Erasmus+

Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

Millionpris til studentpartnerskap ved Universitetet i Oslo

Norsk fagspråks betydning for tilgang til kunnskap

Nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø 2026

Erasmusseminaret for høgare utdanning 2026

Statistikk og forskning

Forskrifter og klagebehandling

Internasjonalisering

Opptak og kandidatvurdering

Sikkerhet og digitalisering

Universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljø

Utdanningskvalitet og innovasjon

Webinar om britisk og sveitsisk deltaking i Erasmus+ høgare utdanning

Spør ein ven om EØS-midlane!

Registrations

Opening

The EU Teachers and Trainers Agenda for future-ready educators in a digital and inclusive era

What does a future-ready teacher look like?

Break + informal networking

European ITE award ceremony

Future-ready teaching in practice

Dinner at the hotel

Workshop session 1: Four workshops

Workshop session 2

Lunch + informal networking

Practice sharing session

Co-creation world café

Cultural activity

Dinner

Erasmus+ Teacher Academy project “Teacher Education for a Future in Flux (teff) Academy”

Co-creation and partnership-building

Closing of the conference

Lunch boxes

eTwinning-konferanse for lærerutdannere: «Future (ready) teachers - Preparing student teachers for tomorrow's classrooms through eTwinning»

Artistic Research Autumn Forum - haustforum 2025

CBIE-konferansen 2026

Møte for forskningskoordinatorer - Nasjonal forskerskole i kunstnerisk utviklingsarbeid

Webinar: Storbritannia, Erasmus+ og studentmobilitet i høgare utdanning

Digitale innspillsmøter om nivåbeskrivelser i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) 

Tilskudd til gjennomføring av videreutdanning for lærere - Norsk som andrespråk - 2027/2028

Erasmus+ Tverrnasjonale samarbeidsaktiviteter (TCA)

Prosjektetableringsstøtte (PES) – sentraliserte tiltak

European Language Label

Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning ble delt ut av forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes under Konferanse for høyere utdanning i Oslo 13. oktober 2026.

Studentpartnerskap ved CELL – Senter for erfaringsbasert juridisk læring - er en modell der studenter, faglige, administrative og pedagogiske medarbeidere samarbeider om å utvikle utdanningen. Studentene får formelle roller, ansvar og innflytelse på både ledelses- og prosjektnivå.

Studentmedvirkning i høyere utdanning er ofte begrenset til representasjon i råd og utvalg, eller deltakelse i evalueringer. Ved CELL er studentene involvert som medutviklere og medledere i utdanningen.

Studentene deltar blant annet som studentsenterleder, studentprosjektledere og læringsassistenter. De samarbeider med faglig, administrativt og pedagogisk ansatte om utvikling, forskning, analyse og formidling.

- Når man er studentsenterleder i CELL får man innsikt og erfaringer man ellers ikke får som student. Man møter og samarbeider med aktører på tvers av utdanningsinstitusjoner. Derfor er formidling en sentral del av oppgavene man jobber med i CELL, sier Nasjida Noorestany, studentsenterleder i CELL.

Juryen trekker særlig frem at studentpartnerskap er integrert som en organisatorisk struktur og arbeidsform ved CELL. Modellen er ikke et avgrenset prosjekt, men en varig del av senterets arbeid med utdanningskvalitet. Det gir arbeidet en robusthet som ofte mangler i andre former for studentmedvirkning, sier juryen i sin begrunnelse.

Det såkalte firepartsamarbeidet mellom studenter og faglige, administrativt og pedagogisk ansatte bidrar til å fordele ansvar og gjøre samarbeidet operativt. Juryen mener modellen viser hvordan studentpartnerskap kan bli en grunnleggende del av kvalitetsutviklingen, og ikke bare et supplement til eksisterende prosesser.

- Studentpartnerskap viser hvordan reell studentinnflytelse kan forankres i organisasjonen og vare over tid. Erfaringene våre kan inspirere andre til å utvikle utdanning sammen med studentene, ikke bare for dem, sier Tone Linn Wærstad, senterleder ved CELL.

