Vurdering av informasjonsoppgaver og -tjenester om godkjenning av utenlandsk utdanning

Kommunikasjon og «branding» av HK-dir sine godkjenningsordninger

Generell godkjenning av høyere utdanning har i mange år vært omtalt i praksisfeltet som «NOKUT-godkjenning», og blitt et innarbeidet begrep for søkere, arbeidsgivere, utdanningssektor og integreringsapparat. Det tar tid å etablere kjennskap i feltet om at det nå er HK-dir som forvalter ordningen og tilbyr de samme godkjenningstjenestene som tidligere ble forvaltet av NOKUT. For å bidra til å gjøre ordningene bedre kjent, planlegger HK-dir å jobbe med en tydeligere kommunikasjon og «branding» av sine godkjenningsordninger. Mer beskrivende navn på tjenestene og visuelle grep vil gjøre det enklere for brukerne å forstå dem og bidra til å skille tjenestene fra hverandre, samt fra andre tjenester i HK-dir, som for eksempel norskprøver, karriereveiledning og Samordna opptak.

Når man søker etter informasjon om godkjenning på internett, dukker fortsatt ulike NOKUT-nettsider opp blant treffene, blant annet gamle nyhetssaker. Det er lite informasjon på NOKUT sine nettsider om at HK-dir har tatt over ordningene for godkjenning av utenlandsk utdanning, og mange brukere leter etter informasjon på NOKUTs nettsider eller forsøker å logge seg inn på NOKUTs innloggingsside for institusjoner. I dag er det kun på «kontakt oss» siden at NOKUT har informasjon om at tjenesten er flyttet. Det er viktig å tydeliggjøre utad at godkjenningsvedtak fra NOKUT fortsatt er gyldige, og at man ikke skal søke på nytt til HK-dir hvis man allerede har et vedtak fra NOKUT. HK-dir vil derfor gå i dialog med NOKUT om informasjon om endringen, der det samtidig informeres om at NOKUTs tidligere vedtak er gyldige og orienteres om hvilken periode NOKUT var godkjenningsinstans.

Tiltaket retter seg dermed mot godkjenningsordningenes primærbrukergrupper, dvs. søkere, arbeidsgivere, integreringsapparet og andre myndigheter. Tiltaket vil innebære å gjennomføre brukerundersøkelser, utvikle en kommunikasjonsplan med kjernebudskap, nye visuelle profiler og maler for å øke kjennskapen til HK-dirs godkjenningstjenester, med fokus på å kommunisere tydelig gjennom nettsider og andre relevante kanaler. Samtidig vil det kreve dialog med NOKUT for å bedre informasjon om endringene deres nettsider.

Tydeliggjøring av aktørbildet og begrepsbruken

Det er et behov for tydeligere kommunikasjon og avklaring av rollene til de forskjellige aktørene som godkjenner eller vurderer utenlandsk utdanning for å unngå forvirring blant brukere, arbeidsgivere, veiledere og saksbehandlere.

HK-dir planlegger å igangsette et arbeid for å klargjøre og standardisere begrepsbruken rundt godkjenning. Det er for eksempel behov for å skape en klarere distinksjon mellom ulike typer godkjenning og vurdering av og veiledning om utenlandsk utdanning. Dette kan oppnås gjennom samordning av informasjonsoppgavene knyttet til godkjenning og ved å bruke felles begrepsapparat, både med interne tjenester i HK-dir, samt eksterne aktører, for eksempel gjennom utvikling av felles retningslinjer for å sikre enhetlige praksis og likebehandling, og ved å etablere et nasjonalt nettverk for erfaringsutveksling og beste praksis innen godkjenning.

Tiltaket retter seg mot både primærbrukergruppene for godkjenningsvedtak blant søkere og arbeidsgivere og mot aktørene i godkjenningsfeltet. Tiltaket vil innebære å etablere en oversikt over aktørene og deres roller, eksisterende begrepsbruk og en systematisk analyse for å avdekke inkonsekvent, misvisende og motstridende begrepsbruk. Selv om HK-dir som fagorgan leder veien, er det viktig å involvere aktørene for å etablere klarhet rundt innhold i begreper og skape et omforent vokabular.

