Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

Studiebarometeret 2025

Tre av fire studenter er fornøyd med studiene

Hold av datoen: Konferanse for høyere utdanning 2026

Forskning

Forskrifter og klagebehandling

Internasjonalisering

Opptak og kandidatvurdering

Sikkerhet og digitalisering

Universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljø

Utdanningskvalitet og innovasjon

Statistikk og kunnskapsgrunnlag om utdanning og kompetansebehov

Konferanse for høyere utdanning 2026

Informasjonsdeling og koordinering av tiltak for studenter med norsk som andrespråk. 

Registration & welcome coffee

Welcome & introduction to the seminar

Keynote speaker

Coffee Break

Networking activities

Dinner

Welcome - Day 2

Richard Powers - eTwinning ITE Journey

ITE eTwinning good practice presentation

Workshops

Lunch

Coffee Break with Parallel Workshops

Cultural Activity

Dinner at a restaurant

Welcome - Day 3

Finalizing/registering projects if ready

Panel Discussion

Coffee & projects presentation

Closing Remarks

eTwinning-seminar for lærerutdannere: "Skills for Life in Action: Empowering Educators and Students through eTwinning"

Presentasjon av NIMK - svensk nettverk for internasjonal marknadsføring og kommunikasjon i UH-sektoren

Ansvarlig internasjonalt samarbeid: Kjenn din partner og fremtidige arbeidstaker

Vurdering for fremtiden: Foreløpig notat om vurdering og eksamen – treffer det?

Nettseminar om språk i pensum

Artistic Research Spring Forum - vårforum 2026

Invitasjon til forlaga: Innspelsmøte om lærebokordninga for høgare utdanning

Utforskende tiltak for Europeiske fellesgrader 

Stipend- og vikarordning for lærarar som tek vidareutdanning i norsk som andrespråk - haust 2026/vår 2027

Nansen EDU – Utlysing 2025  

Innovasjonsallianser lot 3: STEM Skills Foundries

Innovasjonsallianser lot 2: Sektorvise samarbeid om ferdigheter

Global mobilitet i høgare utdanning

Individuell mobilitet i høgare utdanning

Erasmus Charter for Higher Education (ECHE)

Prosjektetableringsstøtte (PES) – sentraliserte tiltak

European Language Label

Bruk av kunstig intelligens (KI) blant studenter har eksplodert.

Det viser Studiebarometeret 2025, som Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) lanserte i dag.

Men mens nesten alle studenter på økonomisk-administrative fag bruker KI jevnlig, er situasjonen en helt annen på humanistiske fag.

– Under 40 prosent av studentene på humanistiske fag bruker KI ofte eller av og til. Forskjellene mellom fagområdene er blant de mest markante funnene i årets undersøkelse, sier Rikka Kjelkenes.

Kjelkenes er seniorrådgiver i avdeling for undersøkelser og analyse i HK-dir, og prosjektleder for 

Bare to av ti studenter får god nok opplæring

– I 2023 brukte 40 prosent av studentene ikke KI i det hele tatt. I 2025 er det bare 9 prosent som aldri bruker KI i studiearbeidet. Det sier alt om hvor fort utviklingen går, sier Kjelkenes.

Ni av ti studenter bruker altså kunstig intelligens i studiearbeidet.

– Men bare 21 prosent mener at de får tilstrekkelig opplæring i bruk av KI-verktøy. Det er et for lavt tall, sier Rikka Kjelkenes.

Professor Heming Helland Gujord er enig. Som studiedekan ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) representerer han fagfeltet som bruker KI klart minst.

– Men husk at Studiebarometeret måler andreårsstudenter på bachelor- og masterprogrammer. Våre nye studenter får fra i fjor høst har et eget innføringsevne hvor nettopp KI-kompetanse står sentralt, sier Gujord.

Professor Steffen Juranek er prorektor for utdanning ved Norges Handelshøyskole (NHH). Han peker på flere grunner til den høye KI-bruken på økonomisk-administrative fag.

– Vi har sterk tilknytning til teknologi, og med mye programmering og koding i mange fag. Kanskje er våre studenter derfor mer åpne for KI, sier han.

Samtidig tar NHH en rekke aktive grep for å heve både kompetanse på og bruken av KI.

– Dels dreier det om nye kurs med KI som hovedtema, dels om at KI skal bli brukt bredt i etablerte kurs. Som internett i dag er innebygd i alle fag, jobber vi for KI at skal bli det samme, sier han

Men utfordringen er å være rask nok, mener han.