Juryen vurderer de konkrete resultatene som overbevisende, særlig når de gjelder involvering av studenter på flere nivåer i organisasjonen. Nominasjonen viser til høy aktivitet og positiv respons blant både studenter og ansatte. Fakultetet har fem meritterte utdannere som alle sammen har vært ansvarlig for CELL- prosjekter med studentpartnerskap som en gjennomgående arbeidsform.

Juryen legger særlig vekt på at studentpartnerskapet har bidratt til sterkere tilhørighet, bedre delingskultur og tryggere læringsarenaer i et utdanningsmiljø preget av konkurranse og prestasjonspress.

Roller, strukturer og erfaringer fra studentpartnerskapet er delt både internt ved Universitetet i Oslo og med andre i sektoren. Andre fakulteter har tatt i bruk enkelte elementer fra modellen. Juryen trekker særlig frem rollene som studentsenterleder og studentprosjektleder som relevante for andre utdanningsmiljøer som ønsker å styrke studentenes medansvar i kvalitetsarbeidet.

- Gjennom studentpartnerskapsmodellen har CELL vist hvordan studenter kan involveres som likeverdige deltakere i langsiktige utviklingsprosesser. Jeg er imponert over hvor systematisk og kunnskapsbasert det er blitt arbeidet i de ulike prosjektene. Jeg håper dette inspirerer andre enheter ved UiO og resten av sektoren til å arbeide med studentinvolvering gjennom partnerskap, sier Berit Karseth, som er viserektor for utdanning ved Universitetet i Oslo.

Juryen konkluderer med at studentpartnerskap er et fremragende eksempel på hvordan studenter kan og bør involveres systematisk i utviklingen av fremtidens universitetsutdanninger.

Fakta om Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning

Prisen er på én million kroner, og belønner fremragende arbeid med utdanningskvalitet.

Prisen skal stimulere institusjoner og fagmiljøer til systematisk videreutvikling av kvalitet i utdanningene.

Nominasjonene vurderes av en jury med nordiske eksperter og studentrepresentanter.

Les mer om Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning

Karoline Stensvik
Koordinator ved CELL, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
Telefon: 40 23 88 46
E-post: 

Fra 1. oktober 2026 endrer HK-dir praksisen for hvilke søknader som kan behandles gjennom UVD-ordningen. Ordningen med faste UVD-land avvikles og erstattes av en risikobasert vurdering av hver enkelt søknad.

UVD står for uten verifiserbar dokumentasjon og er et tilbud til søkere til 

 og som ikke kan dokumentere utdanningen på vanlig måte ved bruk av dokumenter. Ved bruk av tester og intervju gjennomført av sakkyndige, vurderes utdanningen innenfor rammene av gjeldende regelverk og internasjonale konvensjoner.

Tidligere har HK-dir gjort vurderinger av enkeltland. Dette har resultert i syv faste UVD-land: Afghanistan, Den demokratiske republikken Kongo, Jemen, Liberia, Libya, Sierra Leone og Somalia. Enkeltsaker fra andre land har også kunnet henvises til UVD etter en individuell vurdering.

Dersom dokumentasjonen er mangelfull, tapt, utilgjengelig eller ikke kan verifiseres, blir søkere tilbudt 

 etter UVD-ordningen, forutsatt at øvrige krav er oppfylt.

Ordningen med faste UVD-land avvikles fra 1. oktober. Alle søknader om godkjenning av høyere utdanning vil da vurderes for dokumentbasert behandling. Søkere vil dermed ikke lenger bli henvist til UVD-ordningen utelukkende på grunnlag av hvilket land utdanningen er fra.

HK-dir vil i stedet vurdere hver søknad individuelt, basert på risiko, utdanningsdokumentenes troverdighet og søkerens reelle mulighet til å fremskaffe dokumentasjon, før det eventuelt avgjøres om saken bør vurderes etter UVD-ordningen.

Har du spørsmål om endringen eller lurer på om du skal søke på nytt? Da er du 

Endringer i UVD-ordningen

– Jeg var redd for å velge feil. Jeg syntes også at det var et stort og ganske skummelt ansvar å ta som 18-åring. Selv om jeg hadde mange rundt meg som støttet meg, følte jeg meg litt alene om selve valget. Det føltes også som om det var min egen feil hvis jeg skulle angre eller ikke trives på studiet, sier Emmy Wang (19).