Brukerretting av nettsiden Godkjenning av utdanning fra utlandet

Det er potensiale for å utvikle en mer brukerrettet tilnærming til nettsiden Godkjenning av utdanning fra utlandet på hkdir.no. Til tross for begrensninger, er det mulig å forbedre nettsidene innenfor dagens rammer på bakgrunn av innsikt fra brukerne gjennom informasjon- og veiledningstjenestene, og flere prosesser er allerede igangsatt.

For å sikre sammenheng mellom HK-dirs tjenester og bistå søkerne på veien videre etter et vedtak, jobbes det med å tydeliggjøre innganger på karriereveiledning.no og oversikter over for eksempel utdanningstilbud og yrkesbeskrivelser som finnes på utdanning.no. Mange med utenlandsk utdanning søker på feil godkjenningsordning, mens arbeidsgivere etterspør godkjenningsvedtak i tilfeller der automatisk godkjenning eller turbovurdering kunne vært mer hensiktsmessig. Forbedring av denne opplevelsen er også i gang, og det er nylig opprettet egne sider som er rettet mot arbeidsgivere.

På lengre sikt er det likevel behov for å utvikle en mer egnet plattform basert på person- og brukerreisemetodikk som kan avløse dagens side med de begrensningene den midlertidige plasseringen på HK-dir.no gir. En slik pedagogisk tilnærming vil gjøre det enklere for brukerne å finne relevant informasjon. Dette kan gjøres i nært samarbeid med andre nettsider som driftes av HK-dir som i større grad har brukerorientert sine individrettede tjenester, som for eksempel utdanning.no og karriereveiledning.no. Det pågår arbeid med sammenhengende tjenester internt i HK-dir, som vil legge føringer for videre tiltak. Det finnes dessuten eksempler på gode brukerorienterte nettsider om godkjenning i andre land, for eksempel Finland, som med fordel kan brukes til inspirasjon for et slikt arbeid. For å nå ut til en bredere brukergruppe og å gjøre ordningene mer tilgjengelige for nyankomne flyktninger, er det også viktig å ha mer informasjon på flere språk. På lengre sikt vil det også være viktig å gjennomføre kontinuerlige undersøkelser om hvordan vedtak og informasjon om godkjenning blir brukt av søkerne, i tråd med anbefalinger fra OECD om mer aktivt å bruke data og statistikk i utforming av tjenester.

Tiltaket retter seg dermed mot brukere av nettsidene, hovedsakelig potensielle søkere og arbeidsgivere. Tiltak vil innebære å gjennomføre brukerundersøkelser, analysere brukerdata for dagens nettsider, kartlegge eksisterende innhold, optimalisere innholdet og utvikle nye komponenter og brukergrensesnitt, gjennomføre brukertesting og teknisk implementering.

Videreutvikle øvrige nettsider som HK-dir har ansvar for

I tillegg til å utvikle HK-dirs informasjonstjenester som er spesifikt rettet mot godkjenning, er det også et potensiale for bedre samhandling med andre deler av HK-dir for å kunne tilby bedre tjenester og fremstå tydeligere utad som et samlet direktorat – ikke minst gjennom videreutvikling av andre tjenester og nettsider HK-dir har ansvar for. Samlet sett bør informasjonen om utenlandsk utdanning på nettsider HK-dir har ansvar for være samordnet, tydelig, lett tilgjengelig og konsistent for å hjelpe brukerne på best mulig måte. Intern samordning i HK-dir innebærer blant annet å benytte hverandres nettsider og ulike verktøy og ressurser effektivt og henvise brukere videre til disse.

