fag og fremmedspråk. Universitetene og høyskolene skal prioritere lærerutdanningene. Det er viktig at de opprettholder et bredt fagtilbud, slik at vi får utdannet de lærerne vi trenger til skoler over hele landet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel.

I rapporten har direktoratet kartlagt student- og kandidattall, fagtilbud og fagvalg ved de skolerettede lærerutdanningene.

– Vi har også sett på skolers kompetansebehov og arbeidsmarkedet for lærere, basert på eksisterende data og undersøkelser, sier Stig Helge Pedersen. Han er avdelingsleder i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. 

Målet er å gi et helhetlig kunnskapsgrunnlag om lærerutdanningene, med særlig vekt på samsvaret mellom nyutdannede læreres kompetanse og skolenes behov.

Siste års nedgang i studenttallene skaper utfordringer

Nedgangen i studenttall er i seg selv en utfordring og vil også kunne påvirke fagtilbudet ved utdanningsinstitusjonene negativt.

– Flere institusjoner oppgir at de allerede har kuttet eller vurderer å kutte i fagtilbudet i grunnskolelærerutdanningene, forteller Pedersen. 

Ved høstens opptak fikk mange utdanningsinstitusjoner dispensasjon fra ett eller flere nivåkrav ved opptak til de femårige lærerutdanningene. Unntakene fra kravet om mastergrad ved opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ble også utvidet.

Fra 2023 til 2024 ser vi noe økning i studenttallene for alle lærerutdanningenemed unntak av for lektorutdanningen.

Pedersen peker på at det er en nedgang i antallet studenter som velger fagene kunst og håndverk, mat og helse, og kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE). Samtidig er det svært få kandidater som uteksamineres innen fremmedspråkene fransk, tysk og spansk.

Mange skoler opplever rekrutteringsutfordringer

Flere kartlegginger viser at mellom 20 og 40 prosent av skolene opplever det som utfordrende å rekruttere lærere med ønsket fagkompetanse. Dette gjelder spesielt for mindre skoler og skoler i distriktet. Utfordringene er størst for trinn 1-4 og de nevnte fagene.

– Det er stor enighet blant skoler om at nyutdannede grunnskolelærere har færre undervisningsfag enn tidligere. Dette forsterker utfordringene skolene står overfor når det gjelder å rekruttere lærere med ønsket kompetanse, sier Pedersen. 

Rapporten er ment å være et kunnskapsgrunnlag for universitets- og høyskolesektoren, skolesektoren og Kunnskapsdepartementet i deres videre arbeid. 

– En konkret anbefaling i rapporten er at det trengs mer kunnskap om hva som påvirker de unges utdanningsvalg og hva som kan bidra til at flere velger lærerutdanning, avslutter Pedersen. 

Stor mangel på kompetanse i språkfagene: 

Mange lærere på 1.–4. trinn mangler nødvendig fagkompetanse i nøkkelfag som norsk og engelsk, noe som svekker undervisningskvaliteten.

Estetiske fag og praktiske fag underrepresentert: 

Fag som kunst og håndverk, kroppsøving og mat og helse har en høy andel lærere uten tilstrekkelig faglig fordypning.

Skoler i distriktene og mindre sentrale strøk har størst utfordringer med å rekruttere lærere med ønsket fagkompetanse.

Rekrutteringsproblemer påvirker undervisningen: 

Skoler rapporterer at nyutdannede lærere har færre undervisningsfag enn tidligere, noe som gjør det vanskeligere å dekke behovene i klasserommene.

Rapporten peker på at flere nyutdannede lærere må ha fordypning i et bredt spekter av fag for å sikre god kvalitet i grunnskolen.

Får skolene den fagkompetansen de trenger? 

Det viser heilt ferske tal frå Database for statistikk om høgare utdanning (DBH), som HK-dir administrerer.

kortnotatet vårt om møtte studentar på sjukepleie- og lærarutdanningane hausten 2024

Fleire sjukepleiestudentar når karakterkrava er fjerna

På sjukepleie trong ein tidlegare minimum 3 i norsk og matematikk for å komme inn. Men i 2024 blei det på åtte institusjonar opna for lokale opptak utan desse karakterkrava, for studieplassar som stod ledige etter det ordinære opptaket.

– Rundt 980 av haustens 5493 nye sjukepleiestudentar er tekne opp utan karakterkrav. Dersom desse ikkje hadde blitt tekne opp, ville talet på møtte studentar haustsemesteret 2024 ha vore det lågaste sidan 2010, seier Sveinung Skule, direktør i HK-dir.

– Det er stor knappheit på sjukepleiarar i Noreg som i mange andre land, og knappheita vil auke i åra framover. Når fleire enn nokon gong har møtt opp til sjukepleiestudiet vil det, alt anna likt, bidra til å redusere framtidig knappheit på sjukepleiarar. Det gjeld òg sjølv om fråfallet skulle vise seg å bli noko høgare blant dei studentane som ikkje tilfredsstiller karakterkrava, seier Sveinung Skule.

Totalt møtte 102 330 studentar opp til ulike gradsstudium og årsstudium hausten 2024.

– Talet på studentar som møter til studiestart har lege stabilt dei siste ti åra, til tross for at stadig fleire har fått eit tilbod om studieplass. Unntaket var under pandemien. Saman med stabile og etter kvart fallande ungdomskull kan det tyde på at vi truleg ikkje kan vente ytterlegare vekst i talet på studentar ved ordinære grunnutdanningar framover, seier Sveinung Skule.

På femårig lærarutdanning er minstekravet enten 35 skulepoeng og 3 i norsk og 4 i matematikk, eller minst 40 skulepoeng og 3 i norsk og matematikk.

Tolv institusjonar fekk i år dispensasjon frå heile eller delar av karakter- og poengkrava, flest på grunnskulelærarutdanningane. Totalt 716 av dei møtte studentane på lærarutdanningene blei tatt opp utan karakterkrav.

– Også på lærarutdanningane er trenden med fallande oppmøtetal broten. Eg vil likevel understreke at vi ikkje veit sikkert kor mange av dei som fekk plass utan karakterkrav, som tilfredsstiller krava og kunne ha kome inn på ordinære restplassar. Dette må vi analysere nærare, men det er rimeleg å anta at fjerninga av karakterkrava har ført til at fleire har starta på lærarutdanningane, seier Sveinung Skule.

Sjå alle tala i Database for statistikk om høgare utdanning (DBH)

Fakta: GLU 1-7 (master i grunnskulelærarutdanning 1.–7. trinn):

Høyere utdanning og forskning

Forskning

Forskrifter og klagebehandling

Internasjonalisering

Opptak og kandidatvurdering

Sikkerhet og digitalisering

Universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljø

Utdanningskvalitet og innovasjon

Stadig flere unge velger denne utdanningen

Kunnskapsprat: Tilstandsrapporten 2025: Hvorfor fullfører noen studiene, mens andre faller fra?

Utlysning av tilskudd til universell utforming av læringsmiljø

Gå direkte til

Tilskuddsutlysninger

Programmer og tilskuddsordninger

Arrangement

Rapporter, undersøkelser og statistikk

Dokumenter

Ressurser og verktøy

Aktuelt

Prosjekteksempel