Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

Erasmus+ 2026: Drøye 49 millioner euro til norske søkere

Nettmøte: Språkkompetanse som nøkkel til faglig mestring

Gikk du glipp av Kunnskapsprat? Se opptak

Forskning

Forskrifter og klagebehandling

Internasjonalisering

Opptak og kandidatvurdering

Sikkerhet og digitalisering

Universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljø

Utdanningskvalitet og innovasjon

Søkarseminar for tilskot i bransjeprogram 2026

Informasjonsmøte om kunnskapsgrunnlag og statistikk om utdanningskapasitet og fremtidige kompetansebehov

Informasjonswebinar Erasmus+ Småskalapartnarskap (KA210)

Informasjonswebinar Erasmus+ Samarbeidspartnarskap (KA220)

European Student Card Initiative (ESCI) – status 2025 og planar vidare 

Vurdering for framtida: Korleis arbeider institusjonane med KI-utfordringar i vurdering? 

Kort innledning ved Direktoratet for høyere utdanning.

Hvordan jobber institusjonene med styrking av norskkompetansen til studenter med norsk som andrespråk?

Erfaringsdeling

Avrunding

Språklige barrierer og støttetiltak i profesjonsutdanningene for studenter med norsk som andrespråk

Registrering og kaffi

Program del 1, som også vert strømma

Lunsj og kaffi

Program del 2 – kun for deltakar som deltek fysisk

Internasjonal rekruttering og omdømmebygging

Språk som kvalitet i utdanninga: Norsk fagspråk i samband med merittering og rekruttering i høgare utdanning

Webinar: Kven er den internasjonale studenten?

Innovasjonsallianser lot 3: STEM Skills Foundries

Innovasjonsallianser lot 2: Sektorvise samarbeid om ferdigheter

Arktisk forsking og studiar – utlysing av tilskot til prosjektsamarbeid 2025 

Global mobilitet i høgare utdanning

Individuell mobilitet i høgare utdanning

Kapasitetsbygging i høgare utdanning

Erasmus Mundus

Erasmus Charter for Higher Education (ECHE)

Prosjektetableringsstøtte (PES) – sentraliserte tiltak

European Language Label

Budsjettet som HK-dir skal tildele norske søkere innen utdanning, opplæring og idrett er på drøye 49 millioner euro.

– Vi ser frem til å motta søknader fra hele utdanningssektoren, sier fagdirektør for EU-samarbeid, Vidar Pedersen.

Gå til oversikt over alle de nye utlysningene

I 2026 lanseres et nytt tiltak for å støtte flere partnerskap og mobilitet i skolesektoren.

Europeiske partnerskap for skoleutvikling

 skal støtte nytenking, utvikling og internasjonalt samarbeid mellom sentrale aktører i utdanningssystemet i Europa.

 for å styrke kompetanseutvikling og livslang læring.

Selv om Erasmus+-programmet gjør noen tilpasninger, forblir det meste uendret.

Det legges blant annet fortsatt stor vekt på inkludering av personer med færre muligheter og til å støtte ukrainske elever som er berørt av krigen.

Det vil komme en pilot-utlysning på Erasmus+-stipender innen strategiske områder (STEM, bioøkonomi, grønne teknologier, energi, helse, digitale teknologier, romfart og forsvar) for å tiltrekke seg dyktige studenter.

Det er også varslet at det vil komme en utlysning med innen KA3 Policy Experimentation. Målet er å teste ut og evaluere politiske tiltak i utdanning og opplæring på tvers av EU og assosierte land. Prosjektene ledes av nasjonale/regionale myndigheter og involverer forskning, innovasjon og praksisfeltet.

Offentlig-private partnerskap for etisk KI

KI-baserte personlige læringsløp for grunnleggende ferdigheter

Minikvalifikasjoner – fokus på økosystemer

Grunnleggende ferdigheter i yrkesfaglig opplæring (VET)

Forbedret transparens og anerkjennelse av VET-kvalifikasjoner

Regionale kompetansepartnerskap innen «Pact for Skills»

Motivation in Motion: Motivasjon for voksnes læring

Disse to utlysningene kommer senere i 2025 eller tidlig i 2026, og har en samlet ramme på 59 millioner euro.