Da Emmy skulle velge utdanning, visste hun lenge at hun ville jobbe med mennesker. Utfordringen var å finne retningen som passet best. Hun vurderte flere studier, blant annet sykepleie, jordmorutdanning, lektorutdanning, juss, kriminologi og psykologi. Til slutt falt valget på psykologi.

I august flyttet Emmy fra Trollåsen i Akershus til Tromsø for å begynne på en treårig bachelor i psykologi ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT). Hun valgte Tromsø fordi det var lettere å komme inn der enn i Oslo, og fordi hun hadde hørt mye godt om student- og studiemiljøet. At faren hennes er fra Skibotn, gjorde også Nord-Norge mer kjent og nært.

Allerede det første året på videregående begynte Emmy å tenke mer konkret på videre studier, fordi valg av programfag året etter kunne åpne eller lukke enkelte utdanningsmuligheter. Usikkerheten ble sterkere da søknadsfristen nærmet seg.

– Det var veldig mye snakk blant klassekamerater, venner, familie og lærere om hva vi skulle søke. Jeg gikk mye fram og tilbake og overtenkte hva jeg skulle velge, sier hun.

Emmys erfaringer ligner på det mange ungdommer forteller om i rapporten 

Unges utdanningsvalg – valgprosess og påvirkningsfaktorer

. Institutt for samfunnsforskning (ISF) har utarbeidet rapporten på oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Et sentralt funn er at mange av ungdommene opplever utdanningsvalget som svært viktig og krevende. Frykten for å velge feil, følelsen av å ha dårlig tid og presset om å få gode karakterer går igjen i intervjuene.

Sara Seehuus, forsker ved ISF og prosjektleder for studien, mener ungdommenes egne beskrivelser viser hvor stort ansvar mange opplever at de står med.

– Det som kommer tydelig fram i de kvalitative intervjuene, er hvor stort mange unge opplever utdanningsvalget. Flere føler at de må velge riktig tidlig, og er bekymret for hvilke konsekvenser et feilvalg kan få for utdanning, arbeid og livet videre, sier Seehuus.

For Emmy ble erfaringene fra Nordseterhjemmet, et sykehjem i Oslo, viktige i valget av utdanning. Gjennom hele videregående jobbet hun der ved siden av skolen. Hun startet som frivillig som 16-åring og fikk senere betalt jobb som aktivitør. I arbeidet var hun tett på eldre med ulike behov, blant annet personer med demens og andre kognitive utfordringer.

– Jeg satte veldig pris på én-til-én-samtalene med de eldre og på å få en dypere forståelse av andre mennesker. Jeg syntes det var fascinerende å høre om tanker og følelser og ha dypere samtaler. Det dro meg mer i retning av psykologi, sier Emmy.

På Foss videregående hadde hun også psykologi som programfag i to år. Hun opplevde at faget kom naturlig til henne og syntes innholdet var spennende. Til slutt sto valget først og fremst mellom sykepleie og psykologi.

– Jeg brenner spesielt for psykisk helse og det mentale hos mennesker. Psykologi føltes mer som meg. Jeg likte også at studiet kan åpne flere dører videre, sier hun.

Hun trekker fram muligheter innen blant annet forskning, terapi, helse, skole, barnevern, HR og ledelse.

For å finne informasjon brukte Emmy blant annet Google, kunstig intelligens (KI), Utdanning.no, universitetenes nettsider og erfaringer fra eldre venner. Det ga henne mye kunnskap, men også mye å sortere.

– Jeg følte at mye av ansvaret lå på meg selv, og at jeg til tider kunne drukne litt i all informasjonen. Det var vanskelig å skille mellom ulike studietilbud og vite hva som var best, sier hun.

Hun fikk også karriereveiledning på Foss videregående. Emmy understreker at rådgiverne hadde mye kunnskap, og at skolen blant annet arrangerte informasjonsmøter med tidligere elever. Likevel savnet hun mer hjelp til å utforske hva som kunne passe akkurat henne.

