Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

Nettseminar om språk i pensum

Slik har koronapandemien påvirket studenter og ansatte i høyere utdanning

Kunnskapsprat: Studiebarometeret 2025 – Når læring møter kunstig intelligens

Forskning

Forskrifter og klagebehandling

Internasjonalisering

Opptak og kandidatvurdering

Sikkerhet og digitalisering

Universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljø

Utdanningskvalitet og innovasjon

Artistic Research Spring Forum - vårforum 2026

Invitasjon til forlaga: Innspelsmøte om lærebokordninga for høgare utdanning

Søkarwebinar Erasmus+ Samarbeidspartnarskap

TCA2609 - Inclusion ACAdemy – opplæringsserien om bredere deltakelse i internasjonal høyere utdanning

Research Catalogue workshop

Søknadswebinar for Erasmus+ Global mobilitet (KA171) 2026

Adult Learning Mathematics årlige konferanse (ALM33)

Utforskende tiltak for Europeiske fellesgrader 

Stipend- og vikarordning for lærarar som tek vidareutdanning i norsk som andrespråk - haust 2026/vår 2027

Tilskot til kompetanseutvikling i Barnehagesektoren for 2026–2028

Tilskot til kompetanseutvikling i Industri- og byggenæringa for 2026–2027

Innovasjonsallianser lot 3: STEM Skills Foundries

Innovasjonsallianser lot 2: Sektorvise samarbeid om ferdigheter

Global mobilitet i høgare utdanning

Individuell mobilitet i høgare utdanning

Erasmus Mundus

Erasmus Charter for Higher Education (ECHE)

Langsiktige konsekvenser av korona-pandemien for studenter og ansatte i høyere utdanning

– Det mest overraskende er hvor få langsiktige negative konsekvenser koronapandemien faktisk hadde, sier Sveinung Skule, direktør i HK-dir.

Likevel ser endringene ut til å ha blitt varige på enkelte områder.

Mens det før pandemien først og fremst var vitenskapelig ansatte som tok hjemmekontor innimellom, gjør også flere administrativt ansatte det nå.

– Pandemien førte til en eksplosjon i bruk av hjemmekontor. Nå, tre år senere, ser vi at ansatte er mer på hjemmekontor enn før pandemien. Denne fleksibiliteten er et gode, men den kommer med noen konsekvenser, sier Skule.

– Mye bruk av hjemmekontor blant ansatte kan bidra til å fragmentere det akademiske fellesskapet og svekke opplevelsen av tilhørighet for både studenter og ansatte, sier Skule.

Rapporten er skrevet av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), på oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Lars Richard Bache er høyskolelektor og studieleder for bachelor i journalistikk ved Høyskolen Kristiania. Han ser tydelige følger av pandemien.

– Det er mye mer bruk av hjemmekontor blant ansatte nå. Vi ser et tydelig skille før og etter pandemien, sier Bache.

Han beskriver et arbeidsmiljø med færre uformelle møter og mindre sosial kontakt mellom kolleger enn før. Han anslår at av de rundt 100 ansatte på fakultetet hans, er langt over halvparten ikke fysisk på kontoret til daglig.

– Fleksibelt arbeidsliv er positivt for hver enkelt. Jeg liker også best å jobbe hjemmefra. Samtidig har denne utviklingen flere negative konsekvenser. Nesten all kommunikasjon med studenter og ansatte foregår på e-post. Jeg opplever stadig å sitte alene på kontoret, og det vet jeg mine kollegaer også gjør når jeg ikke er der. Det er ofte ganske tomt i korridorene hos oss, sier Bache.

Det er ikke bare de ansatte som jobber mer hjemmefra nå. Det samme gjelder også studentene.

– Allerede før pandemien rapporterte stadig flere studenter om psykiske vansker. Pandemien bidro definitivt til å forsterke denne utviklingen. Det er bekymringsverdig at dette ikke har endret seg tilbake til nivåene før pandemien, sier Skule.

