Høyere utdanning og forskning

Tilskotsordningane skal styrke tilgangen på fleksibel og desentralisert utdanning over heile landet.

Partnerskapsprogram for globalt akademisk samarbeid (NORPART) støtter langsiktig akademisk samarbeid og gjensidig studentutveksling mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Norge og utvalgte partnerland i det globale sør.

Utdanningsmiljø med status som Senter for framifrå utdanning kan vise til framifrå kvalitet og innovativ praksis i utdanninga. Ordninga er nasjonal og har høg prestisje, og skal stimulere til framifrå forskingsbasert utdanning.

EØS-midlane skal bidra til sosial og økonomisk utjamning i Europa, samt styrke samarbeidet mellom Norge og 15 land i Europa innan ei rekke samfunnsområde.

Arktisk forsking og studiar skal stimulere til samarbeid om arktisk vitskap mellom høgare utdanningsinstitusjonar og forskingsorganisasjonar i Noreg og Island.

ASEM-DUO er et stipendprogram for balansert utveksling av studenter og faglig ansatte mellom utvalgte land i Asia og Europa.

Gjennom Nordplus kan du søke økonomisk støtte til ulike former for samarbeid om utdanning i Norden og Baltikum.

Programmet skal styrke studentenes læring og møte arbeidslivets behov.

Lærebokordningen for høyere utdanning er en støtteordning for produksjon av læremidler på norsk og samisk som det er faglig behov for på bachelor- og/eller mastergradsnivå, men som det av ulike årsaker ikke er tilstrekkelig kommersielt grunnlag for å utgi.

UTFORSK er et program som gir tilskot til utdanningssamarbeid mellom norske høgare utdanningsinstitusjonar og partnarar i Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Sør-Afrika, Sør-Korea og USA.

Utlysningene i Erasmus+-programmet for 2024 er klare. Blant nyhetene er ekstra reisestipend til studenter innen høyere utdanning.

Universitetet i Bergen får heder for sitt strategiske arbeid med Erasmus+-programmet og kåres til årets Erasmusinstitusjon 2023.

Karriereveiledning, internasjonalisering og studentenes læringsmiljø sto på agendaen da Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) arrangerte det aller første møtet med de norske studentorganisasjonene.

I en tid med økt fokus på samfunnets behov for kompetanse for å være bedre rustet til å møte nåværende og framtidige utfordringer, blir dimensjoneringen av studietilbudet i høyere utdanning stadig mer viktig. HK-dir har undersøkt hva ulike institusjoner trenger for å kunne dimensjonere bedre.

I forslaget til statsbudsjett for 2024 styrker regjeringen høyere yrkesfaglig utdanning, ordningen Fagbrev på jobb, norsk fagspråk og digital norskopplæring.

Regjeringen flytter 338,8 millioner fra søknadsbaserte ordninger i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse over til universitetene og høyskolene.

I år har vi tildelt over 400 millioner kroner til norske institusjoner for å gjennomføre ulike tiltak i regi av Erasmus+. Tildelingen er i euro, og fordeler seg slik: drøyt 31 millioner euro til mobilitetstiltak og 6,4 millioner euro til samarbeidsprosjekter.

I et nytt notat samler vi alt av relevante data som kan si noe om koronapandemiens konsekvenser for studenter og ansatte i høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning.

– Kunnskapssektoren er avhengig av internasjonalt samarbeid. Samtidig må de nasjonale sikkerhetsinteressene ivaretas. Dette er krevende balanser som krever bevissthet og kunnskap. Derfor trenger vi nye retningslinjer og verktøy.

Hver femte søker har i 2023 fått tilbud om å starte på en helseutdanning. Selv om dette er litt lavere enn i 2022, er helsefag fortsatt et av de utdanningsområdene hvor flest har fått tilbud. Økonomiske og administrative fag er der flest har fått tilbud om studieplass i år, og er det området som opplever størst vekst sammenlignet med i fjor.