Johanne-Marie Haanes er student på NHH. Hun er også studentpolitisk ansvarlig i kjernestyret i NHHs studentforening NHHS.

Også hun ser mange grunner til at studenter på økonomisk-administrative fag troner øverst på KI-bruk.

– Mange er giret på KI fordi vi ser at det er en viktig kompetanse i arbeidslivet. Mange ønsker å prestere på toppnivå i arbeidslivet – og er klare til å bruke de redskapene som finnes. De vil være en del av utviklingen. Mange ser også at KI er nyttig, rett og slett, sier Haanes.

I tillegg er flere NHH-forelesere positive til KI. Flere forelesere lager ekstra undervisningsmateriell ved hjelp av KI-verktøy, som quiz, videoer, podkaster og andre verktøy.

Også Johanne-Marie Haanes ser en utvikling hvor flere nye fag handler om KI – og hvor KI kommer tyngre inn i stadig flere etablerte fag.

– I tekniske, matematiske og harde metodefag er KI et godt verktøy. Fag hvor det finnes fasitsvar, sier Haanes.

Studiedekan Heming Helland Gujord ved UiBs humanistiske fakultet mener at lav KI-bruk blant studenter på humaniora mest av alt handler om fagenes egenart.

– Lesing og skriving er grunnleggende i alle fag. Men på humaniora er veldig mye av arbeidet tekstorientert. KI kan støtte slikt arbeid, men KI kan ikke erstatte lesning av tekst, sier Gujord.

Humanistiske fag handler mye om å trene seg i å reflektere kritisk, understreker han.

– Du skal ikke outsource tankene dine til noen andre. Det står helt sentralt innen humanistisk, kritisk tenkning, sier Fillip Rønning Jakobsen.

Han leder studentutvalget ved UiBs humanistiske fakultet.

Studenter på humaniora er opptatt av etiske spørsmål og kritisk bruk av ny teknologi, mener han.

– Nettopp i vår tid med den eksplosive KI-bruken, er humanistiske fag ekstra viktig. Vi kan sette foten ned og si «bullshit» når noe faktisk er akkurat det. Vi kan være en kritisk korreks, sier Jakobsen.

Andelen studenter som bruker KI ofte, økte fra 12 prosent i 2023 til 35 prosent i 2025.

Studentene bruker KI til ulike formål. De er de viktigste bruksområdene, i fallende rekkefølge:

Ifølge NHH-prorektor Steffen Juranek er den viktigste fordelen med KI at det kan bidra til å gjøre det lettere å lære.

– KI kan være en nyttig diskusjonspartner for å hjelpe deg til å forstå bedre. Du kan brukte KI til å lage ekstra læringsmateriell som fører deg videre, sier han.

Men her ligger også faren, ifølge Juranek:

– Du kan ikke bruke KI som substitutt for dine egne læringserfaringer. KI er kun et verktøy, understreker han.

På økonomisk-administrative fag bruker 88 prosent av studentene KI ofte eller av og til. Det er et hestehode foran neste fagområde: naturvitenskaplige fag med 85 prosent.

NHH-student Johanne-Marie Haanes bruker KI mest til som sparringspartner, og dessuten til å utdype fasit og rette skrivefeil. Hun anser seg selv som konservativ i KI-bruk.

– Du lærer best når du ikke helt forstår og dermed må gruble over tid. Med KI får du derimot svarene momentant. Hvis du vil bli skikkelig flink på noe, må du ikke la KI gjøre jobben for deg, sier Haanes.

Fillip Rønning Jakobsen er på siste semester av sin bachelor i historie, og bruker KI lite.

– Du må alltid kvalitetssikre KI-svar, men da trengs kunnskap fra før. Du må spørre deg selv om du rett kompetanse til å bruke KI godt, sier Jakobsen.

Han ser en bekymringsfull utvikling hvor stadig flere unge bruker KI til de minste ting. Han mener det er viktig at vi også spør: Hva er KI-modellene trent på? Har de en politisk eller moralsk forutinntatthet?

Studiedekan Heming Helland Gujord er tilfreds med å se at relativt få studenter bruker KI til å skrive tekster. Mange bruker derimot KI til å kvalitetssikre egen tekst, noe han regner seg godt bruk.