Han setter dette funnet delvis i sammenheng med en annen varig endring som framkommer av rapporten: Færre studenter møter fysisk opp på campus enn før pandemien.

Paradokset er at nettopp det å møte opp sosialt på campus beskytter mot ensomhet og psykiske plager blant studenter, ifølge forskning fra Folkehelseinstituttet (FHI).

– For å motvirke økningen i psykiske plager er det viktig at institusjonene jobber målrettet med å få studentene tilbake til campus, sier Skule.

– Å være fysisk til stede på campus er svært viktig. Det gir stort utbytte både faglig, pedagogisk og sosialt, sier Bache.

På journalistikkutdanningen har de nå bestemt å tilby kun fysisk undervisning. De har sagt nei til både digital undervisning og digitale opptak av undervisningen.

– Det er fordi vi mener det er viktig at studentene møter opp fysisk for å treffe medstudentene og foreleserne sine. Det er også viktig å ta en kaffe og prate sammen. Det er fint å smile litt til hverandre og støtte hverandre der og da ved behov, sier Bache.

I tillegg har de innført enkelte obligatoriske økter. De vurderer også å innføre obligatorisk fremmøte for studentene, slik OsloMet har gjort siden høsten 2024.

– Vi ser at flere studenter møter opp til de obligatoriske øktene. Samtidig ser vi at færre kommer til de ikke-obligatoriske øktene, så det er en vanskelig avveining, sier han.

Rapporten viser at stadig flere studenter nå forventer fleksible, digitalt tilrettelagte tilbud, og at undervisningen skal tilpasses dem, og ikke omvendt.

– Vi merker at flere studenter enn før forventer å kunne sitte passivt hjemme, eller bokstavelig talt ligge i sengen, og bare møte opp til digital undervisning uten å delta eller stille spørsmål, sier Bache.

Samtidig er det usikkert om endringene i studentatferden skyldes pandemien, og om de vil vare. Ifølge rapporten ses disse endringene i hovedsak blant sårbare studenter i kullene som erfarte pandemien som skoleelever.

– Det blir viktig å følge med på de kullene som var i ungdomsskole og videregående under pandemien, og deres overgang til høyere utdanning, voksen- og arbeidsliv. Mye tyder på at konsekvensene har vært mer alvorlige for dem enn for de som var i høyere utdanning under pandemien, sier Sveinung Skule.

Alt i alt ser koronapandemien likevel ut til å ha hatt få langsiktige konsekvenser på de aller fleste områder, inkludert studietilbøyelighet, studiepoengproduksjon og overgang til arbeidsmarkedet.

Flere søkte seg til høyere utdanning i pandemiårene, men økningen var midlertidig.

Å studere i utlandet ble umulig. Etter pandemien tar derimot flere norske studenter enn noensinne utvekslingsopphold i utlandet.

På flere områder kan pandemien ha virket som en katalysator for en utvikling som allerede var i gang før Norge stengte ned 12. mars 2020.

– Med pandemien skjøt digital og hybrid undervisning fart, noe som har ført til økt bevissthet om hensiktsmessig bruk av digitale verktøy. Samtidig ser vi at studentene i større grad forventer digitale tilbud og hybride løsninger, sier Sveinung Skule.

 er skrevet av NIFU på oppdrag fra HK-dir.

Formålet var å samle innsikt om langsiktige konsekvenser av pandemien for universiteter og høyskoler og få en helhetlig oversikt over virkninger, erfaringer og lærdom fra pandemien.

Nedstenging og restriksjoner under pandemien hadde store umiddelbare konsekvenser for studenter og ansatte i høyere utdanning. Mye av undervisningen ble flyttet til digitale plattformer, eksamensformer ble endret og isolasjon skapte utfordringer for arbeids- og studiemiljø. Tidligere forskning har beskrevet dette. 

I denne nye rapporten har NIFU søkt å belyse om disse endringene har fått langsiktige og mer varige konsekvenser for studenter og ansatte i høyere utdanning.