• Karriereveiledning.no har gode verktøy for å hjelpe brukere med å beskrive sin kompetanse, noe som er viktig når personer med utenlandsk kompetanse forsøker å komme inn på arbeidsmarkedet i Norge.
• Karriereveiledning.no har utviklet en intern kunnskapsbase i form av en søkbar nettside som inneholder mye relevant informasjon for veiledere, gode formuleringer, lenker og en artikkel om godkjenning av utenlandsk utdanning. Det kan være hensiktsmessig å dele denne kunnskapsbasen med andre som veileder denne brukergruppen. Det er også foreslått at karriereveiledning.no kan registrere forespørsler om utdanning fra utlandet og godkjenning av utenlandsk utdanning for på den måten å samle statistikk og kunnskap om slike henvendelser.
• Utdanning.no inneholder en rekke yrkesbeskrivelser, og det kan vurderes om man skal inkludere informasjon om godkjenning og autorisasjon i disse beskrivelsene der det er relevant. Dette kan gjøres ved å ha egne bokser med informasjon for de med utdanning fra utlandet, som klargjør om yrket er lovregulert eller ikke, og gir en kort oppskrift på hva de må gjøre, samt lenker videre til aktuelle ordninger.
• Informasjonen på nettsidene til Samordna opptak bør struktureres slik at den enkelt kan oppdateres, bygges ut, og gjenbrukes andre steder. Dette vil sikre konsistens og tilgjengelighet av informasjon.
• Det bør fremgå tydeligere på studyinnorway.no at man ikke trenger generell godkjenning for å søke masterstudier i Norge.

Tiltaket retter seg dermed mot alle som benytter HK-dirs øvrige nettsider som kilde til informasjon om utenlandsk utdanning og godkjenning. Tiltaket vil i mindre grad innebære nyutvikling som det vil bety justeringer og bedre koordinering og sammenheng mellom de ulike tjenestene i HK-dir.

Kompetansehevende tiltak for integreringsapparatet

Funn i kartleggingen tyder på at det er et udekket informasjons- og kunnskapsbehov blant de som veileder brukere med utenlandsk utdanning, eller på ulike måter vurderer og godkjenner utenlandsk utdanning i integreringsapparatet og utdanningssektoren. Dette gjelder eksempel for vurderinger av utdanning som gjøres i kompetansekartleggingen i forkant av fastsettelse av lengden på introduksjonsprogram. Kompetanseheving vil ikke bare bidra til å bedre kvaliteten på slike vurderinger, men også å gjøre godkjenningsordningene bedre kjent blant nyankomne.

Tiltak for å heve kompetansen til disse brukerne kan være utvikling av informasjonsmateriell i form av kurs, webinarer og videoer rettet integreringsapparatet, det vil si veiledere, rådgivere i videregående skole, rådgivere i flyktningetjenesten, karriererådgivere og -veiledere, programrådgivere og lignende. Tidligere erfaringer indikerer at slike tiltak fungerer godt for denne målgruppen, men det er et behov for å skalere opp og utvide disse tilbudene. Samordna opptak, blant andre, bistår daglig med veiledning mot denne gruppen, og har kommet med konkrete innspill om å utvikle kurs og opplæringsmoduler rettet mot de ulike delene av integreringsapparatet. Særlig etterlyses digitalt veiledningsmateriale og større digitale kurspakker rettet mot denne gruppen, som for eksempel kan bestå av en grunnmodul for alle i integreringsapparatet, samt mer spesialisert veiledningsmateriale for ulike grupper av veiledere og rådgivere.

Riksrevisjonens undersøkelse fra 2019 viste at søkere som blir vurdert å ikke ha generell studiekompetanse ofte får lite informasjon om hvordan de kan kvalifisere seg til høyere utdanning. Dette understreker igjen behovet for bedre veiledning. I sitt svar til Riksrevisjonen i 2019 nevner Kunnskapsdepartementet blant annet at for å møte dette behovet utviklet NOKUT, i samarbeid med IMDi, en e-læringsportal for medarbeidere i mottak for å forbedre veiledningen om godkjenningsordningene. Blant annet sammen med Samordna opptak ble det utviklet en modul om generell studiekompetanse for personer fra utlandet. Denne portalen er ikke tilgjengelig per i dag (jf. kap. 3.1.3), men kan være et godt grunnlag for en videre utvikling av kursmateriell rettet mot integreringsapparatet.