Da Alona Lytvyn kom fra Ukraina til Norge i mars 2022, var hun fast bestemt på å lære seg norsk, få godkjent utdanningen sin fra hjemlandet og finne seg en jobb som lærer.

– Dette var mitt hovedmål fra dag én. Helt fra starten av forstod jeg hvor viktig det var å få godkjent yrkeskompetansen min for å kunne nå målet, sier hun.

27-åringen har en mastergrad i pedagogikk fra Ukraina. Hun er én av stadig flere ukrainere som får godkjent utdanningen sin i Norge. Utviklingen speiles i rekordmange søknader til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), som har ansvar for en rekke godkjenningsordninger.

Etter den russiske fullskala-invasjonen av Ukraina i februar 2022, har antall søknader om godkjenning av ukrainsk utdanning skutt i været. Tall fra HK-dir viser at antallet søknader fra Ukraina økte fra 139 i 2021 til over 4 500 i 2024. Det er en økning på mer enn 3 100 prosent på fire år.

Dag Hovdhaugen er direktør for divisjon for godkjenning og opptak i HK-dir. Han påpeker at flere søknader fra Ukraina er årsaken til den kraftige økningen i det totale antallet søknader om godkjenning. Antallet søknader gikk opp 55 prosent fra 2021 til 2024, fra 9 700 til 15 000, og nådde dermed rekordnivåer i fjor.

– Antall søknader fra Ukraina utgjorde 30 prosent av alle søknadene i fjor. Siden 2023 har antall søknader fra Ukraina gått forbi antall søknader fra Polen, Storbritannia, India og Pakistan, som tidligere toppet statistikken, sier Hovdhaugen.

– Mange av ukrainere har høyere utdanning og ønsker å bruke kompetansen i Norge, sier Hovdhaugen.

. Ifølge den har ukrainske flyktninger i snitt et høyere utdanningsnivå enn andre flyktninggrupper. Rundt 60 prosent av ukrainerne har høyere utdanning, sammenlignet med 40 prosent blant innvandrere generelt.

Statistikken fra SSB viser at i juli 2025 var rundt to av fem ukrainske flyktninger i jobb, som er en økning på 8,2 prosent siden mars i år. Statistikken viser også at sysselsettingen av ukrainerne øker med lengre botid i Norge.

Det kan ta tid å komme i relevant jobb. Zhanna Levchenko (43), som kom til Norge i november 2023, har fått godkjent sin ukrainske lærerutdanning og drømmer om en fast jobb som språkassistent eller lærer ved Oslo Voksenopplæring. Foreløpig jobber hun som tilkallingsvikar der, mens hovedinntektene kommer fra resepsjonistjobben på Scandic Solli i Oslo.

Levchenkos situasjon er langt fra unik. Til tross for at en stor andel har høyere utdanning, viser SSB-statistikken at mange ukrainere jobber i yrker som krever lite formell kompetanse. Mange jobber innen overnatting, servering, varehandel og pleie- og omsorg, men en voksende andel finner også veien inn i skole og barnehage.

Tallene fra HK-dir viser at åtte av ti søknader fra Ukraina ble godkjent i fjor. De øvrige søknadene fikk avslag.

Einar Meier, som er leder for godkjenningsordningen for høyere utdanning i HK-dir, forklarer at de aller fleste høyere utdanninger fra Ukraina kan likestilles med norsk høyere utdanning. 

– Ukraina har også en god database for verifisering av utdanningsdokumenter for både høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning, noe som gjør arbeidet lettere, sier han.

– I de fleste tilfellene hvor søkere får avslag på godkjenningssøknaden, skyldes det at søkeren selv ikke har dokumentert utdanningen sin godt nok, eller at søkeren har søkt i feil godkjenningsordning, sier Meier.