– En svært gledelig nyhet for norsk utdanning, sier fagdirektør for EU-samarbeid, Vidar Pedersen.

– Endelig kan norske og britiske aktører igjen få økonomisk støtte gjennom Erasmus+ til å utvikle samarbeid innen utdanning og opplæring.

Slikt samarbeid er viktig av flere grunner, mener Pedersen. Det gjør at elever, lærlinger og studenter kan reise på utveksling, og det gir grobunn for forskning og kulturelle møter.

– Før Brexit i 2020 var Storbritannia det viktigste samarbeidslandet for oss innenfor alle utdanningssektorene. Men etter Brexit ser vi at samarbeid og utveksling har sunket, sier Pedersen.

Han håper og tror at trenden vil snu når Storbritannia gjør comeback i 

I 2018 dro 582 norske studenter på utvekslingsopphold til et britisk universitet, svært mange med stipend fra Erasmus+. Det året var Storbritannia det tredje mest populære studielandet for norske utvekslingsstudenter.

I 2024 valgte 329 studenter Storbritannia, som nå da hadde falt til åttendeplass på listen over populære studieland.

– Vi ser for oss at bildet kommer til å endre seg nå. Erasmus-stipendet vil gi et solid økonomisk ekstra bidrag til studentene, sier Pedersen.

– At Storbritannia slutter seg til Erasmus+ er svært positivt ikke minst for britiske studenter, elever og lærlinger. Nå får de større muligheter til å ta deler av utdanningen sin i et annet europeisk land, sier Vidar Pedersen.

 er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, hvor Norge deltar fullt ut gjennom EØS-avtalen.

Det er verdens største utdanningsprogram, med et budsjett på 26,5 milliarder euro i perioden 2021-2027.

Erasmus+ støtter mobilitet og ulike typer samarbeidsprosjekt i hele utdanningsløpet.

Brexit (av «Britain» og «exit») er et populært navn på prosessen som førte Storbritannia ut av EU i 2020. (Kilde: snl.no)

Antallet studenter på utveksling til Norge er nå 44 prosent høyere enn for ti år siden: 11 006 i 2024.

Antallet studenter på utveksling fra Norge har økt med 36 prosent i samme periode: 7 832 i 2024.

Om lag halvparten av utvekslingen fra Norge skjer gjennom Erasmus+.

Det er stor ubalanse mellom inn- og utreisende i Erasmus+, med over dobbelt så mange Erasmus+-studenter på utveksling til Norge (8 700) som fra Norge (3 800) i 2024.

Det meste, om lag 85 prosent, av all utveksling til Norge kommer fra Europa. Tyskland er største avsender av utvekslingsstudenter til Norge, 1 av 5 innkommende studenter er derfra. Dernest følger Frankrike med 14 prosent av utvekslingsstudentene.

Årets julepresang til norsk utdanning: Storbritannia er tilbake i Erasmus+

I toppåret 2024 møtte hele 5 690 studenter opp til studiestart på ulike IKT-bachelorstudier her til lands.

I år falt tallet til under 5 200. Det er en nedgang på ni prosent på ett år.

Antall møtte studenter til ikt-studier, høst 2017-2025 – fordelt på utdanningsnivå

Database for statistikk om høyere utdanning (DBH)

Sveinung Skule minner om at dette fremdeles er et høyt antall studenter. Og at vi snakker om et fagområde som har opplevd en eventyrlig vekst i antall studenter de siste ti årene.

– På kort sikt er det udramatisk at tallene stabiliserer seg litt. Men om kurven fortsetter nedover, risikerer vi som samfunn at det blir knapphet på kompetanse som blir svært viktig for Norge i årene framover, sier Skule.

Han viser til Kompetansebehovsutvalgets rapporter, som tilsier et stort behov for IKT-spesialister til den digitale og grønne omstillingen i årene framover.

Hittil har vi bare snakket om nye IKT-studenter på bachelornivå. Når vi ser på IKT-studier generelt, og inkluderer både mastergrader og årsstudier, blir bildet annerledes.