Tiltaket retter seg dermed hovedsakelig mot veiledere og andre i integreringsapparatet som informerer om bruk av utenlandsk utdanning. Tiltaket vil innebære å kartlegge kompetansebehovet gjennom å gjennomføre behovsanalyser og identifisere kunnskapshull, tilpasning og utvikling av opplæringsopplegg og -materiell, gjennomføring av opplæring gjennom fysiske og digital kurs o.l.

Felles nasjonal informasjonsside om godkjenning

En tilbakevendende tilbakemelding i behovskartleggingen er behovet for en felles digital inngangsport for personer med behov for informasjon og veiledning om godkjenning av utenlandsk utdanning, noe også det innhentede kunnskapsgrunnlaget underbygger. Både tilleggstekster til Lisboakonvensjonen og nyere OECD-rapporter anbefaler myndigheter å etablere felles inngangsport til godkjenning, og mange stater har allerede gjort det, slik som Tyskland, Sveits og Østerrike. Dessuten vil en felles inngangsport lette gjennomføringen av SDG-forordningen, som trolig vil fremtvinge slike løsninger i årene som kommer.

For å bidra til at flest mulig får kjennskap til de ulike godkjenningsmuligheter som finnes i Norge, og for å sørge for at det finnes én felles vei inn til oppdatert og korrekt informasjon om vurdering av utenlandsk utdanning og kompetanse, foreslår HK-dir at det opprettes et felles nettsted med informasjon og veivisere til de ulike godkjenningsmulighetene som finnes i Norge.

Det er viktig å presisere at en slik nasjonal informasjonsside om godkjenning ikke vil erstatte dagens løsninger med informasjon og ansvar fordelt ut på ulike godkjenningsinstanser, og skal heller ikke være en sentralisert søkerportal. Løsningen skal komplementere eksisterende tilbud, og gjøre dem mer tilgjengelige og forståelige. Tiltaket vil bidra til raskere og mer målrettet vurdering utenlandske utdanning, yrkeskvalifikasjoner og kompetanse ved at enkeltpersoner har én inngangsport til godkjenning som veileder dem videre til rett instans. Målet vil være at den som besøker nettsiden enkelt og raskt skal kunne finne ut av om den trenger å søke godkjenning, hva som er rett godkjenningsinstans og hvor man søker.

Innholdet bør i størst mulig grad genereres og oppdateres automatisk via f.eks API-er fra ansvarlig myndighets egne nettsider. På den måten reduserer man ressursene som kreves til drift og vedlikehold, samtidig som man reduserer risikoen for feil og utdatert informasjon (f.eks. døde lenker). Digitale veivisere bør utformes etter modell for brukerreiser, slik som for eksempel «Jeg har utdanning fra utlandet, og vil…», «Jeg har arbeidserfaring fra utlandet, og vil…», «Jeg vil studere videre i Norge, og vil...», «Jeg vil jobbe i Norge, og vil…» osv. Nettstedet vil med dette kunne fungere som et startpunkt for videre utvikling av sammenhengende tjenester på tvers av sektorer og nivåer innen godkjenning av utenlandsk utdanning, yrkeskvalifikasjoner og kompetanse.

Nettstedet bør utvikles i samarbeid med relevante aktører på godkjenningsfeltet for å sikre forankring og bred oppslutning om løsningen og gode integrasjoner til alle aktuelle nettsider og tjenester. Eksisterende nettsider og søkerplattformer beholdes, men integreres med portalen. Det bør også være gode lenker til fysiske og digitale veiledningstilbud, slik som fylkeskommunale karrieresentre og karriereveiledning.no.