Videre understreker han at det ikke vil være nødvendig for mange av søkerne å søke formell godkjenning av en høyere utdanning fra Ukraina.

– I mange tilfeller vil det være tilstrekkelig å vise en arbeidsgiver 

hvordan utdanningen kan sammenliknes med norsk høyere utdanning

. Dette kan søkerne selv laste ned og legge ved en jobbsøknad, uten å vente i kø for søknadsbehandling i HK-dir, sier Meier.

Tilbake i Nordre Follo ser Alona Lytvyn lyst på fremtiden. For henne startet det med støtte fra en engasjert veileder i kommunen tidlig i 2022. Hun fikk hjelp med å søke om yrkesgodkjenning hos Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), som den gang hadde ansvaret for godkjenning av utenlandsk utdanning. Fra 1. januar 2023 er oppgaven overført til HK-dir.

I desember samme år var Alonas utdanning godkjent. Godkjenningen ga henne rett til å jobbe som lærer og morsmålslærer i norsk grunnskole og videregående opplæring.

Neste steg ble å lære seg norsk og finne et sted for språkpraksis. Språkopplæringen var en del av introduksjonsprogrammet, men praksisplassen måtte Alona finne på egen hånd.

Kort tid etter bosettingen i Nordre Follo, men før hun startet i introduksjonsprogrammet, fikk hun mulighet til å jobbe i en kort periode på Østli skole. Som ny i Norge tok hun imot den aller første gruppen ukrainske barn på skolen. Erfaringen gjorde det lettere å få praksisplass der noen måneder senere.

– Det ble et viktig vendepunkt i karrieren min. Etter praksisperioden fikk jeg først en midlertidig deltidskontrakt og så en midlertidig fulltidsstilling. Våren 2025 søkte jeg på en nyopprettet lærerstilling ved skolen og ble ansatt i fast stilling, sier Lytvyn.

Myndighetene haren forventning om at ukrainere, som en gruppe med relativt høy utdanning, skal komme raskt inn i arbeidslivet. Likevel er det mange som ikke får brukt kompetansen sin i det norske arbeidsmarkedet. Det kommer frem i en 

Studien, utført av Nav på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, viser at mange ukrainere mangler dokumentasjon på utdanningen sin. Videre krever også disse jobbene gode norskkunnskaper på et relativt høyt nivå.

Manglende norskkunnskaper og tilstrekkelig norsk opplæring er en av de største barrierene for at ukrainske flyktninger skal komme raskt i jobb, ifølge 

Olha Kovalenko (51), som kom til Norge tidlig i 2022, fikk godkjent sin høyere pedagogisk utdanning fra Ukraina for to og et halvt år siden. Til tross for det gjennomførte introduksjonsprogrammet, lang arbeidserfaring fra Ukraina, relevante kurs fra OsloMet og relevant praksis, er hun fremdeles arbeidsledig.

– Jeg vil gjerne jobbe som assistent på en skole eller som språklærer i voksenopplæring. 

Som de fleste jeg kjenner har jeg B1-nivå i norsk

. Uten B2 i både muntlig og skriftlig og uten et nettverk blir man ikke invitert til intervju en gang. Det er veldig få som klarer å oppnå dette språknivået på så kort tid, og det er særlig vanskelig for dem som er over 40 år. Mange arbeidsgivere er også skeptiske til å ansette ukrainske flyktninger med midlertidig kollektiv beskyttelse, sier den ukrainske læreren fra Ski.

Kraftig økning i søknader fra Ukraina: Alona Lytvyn fikk godkjent utdanningen og fikk fast jobb som lærer 

– I år mangler vi 2 100 sykepleiere her i landet, ifølge NAVs Bedriftsundersøkelse. Og vi vet at behovet bare kommer til å øke framover. Derfor er det veldig gledelig at rekordmange nå velger sykepleiestudier, sier Sveinung Skule, direktør i HK-dir.