Antall møtte studenter til ikt-studier, høst 2017-2025

Totalt møtte 8 698 studenter opp til ulike IKT-studier i høst. Det er nest høyeste antallet noensinne, bare forbigått av fjoråret.

Det er særlig på mastergrad at veksten skjer.

– I høst begynte over 2 000 studenter på en IKT-mastergrad. Det er ny rekord og nesten dobbelt så mange som i 2017, sier Skule.

Rekordår for helsefag: Aldri før har så mange startet på sykepleie og vernepleie

Han mener at det er en naturlig utvikling at stadig flere tar IKT-steget videre til mastergrad.

– Vi ser at store deler av arbeidslivet nå etterspør IKT-kandidater med arbeidserfaring eller med ekspertkompetanse fra høyere utdanning, gjerne på mastergradsnivå, sier Skule.

Rekrutteringsproblemer og mangel på arbeidskraft på kort sikt: Et oppdatert kunnskapsgrunnlag om kompetansebehov

», hvor HK-dir går gjennom det meste som finnes av relevant kunnskap om framtidens kompetansebehov.

Utfordrende arbeidsmarked for nyutdannede

Da HK-dir i sommer offentliggjorde årets tall for opptaket til høyere utdanning, var bildet klart: De fleste søkertallene pekte opp, men IKT-søkertallene pekte ned.

– Arbeidsmarkedet for særlig nyutdannede innenfor IKT har hatt en negativ utvikling over noen år. Det er derfor grunn til å tro at søkerne ikke oppfatter IKT som et like trygt utdanningsvalg som før, fastholder Sveinung Skule.

I januar 2025 var det 25 prosent færre nye jobbutlysninger innen IKT enn i januar året før, ifølge tall fra NAV. Flere medier har rapportert om bedrifter som har stopp i ansettelse av juniorer, og generelt om lavere aktivitet i konsulentbransjen.

– Samtidig ser vi at de aller fleste IKT-utdannede er i relevant jobb innen et halvt år etter at de er utdannet, poengterer Skule.

Hvorfor faller søkertallene til IKT-utdanningene

Sopra Steria er et av Norges største konsulentselskaper innen digitalisering, med nærmere 3 500 ansatte.

Merker de nedgang i etterspørselen etter kompetent IKT-arbeidskraft?

– Vi holder trykket opp med rekruttering på samme nivå som før. I 2026 planlegger vi å rekruttere rundt 250 juniorer, altså nyutdannede. Rundt 220 av disse har teknologiutdanning, de fleste fra IKT, forteller bedriftens rekrutteringsansvarlig Mads Wildhagen.

Han anslår at de rekrutterer juniorer fra rundt 20 ulike universiteter og høyskoler, i tillegg til noen med utenlandsk utdanning.

Og det er absolutt ikke slik at man må ha mastergrad for å få en fot innenfor.

– Vi rekrutterer kandidater både med bachelor- og mastergrad. Det er stort behov for teknologer generelt, og spesielt for utviklere og kandidater som kan sky og sikkerhet, utdyper Wildhagen.

Allerede nå er de nesten i land med å rekruttere juniorer som skal ha jobbstart i august 2026. Dette er kandidater som er studenter ennå og ferdigutdannet først våren 2026. Om lag 40 prosent av de rekrutterte er kvinner.

Det er høy mobilitet i markedet, ifølge Wildhagen, som forteller at Sopra Steria i 2026 planlegger å rekruttere flere hundre seniorkandidater også, i tillegg til juniorene.

– Juniorer søker selv til oss. Vi har et godt rykte. Vår største utfordring er å finne de rette seniorene, altså de med rett utdanning og erfaring. Våre kunder etterspør kompetanse blant både juniorer og seniorer, sier Mads Wildhagen.

Når vi graver litt dypere i tallmaterialet i Database for statistikk om høyere utdanning (DBH), gjør vi flere interessante funn.

Ett av dem handler om en spesifikk del av IKT-studier, nemlig slike som handler om kunstig intelligens (KI).