– KI finnes, og vi må forholde oss reflektert til det. Læringsrettet bruk av KI blir det viktigste framover. Vi må undervise med KI, ikke mot, sier studiedekanen.

Over 90 prosent av studentene bruker KI i studiearbeidet.

Andelen som bruker KI ofte, har økt fra 25 prosent i 2024 til 35 prosent i 2025.

Studentene bruker KI til ulike ting, og størst økning fra 2023 har det vært i bruksområdene kvalitetssikre/redigere tekst, oppsummere og som diskusjonspartner.

Nærmere 60 prosent av studentene mener at retningslinjene for bruk av KI ved eksamen og andre vurderingsformer er tydelige

Bare 21 prosent mener at de får tilstrekkelig opplæring i bruk av KI-verktøy. Sammenlignet med 2024 er det en liten økning i andelen som mener at de har fått tilstrekkelig opplæring – opp fra 17 prosent i 2024.

Målgruppen for Studiebarometeret er andreårsstudenter på bachelor- og masterprogrammer, og andre- og femteårsstudenter på integrerte mastergradsutdanninger med en varighet på fem eller seks år.

Totalt inngår 1 945 studieprogrammer fordelt på 41 institusjoner.

Studiebarometeret gjennomføres annen hvert år.

Undersøkelsen kartlegger studentenes oppfatninger av kvaliteten i studieprogrammene.

Ni av ti studenter bruker KI – men disse studentene henger etter

Hvor tilfredse studentene er, varierer etter utdanningstype.

De mest fornøyde studentene studerer religion, fulgt av arkeologi og fysikk.

– Vi ser også at det er store variasjoner i tilfredshet mellom institusjonene innenfor samme type studieprogram. Med resultatene fra Studiebarometeret får universitetene og høyskolene et verktøy for å arbeide målrettet med utdanningen, sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Studiebarometeret er en av landets største studentundersøkelser, og blir utført av HK-dir.

Nær 28 000 studenter ved universiteter og høyskoler svarte på årets undersøkelse, nesten 2 000 flere enn i fjor. 

Undersøkelsen omfatter ulike temaer og skal gi et bilde av studentenes opplevelse av studieprogrammet sitt.

I undersøkelsen beskriver studentene også hvor mange timer i uken de i snitt bruker på følgende aktiviteter: læringsaktiviteter organisert av institusjonen, egenstudier, og betalt arbeid.

I snitt bruker studentene knapt 32 timer i uken på faglig arbeid. Det er en liten nedgang fra i fjor – og det laveste timetallet som noensinne er målt.

Samtidig oppga 68 prosent av heltidsstudentene at de arbeider ved siden av studiene. Det er fire prosentpoeng flere enn i fjor – og den høyeste andelen noen gang.

De som jobber, bruker i snitt 14,9 timer ukentlig på det. Også det er rekordhøyt tall.

– Det er veldig bra at så mange av studentene er fornøyd med utdanningen. Men jeg er bekymret for at mange jobber for mye og får for lite tid til å studere, her må vi finne en bedre balanse, 

sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland i en pressemelding fra regjeringen

KI-bruken blant studenter har eksplodert, viser Studiebarometeret. Men bak veksten skjuler det seg store forskjeller mellom fagområder.

Til tross for den utstrakte bruken av KI, mener bare 21 prosent at studentene at de får tilstrekkelig opplæring i bruk av KI-verktøy.

Les den ferske nyhetssaken vår om KI-bruk i norsk høyere utdanning, og hvor tallene er basert på Studiebarometeret

I Studiebarometeret kartlegger vi studenters oppfatninger av kvaliteten i studieprogrammene.

Formålet er å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i høyere utdanning og bidra til det nasjonale kunnskapsgrunnlaget om ut danningskvalitet.

I Studiebarometeret svarer studentene på ulike spørsmål knyttet til utdanningen de går på. Skalaen går fra 1 – 5, der 1 er mest negativ og 5 er mest positiv.

De mest fornøyde studentene studerer religion (4,5), arkeologi (4,4) og fysikk (4,4).

De minst fornøyde finner vi på filosofi (3,8), lektor (3,8) og grunnskolelærer (3,6).

Grunnskolelærer- og lektorutdanningene har likevel en positiv økning fra i fjor, med en økning i gjennomsnittlig tilfredshet på henholdsvis 0,25 og 0,21.

27 874 studenter besvarte hele eller deler av undersøkelsen digitalt, noe som gir en svarprosent på 38.