– Jeg opplevde at det ofte handlet om spørsmål som «hva skal du studere?» og «hvor skal du studere?». Det er kanskje mest nyttig for dem som allerede vet omtrent hva de vil. Mye av det som handlet om personlig motivasjon og hvilke muligheter som kunne passe meg, måtte jeg undersøke på egen hånd, sier 19-åringen.

Behovet Emmy beskriver, kommer også fram i rapporten og i HK-dirs vurdering av funnene. Mange ungdommer etterspør mer og tidligere karriereveiledning gjennom skoleløpet, også på ungdomsskolen. Flere forteller at de selv må ta initiativ til å få veiledning, og at terskelen for å oppsøke rådgiver kan være høy.

– Jeg skulle gjerne fått mer personlig hjelp til å finne ut hva som kunne passe meg. Det kunne også vært nyttig å få et mer nøytralt blikk utenfra og en bredere forståelse av arbeidslivet og hvilke muligheter ulike utdanninger kan gi, sier Emmy.

Hun mener at mer individuell karriereveiledning allerede i første klasse på videregående kunne vært nyttig for henne og mange andre.

– Rapporten viser at mange unge opplever at ansvaret for å finne riktig vei på egen hånd, er stort og stressende. God karriereveiledning kan ha stor betydning for ungdom som er usikre på utdanningsvalg og fremtidig arbeidsliv. Derfor er det viktig at karriereveiledning er tilgjengelig tidlig nok, og både i ungdomsskolen og videregående skole, sier Ingjerd Espolin Gaarder, avdelingsdirektør i divisjon for karriereveiledning i HK-dir.

Hun mener også at det er viktig med et tilgjengelig tilbud som også når elever som ikke selv ber om hjelp.

– Veiledning er mer enn bare informasjon

Patrick Vestad, karriereveileder for Karriereveiledning.no, påpeker at det er viktig å skille mellom informasjon og veiledning.

– Veiledning er mer enn informasjon. Du trenger ikke å vite hva du vil studere for å ta kontakt med en karriereveileder. "Jeg vet ikke hva som passer for meg" er et veldig godt utgangspunkt. Da kan vi utforske interesser, muligheter og hva som er viktig for deg. Veiledning er mer enn informasjon, forklarer Vestad.

Han understreker at veilederen heller ikke skal velge på vegne av den unge.

– Målet er ikke at karriereveilederen skal gi deg svaret. Målet er å hjelpe deg med å forstå deg selv og mulighetene dine bedre, slik at du kan ta et valg du selv kan stå for.

Rapporten viser at interesse og trivsel er det ungdommene ofte trekker fram som viktigst når de selv forteller om motiver for utdanningsvalg. Samtidig er inntekt og økonomisk trygghet sentralt for mange. Ungdommene knytter blant annet økonomi til framtidig familie, høyere levekostnader og ønsket om økonomisk frihet. Emmy kjenner seg igjen i flere av disse tankene.

– Jeg valgte studium hovedsakelig med hjertet. Jeg vil glede meg til å gå på jobb hver dag og gjøre noe som er samfunnsnyttig og givende. Derfor vurderte jeg flere utdanninger innen helse og arbeid med mennesker. Jeg tenkte også på at dette er områder der det vil være behov for folk framover, og som ikke så lett kan erstattes av KI. Lønn er absolutt en viktig faktor, men ikke det viktigste for meg, sier 19-åringen.

Ifølge Emmy var hun også bekymret for jobbmulighetene etter bachelorgraden og for om det ville være mulig å studere videre. Hun tror mange unge legger større vekt på økonomisk trygghet enn før, fordi det har blitt dyrere å leve.

– God økonomi gir mer frihet på andre områder i livet. Jeg håper at jeg i framtiden kan bruke energien på familie, venner og andre viktige deler av livet, i stedet for å måtte stresse med å få hverdagen til å gå rundt, sier hun.