I 2016 fantes det bare tre «rene» KI-studieprogrammer i Norge. Der studerte til sammen 75 studenter. Dette tallet har økt kraftig. I 2025 er dette studenttallet 564, og de er fordelt på 11 ulike studieprogrammer.

– På den ene siden ser vi tegn som tyder på at en del unge nøler med å velge IKT fordi de frykter at KI kan effektivisere eller overta en del IKT-oppgaver. Samtidig ser vi stor interesse for nettopp KI-studier, påpeker Skule.

Det mest slående eksempelet er det nyopprettede bachelorstudiet ved Universitetet i Oslo (UiO): Informatikk: maskinlæring og kunstig intelligens. Opprinnelig hadde UiO planlagt et tak på 70 studieplasser, men endte med å ta opp 96 studenter.

Lysere utsikter for lærermangelen: Flere enn noensinne vil bli grunnskolelærere

Stadig flere på erfaringsbasert mastergrad

Litt mer usynlig, kanskje, men likevel verdt å rette søkelyset på: Studenter på erfaringsbasert mastergrad innen IKT fortsetter å vokse.

Antall møtte studenter til erfaringsbasert master innen ikt, høst 2017-2025

Tilbake i 2017 startet 30 studenter på slik erfaringsbasert IKT-mastergrad. I høst startet hele 161 studenter.

Totalt møtte 8 698 studenter opp til ulike IKT-studier i høst: et årsstudium eller et gradsstudium (bachelor- og masterprogrammer).

Det er nest høyeste antall noensinne, bare forbigått av fjoråret, da 8 932 studenter møtte.

Bachelorstudier i IKT: I toppåret 2024 møtte 5 690 studenter opp til semesterstart på ulike IKT-bachelorstudier.

Høsten 2025 møtte 5 194 studenter opp til et IKT-bachelorstudium, en nedgang på ni prosent fra året før.

Masterstudier i IKT: Høsten 2025 møtte 2 034 studenter opp til et IKT-masterstudium, opp fra 1 846 i 2024, og det høyeste antallet noensinne.

Totalt begynte 106 948 studenter på et årsstudium eller et gradsstudium (bachelor- og masterprogrammer, samt profesjonsstudier) ved norske høyskoler og universiteter høsten 2025.

Det er det høyeste antallet noensinne, og nesten 4 600 flere enn i 2024.

Tallet omfatter både statlige og private institusjoner.

Det er vekst i antall møtte studenter på de fleste fagområder.

I kategorien «IKT-utdanninger» inkluderer vi her alle utdanninger innenfor NUS-kodene 654 og 754 («informasjons- og datateknologi»). I tillegg kommer noen utvalgte utdanninger utenfor 54-kategoriene, blant annet utdanninger knyttet til informasjonssikkerhet.

IKT-studier: Første nedgang på ti år – hva skjer nå?

StAR-programmet ble etablert i 2013 for å gi studenter som ikke kan fullføre utdanningen i hjemlandet, en ny sjanse i Norge. Siden oppstarten har 167 studenter mellom 18 og 35 år fått stipend og studieplass ved norske universiteter og høyskoler. De siste årene har rundt 20 studenter årlig fått denne muligheten. Programmet finansieres av Utenriksdepartementet (UD) og forvaltes av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Studenter som mottar stipend fra StAR er forhindret fra å fullføre utdanningen sin i hjemlandet på grunn av sitt engasjement for menneskerettigheter. Studentene kan ha opplevd alvorlige trusler, trakassering eller blitt pågrepet. Noen lever under risiko for at myndighetene fengsler dem, utsetter dem for tortur eller setter livet deres i fare hvis de fortsetter å studere eller kjempe for menneskerettigheter. Gjennom StAR får disse studentene muligheten til å fullføre høyere utdanning i Norge.

Den nye evalueringen fra Proba samfunnsanalyse viser at programmet når hovedmålet: De fleste studentene fullfører studiene sine, og det innen normert tid.

