Kunnskapsgrunnlag, forskning og videre lesning
Her presenterer vi kunnskapsgrunnlaget for de faglige anbefalingene du finner på denne siden. Vi har samlet sentrale litteraturhenvisninger til begrepene vi bruker, og gir også tips til videre lesning for deg som vil lære mer om arbeidsrettet opplæring.
Sist oppdatert : 20. april 2026Under finner du kunnskapsgrunnlag med kilder til de viktigste fagbegrepene vi bruker i våre anbefalinger.
Hva som må til for å lære på arbeidsplassen
I Om arbeidsrettet opplæring gir vi en overordnet oversikt over de viktigste forutsetningene for å lære norsk på en arbeidsplass. Dette er hentet fra en dansk kunnskapsoppsummering fra 2024 som sammenfattet tilgjengelig forskning på området, og som har gitt anbefalinger basert på dette.
- Kirilova, Marta; Rasmussen, Louise Bisted Tranekjær; Svendsen Pedersen , Michael ; Holmen, Anne (2024). Language Learning in the Workplace- Literature Review and Recommendations.Københavns Universitet
Det helhetlige læringsrommet
Modellen om det helhetlige læringsrommet er hentet fra Michael Svendsen Pedersen ved Roskilde Universitet i Danmark har forsket mye på hvordan danskopplæring som kombinerer skole og praksis best kan organiseres og tilrettelegges. I 2007 presenterte han for første gang en modell som viste hvordan undervisningrommet og arbeidsrommet kunne utgjøre ett helhetlig læringsrom (Svendsen Pedersen, 2007). Senere har han videreutviklet modellen etter hvert som ny kunnskap har kommet til, samt gjennom kontakt med praksisfeltet, blant annet gjennom samarbeid med HK-dir og flere danske og norske kommuner.
Under finner du litteraturhenvisninger til relevant litteratur av Michael Svendsen Pedersen om modellen om det helhetlige læringsrommet.
- Pedersen, M. S. (2007). På vej med sproget. Arbejde, livshistorie, sproglæring. København: Ministeriet for Flygtninge, Indvandrere og Integration.
- Pedersen, Michael Svendsen (2017). Sprog på arbejdspladsen: En undersøgelse af sprogbrug i relation til arbejdsfunktioner på udvalgte arbejdspladser. Udlændinge- og Integrationsministeriet.
Integreringsoppgaver
Begrepet integreringsoppgaver er hentet fra Karin Sandwall. I 2013 viste Karin Sandwalls doktogradsarbeid fra Gøteborgs universitet at en gruppe deltakere som gikk i svenskopplæring i skole og kombinerte det med praksis i arbeidslivet, i liten grad ble involvert i språklig kommunikasjon og interaksjon på arbeidsplassen. Sandwall konkluderte med at uten god oppfølging ville deltakerne hatt større språklig utbytte av ordinær språkundervisning i et klasserom. Samtidig så hun på hva som skulle til for at kombinasjonen skole og praksis skulle kunne gi et bedre språklig utbytte, og lanserte begrepet integreringsoppgaver. Integreringsoppgaver er aktiviteter knyttet til praksis som både blir forberedt i klasserommet i forkant og bearbeidet i klasserommet i etterkant. Sandwall mente at slik støtte og veiledning ville kunne gi deltakerne selvtillit og trygghet til å prøve ut språket i ulike arbeidssituasjoner og bidra til at deltakerne får en bedre og mer helhetlig språkopplæring der det som skjer i klasserommet og det som skjer på arbeidsplassen henger sammen.
Under finner du doktorgradsavhandlingen til Sandwall og annen relevant litteratur fra Sandwall.
- Sandwall, K. (2013). Att hantera praktiken – Om sfi-studerandes möjligheter till interaktion och lärande på praktikplatser. Ph.d. afhandling. Göteborg: Göteborgs Universitet.
- Sandwall, K. (2010). “I learn more at school”: A critical per- spective on workplace-related second language learning in and out of school, TESOL Quarterly 44/ 3: 542–74.
Kommunikative oppgaver
Begrepet kommunikative oppgaver er hentet fra Michael Svendsen Pedersen fra Universitetet i Roskilde. Svendsen Pedersen bruker begrepet «tasks» for å forklare hvordan man kan jobbe med en kommunikativ tilnærming i språkopplæringen. Begrepet er oversatt til kommunikative oppgaver på norsk. I artikkelen Sprog på og til arbejdspladsen forklarer Svendsen Pedersen begrepet.