Antall studenter møtt til studiestart høstsemesteret på sykepleierutdanninger, 2019-2025

Database for statistikk om høyere utdanning (DBH)

Moldenseren David Stige er én av de 6 111 studentene som i høst begynte på en bachelorgrad i sykepleie.

Som idrettsutøver på høyt internasjonalt nivå, vurderte han lenge sykepleie versus ernæringsfysiologi. Jobbmulighetene ble utslagsgivende.

– For sykepleiere er arbeidsmarkedet stort. Du kan jobbe nesten hvor du vil. Det ga meg en ekstra trygghet å vite, sier David.

I høst startet dessuten 1 412 studenter på bachelorstudier i vernepleie. Også det er nytt rekordtall, og over 100 flere enn i fjor.

– Både sykepleie- og vernepleierutdanningene er helt avgjørende for å sikre kapasitet i helse- og omsorgstjenestene våre framover, sier Sveinung Skule.

Selv om han gleder seg over rekordtallene, understreker han at det fortsatt er et betydelig behov for kvalifiserte pleiere i tjenestene.

– For å møte dette behovet er det avgjørende med tett samarbeid mellom myndighetene, lærestedene, helseforetakene og kommunesektoren. Sammen jobber vi for å sikre tilstrekkelig kapasitet i utdanningene, bedre tilgang på praksisplasser og gode rammer for gjennomføring, sier Sveinung Skule.

Antall møtte studenter til bachelor i vernepleie, høst 2019-2025

For David Stige kom sykepleiervalget etter modning over tid. På videregående gikk han restaurant- og matfag, og ble faglært kokk. Under førstegangstjenesten i marinen, var han kokk.

– I marinen var kokkene med på sanitet, sammen med leger og sykepleiere. De var superdyktige, også i krisesituasjoner. Der og da tente min interesse for helsefag, forteller David.

– Som sykepleier er det mennesker man jobber med, og jeg vil ha en positiv innvirkning på alle jeg jobber med. Jeg vil gjøre dagen deres bedre, slår han fast.

Lysere utsikter for lærermangelen: Flere enn noensinne vil bli grunnskolelærere

Antallet nye studenter på sykepleie har økt med 28 prosent siden det i 2024 ble åpnet opp for lokale opptak uten krav om karakteren 3 i norsk og matematikk. Fra og med i år er det ingen karakterkrav for å begynne på sykepleierutdanning, det er kun krav om generell studiekompetanse.

– Det er fortsatt konkurranse om plassene, og studentenes gjennomsnittlige karakterpoeng ved opptak har holdt seg relativt stabilt over perioden. På mange sykepleierutdanninger ser vi også at høyere søkertall har ført til større konkurranse og høyere poenggrenser, sier Sveinung Skule.

Antall møtte studenter til gradsstudium og årsstudium, 2019-2025

Totalt begynte 106 948 studenter på et års- eller gradsstudium (bachelor- og masterprogrammer, samt profesjonsstudier) ved norske høyskoler og universiteter høsten 2025.

Det er det høyeste antallet noensinne, og nesten 4 600 flere enn i 2024. Det er vekst på de fleste fagområder.

– Aller størst er veksten innen helse-, sosial- og idrettsfag. Her møtte 21 190 studenter til studiestart, 1 850 flere enn i fjor. Det er gode tall, for behovet for slik arbeidskraft er stort, sier Sveinung Skule.

Norske virksomheter mangler 39 000 personer, viser NAVs Bedriftsundersøkelse for 2025. Mangelen på arbeidskraft er aller størst nettopp innen næringen helse- og sosialtjenester, med 11 450 personer.

De tre yrkene med høyest mangel på arbeidskraft tilhører alle denne yrkesgruppen:

I tillegg er det mangel på blant annet spesialsykepleiere (950) og legespesialister (850), ifølge NAVs Bedriftsundersøkelse for 2025.

Antall møtte studenter til medisinstudiet (Cand. Med.), høst 2019-2025

De ferske DBH-tallene viser en markant økning i antall studenter som starter også på medisinstudiet – fra 727 i fjor til 837 i år.