– Vi er veldig fornøyde med at evalueringen viser at programmet fungerer godt og når målene sine. Det viktigste er at ordningen bidrar til at studentene klarer å fullføre utdanningen i trygge rammer og innen normert tid, sier Are Straume, avdelingsdirektør for avdeling for globalt samarbeid i HK-dir.

HK-dir mottar nominasjoner av kandidater fra stadig flere land, og vektlegger blant annet geografisk spredning i utvelgelsesprosessen. De siste fem årene har studenter fra 24 ulike land mottatt stipend gjennom StAR. Dette er en økning i antallet land på 50 prosent sammenlignet med forrige periode, da studentene kom fra 16 ulike land.

– At studenter fra stadig flere land blir nominert og får stipend fra ordningen, viser på den ene siden at StAR er blitt bedre kjent med årene. På den andre siden tyder det på at behovet for beskyttelsesordninger for studentaktivister øker globalt, og det er bekymringsfullt, sier Straume.

Han påpeker også at programmet har fått bedre kjønnsbalanse siden forrige evaluering i 2020. Andelen kvinnelige studenter har økt betydelig, noe som kan forklares med økt fokus på å nominere kvinnelige studenter de siste årene. Nå er det flere kvinner enn menn som får stipend.

Hele 79 prosent av studentene oppgir at de fortsatt er engasjert i menneskerettighetsarbeid mens de studerer i Norge. For dem som ikke er aktive, er hovedårsaken hensyn til egen sikkerhet. 

– Det er ikke et krav at studentene skal fortsette sitt arbeid for menneskerettigheter når de studerer i Norge. Noen studenter har behov for å fokusere på studiene. Det viktigste er at de får mulighet til å fullføre utdanningen i trygge omgivelser, understreker Straume.

Ifølge evalueringen forteller de fleste studentene at StAR motiverer dem for videre aktivisme, og bidrar til verdifull kunnskap, ferdigheter og nettverk. De er svært fornøyde med det faglige tilbudet og det internasjonale læringsmiljøet, og de setter stor pris på kontakten med StAR-koordinatorene på utdanningsinstitusjonene.

Evalueringen anbefaler å styrke programmet ved å utforme tydeligere mål og styrke støtten til studentene, særlig når det gjelder psykososial oppfølging, håndtering av risiko og støtte ved retur til hjemlandet etter endte studier. 

– Programmet støtter mennesker som kan være sårbare. Derfor er det viktig å vurdere nøye hva de trenger og hvilke tiltak som faktisk hjelper. Evalueringen gir oss et godt grunnlag for å utvikle programmet videre, sier Straume.

Han påpeker at den gode dialogen med UD og samarbeidspartnerne som er involverte i programmet, er avgjørende når HK-dir skal foreslå tiltak som treffer studentenes behov.

Fakta: Students at Risk-programmet (StAR)

Programmet gir studenter fra OECD/DAC-land der de risikerer forfølgelse for sitt engasjement i menneskerettighetsspørsmål, mulighet til å fullføre høyere utdanning i Norge.

Det ble etablert i 2013 etter initiativ fra Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) og Norsk studentorganisasjon (NSO).

Det finansieres av Utenriksdepartementet, mens HK-dir forvalter StAR og samarbeider tett med norske universiteter og høyskoler som deltar i ordningen.

Totalt har 167 studenter mellom 18 og 35 år fått stipend og studieplass gjennom programmet siden det ble etablert.

Støtter menneskerettighetsaktivister i utdanning

– Høgskulen i Volda er eit førebilete for andre institusjonar. Dei kombinerer høge ambisjonar med konkrete resultat og bidreg til eit levande internasjonalt miljø, seier divisjonsdirektør Ragnhild Tungesvik i Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse.

Høgskulen har hatt stabilt høge mobilitetstal og har etablert nye samarbeid med partnarar mellom anna i Ukraina og Ghana.