Aktuelle ordninger kan være:

• Godkjenningsordninger for regulerte yrker etter yrkeskvalifikasjonsdirektivet
• Godkjenningsordninger for regulerte yrker etter andre reglement, inkludert internasjonale standarder (f.eks. innen maritime yrker og luftfart)
• HK-dirs godkjenningsordninger
• Godkjenningsordninger for faglig jevngodhet med norsk grad ved UH-institusjoner
• Realkompetansevurdering i fylkeskommunen
• Opptak til private høyskoler og fagskoler som ikke er del av Samordna opptak
• Lokale opptak på fagskoler og UH-institusjoner, inkludert faglig vurdering og godkjenning av utenlandsk utdanning som del av norsk grad

Tiltaket har et bredt nedslagsfelt og retter seg mot alle som ønsker å benytte seg av utenlandsk utdanning, yrkeskvalifikasjoner eller realkompetanse i Norge. Det vil bety utvikling av et helt nytt nettsted, med alt det innebærer av kartlegging av eksisterende systemer og innhold, brukerundersøkelser, design, teknisk utvikling, dataintegrasjon, testing og kvalitetssikring. Dette vil kreve spesialkompetanse og innhenting av eksterne ressurser, og et forprosjekt vil måtte gjennomføres for å estimere kostnader, tids- og ressursbehov.

Videreutvikle landdatabasen og etablere kvalifikasjonsdatabase

Landdatabasen for utenlandsk utdanning på hkdir.no^[20] har ikke blitt oppdatert på flere år og er dermed mangelfull, lite brukervennlig og blir i varierende grad benyttet av UH-sektoren. Som et resultat av at landdatabasen er mangelfull benytter mange av de potensielle brukerne seg i stedet av andre lands databaser som er mer oppdaterte, utfyllende og brukervennlige. Imidlertid er disse databasene ikke tilpasset norske forhold og behov, og aktørene i godkjenningsfeltet etterlyser en ny landdatabase hvor utenlandsk utdanning på alle nivåer er beskrevet, og opptakskrav og dokumentasjonskrav er konsistente og tilgjengelige – gjerne etter mal fra det svenske UHRs bedömningstjänst.^[21]

Mange påpeker at det er enklere å finne frem på Samordna opptak sine sider om utenlandsk utdanning enn tilsvarende informasjon om høyere utdanning på hkdir.no. Landdatabasen og Samordna opptak sine landsider bør slås sammen og utvikles til en felles nasjonal landdatabase som presenterer utenlandsk utdanning fra videregående nivå og opp til ph.d. Informasjonen må struktureres slik at den enkelt kan oppdateres og vedlikeholdes, bygges ut ved behov og gjenbrukes andre steder, for eksempel ved å benytte en enkelt sannhetskilde eller modulær innholdsstyring (Headless CMS).

Et annet poeng, eller avhengighet, er at et fremtidig samordna masteropptak vil føre til store endringer på mange nivåer, både innen godkjenning, vurdering, saksbehandling og informasjon, og det er nødvendig å se dette i sammenheng med de ulike godkjenningsprosessene. For eksempel er dokumentasjonskravene til opptak til høyere utenlandsk utdanning i dag ulike og spredt mellom institusjonenes nettsider. På sikt vil det være fordelaktig med en database hvor også opptakskrav og dokumentasjonskrav er samlet og integrert med landdatabasen og andre ressurser.

En ny landdatabase kan på sikt videreutvikles til å omfatte informasjon om hva utenlandske enkeltkvalifikasjoner tilsvarer i det norske systemet («kvalifikasjonsdatabase»), slik for eksempel det polske ENIC/NARIC-kontoret har med sin KWALIFIKATOR-database.^[22] Ved at man i tråd med Lisboakonvensjonens anbefalinger gjør de delene av databasen som inneholder slik informasjon tilgjengelig for allmennheten, kan den benyttes av individer med utdanning fra utlandet eller arbeidsgivere som trenger informasjon om hva en utenlandsk kvalifikasjon tilsvarer i det norske systemet, og således redusere behovet for enkeltvedtak og individuell veiledning av brukere. Det bør også legges opp til at kvalifikasjonsdatabasen muliggjør hel- eller delautomatisering av godkjenningsprosessen (integrasjon mot saksbehandlingssystem) og sikker deling av resultater (integrasjon mot Vitnemålsportalen).