- Svendsen Pedersen, Michael (2001): Task Force, Et bud på kommunikativ sprogundervisning, SPROGFORUM NO. 20,Vol. 7, 2001 side 7 - 19
Om å utforske det muntlige språket
Teksten om å utforske det muntlige språket er basert følgende litteratur:
- Mishan (2004 s. 219) i P.T. Brown (2006)
- Brown Pascal T. and Robert Ayres (2006): Migrant Student’s andEmployer’s perspectives on Cooperative Education in New Zealand: Implications for English Language Teaching http://www.apjce.org/files/APJCE_07_2_16_23.pdf
- Pedersen, Michael Svensen (2013): Bussjåførsprog http://da.unipress.dk/media/3279498/9788771243147_sprogforum-56.pdf
- Sandwall, K. (2013). Att hantera praktiken – Om sfi-studerandes möjligheter till interaktion och lärande på praktikplatser., side 48–50, Ph.d.afhandling. Göteborgs Universitet
Språket i arbeidslivet
Teksten om hva som kjennetegner språket i arbeidslivet er basert på flere kilder. Dersom du ønsker å lese mer om språket i arbeidslivet finner du relevante kilder om dette i litteraturen det er vist til under.
- Sørensen, M. S., & A. Holmen (2004). At blive en del af en arbejdsplads: Om sprog og læring i praksis. Institut for 76 Pædagogisk Antropologi, Danmarks Pædagogiske Universitet. https://pure.au.dk/portal/files/132/at_blive_en_del_af_en_arbejdsplads.doc
- Kirilova, Marta; Rasmussen, Louise Bisted Tranekjær; Svendsen Pedersen , Michael ; Holmen, Anne (2024). Language Learning in the Workplace- Literature Review and Recommendations.Københavns Universitet
Lærerens samarbeid med arbeidslivet
Rådene om lærerens samarbeid med arbeidslivet og bruk av språkfadder på arbeidsplassen er hentet fra:
- Kirilova, Marta; Rasmussen, Louise Bisted Tranekjær; Svendsen Pedersen , Michael ; Holmen, Anne (2024). Language Learning in the Workplace- Literature Review and Recommendations.Københavns Universitet
Aktuell forskning og videre lesning
Under finner du relevant litteratur innen arbeidsrettet opplæring.
Kunnskapsoppsummering fra Norden
Dersom du ønsker å få et overblikk over nordisk forskning om språklæring på arbeidsplassen, har forskere fra Danmark gjort en kunnskapsoppsummering fra Norden. Rapporten gir god oversikt over relevant kunnskap på feltet og har en innholdsrik litteraturliste. Du finner lenken i referansen under.
- Kirilova, Marta; Rasmussen, Louise Bisted Tranekjær; Svendsen Pedersen , Michael ; Holmen, Anne (2024). Language Learning in the Workplace- Literature Review and Recommendations.Københavns Universitet
Om identitet og språklæring i arbeidslivet
Bonny Norton, professor ved University of British Columbia, har forsket på hvordan språklæring for voksne henger sammen med identitet, makt og deltakelse i arbeidsliv og samfunn. I arbeidsrettet språkopplæring er hun særlig kjent for begrepet investering, som handler om at deltakere lærer mest når de opplever at språkopplæringen gir reell tilgang til arbeid, fellesskap og framtidsmuligheter og ikke bare språklige ferdigheter i seg selv. I punktene under finner relevante lenker til Nortons forskning.
- Norton, B. (2001). Non-participation, imagined communities, and the language classroom. I M. Breen (red.) Learner contributions to language learning: New directions in research, s. 159 171. London: Pearson Education.
- Norton, B. (2006). Identity as a sociocultural construct in second language education. TESOL in Context, 22-33.
- Norton, B. (2013). Identity and language learning. Extending the conversation, 2.utg. Bristol: Multilingual Matters.
Masteroppgaver om arbeidsrettet opplæring
HK-dir har ikke fullstendig oversikt over masteroppgaver som er skrevet om arbeidsrettet opplæring. Under finner du likevel referanser til noen aktuelle masteroppgaver vi kjenner til.
- Bjerkeset, Bjørnar Iden (2019): «Hun er veldig flink (.) hun gjør alt som blir sagt (.) jeg trenger ikke å si noe en gang». En studie av innlæreres muligheter til å praktisere norsk i arbeidsrettet opplæring. Masteroppgave i nordisk språk, Universitetet i Bergen
- Bjørklund, Marte (2021): "De bruker kroppen til å vaske med, ikke munnen». En studie av lederes og kollegaers holdninger i arbeidsrettet norskopplæring i renholdsbransjen. Masteroppgave i nordisk språk, Universitetet i Bergen
- Erstad Villanger, Oda Emine (2022): "Jeg snakker ikke med kollegaer, så norsktimer på praksisplassen er bra. Jeg liker at jeg får snakke og jeg kan spørre om det jeg trenger». En bruksbasert studie av praksisundervisning som del av arbeidsrettet norskopplæring. Masteroppgave i nordisk språk, Universitetet i Bergen
- Lilje, Stine Bø (2025): "Det er veldig bra, å lære språken, skolen, studere litt, få gjennom jobb, fagbrev». En kvalitativ etnografisk kasusstudie av språklæring i kombinasjonsutdanning. Masteroppgave i nordisk språk, Universitetet i Bergen
- Idrupsen, Marte og Dalheim Kornbakk, Karoline (2020): Arbeidsrettet norskopplæring – et helhetlig læringsrom, Masteroppgave, Universitetet i Tromsø