KI kan gi informasjon, men ikke hele svaret

Emmy brukte også KI da hun undersøkte ulike studier. Hun synes verktøyene var nyttige for å få oversikt, men at de allikevel ikke kan erstatte en samtale med et menneske.

– KI er god for å få generell oversikt og kan gi mye informasjon, men kan aldri erstatte fysisk interaksjon og et annet menneskes vurdering. Informasjonen er heller ikke alltid oppdatert. Personlig verdsetter jeg en rådgiver mye mer, sier hun.

Patrick Vestad sier at digitale ressurser kan hjelpe unge på ulike måter når de skal velge utdanning. Utdanning.no og Karriereveiledning.no med sine selvhjelpsverktøy kan gjøre det lettere å utforske utdanninger og yrker og sammenligne alternativer. Det er noe en individuell samtale med veileder på skolen eller Karriereveiledning.no kan hjelpe med.

– Det finnes mye god informasjon om utdanning og arbeidsliv på nettet. Utfordringen er ofte ikke å finne mer informasjon, men å finne ut hva informasjonen betyr for deg. Det er noe en individuell samtale kan hjelpe med, sier Patrick Vestad.

Flyttet langt for å ta studiet hun ønsket

Emmy har fått mye støtte fra familien gjennom valgprosessen. Det gjorde det også lettere å ta steget og flytte langt hjemmefra for å studere psykologi i Tromsø.

– Man skal jobbe store deler av livet, og da er det viktig å trives med det man gjør. Derfor er det viktig å velge ut fra egen motivasjon, og ikke andres forventninger eller meninger. Jeg var veldig fornøyd og lettet da jeg kom inn, men det var også skummelt å flytte og starte en helt ny hverdag, sier hun.

Selv om Emmy nå er tryggere på valget, mener hun det er helt normalt å være usikker underveis. Til andre unge som fortsatt ikke vet hva de skal velge, har hun ett råd:

– Nesten ingen vet med hundre prosent sikkerhet hva de vil bli. Det er aldri for sent å bytte retning. Mye av det du passer til og trives med, finner du først ut når du begynner. Veien blir til mens man går.

Unge vil ha mer veiledning når de skal velge utdanning 

– Jeg gleder meg veldig til å gå inn i den nye rollen. I HK-dir har jeg jobbet med alt fra utdanningskvalitet og innovasjon i utdanning til kompetansepolitikk og internasjonalt samarbeid. Det som gjør Erasmus+ så spennende er at programmet samler alle disse dimensjonene, sier Olsen Moberg, som skal fungere i stillingen fram til utgangen av februar 2027.

Hun overtar etter Vidar Pedersen, som flytter til Brussel for å bli spesialutsending for utdanning ved Norges delegasjon til EU.

Doblet budsjett og mer populært enn noensinne

– Når jeg nå forlater HK-dir etter 25 år, er det godt å vite at programmet er i gode hender internt og mer populært eksternt enn noensinne, sier Pedersen og peker på at norsk utdanningssektor aldri har vært mer aktiv i europeisk samarbeid enn nå.

I løpet av de siste fem årene er tilskuddsbudsjettene nesten doblet fra 26,5 millioner euro til 50 millioner euro.

– Alt tildeles. Og det kommer elever, lærlinger, studenter og deltakere i voksenopplæringen til gode. I tillegg gir det skoler og andre utdannings- og opplæringsinstitusjoner mulighet til faglig samarbeid gjennom et mangfold av europeiske partnerskap, sier Pedersen.

Kompetansepolitikk inn i ny programperiode

Olsen Moberg overtar i en periode hvor kompetansepolitikk får et stadig større fokus i EU, gjennom initiativer som Kompetanseunionen (Union of Skills).

– Dette er diskusjoner vi kjenner godt igjen fra Norge, der behovet for riktig kompetanse for samfunns- og arbeidsliv står høyt på den politiske agenda. Det blir veldig interessant å følge hvordan dette fokuset vil påvirke utviklingen av Erasmus+ inn mot neste programperiode som starter i 2028.

Ny sjef for Erasmus+

Det er mye som er positivt i årets opptak. Overordnet er det mest gledelig at stadig flere unge mennesker velger å ta høyere utdanning. For vi trenger en høyt utdannet befolkning.