Videreutviklingen av landdatabasen vil hovedsakelig ha UH-institusjonene og aktørene i godkjenningsfeltet som målgruppe, mens utvikling og integrering med en kvalifikasjonsdatabase også vil rette seg mot enkeltindivider som ønsker å benytte seg av utenlandsk utdanning i Norge, samt arbeidsgivere og hjelpeapparatet. Tiltaket vil innebære inngående behovskartlegging og analyser av bruk av dagens landdatabase, innhenting av oppdateringer og utvidelse av innhold, standardisering av data, utvikling av nytt brukervennlig design og avanserte søkefunksjoner, API-integrasjon, brukertesting, kvalitetssikring og brukeropplæring. For utvikling av en kvalifikasjonsdatabase vil det i tillegg være relevant å innhente eksempler på beste praksis fra andre land.

I likhet med utviklingen av en felles nettside om godkjenning, vil er tiltaket avhengig av tilføring av kompetanse og innhenting av utviklertjenester som vil medføre behov for ekstra ressurser, og et forprosjekt må igangsettes for å kunne definere nærmere kostnader, tid- og ressursbehov.

Utvidelse av råd- og turbotjenester

Funnene i utredningen viser at det er behov for å utvide HK-dirs råd- og turbotjenester for å veilede arbeidsgivere bedre om hva utenlandske kvalifikasjoner tilsvarer i det norske utdanningssystemet. Slik kan behovet for krav til godkjenning i forbindelse med ansettelser reduseres, som dermed kan påvirke søknadspågangen og frigjøre kapasitet.

En utvidelse av råd- og turbotjenestene kan innebære å få flere til å ta i bruk det eksisterende tilbudet for høyere utdanning fra utlandet gjennom for eksempel målrettede informasjonskampanjer og tilpasning av nettsider og andre informasjonskanaler. Men det kan også innebære å utvide tjenestene til å gjelde flere godkjenningsordninger, hvor særlig ordningen for utenlandsk fagskoleutdanning vil være egnet. Tjenesten vil være mindre aktuell for den faglige godkjenningen av fag- og yrkesopplæring og ikke aktuell for yrkesgodkjenning, hvor selve godkjenningsvedtaket er avgjørende for å kunne utøve et yrke.

Tiltaket retter seg hovedsakelig mot arbeidsgivere og indirekte mot søkere, og vil innebære en utvidelse og målretting av oppsøkende virksomhet mot arbeidsgiversiden og tilpasning og utvidelse av eksisterende infrastruktur for råd- og turbotjenesten for høyere utdanning til å omfatte andre godkjenningsordninger. Dette kan i første omgang gjennomføres som et pilotprosjekt for utenlandsk fagskoleutdanning. Selv om dette trolig vil gi effektiviseringsgevinster, vil gjennomføringen av et pilotprosjekt medføre behov for ekstra ressurser for ikke å belaste saksbehandlingskapasiteten i prosjektperioden.

I tråd med utredningens hovedfunn og de foreslåtte tiltakene, anbefaler HK-dir å gå videre med tiltakene langs to spor: interne tiltak som HK-dir vil prioritere å gjennomføre som nye initiativer eller i forlengelse av påbegynte prosesser, og tiltak i samarbeid med eksterne aktører som vil kreve involvering av Kunnskapsdepartementet og andre relevante virksomheter, og som kan føre til behov for tilleggsfinansiering.

Interne tiltak omfatter:

• Kommunikasjon og merkevarebygging av HK-dirs godkjenningsordninger
• Tydeliggjøring av begrepsbruken i godkjenningsfeltet
• Brukerretting av nettsiden Godkjenning av utdanning fra utlandet
• Videreutvikle informasjon om godkjenning på andre nettsider eid av HK-dir
• Gjennomføre kompetansehevende tiltak for integreringsapparatet

Tiltak i samarbeid med eksterne aktører omfatter:

• Et forprosjekt for etablering av en felles nasjonal informasjonsside om godkjenning
• Et forprosjekt for videreutvikling av landdatabasen med mulighet for å integrere den med en kvalifikasjonsdatabase
• Et pilotprosjekt for å utvide råd- og turbotjenestene til å omfatte utenlandsk fagskoleutdanning