Samtidig tror VG sin redaksjonssjef for kunstig intelligens (KI) at vi kommer til å oppleve større KI-endringer de neste tre årene enn vi har hatt de ti siste.

– Lanseringen av ChatGPT høsten 2022 skapte forventninger om raske og omfattende endringer i arbeidslivet. Kunstig intelligens skulle nærmest over natten ryste måten vi jobber på. Slik har det foreløpig ikke gått, men i 2024 begynte det å skje noe.

Det sier Sveinung Skule. Han er leder for det regjeringsoppnevnte Kompetansebehovsutvalget og direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

I den ferske analysen har Kompetansebehovsutvalget undersøkt hvor ofte «kunstig intelligens» og beslektede begreper som «maskinlæring», «store språkmodeller» og «mønstergjenkjenning» forekommer i norske stillingsannonser (pdf)

– I 2024 fant vi rundt 4 500 ledige stillinger der slike begreper var omtalt. Året før var tallet om lag 2 300. Det gir altså nesten en dobling på ett år, sier Skule.

Tallene for hele 2025 forelå ikke da analysen ble gjort, men tall for første halvår i 2025 tyder på at veksten fortsetter.

Det mest markante funnet i analysen er likevel ikke bare at antallet KI-jobber øker, men hvor de dukker opp.

– Teknologimiljøene var tidlig ute med å ta i bruk og videreutvikle KI-løsninger. Andelen KI-utlysninger innen IKT-yrker økte allerede i 2023, ett år før resten av arbeidsmarkedet fulgte etter, sier Skule.

I 2024 derimot finner vi ledige KI-relaterte stillinger innen undervisning, akademiske yrker, media, konsulentvirksomhet, ledelse, kontorarbeid og helse- og omsorgstjenester.

Samlet sett var det omtrent like mange slike stillinger i disse yrkene som innen ingeniør- og IKT-fagene.

– KI er ikke lenger forbeholdt dem som utvikler teknologien. Nå handler det i økende grad om å bruke KI som en del av yrkesutøvelsen i bredden av arbeidslivet, sier Skule.

Han peker på ledere som innfører KI-verktøy i virksomheten, eller helsepersonell som bruker KI i diagnostikk og beslutningsstøtte.

– Det stilles ikke nødvendigvis krav om dyp teknologisk ekspertise, men om forståelse for hvordan teknologien kan tas i bruk på en ansvarlig og effektiv måte innen faget som utøves. Det betyr også å forstå hvordan teknologien ikke bør brukes, sier Skule.

Seks kompetansegrep for å lykkes med digital omstilling i Norge

Høsten 2022, da ChatGPT skylte over verden, hadde ikke VG noen redaksjonssjef for kunstig intelligens.

– Vi opplevde da at mange tech-folk i randsonen av redaksjonen gjorde mye på KI, men at vi ikke fikk nok fart inn i redaksjonen. Vi klarte ikke å effektivisere nok, heller ikke å bruke KI aktivt til graving eller til å utvikle nye produkter og tjenester, sier Marcus Husby.

På det tidspunktet var Husby sjef for VG Rampelys. Veldig snart tok han steget til å bli VGs redaksjonssjef for kunstig intelligens, først i en prosjektlederstilling, etter hvert i en fast stilling.

– I dag prøver vi å bruke KI på alle områder av journalistikken, og da spesielt innenfor underholdning og sport. Men det er viktig å påpeke at KI-utkast ikke publiseres direkte, de må alltid kvalitetsikres av journalister eller nyhetssjefer før publisering, sier Husby.

VG-journalister bruker videre KI til transkribering, å få tilbakemelding på noe de har skrevet, sitater på sport og underholdning, og mer.

Det er likevel ikke slik at VG aktivt rekrutterer journalister med KI-kompetanse. Akkurat det skyldes først og fremst at VG og mediebransjen generelt er i en presset tid mer preget av sluttpakker enn nyansettelser.

– For de aller fleste VG-journalister er KI-kompetanse en naturlig del av yrket og hverdagen. Alle våre journalister har hatt KI-kurs. Kompetanseheving innen KI er viktig, sier Husby.

Men det er ennå mye å gå på, forsikrer Husby, ikke minst når det gjelder gravejournalistikk.

Han viser riktignok til en større VG-sak om adopsjon, hvor KI gikk gjennom over 6000 pdf-er på jakt etter spor. Han viser også til fuskesakene med de tidligere ministrene Sandra Borch og Ingvild Kjerkol.

