Dysleksi i fagskolen - en veileder til individuell tilrettelegging

Den som fremsetter et krav om individuell tilrettelegging må kunne dokumentere at vedkommende har nedsatt funksjonsevne og eventuelle behov. Dokumentasjonen skal ha relevans ved en vurdering av behov for individuell tilrettelegging. Krav til dokumentasjon skal ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å vurdere behovet for individuell tilrettelegging.

Det er imidlertid et grunnleggende prinsipp at retten til individuell tilrettelegging kommer som følge av hjelpebehov og vansker, ikke av diagnosen i seg selv. Det må fremgå tydelig av dokumentasjonen hvilken ulempe funksjonsnedsettelsen/ helseproblemet medfører.

Individuell tilrettelegging har som formål å oppveie de ulemper studentens nedsatte funksjonsevne medfører i utdanningen. Den dokumenterte funksjonsnedsettelsen skal avhjelpes, uten at studenten gis særfordeler. Dokumentasjonen må være utfyllende nok til å kunne vurdere behovet for tilrettelegging.

Det er den enkelte fagskoles vurdering som må ligge til grunn for den tilrettelegging som gis. Dokumentasjon som er nødvendig for å vurdere behovet for individuell tilrettelegging vil normalt være attest/ uttalelse/ erklæring/ utredning fra lege, behandler eller sakkyndig. Det kan ikke forventes at dokumentasjonen inkluderer anbefalinger om konkrete tilretteleggingstiltak. På samme måte som at fagskolen ikke kan forventes ha fullstendig oversikt over tilretteleggingsmuligheter en yrkesutøver kan ha på en fremtidig arbeidsplass, kan utreder/ behandler heller ikke forventes ha fullstendig oversikt over de tilretteleggingsmuligheter studentene kan ha i utdanningen i lys av faglige krav.

I høyere utdanning er gjerne eksamenstilrettelegging formalisert gjennom standardiserte rutiner og søknadsskjema inntatt i institusjonens studieforskrift. Vedtak og informasjon om klageadgang er normen. Tilrettelegging av lærested, undervisning og læremidler behandles oftere som en dialogbasert utredningsprosess uten forhåndsdefinerte rammer for mulige tilretteleggingstiltak. Samtaler mellom fagskolen og studenten omkring tilretteleggingsbehovet vil være «søknaden» om individuell tilrettelegging.

Muntlige avtaler om tilrettelegging gjør det vanskelig for studentene å klage på manglende tilrettelegging. Når tilretteleggingsbehovet er vurdert skal studenten få et svar i form av et enkeltvedtak. Det er ingen bestemte formkrav til et enkeltvedtak, men det er krav til begrunnelse. Unntatt når en søknad innvilges og det ikke er grunn til å tro at studenten vil være misfornøyd med vedtaket. Avgjørelsen, sammen med beskrivelse av klageretten, skal være skriftliggjort og grunngitt.