Hopp til hovedinnhold

Informasjonskapsler på hkdir.no

Denne nettsiden bruker informasjonskapsler, som er en teknologi for at nettsidene skal fungere og samle inn informasjon om brukere av nettsiden. Les mer om hvordan vi bruker informasjonskapsler.

Godta alle: For at vi skal forbedre tjenester basert på statistikk. Statistikken knyttes ikke til en enkeltperson.

Bare nødvendige: For at nettsiden skal virke og fungere trygt. Disse må være på.

Gå til forsiden
Last ned (PDF, 355.82 KB)
Søk og innhold
  1. Forord
  2. 1. Innledning
  3. 2. Sentrale begreper
  4. 3. Rettsgrunnlag
    1. 3.1 Lov om universiteter og høyskoler
    2. 3.2 Forskrift til universitets- og høyskoleloven
  5. 4. Europeisk veileder og anbefaling
  6. 5. Faglig godkjenning – prosessen
    1. 5.1 Roller – hvem gjør hva
    2. 5.2 Veiledning
    3. 5.3 Informasjon og kartlegging
    4. 5.4 Dokumentasjon
    5. 5.5 Søknadsbehandling
    6. 5.6 Vurdering
    7. 5.7 Vedtak
    8. 5.8 Klagebehandling
    9. 5.9 Evaluering og kvalitetsarbeid
    10. 5.10 Rapportering
  7. Kilder

Faglig godkjenning av dokumentert realkompetanse i universiteter og høyskoler

4. Europeisk veileder og anbefaling

I den europeiske veilederen om realkompetansevurdering fra 2009 er det trukket fram noen felles prinsipper for en kvalitetssikret og pålitelig prosess (CEDEFOP, 2009, kapittel 6.1 og vedlegg 6, tabell 4). Disse kan være nyttige i forbindelse med etablering av nye rutiner ved en institusjon. Noen stikkord er at prosesser knyttet til realkompetansevurdering bør være:

  • etterprøvbare; vil resultatet av prosessen bli det samme hvis den ble gjentatt under samme forutsetninger?
  • gyldige; er kompetansen som blir vurdert den kompetansen som det faktisk er relevant å vurdere?
  • sikre; er søkers rettigheter ivaretatt på en god måte i prosessen?
  • basert på definerte kriterier; er grunnlaget for vurderingen og vurderingskriteriene tydelig beskrevet på forhånd?
  • åpne; er alle trinn i prosessen forståelige og tilgjengelige for brukerne?
  • tilpasset formålet; er prosessen tilrettelagt for den enkelte, slik at den fungerer som forventet?
  • ressursfornuftige/kosteffektive; er ressursbruken tilpasset utbyttet?

EUs Råd (2012) vedtok i 2012 en anbefaling om at medlemslandene innen 2018 skulle ha på plass nasjonale systemer for realkompetansevurdering. Rådet anbefalte at følgende elementer bør være en del av realkompetansevurderingen:

  1. Kartlegging (identification) av kompetanse/læring som en person har fått igjennom ikke-formell og uformell læring
  2. Dokumentasjon (documentation) av kompetansen/læringen som personen har fått igjennom ikke-formell og uformell læring
  3. Vurdering (assessment) av en persons kompetanse/læring som er opparbeidet gjennom ikke-formell og uformell læring
  4. Sertifisering (certification) av resultatet fra realkompetansevurderingen i form av et formelt dokument, eller poeng mot en kvalifisering/grad.
2

I denne veilederen bruker vi begrepet kartlegging om å identifisere kompetanser som er relevante for realkompetansevurderingen.

3

I den norske definisjon av realkompetanse inkluderer vi også formell kompetanse, se kapittel 2.

ForrigeForrige kapittel
Innhold
NesteNeste kapittel