– Vi kommer til å oppleve større KI-endringer de neste tre årene enn vi har hatt de siste ti årene. Kunstig intelligens kommer til å treffe både samfunn og alle deler av arbeidslivet mye sterkere enn i dag, er Husbys klare spådom.

– Enn så lenge oppsøker lesere vg.no, men om få år vil vi alle ha våre personaliserte nyheter. Det er bare én av mange endringer vi har i vente, sier Marcus Husby.

Selv om KI-relaterte stillinger fortsatt utgjør en liten andel av alle utlysninger, knapt én prosent, mener Kompetansebehovsutvalget at utviklingen peker i en klar retning.

– Vi ser konturene av et skifte der KI går fra å være et spesialfelt til å bli en del av den grunnleggende digitale kompetansen i stadig flere yrker, sier Sveinung Skule.

Samtidig understreker han at stillingsannonser bare gir et delvis bilde av hvordan KI påvirker arbeidslivet.

– Mesteparten av KI-bruken skjer blant ansatte som allerede er i jobb, slik som vi ser i VG, og kommer ikke nødvendigvis til uttrykk i nye utlysninger. Men stillingsannonsene gir oss et viktig signal om hvor arbeidslivet er på vei, sier Skule.

IKT-studier: Første nedgang på ti år – hva skjer nå

Blant yrkesgruppene med tydeligst vekst finner vi lederstillinger. Antallet ledige KI-relaterte lederjobber har firedoblet seg siden 2018.

– Ledere spiller en nøkkelrolle i å ta ny teknologi i bruk. Økt KI-relevans i lederyrker er et tydelig signal om at KI nå blir tatt i bruk i bred skala i virksomhetene. At VG har opprettet en egen redaksjonssjef for kunstig intelligens, er et godt eksempel, sier Skule.

Analysen viser også at statlig forvaltning har en relativt høy andel KI-relaterte stillinger, noe som blant annet kan knyttes til regjeringens mål om økt bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor.

Men brukes KI bare som et trendy buzzord i stillingsannonsene?

For å undersøke dette gikk utvalget manuelt gjennom et variert utvalg KI-relaterte annonser. Resultatet viser at begrepene i svært liten grad brukes uten reell relevans.

I bare 2,4 prosent av tilfellene var KI-begrepene svakt knyttet til stillingen eller virksomheten.

– Dette gir oss større trygghet for at tallene faktisk reflekterer reelle endringer i kompetansebehovene, sier Skule.

Språket i stillingsannonsene har endret seg markant over tid.

I 2018 var KI-annonsene dominert av spesialiserte teknologibegreper, særlig «maskinlæring», og var tydelig rettet mot IKT- og ingeniørmiljøer.

I 2024 er bildet et annet. Nå dominerer mer generelle uttrykk orientert mot anvendelse, som som «KI-drevet», «KI-basert», «KI-teknologi» og «KI-verktøy».

– Dette tyder på at KI i større grad er bygget inn i ferdige løsninger og tjenester. Når teknologien blir mer tilgjengelig, blir den også relevant for langt flere yrker, sier Sveinung Skule, leder for Kompetansebehovsutvalget.

Formålet med Kompetansebehovsutvalget er å frembringe den best mulige faglige vurderingen av Norges fremtidige kompetansebehov.

KI-relaterte ord i stillingsutlysninger. Omfang og utvikling. Analysenotat fra Kompetansebehovsutvalget 2024–2025

Ny analyse: Kunstig intelligens er ikke lenger bare for teknologer

– Bruk av kunstig intelligens skaper store muligheter for å styrke verdiskaping, automatisere repeterende og kjedelige oppgaver og utnytte de knappe arbeidskraftsressursene bedre, sier utvalgsleder Sveinung Skule.

– Men digitalisering generelt, og økt bruk av KI spesielt, kan også bidra til å svekke nasjonal kontroll over data og infrastruktur, utfordre personvernet, svekke læringsprosessene og øke utenforskapet, sier Skule.

Utvalget har gått gjennom en omfattende litteratur om hvordan KI påvirker behovet for arbeidskraft, og resultatene spriker. Utvalget har derfor, ifølge Skule, valgt en annen tilnærming enn å prøve å forutse eller spå hvilke oppgaver «robotene kan ta over».

