Hva er rammeverket?

Hva er rammeverket?

Målsetningen for rammeverket er at alle forskere i tidlig karrierefase har tilgang til et godt og relevant karriereveiledningstilbud gjennom hele løpet. Karriereveiledningstilbudet skal bidra til at forskerne har støtte til å vurdere egen situasjon, ta gode valg, håndtere overganger og finne sin vei videre i karriereløpet. Det er et mål at karriereveiledningstilbudet bidrar til at flere forskere i tidlig karrierefase får benyttet sin kompetanse, til det beste for seg selv og for samfunnet.

Rammeverket er veiledende og skal gi rammer, råd og anbefalinger for hvordan et tilbud kan bli godt og relevant. Institusjonene er ulike når det kommer til organisering, rammebetingelser og hva de vil ha mulighet til å tilby av karriereveiledning. Rammeverket er derfor på et generisk nivå, og råd og anbefalinger må tilpasses/oversettes til den konkrete situasjonen ved den enkelte institusjon.

Rammeverket skal være nyttig for institusjonene i en utviklingsfase, når de skal etablere et relevant karriereveiledningstilbud. Det skal også støtte institusjonene i videre utvikling og leveranse av tilbudet. Hva den enkelte institusjon allerede gjør, må være utgangspunktet for hvilke nye innsatser som er nødvendig og ønskelig.

Hvem er rammeverket for?

Rammeverk for karriereveiledning for forskere i tidlig karrierefase er en ressurs for høyere utdanningsinstitusjoner, forskningsinstitutter og helseforetak/sykehus som skal tilby karriereveiledning til forskere i tidlig fase av forskerkarrieren. Forskere i tidlig karrierefase kan være doktorgradsstipendiater eller postdoktorer, men også andre i midlertidige eller faste stillinger tidlig i karriereløpet.

Rammeverket kan være en ressurs både for de som har det overordnede ansvaret når tilbudet skal forankres og planlegges, og for de som har eller får det operative og praktiske ansvaret for institusjonens karriereveiledningstilbud. Rammeverket er ikke laget for den enkelte forsker.

Hva rammeverket ikke er

• Rammeverket er veiledende og beskriver ikke krav til hvordan den enkelte institusjon oppfyller forskriften.
• Rammeverket er ikke laget med tanke på forskerne som sluttbruker.
• Rammeverket angir ikke konkrete metoder for karriereveiledning.
• Det er ikke det samme som rammeverk for forskerkompetanser, slik som ResearchComp - The European Competence Framework for Researchers eller NOR-CAM. Les mer om ResearchComp og NOR-CAM.

Hvem har utviklet rammeverket?

Det er Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) som har utviklet rammeverket, i dialog med sentrale aktører innen universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og helseforetakene/sykehusene.

HK-dir har et samlet, nasjonalt ansvar for forvaltningsoppgaver innen høyere utdanning, høyere yrkesfaglig utdanning og kompetansepolitikk. Direktoratet er faglig rådgiver for Kunnskapsdepartementet, iverksetter politikk og samordner virkemidler på feltet. HK-dir har i tillegg nasjonalt systemansvar for karriereveiledning og jobber med å fremme tilgang til og kvalitet i karriereveiledning i alle sektorer.

Les mer om HK-dir sitt ansvar for og arbeid med karriereveiledning

Bakgrunn

Rammeverket er utviklet på bakgrunn av Strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling fra 2021. Denne strategien utformet med utgangspunkt i mål i Langtidsplan for høyere utdanning og forskning 2023-2032.

I strategien ble utfordringen med manglende karriereveiledning for forskere løftet frem. Det blir slått fast at: «Manglende karriereveiledning bidrar til at forskerkompetansen ikke blir godt nok utnyttet i samfunnet».

Strategien peker på profesjonell karriereveiledning som et av fem innsatsområder, der målet er å: «Styrke arbeidet med profesjonalisert karriereveiledning for unge forskere».

Strategien fremhever at aktiv deltakelse i karriereveiledning vil:

• Bidra til å avklare karriereforventninger til stipendiater og postdoktorer og gjøre dem bedre i stand til å ta gode karrierevalg
• Gjøre institusjonene bedre i stand til å utvikle gode fagmiljøer og skape bevissthet rundt fagmiljøenes samlede kompetanse- og utviklingsbehov

Ett av tiltakene som foreslås i strategien er å utvikle et rammeverk for karriereveiledning:

• Kunnskapsdepartementet vil sette ned et prosjekt for å utvikle et rammeverk for karriereveiledning for ansatte i rekrutteringsstillinger.

Strategien uttrykker klare forventninger til institusjonenes oppfølging:

• Kunnskapsdepartementet forventer at institusjonene arbeider målrettet for å sikre at prinsippene for karriereveiledning følges opp lokalt.

Som en oppfølging av Strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling fikk HK-dir i 2022 i oppdrag å utarbeide et rammeverk for karriereveiledning for unge forskere. Departementet har også i virksomhetsinstruksen gitt HK-dir i oppgave å drifte dette rammeverket.

Direktoratet har valgt å benytte navnet «Rammeverk for karriereveiledere for forskere i tidlig karrierefase» i stedet for «Rammeverk for karriereveiledning for unge forskere.

Karriereveiledning for stipendiater og postdoktorer er forskriftsfestet

I § 3.18 og 3.19 i Forskrift om undervisnings- og forskningsstillinger og rekrutteringsstillinger under ny Lov om universiteter og høgskoler heter det at institusjonen har ansvar for at: “... stipendiaten/postdoktoren har tilgang til karriereveiledning gjennom postdoktorløpet/doktorgradsutdanningen”.