– Dette er et viktig skritt i opptrappingen som Grimstadutvalget anbefalte, og som regjeringen har fulgt opp. Norge må utdanne flere leger selv for å redusere avhengigheten av utdanning i utlandet og sikre god tilgang til helsetjenester i hele landet, kommenterer Sveinung Skule.

På profesjonsstudiet i psykologi er studenttallene relativt stabile. I 2025 ligger det høyere enn de tre foregående årene, men lavere enn toppnivået i 2020.

Antall møtte studenter til profesjonsstudiet i psykologi (cand.psychol.), høst 2019-2025

Regjeringen har foreslått å øke utdanningskapasiteten her, i lys av den dokumenterte økningen i psykiske plager, spesielt blant unge.

Etter studiene kan David Stige se for seg en jobb offshore. Men han er åpen, og vil se hvor livet tar ham. Det eneste som er helt sikkert, er at han skal bli sykepleier.

Studiet på HVL omtaler han som kjekt og interessant, og med veldig mye nytt: alt fra terminologi, metodikk, anatomi og sykdomslære, til etikk og jus.

– Studiet er veldig praktisk rettet, det liker jeg. Mye øvelser i lab: blodsukker, blodtrykk, vask, kateter, lunge- og hjertedisseksjon på dyr. Disse første månedene har føltes som å være ute og svømme. Det gjelder å holde hodet over vann. Men jeg begynner å få litt oversikt nå, forsikrer David.

Alt han lærer på HVL skal han bygge sin yrkeskarriere på, inkludert samhold mellom mennesker.

– Foreleserne sier at det er viktig at vi lærer og øver på samhold. For det kommer vi til å trenge senere i et yrke som kan være krevende både fysisk og mentalt: å kunne avlaste og støtte hverandre.

Av høstens 251 førstesemesterstudenter på HVLs campus Bergen, er 24 menn. Til akkurat det har David Stige bare følgende humrende kommentar.

– Det er absolutt ingen uting å være mann.

Totalt begynte 106 948 studenter på et årsstudium eller et gradsstudium (bachelor- og masterprogrammer, samt profesjonsstudier) ved norske høyskoler og universiteter høsten 2025.

Det er det høyeste antallet noensinne, og nesten 4 600 flere enn i 2024.

Tallet omfatter både statlige og private institusjoner.

Det er vekst i antall møtte studenter på de fleste fagområder.

Veksten er størst innen helse-, sosial- og idrettsfag, hvor 1 850 flere studenter møtte til studiestart i år enn i fjor. Det tilsvarer en økning på 10 prosent.

Hele 1 512 nye studenter møtte i høst opp til studiestart i grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7 (GLU 1–7). Det er det høyeste tallet siden den 5-årige utdanningen ble opprettet, og hele 23 prosent flere enn i fjor.

På lærerutdanninger og pedagogikk øker antallet møtte studenter med 4 prosent fra i fjor. De siste to årene har disse utdanningene hatt en samlet vekst på 7 prosent.

Om lag hver femte student som møtte til studiestart i år, tar økonomisk-administrative fag. Dette er fremdeles det største fagområdet, men veksten har nå stoppet opp etter å ha økt i flere år.

Rekordår for helsefag: Aldri før har så mange startet på sykepleie og vernepleie

Hele 1 512 nye studenter møtte i høst opp til studiestart i grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7 (GLU 1–7).

– Det er det høyeste antallet førstesemesterstudenter siden den 5-årige utdanningen ble opprettet. Det er hele 23 prosent flere enn i fjor. De siste års nedgang i studenttallene er dermed snudd, sier Skule.

Antall studenter møtt til studiestart høstsemesteret på 5-årig GLU 1-7, 2019-2025

Jonas Hinna er én av de 1 512 studentene som i høst begynte på GLU 1–7. Han har to grunner for dette valget. For det første ønsket han å være sikker på å få jobb etter utdanningen.