Jeg vil starte med å trekke fram to rekorder:

117 099 søkere har i år fått tilbud om studieplass gjennom Samordna opptak. Det er 3,8 prosent flere enn i fjor, og det høyeste tallet noensinne.

Lærestedene tilbyr i alt 65 223 studieplasser, det høyeste antallet noensinne.

I tillegg vil jeg peke på at 70 724 søkere har kommet inn på førstevalget sitt. Det er det nest høyeste antallet i historien, bare slått av fjoråret.

Se også pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet: 

Historisk mange får tilbud om høyere utdanning

Stabilt på sykepleie og grunnskolelærer

Ellers er årets tall kanskje ikke preget av så mange store rekorder, men det er gledelig å se at tallene nå stabiliserer seg både på sykepleie- og grunnskolelærerutdanningene.

For dette er to områder hvor vi har stort behov for folk og kompetanse i årene framover.

Grunnskolelærerutdanningene opplevde stor vekst i fjor, da hele 3 982 fikk tilbud om studieplass, det høyeste antallet siden 2020. I år har 3 936 studenter fått tilbud om studieplass på grunnskolelærerutdanningene.

På sykepleierutdanningene var det rekordopptak i fjor, da hele 9 634 søkere fikk tilbud om studieplass. Bare marginalt færre har fått tilbud i år: 9 421.

Vi ser også en gledelig vekst på lektorutdanningen. 1 641 studenter har fått tilbud om lektorutdanning, en oppgang på hele 11 prosent fra i fjor.

Samtidig har 2 301 fått tilbud om studieplass som barnehagelærer. Også det innebærer en økning på 11 prosent fra i fjor. Dette er positivt, for her har pilene pekt nedover i flere år, og mange læresteder har slitt med å fylle plassene. Samtidig er det stort behov for barnehagelærere både i dag og framover.

Mye spenning har vært knyttet til informasjonsteknologi (IT-utdanninger) i år.

Fordi: De siste 10 årene har vi sett en stor vekst i antall søkere til IT-utdanningene, og fra 2020 stabilt høye søkertall. Men i fjor falt søkertallene, både for bachelor- og masterutdanningene. Antall kvalifiserte søkere med IT som førstevalg falt da med 23 prosent sammenlignet med året før.

I år er det en utflating i søkertallene sammenlignet med i fjor, mens antallet som får tilbud om å ta en IT-utdanning øker litt. 5 368 studenter har fått tilbud om IT-studieplass, mot 5 247 i fjor, og det er fortsatt konkurranse om studieplassene ved mange institusjoner, selv om den er mindre enn i årene før 2025.

Hovedårsaken til fallet i søkertall i 2025 er trolig et fall i antall utlyste IT-stillinger i konsulent- og IT-næringen de senere årene, som søkerne nok har fanget opp. Men ser vi på samfunnets langsiktige behov, kommer vi til å trenge mye informasjonsteknologisk spisskompetanse for å styrke Norges digitale suverenitet og innovasjonsevne, for å ivareta informasjonssikkerheten, og for å utnytte KI og andre digitale teknologier til å løse en rekke samfunnsutfordringer.

hvilke studier det er vanskeligst å komme inn på

Også på teknologiske fag og realfag er opptakstallene stabile og på samme nivå som i fjor og forfjor. 10 448 studenter har fått tilbud på teknologiske fag, mot 10 527 i fjor og 10 381 i 2024.

På realfag har 3 732 studenter fått tilbud i år, mot 3 706 i fjor og 3 873 i 2024.

For å få enda bedre oversikt, kan vi nå zoome litt ut og spørre: Hvor mange studenter har fått tilbud om studieplass på ulike utdanningsområder?