Forskriften gir med dette universiteter og høgskoler som ansetter doktorgradskandidater og postdoktorer en forskriftsfestet plikt til å sørge for et tilbud om karriereveiledning til ansatte i de to stillingskategoriene. Det presiseres også at karriereveiledningen skal være tilgjengelig gjennom doktorgradsutdanningen/postdoktorløpet, noe som betyr at forskriften ikke er oppfylt dersom institusjonen for eksempel kun tilbyr karriereveiledning en gang, for eksempel i en oppstartsfase.

Begrunnelse

Det har de siste tjue årene vært en stor økning i antall avlagte doktorgrader og i hvor mange som har en postdoktor-stilling i Norge. Fra 2000 til 2020 var det en økning fra 650 til 1600 avlagte doktorgrader og fra 2001-2020 økte antall postdoktorstillinger fra omlag 500 til omlag 2160.

Undersøkelser viser at flertallet av doktorgradskandidater, ferdigutdannede doktorer og nåværende postdoktorer i Norge ser for seg en karriere ved en høyere utdannings- eller forskningsinstitusjon. Men det har ikke vært en tilsvarende økning i antall faste stillinger, og konkurransen om disse er derfor blitt hard. Det fører til at en økende andel av de med doktorgrad går lenge i midlertidige stillinger, og mange får aldri en fast stilling innenfor akademia. Flere må finne jobb i andre sektorer.

Tall fra SSBs Forskerrekrutteringsmonitor viser at en av tre forlater akademia etter avlagt doktorgrad. Men både doktorgradskandidatene og postdoktorer kan oppleve utfordringer med å finne og få jobb utenfor akademia. Det kan handle om at kompetansen de har er svært spesialisert, de kan mangle relevant kompetanse som er nødvendig i jobber utenfor akademia, de kan ha lite erfaring ut over å jobbe i forskermiljøer, nettverket kan være begrenset til eget fagfelt, det kan være utfordrende å selge sin kompetanse i et arbeidsliv som ikke alltid kjenner og forstår denne typen kompetanse, og de kan oppfattes som overkvalifisert.

Samtidig er det også slik at de som ønsker og får mulighet til å fortsette en karriere innenfor akademia, vil stå overfor utfordringer når det kommer til å ta valg og håndtere ulike overganger i løpet av en akademisk karriere. Og valgene en tar tidlig i karriereløpet, kan få særlig stor betydning for den videre karrieren og for hvilke muligheter man får til å bruke sin forskerkompetanse på en ønsket måte.

Tilbudet om karriereveiledning for unge forskere er i dag mangelfullt. En undersøkelse fra Akademiet for unge forskere viste at åtte av ti unge forskere ikke hadde fått noen form for karriereveiledning. En annen nyere undersøkelse bekrefter dette inntrykket.

Les mer om utfordringer

Utbytter av karriereveiledning

Både forskeren selv, institusjonen og samfunnet kan få utbytte av et bedre og mer tilgjengelig tilbud om karriereveiledning. For forskeren selv kan karriereveiledningen for eksempel bidra til at hen blir mer bevisst egen kompetanse og motivasjon, og mer oppmerksom på bredden av jobbmuligheter og hvordan man kvalifiserer seg for ulike stillinger. Dette kan gi et bedre grunnlag for å ta gode karrierevalg.

For institusjonene kan karriereveiledning bidra til at deres forskere tar mer målrettede karrierevalg, med bedre progresjon og mindre frafall som mulige resultater. Når forskerne har økt karrierebevissthet, kan det også bli enklere for institusjonene og de enkelte forskningsmiljøene å planlegge for hvordan de best kan utvikle og ta i bruk forskernes kompetanse.

På samfunnsnivå kan utbytter av karriereveiledning for eksempel være kortere ledighet i forbindelse med overganger, bedre «match» mellom etterspørsel og tilbud av kompetanse, og at forskernes kompetanse i større grad blir tatt i bruk i samfunnet, også utenfor de største forskningsmiljøene.

På europeisk nivå kan et styrket karriereveiledningstilbud blant annet bidra til økt forskermobilitet og kunnskapsutvikling på tvers av landegrensene. EUs ulike tiltak og anbefalinger om karriereveiledningstilbud for forskere reflekterer en forståelse av at karriereveiledning er et viktig virkemiddel for en velfungerende forsknings- og innovasjonssektor.

Samfunnsansvar

Flere aktører deler ansvaret for at forskere får tatt i bruk sin kompetanse og bidrar til å dekke samfunnets kompetansebehov. Det gjelder blant annet myndigheter, universitets- og høyskolesektoren, forskningsinstitusjoner ellers, andre arbeidsgivere og forskeren selv. Karriereveiledning er ett av virkemidlene for å nå dette målet.

Institusjonene har etter ny forskrift til universitets- og høyskoleloven fått ansvar for at ph.d.-stipendiater og postdoktorer får tilgang til karriereveiledning. For at samfunnets behov for forskerkompetanse skal dekkes, bør karriereveiledningen kunne gi innsikt om karrieremuligheter både i og utenfor den institusjonen forskeren er tilknyttet tidlig i karrieren. Når institusjonene sørger for et godt og relevant karriereveiledningstilbud til forskere i tidlig karrierefase, bidrar institusjonene også til det bredere samfunnsansvaret de har.

Relevante europeiske prosesser og ressurser

Det norske forskningsfeltet har mange koblinger til Det felles europeiske forskningsområdet, «The European Research Area» (ERA). Noe av det som foregår innen ERA kan være relevant for organisering og gjennomføring av karriereveiledning for forskere i Norge.