For det andre: Etter videregående jobbet han som assistent og lærervikar i barneskolen, noe som var kjekt og givende.

– Som lærervikar kom jeg inn i en klasse hvor det var litt låst med én elev, men som jeg fikk god kontakt med. Å se den progresjonen som eleven gjorde, var stort. Det betydde så mye ikke bare for ham, men også for lærerne og de andre elevene.

Jonas er fornøyd som førstesemesterstudent på Høgskulen på Vestlandet (HVL). Målet hans er klart.

– Jeg vil bli en tydelig og varm lærer som ser alle rundt meg. Man må gjøre en forskjell for andre, det er viktig for meg, sier Jonas.

HK-dir-direktør Sveinung Skule viser til NAVs Bedriftsundersøkelse 2025, som viser at virksomhetene i Norge mangler om lag 39 000 arbeidstakere, deriblant 1 300 med utdanning innen fagområdene lærer/pedagogikk.

Han mener at økningen i grunnskolelærerstudenter har flere årsaker. Blant annet fikk mange utdanningsinstitusjoner fra høsten 2024 fritak fra karakterkravet for de femårige lærerutdanningene, for å styrke rekrutteringen.

– Det er rimelig å anta at fjerningen av karakterkravene har ført til at flere har kunnet starte på lærerutdanningene. Vi ser en økning i antall nye studenter på GLU 1–7 ved flere institusjoner. Økningen er på over 50 prosent på OsloMet, UiA, INN og UiS, sier Skule.

NTNU er den eneste institusjonen som ikke har søkt om fritak fra karakterkrav. Her er det en liten nedgang i studenttallene ved grunnskolelærerutdanningene fra 2024 til 2025.

– Fremover blir det interessant å følge med på om opptak av studenter uten karakterkrav vil påvirke frafall og gjennomføring i lærerutdanningene. NIFU og SSB har tidligere påvist en klar sammenheng mellom opptaksgrunnlag og gjennomføring, påpeker Sveinung Skule.

Også Lilly Nilkwan Winsjansen startet i høst på GLU 1–7 på HVL. Også for henne var lærermangelen en viktig grunn for utdanningsvalget. Et trygt valg, sånn sett. Dessuten regner hun selve yrkesutøvelsen som både trygg og relativt rolig.

I likhet med Jonas spilte også positiv arbeidserfaring med barn inn på valget.

– På ungdomsskolen hadde jeg praksis i førskolegruppen i en barnehage. Det var veldig gøy, og jeg lærte mye om å håndtere barn. Senere ble jeg trener, og fikk jobb i Leos lekeland. Jeg liker å jobbe med barn, sier hun.

Også på grunnskolelærerutdanningen for trinn 5 til 10 (GLU 5–10) møter flere studenter opp, viser de ferske tallene fra DBH. Til semesterstart i høst møtte 1 161 nye studenter, 17 prosent flere enn i fjor.

Antall studenter møtt til studiestart høstsemesteret på 5-årig GLU 5-10, 2019-2025

– I tillegg er det hyggelig å se at mange har begynt på den nye masterutdanningen med integrert PPU: 173 studenter i år, opp fra 49 studenter i fjor, sier Sveinung Skule.

For den femårige lektorutdanningen er studenttallet omtrent som i fjor. For PPU, lærerutdanning i praktiske og estetiske fag, yrkesfaglærerutdanning og trafikklærerutdanning er det derimot noe nedgang i antall studenter fra 2024.

Analysen av søker- og tilbudstall til høyere utdanning fra juli viste at færre har barnehagelærerutdanning på førsteplass, og en stor nedgang i antall som får tilbud om studieplass. Det er nedgang også i antall studenter som møter til studiestart: 1 716 i år, ned 13 prosent fra 2024.

Antall studenter møtt til studiestart høstsemesteret på barnehagelærerutdanning, 2019-2025

Barnehagelærerutdanning kan tas på ulike måter, også i kombinasjon med jobb i barnehage. Den arbeidsplassbaserte utdanningen har økt kraftig – fra 149 studenter i 2024 til 301 i 2025.