Antall studenter som har fått tilbud om studieplass

Økonomisk-administrative fag: 22 913 studenter

Helsefag (inkl. 9 421 på sykepleie): 22 806 studenter

Størst vekst på økonomisk-administrative fag

To utdanningsområder skiller seg ut med stor prosentvis økning i antall tilbud, sammenlignet med fjoråret:

I pedagogiske fag utenom lærerutdanninger øker antall tilbud med 24 prosent, fra 2 845 til 3 539 tilbud, på tross av at antall studieplasser bare øker med 6 prosent. Økningen kommer blant annet ved flere nye nett- og årsstudier i pedagogikk og spesialpedagogikk, og nye tilbud innenfor skolefritidspedagogikk.

Antall tilbud i reiselivsfag økte med 39 prosent (fra 476 til 660 tilbud), samtidig som antallet planlagte studieplasser øker med 48 prosent (205 til 303 plasser). Dette er et relativt lite utdanningsområde, som de siste årene har hentet seg inn etter et stort fall under pandemien.

økningen i antall tilbud skjer på økonomisk-administrative fag, med 1 369 flere tilbud. Det tilsvarer en økning på 6 prosent.

Utdanningsområder med høy absolutt økning i tilbud inkluderer:

Økonomisk-administrative fag (1 369 flere tilbud, 6 prosent økning)

Samfunnsfag (489 flere tilbud, 4 prosent økning)

Lærerutdanninger (499 flere tilbud, 5 prosent økning)

Språkfag (335 flere tilbud, 6 prosent økning)

Møter vi kompetansebehovene i framtidens arbeidsmarked?

Etterspørselen etter kvalifisert arbeidskraft er fortsatt høy. Ifølge NAV har virksomhetene i Norge størst mangel på arbeidskraft innen yrkesgruppen helse, pleie og omsorg, hvor mangelen er estimert til 9 200 personer i 2026. Det er størst mangel på helsefagarbeidere (3 650 personer), sykepleiere (1 850) og andre helseyrker (1 350).

At antall søkere og tilbud om sykepleierutdanning stabiliserer seg etter fjorårets sterke vekst, kan derfor bidra til å imøtekomme viktige kompetansebehov, forutsatt at de som får tilbud møter opp og fullfører sine studier.

Navs Bedriftsundersøkelse viser at mangelen på barnehagelærere øker – fra 350 barnehagelærere i 2025 til 650 i 2026. At flere nå får tilbud om barnehagelærerutdanning, er dermed ekstra gledelig etter flere år med nedgang. Samtidig ser vi at den estimerte mangelen på arbeidskraft har gått noe ned for grunnskolelærere.

De økte søkertallene til samfunnsfag handler i stor grad om fire nye psykologistudier, der to profesjonsstudier i psykologi står for mesteparten av økningen (UiS og UiA). Samtidig er den estimerte mangelen på psykologer 200 i 2026, så også denne veksten er tiltrengt og gledelig.

Veksten på økonomisk-administrative fag er det imidlertid vanskeligere å si noe presist om, sett i lys av arbeidslivets behov. Deler av veksten de senere årene er knyttet til fleksible utdanninger der målgruppen særlig er voksne som allerede er i jobb. Men også de stedbaserte grunnutdanningene vokser. Mastergradskandidatene i økonomisk-administrative fag har tradisjonelt vært attraktive på arbeidsmarkedet, men den siste kandidatundersøkelsen viser noe økt ledighet og økt overutdanning også for denne gruppen.

Vi ser at det er mangel på revisorer og regnskapsrådgivere, men at dette tallet falt fra 450 i 2025 til 100 i 2026. SSBs framskrivninger (ADMOD) viser et forventet overskudd av høyere utdanninger innen økonomisk-administrative fag fram mot 2050, men det er stor usikkerhet knyttet til slike framskrivninger.

Jeg vil også trekke fram et interessant poeng som har preget opptakene de senere årene, særlig på kvoten for førstegangsvitnemål.

Her ser vi at tre av de sju studiene som det i år er vanskeligst å komme inn på, herunder det aller vanskeligste, er tverrfaglige studier.

Industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU

Store samfunnsutfordringer og omstillingsprosesser som grønn og digital omstilling, og radikale innovasjoner som KI, krever tverrfaglig innsats. Det er derfor interessant at disse tverrfaglige studiene er så attraktive blant søkerne med de beste resultatene fra videregående.