Utvalget har sett på hvilken kompetanse Norge trenger for å lykkes med digital omstilling, og foreslår seks prioriteringer for et kompetanseløft.

Framtidige kompetansebehov: Hvilken kompetanse trenger Norge for å lykkes med digital omstilling

Den digitale omstillingen har allerede skapt betydelig knapphet på digital kompetanse.

Generell digital kompetanse: evnen til å forstå og bruke digitale verktøy i utdanning, arbeid og samfunnsliv.

Fagspesifikk digital kompetanse: å løse fagspesifikke oppgaver med digital teknologi som støtte, for eksempel digitale journalverktøy

Spesialisert digital kompetanse: spisset mot å vedlikeholde, utvikle og forbedre IKT-løsninger, -systemer og -infrastruktur.

Digital kompetanse alene er ikke nok. Arbeidsdelingen mellom menneske og maskin er i endring, og framtidens arbeidsliv vil kreve komplekse vurderinger og beslutninger der mennesker og teknologi må spille sammen.

Alle må lære seg kritisk tenkning og kritisk omgang med teknologien, og forstå muligheter og begrensninger. Det forutsetter fagkunnskap, og kunnskap om konteksten KI brukes i.

Innovasjonskompetanse og digital forestillingsevne er nødvendig for å endre verdikjeder, forretningsmodeller og brukerreiser når vi tar i bruk KI. Det handler om å finne nye måter å løse oppgaver på, se hvordan teknologien kan tas i bruk, og lede endringsprosessene som
kommer.

Juridisk og etisk kompetanse er nødvendig for å vurdere hva som er trygt, lovlig og etisk forsvarlig, og stille gode krav når vi kjøper teknologi fra utlandet.

– Behovet for disse kompetansene vil bare øke. De er nøkkelen til å bruke teknologi på en måte som styrker verdiskaping, digital suverenitet og inkludering, sier Sveinung Skule

3. Ambisiøs kompetanseutvikling i arbeidslivet

En del arbeidstakere opplever å ikke å ha den digitale kompetansen de trenger i jobben.

Derfor må kompetanseutvikling i arbeidslivet øke i omfang og systematikk

For å utnytte potensialet i kunstig intelligens må vi bruke teknologien til å støtte både mennesker og maskiner, ikke ta snarveier som fører til kognitiv latskap og dårligere læringsprosesser.

Så langt har vi lyktes godt med digital omstilling i Norge. Vi er blant de raskeste til å ta nye teknologier i bruk.

Det skyldes langt på vei den norske samfunns- og arbeidslivsmodellen. Små lønnsforskjeller gir bedriftene insentiver til å skifte ut gammel, arbeidsintensiv teknologi med ny, og lavtutdannet arbeidskraft med høyere kompetanse.

Digital omstilling må skje innenfor rammer som sikrer gode arbeidsvilkår, personvern og kontinuerlig kompetanseutvikling. Uten dette kan digitalisering bidra til økt overvåkning, svakere personvern og mer lavkvalifisert arbeid i deler av arbeidslivet.

Utvalget advarer mot at digital omstilling kan forsterke forskjeller mellom dem som har og dem som mangler digital kompetanse.

Store og raske omstillingsprosesser kan resultere i økt utenforskap hvis myndighetene ikke er forberedt.

– Nå gir vi stafettpinnen videre til myndighetene, arbeidslivet og utdanningssektoren. Norge har et godt utgangspunkt for den digitale omstillingen vi allerede står midt i, men vi kan ikke lene oss på gamle meritter. I møte med en usikker framtid må myndighetene, utdanningssystemet og arbeidslivet stå sammen for å lykkes med digital omstilling, sier utvalgsleder Sveinung Skule.

Kompetansebehovsutvalget legger i dag fram rapporten 

Framtidige kompetansebehov: Hvilken kompetanse trenger Norge for å lykkes med digital omstilling.

Sekretariatet til utvalget ligger hos Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).


Langsiktige konsekvenser av korona-pandemien for studenter og ansatte i høyere utdanning

– Det mest overraskende er hvor få langsiktige negative konsekvenser koronapandemien faktisk hadde, sier Sveinung Skule, direktør i HK-dir.

Likevel ser endringene ut til å ha blitt varige på enkelte områder.

Høyere utdanning og forskning

Studiebarometeret 2025

Tre av fire studenter er fornøyd med studiene

Hold av datoen: Konferanse for høyere utdanning 2026

Siste nytt