Hopp til hovedinnhold

Treårsevaluering - Nasjonal forskerskole i kunstnerisk utviklingsarbeid

4. Del 3: Styrets vurderinger og videreutvikling av forskerskole

Notatet fra den eksterne fagfellen har vært drøftet i styret i forskerskolen på tre møter i 2023 (06.02.2023, 07.02.2023 og 28.03.2023).

Styret opplever at evalueringen inneholder gode innspill til videreutvikling av forskerskolen. Samtidig er det flere tilbakemeldinger som er interessante og viktige, men som går utover forskerskolens mandat og ansvarsområde, for eksempel likebehandling av stipendiater på tvers av institusjoner og mulig endring av tittel på ph.d.-graden.

Evalueringen viser også at kommunikasjonen og informasjonsflyten mellom forskerskolen og utdanningsinstitusjonene kan og bør bedres, og dette er et område styret vil ha særlig fokus på fremover.

For å tydeliggjøre roller og ansvarsfordeling mellom den nasjonale forskerskolen og institusjonene, igangsetter styret i samarbeid med administrasjonen et arbeid med å utarbeide prosedyrebeskrivelser som klargjør hva institusjonene kan forvente fra forskerskolen, og hva forskerskolen forventer av institusjonene.

Det årlige dialogmøtet videreutvikles til et møte med en tydeligere målgruppe; ansatte med beslutningsmyndighet ved de tilknyttende institusjonene. Et viktig tema i møtene blir forskerskolens rolle i den større, helhetlige forskerutdanningen, og samspillet mellom institusjonene og forskerskolen.

Administrasjonen i HK-dir har allerede etablert halvårige informasjonsmøter for forskningskoordinatorer og andre involvert i den praktiske gjennomføringen av undervisningstilbudet. Disse videreføres, og det legges i enda større grad til rette for erfaringsdeling. Dette vil bidra til å belyse forskjeller og løfte frem gode praksiser.

Styret har drøftet utvikling av en mulig strategiplan for forskerskolen. Alle tilknyttede utdanningsinstitusjoner har egne strategier, som også omfatter forskerutdanningen. Forskerskolen vil derfor arbeide for å i enda større grad bidra til å innfri institusjonenes strategier, og ønsker ikke å utvikle en egen strategi. Forskerskolens viktigste dokumenter vil dermed fremdeles være beskrivelsen av opplæringstilbudet og kursplanen.

Det har de siste årene skjedd omfattende utvikling av forskerskolens under-visningstilbud, blant annet som følge av digitalisering. At tallet på stipendiater tilknyttet forskerskolen har økt, har også bidratt til endringer. Eksempelvis tilbys nå oppstartsseminaret digitalt tre ganger årlig, mot et fysisk arrangement per år tidligere. Styret er også utvidet som en konsekvens av etableringen av nye ph.d.-programmer, og representerer nå stor institusjonell og faglig bredde. Dette gir gode forutsetninger for å arbeide videre med et helhetlig undervisningstilbud og sikre forankring i utdanningsinstitusjonene. For å styrke utviklingsarbeidet, setter styret ned tre arbeidsgrupper som får i oppdrag å se på videreutviklingen av seminarer, Artistic Research Forum og veiledertilbudet.

Når det gjelder stipendiatseminarer, vil styret sammen med administrasjon se på muligheten for å prøve ut en pilot der kunstpraksisen og utprøving av metoder får større plass. Det er ønskelig å vektlegge refleksjon mellom seminarer og involvering av veiledere.

Artistic Research Forum videreutvikles som en nasjonal og internasjonal møteplass i dialog med Program for kunstnerisk utviklingsarbeid. En av flere muligheter er å åpne opp for økt internasjonal deltagelse basert på fagfellevurdering. Dette kan gjøres ved at deler av presentasjonstiden reserveres stipendiater ved tilknyttede institusjoner, mens deler forbeholdes søkere. Det kan også vurderes å involvere stipendiater mer aktivt i andre roller enn å presentere eget prosjekt, eksempelvis som moderatorer.

Veiledertilbudet utvikles også videre. Styret initierte høsten 2022 en kartlegging av veilederopplæringen og oppfølgingen av veiledere ved de ulike institusjonene. Kartleggingen ble gjennomført som en skriftlig spørreundersøkelse organisert av administrasjonen. Det forventes at institusjonene selv tilbyr grunnleggende opplæring av veiledere, mens forskerskolen kan ta ansvar for det som krever koordinering og nasjonal dialog, for eksempel knyttet til forskningsetikk. Arbeidet som startet høsten 2022, der styret også vedtok at det skal utvikles en nettbasert ressurs for veiledere, videreføres i tett dialog med ph.d.-institusjonene. Styret vil også bruke dialogmøtet til å be institusjonene tydeliggjøre hva det er viktigst at forskerskolen bidrar med i forhold til veiledere.

Styret ser det ikke som hensiktsmessig å endre læringsutbyttebeskrivelse, blant annet fordi det har pågått en evaluering i regi av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring [17]. En endring av læringsutbyttet vil også medføre at institusjonene må revidere beskrivelsen av det tverrfaglige emnet (20 studiepoeng) som forskerskolen leverer innhold til. Videreutvikling av forskerskolen vil derfor skje med utgangspunkt i dagens læringsutbyttebeskrivelser og et fortsatt fokus på teori, metode og etikk.