– Dette er en positiv utvikling, men det relativt lave antallet studenter på den arbeidsplassbaserte utdanningen vil ikke klare å dekke etterspørselen etter barnehagelærere. Dersom denne nedadgående trenden fortsetter, vil det bli økende mangel på kompetent arbeidskraft i norske barnehager, understreker Sveinung Skule.

Jonas Hinna mener det er viktig at flere menn gjør som han og velger skolen som yrkesarena. Selv har han hatt få mannlige lærere, men understreker at han har hatt mange dyktige kvinnelige lærere. Særlig én har inspirert ham.

– På barneskolen gikk jeg i en litt kaotisk klasse, men vi hadde en lærer som klarte å se alle, og hadde tid til alle. Kanskje det er akkurat det jeg skal lære å perfeksjonere i løpet av studietiden, sier Jonas. Men han ser ikke seg å være lærer hele yrkeslivet.

– Jeg vil gå videre, prøve andre ting. Kanskje gå inn i skoleledelse, eller i administrasjon.

Som Jonas har Lilly Nilkwan Winsjansen stort sett hatt kvinnelige lærere. Flere av dem har hun sett opp til.

– Jeg har hatt lærere som har klart å hjelpe alle, også de svakeste. Som har klart å skape en samlet klasse, et trygt klassemiljø. Det er inspirerende for meg, sier Lilly Nilkwan Winsjansen.

Antall studenter møtt til gradsstudier og årsstudier, 2019-2025

Totalt møtte 106 948 nye studenter til studiestart ved norske høyskoler og universiteter høsten 2025. Det er det høyeste antallet noensinne, og nesten 4 600 flere enn i 2024.

Tallet omfatter både statlige og private institusjoner, og gjelder førstesemesterstudenter som møter opp til årsstudier og gradsstudier (bachelor- og masterprogrammer, samt profesjonsstudier).

Det er vekst i antall møtte studenter på de fleste fagområder. 

Om lag hver femte student som møtte til studiestart i år, tar økonomisk-administrative fag. Dette er fremdeles det største fagområdet, men veksten har nå stoppet opp etter å ha økt over flere år.

Selv om de på sikt gjør det like bra, er starten på arbeidslivet ofte litt tøffere for dem som har tatt mastergrad i utlandet, 

. Flere oppgir at de har hatt perioder uten jobb sammenlignet med dem som har studert i Norge.

– Det kan ta litt tid å tilpasse seg det norske arbeidsmarkedet når man kommer fra studier i utlandet og ikke har etablerte nettverk på linje med kandidater fra norske læresteder. En annen utfordring kan være at arbeidsgivere ikke nødvendigvis er kjent med innholdet eller nivået i utenlandske utdanninger, sier Terje Jacobsen. Han er seniorrådgiver i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Som president for ANSA, organisasjonen for norske studenter i utlandet, representerer Maud Alfstad Bjørgum rundt 10 000 studenter. Hun kjenner igjen utfordringene.

– Mange utenlandsstudenter mangler nettverk og tilknytning til norsk arbeidsliv. De har ikke hatt sommerjobber eller praksis på samme måte som studenter i Norge. Derfor kan det ta litt tid å få den første jobben etter studiene, sier Bjørgum.

Kandidater med utdanning fra utlandet bytter oftere arbeidsgiver enn de som har studert i Norge.

– Det er vanskelig å peke på én klar årsak til forskjellen mellom kandidater fra norske og utenlandske læresteder når det gjelder jobbytte. En årsak kan være at de søker seg til bransjer der jobbytte er mer vanlig. En annen mulighet er at de rett og slett er mer åpne for å bytte jobb, sier Terje Jacobsen.

Bjørgum mener også at jobbytte ofte handler om ambisjoner.