Gjennom Erasmus+-prosjekt har dei også bidrege til viktige tema som fråfallsførebygging, auka IKT-kompetanse og omstillingsevne i arbeidslivet.

– Vi er veldig stolte og glade for å få denne prisen. Vi er ein liten institusjon som ligg langt frå dei større bysentera. Av den grunn har vi kanskje jobba ekstra hardt for å få til internasjonal aktivitet og utveksling. Mobiliteten vi ser ved høgskulen i dag er resultatet av fleire tiår med arbeid, seier studiedirektør Jan Terje Eidset.

I grunngjevinga si trekker juryen fram høgskulen sitt arbeid med å skape eit inkluderande miljø både for utreisande og innreisande studentar, og har etablert system for tett og personleg oppfølging.

Ein viktig del av dette arbeidet er høgskulen si satsing på Pangaia, "ein heim borte frå heimen" og eit internasjonalt samlingspunkt på campus, som tilbyr rettleiing, aktivitetar og sosialt samvær. 

– Dette er den internasjonale møteplassen på campus, der både internasjonale og norske studentar kan treffast gjennom ulike aktivitetar og andre sosiale hendingar i løpet av året. Gjennom Pangaia har vi eigne studentmedarbeidarar som følger opp dei internasjonale studentane, frå dei kjem på flyplassen og til dei skal reise igjen etter endt opphald, og er slik ein sentral del av høgskulen sitt apparat for å ta vare på studentane, seier Eidset.

Prisen vart delt ut for 11. gong under Erasmusseminaret for høgare utdanning 2025 i Bergen. Prisen er på 10.000 kroner som skal komme studentane til gode.

– Eit førebilete for andre institusjonar 

Budsjettet som HK-dir skal tildele norske søkere innen utdanning, opplæring og idrett er på drøye 49 millioner euro.

– Vi ser frem til å motta søknader fra hele utdanningssektoren, sier fagdirektør for EU-samarbeid, Vidar Pedersen.

Gå til oversikt over alle de nye utlysningene

I 2026 lanseres et nytt tiltak for å støtte flere partnerskap og mobilitet i skolesektoren.

Europeiske partnerskap for skoleutvikling

 skal støtte nytenking, utvikling og internasjonalt samarbeid mellom sentrale aktører i utdanningssystemet i Europa.

 for å styrke kompetanseutvikling og livslang læring.

Selv om Erasmus+-programmet gjør noen tilpasninger, forblir det meste uendret.

Det legges blant annet fortsatt stor vekt på inkludering av personer med færre muligheter og til å støtte ukrainske elever som er berørt av krigen.

Det vil komme en pilot-utlysning på Erasmus+-stipender innen strategiske områder (STEM, bioøkonomi, grønne teknologier, energi, helse, digitale teknologier, romfart og forsvar) for å tiltrekke seg dyktige studenter.

Det er også varslet at det vil komme en utlysning med innen KA3 Policy Experimentation. Målet er å teste ut og evaluere politiske tiltak i utdanning og opplæring på tvers av EU og assosierte land. Prosjektene ledes av nasjonale/regionale myndigheter og involverer forskning, innovasjon og praksisfeltet.

Offentlig-private partnerskap for etisk KI

KI-baserte personlige læringsløp for grunnleggende ferdigheter

Minikvalifikasjoner – fokus på økosystemer

Grunnleggende ferdigheter i yrkesfaglig opplæring (VET)

Forbedret transparens og anerkjennelse av VET-kvalifikasjoner

Regionale kompetansepartnerskap innen «Pact for Skills»

Motivation in Motion: Motivasjon for voksnes læring

Disse to utlysningene kommer senere i 2025 eller tidlig i 2026, og har en samlet ramme på 59 millioner euro.


Erasmus+ 2026: Drøye 49 millioner euro til norske søkere

Da Alona Lytvyn kom fra Ukraina til Norge i mars 2022, var hun fast bestemt på å lære seg norsk, få godkjent utdanningen sin fra hjemlandet og finne seg en jobb som lærer.