Selv om vi nå har oversikt over antallet kvalifiserte søkere og hvor mange av disse som får tilbud, er det viktig å huske på at vi ennå ikke vet hvor mange studieplasser som faktisk blir fylt. Det vet vi først når vi får tallene på hvor mange som takker ja til tilbudet – og ikke minst hvor mange som møter til studiestart.

Så selv om vi i år ser at antallet som får tilbud om grunnskolelærerutdanningene ser ut til å ha stabilisert seg på et høyere nivå etter at karakterkravene ble tatt bort i 2024, og vi ser en økning på barnehagelærerutdanningene, er det erfaringsmessig bare noe over halvparten av de som får et tilbud som faktisk møter til studiestart. Derfor skulle vi gjerne hatt enda flere søkere for å være sikker på å kunne fylle høstens studieplasser særlig på lærerutdanningene.

For å imøtekomme behovet for lærere i skolene er det i tillegg viktig at søkerne gjennomfører. Da er det en bekymring at mange av de som har startet på utdanningen de to siste årene ser ut til å ha utfordringer med de faglige kravene.

: Søkere med tilbud: 2 266 / Studieplasser: 1 448

: Søkere med tilbud: 1 670 / Studieplasser: 1 455

: Søkere med tilbud: 2 301 / Studieplasser: 2 190

: Søkere med tilbud: 1 641 / Studieplasser: 1 083

: Her teller kun skolepoeng fra videregående. Kvoten gjelder for søkere som er 21 år eller yngre og ikke har forbedret karakterene sine. Målet med førstegangskvoten er å gi yngre søkere en sjanse uten å måtte konkurrere mot eldre med mange tilleggspoeng. Omtrent halvparten av studieplassene gis i kvote for førstegangsvitnemål.

: Her teller ikke bare skolepoeng, men også alderspoeng og tilleggspoeng for blant annet militærtjeneste og høyere utdanning.

Ved hovedopptaket er det registrert 149 579 søkere, bortimot 9 000 flere enn i fjor og en oppgang på 6,3 prosent.

117 099 søkere har fått tilbud om studieplass til universitet og høyskoler, en økning på 3,8 prosent fra 2025.

86 prosent av kvalifiserte søkere får tilbud om studieplass.

70 724 søkere er kommet inn på førstevalget sitt.

Økonomisk-administrative fag er utdanningsområdet med flest søkere med mottatt tilbud, etterfulgt av helsefag.

Industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU har høyeste poenggrense i kvote for førstegangsvitnemål, etterfulgt av medisin ved henholdsvis NTNU og UiO.


Slik ble opptaket til høyere utdanning 2026

Han har en klar oppfordring til alle som nå har fått tilbud om studieplass eller ventelisteplass: Logg inn på Samordna opptak og svar innen fristen 24. juli.

– Å få studieplass er en stor dag for den enkelte – og viktig for samfunnet. Vi trenger høyt utdannet arbeidskraft fremover, sier Skule.

Det er ikke for sent å få studiedrømmen oppfylt.

Ledige studieplasser blir lagt ut på Samordna opptak søndag 19. juli. Alle kan søke på ledige studieplasser fra mandag 20. juli klokken 09.00.

– Her er det førstemann til mølla og løpende opptak. Så det lønner seg å være tidlig ute, sier Skule.

Selv om alle nå har fått svar, vet vi ennå ikke hvor mange av søkerne som har kommet inn på førstevalget sitt.

– Opptakstallene for hovedopptaket offentliggjør vi torsdag 23. juli klokken 11.00. Da blir det også klart hvilke studier som har høyest poenggrense, og altså er vanskeligst å komme inn på, sier Sveinung Skule.

Søndag 19. juli: Ledige studieplasser blir lagt ut kl. 09.00.

Mandag 20. juli: Alle kan søke på ledige studieplasser på samordnaopptak.no fra klokken 09.00. Det er løpende opptak.

Høyere utdanning og forskning

Millionpris til studentpartnerskap ved Universitetet i Oslo

Norsk fagspråks betydning for tilgang til kunnskap

Nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø 2026

Erasmusseminaret for høgare utdanning 2026