Det europeiske rammeverket for språk
Rammeverket er et felles dokument om språklæring og språkkompetanse for land i Europa. Det gir oss felles terminologi og et felles grunnlag for å snakke om språklæring og språkkompetanse.
Sist oppdatert : 18. februar 2025Rammeverket kan brukes til å lage læreplaner, pensum til språkopplæring, læremidler og prøver. Rammeverket er opphavet til språknivåene A1, A2, B1, B2, C1 og C2. Det inneholder detaljerte skalaer for hva man kan gjøre med språket i forskjellige kontekster på de forskjellige nivåene. Slik kan man også sammenligne kurs, ferdigheter og prøver fra forskjellige land.
«Det Felles europeiske rammeverket for språk: læring, undervisning, vurdering» ble utgitt av Europarådet i 2001 og kom første gang på norsk i 2011. Nå har det kommet en ny og utvidet versjon CEFR-CV, som på norsk heter Det Felles europeiske rammeverket for språk: læring, undervisning, vurdering. Utvidet versjon (PDF)
Rammeverket har et kommunikativt språksyn, som vil som vil si at man først og fremst ser på språket som et redskap for kommunikasjon: «Metodebudskapet i Rammeverket er at språklæring først og fremst skal gjøre innlærere i stand til å handle i situasjoner som oppstår i det virkelige liv, ved å uttrykke seg og utføre ulike typer oppgaver» (Utvidet versjon 2022, s. 31).
Beskrivelser av språkferdigheter
Rammeverket inneholder et omfattende beskrivelsessystem for språkferdigheter og et sett med felles referansenivåer (A1–C2) som er definert i en rekke deskriptorskalaer. Skalaene beskriver hva innlærere kan gjøre. Fokuset er altså på hva man kan, ikke feil og mangler. Her er global skala, som er en kortfattet oppsummering av nivåene:
Avansert bruker
Kan forstå praktisk talt alle typer tekster. Kan sammenfatte informasjon fra ulike muntlige og skriftlige kilder ved å gjengi argumenter og redegjørelser på en sammenhengende måte. Kan uttrykke seg spontant, med svært god flyt og presisjon, og få fram finere meningsnyanser selv i mer komplekse situasjoner.
Kan forstå et bredt spekter av lengre, krevende tekster og oppfatte budskap som ikke er direkte uttrykt. Kan uttrykke seg flytende og spontant uten at det merkes noe særlig at en leter etter uttrykksmåter. Kan bruke språket fleksibelt og hensiktsmessig til sosiale, akademiske og yrkesrelaterte formål. Kan produsere klare, velstrukturerte og detaljerte tekster om komplekse emner og vise at en mestrer ulike setningsmønstre, bindeledd og sammenbindende markører.
Selvstendig bruker
Kan forstå hovedinnholdet i komplekse tekster om både konkrete og abstrakte emner, også faglige drøftinger innenfor ens eget fagområde. Kan delta i samtaler med et så spontant og flytende språk at regelmessig kommunikasjon med brukere av målspråket ikke blir anstrengende for noen av partene. Kan produsere klare, detaljerte tekster om et vidt spekter av emner, og forklare et synspunkt på en aktuell sak og gi argumenter for og imot ulike alternativer.
Kan forstå hovedpunktene i klar, standard input om kjente emner som en ofte møter i forbindelse med arbeid, skole, fritid osv. Kan klare seg i de fleste situasjoner som kan oppstå når en reiser i et område der språket snakkes. Kan produsere enkle, sammenhengende tekster om emner som er kjente eller av personlig interesse. Kan beskrive opplevelser og hendelser, drømmer, håp og planer, og kort forklare og begrunne meninger og planer.
Basisbruker
Kan forstå setninger og vanlige uttrykk knyttet til de viktigste områdene av dagliglivet (f.eks. svært enkel informasjon om en selv og familien, innkjøp, nærmiljø og arbeidsliv). Kan klare seg i enkle og rutinepregede samtalesituasjoner med direkte utveksling av informasjon om kjente og rutinepregede forhold. Kan med enkle ord/tegn beskrive visse sider ved sin egen bakgrunn og sitt nærmiljø og grunnleggende personlige behov.
Kan forstå og bruke kjente, dagligdagse uttrykk og svært enkle utsagn for å dekke grunnleggende behov. Kan presentere seg selv og andre og kan stille og svare på personlige spørsmål om f.eks. bosted, venner og bekjente og eiendeler. Kan delta i en samtale på en enkel måte hvis samtalepartneren snakker langsomt og tydelig og er innstilt på å hjelpe.
(Utvidet versjon av rammeverket 2022, s. 185).
Aktiviteter, domener og språkkompetanse
Det er tre hoveddimensjoner i Rammeverket: språkaktiviteter, domener og språkkompetanse.
Språklige aktiviteter er inndelt i resepsjon (lytting og lesing), produksjon (muntlig og skriftlig), samhandling (muntlig og skriftlig) og mediering (oversettelse og tilrettelegging av kommunikasjon).
Kommunikativ kompetanse utvikles innenfor forskjellige livsområder, der man har en kontekst og forskjellige muligheter og begrensninger. Domenene i Rammeverket er utdanning, arbeid, offentlig og privat.
Deskriptorskalaene for kommunikativ språkkompetanse dekker lingvistisk kompetanse som vokabular, grammatisk korrekthet, uttale og rettskriving. Det er også skalaer for sosiolingvistisk kompetanse, som går på å tilpasse språkbruken til den sosiale konteksten, og pragmatisk kompetanse (turtaking og fleksibilitet).
Kvalitet og innlærerfokus
Rammeverket er utviklet av Europarådet i samarbeid med en rekke fagmiljøer innen språklæring og språktesting. Visjonen har hele tiden vært å fremme «kvalitet i andre-/fremmedspråkslæring og i flerspråklig og flerkulturell opplæring» (Utvidet versjon 2022, s. 23).
Det inneholder også forslag til utforming av læreplaner som fremmer flerspråklig og interkulturell opplæring. Dette utdypes nærmere i «Guide for the Development and Implementation of Curricula for Plurilingual and Intercultural Education» (Beacco et al. 2016a).