– Dette var mitt hovedmål fra dag én. Helt fra starten av forstod jeg hvor viktig det var å få godkjent yrkeskompetansen min for å kunne nå målet, sier hun.

27-åringen har en mastergrad i pedagogikk fra Ukraina. Hun er én av stadig flere ukrainere som får godkjent utdanningen sin i Norge. Utviklingen speiles i rekordmange søknader til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), som har ansvar for en rekke godkjenningsordninger.

Etter den russiske fullskala-invasjonen av Ukraina i februar 2022, har antall søknader om godkjenning av ukrainsk utdanning skutt i været. Tall fra HK-dir viser at antallet søknader fra Ukraina økte fra 139 i 2021 til over 4 500 i 2024. Det er en økning på mer enn 3 100 prosent på fire år.

Dag Hovdhaugen er direktør for divisjon for godkjenning og opptak i HK-dir. Han påpeker at flere søknader fra Ukraina er årsaken til den kraftige økningen i det totale antallet søknader om godkjenning. Antallet søknader gikk opp 55 prosent fra 2021 til 2024, fra 9 700 til 15 000, og nådde dermed rekordnivåer i fjor.

– Antall søknader fra Ukraina utgjorde 30 prosent av alle søknadene i fjor. Siden 2023 har antall søknader fra Ukraina gått forbi antall søknader fra Polen, Storbritannia, India og Pakistan, som tidligere toppet statistikken, sier Hovdhaugen.

– Mange av ukrainere har høyere utdanning og ønsker å bruke kompetansen i Norge, sier Hovdhaugen.

. Ifølge den har ukrainske flyktninger i snitt et høyere utdanningsnivå enn andre flyktninggrupper. Rundt 60 prosent av ukrainerne har høyere utdanning, sammenlignet med 40 prosent blant innvandrere generelt.

Statistikken fra SSB viser at i juli 2025 var rundt to av fem ukrainske flyktninger i jobb, som er en økning på 8,2 prosent siden mars i år. Statistikken viser også at sysselsettingen av ukrainerne øker med lengre botid i Norge.

Det kan ta tid å komme i relevant jobb. Zhanna Levchenko (43), som kom til Norge i november 2023, har fått godkjent sin ukrainske lærerutdanning og drømmer om en fast jobb som språkassistent eller lærer ved Oslo Voksenopplæring. Foreløpig jobber hun som tilkallingsvikar der, mens hovedinntektene kommer fra resepsjonistjobben på Scandic Solli i Oslo.

Levchenkos situasjon er langt fra unik. Til tross for at en stor andel har høyere utdanning, viser SSB-statistikken at mange ukrainere jobber i yrker som krever lite formell kompetanse. Mange jobber innen overnatting, servering, varehandel og pleie- og omsorg, men en voksende andel finner også veien inn i skole og barnehage.

Tallene fra HK-dir viser at åtte av ti søknader fra Ukraina ble godkjent i fjor. De øvrige søknadene fikk avslag.

Einar Meier, som er leder for godkjenningsordningen for høyere utdanning i HK-dir, forklarer at de aller fleste høyere utdanninger fra Ukraina kan likestilles med norsk høyere utdanning. 

– Ukraina har også en god database for verifisering av utdanningsdokumenter for både høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning, noe som gjør arbeidet lettere, sier han.

– I de fleste tilfellene hvor søkere får avslag på godkjenningssøknaden, skyldes det at søkeren selv ikke har dokumentert utdanningen sin godt nok, eller at søkeren har søkt i feil godkjenningsordning, sier Meier.

Videre understreker han at det ikke vil være nødvendig for mange av søkerne å søke formell godkjenning av en høyere utdanning fra Ukraina.

– I mange tilfeller vil det være tilstrekkelig å vise en arbeidsgiver 

Høyere utdanning og forskning

Nettseminar om språk i pensum

Slik har koronapandemien påvirket studenter og ansatte i høyere utdanning

Kunnskapsprat: Studiebarometeret 2025 – Når læring møter kunstig intelligens