– Utenlandsstudenter er ofte ambisiøse og karrieredrevne unge mennesker. De er eventyrlystne og søker utfordringer. Noen har kanskje vært eksponert for andre type arbeidsmarkeder som inspirerer til hyppig bytte av jobb og høy lønnsvekst, sier hun.

Siden 2016 har det vært en årlig nedgang i antallet nordmenn som tar en grad i utlandet viser 

Tilstandsrapport for høyere utdanning 2025

. I 2024 studerte 13 500 nordmenn til en grad i utlandet. Det er 22 prosent færre enn i 2016. 

Storbritannia, som er den mest populære destinasjonen, har hatt størst nedgang.

– Nedgangen henger trolig sammen med Brexit. Da Storbritannia gikk ut av EU, ble det mer usikkert, dyrere og vanskeligere å studere der, sier Jacobsen.

Gradsstudenter i utlandet, mest populære land siste ti år. Antall

I studieåret 2023/24 studerte bare halvparten så mange nordmenn i Storbritannia som for ti år siden. Ser man bort fra Storbritannia, har tallet på gradsstudenter i utlandet falt med 9 prosent på ti år. Nedgangen var størst under koronapandemien. Siden den gang har antallet gradsstudenter i utlandet utenom Storbritannia økt, og har de siste årene vært stabilt i underkant av 11 000 studenter.

– Det er blitt færre som tar hele graden i utlandet. Men de som gjør det, klarer seg godt i arbeidslivet, sier Jacobsen.

Sysselsettingen er høy blant kandidater 6–7 år etter endt utdanning. Blant kandidater utdannet i Norge er 96 prosent i jobb, mens 95 prosent av kandidatene utdannet i utlandet er i jobb.

Blant kandidater utdannet i utlandet har en noe høyere andel opplevd perioder uten arbeid, 35 prosent, sammenlignet med 20 prosent blant kandidater utdannet i Norge.

Andelen kandidater som opplever dårlig samsvar mellom innhold i jobb og utdanning, altså innholdsmisforhold, er lav hos begge gruppene. Den ligger på 8 prosent både blant kandidater utdannet i utlandet og i Norge.

Nivået av overutdanning og ufrivillig deltidsarbeid er det samme for begge grupper. Overutdanning gjelder 18 prosent, mens ufrivillig deltidsarbeid gjelder 2 prosent.

På tvers av fagfelt er kandidatene stort sett fornøyde med jobben de har, både de som er utdannet i utlandet og i Norge. Blant kandidater utdannet i utlandet er 84 prosent litt eller svært fornøyde, mens tilsvarende tall for kandidater utdannet i Norge er 86 prosent.

Kandidater som er utdannet i utlandet, bytter jobb oftere enn de som er utdannet i Norge. I utlandet har 48 prosent byttet arbeidsgiver to eller flere ganger, der 37 prosent har byttet 2–3 ganger og 11 prosent har byttet 4 ganger eller mer. I Norge har 29 prosent byttet jobb to eller flere ganger, der 25 prosent har byttet 2–3 ganger og 4 prosent har byttet 4 ganger eller mer.

Undersøkelsen er gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) på oppdrag for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Undersøkelsen ble gjennomført våren 2025 og omfattet to grupper kandidater. Den første gruppen besto av personer som fullførte utdanning ved utenlandske institusjoner i 2018 eller 2019, og som hadde mottatt støtte fra Lånekassen. Dette er hovedsakelig norske statsborgere. Den andre gruppen besto av kandidater som fullførte utdanning ved norske læresteder i 2019, både med norsk og utenlandsk statsborgerskap.

Totalt ble 21 012 personer invitert til å delta i undersøkelsen, hvorav 15 966 hadde fullført utdanning i Norge og 5 046 i utlandet. I alt 4 829 kandidater svarte, noe som gir en svarprosent på 23 prosent. Av disse fullførte 85 prosent hele undersøkelsen.

Nesten alle med mastergrad fra utlandet er i jobb

Den største potten på 43,5 millioner euro går til mobilitetsprosjekter i hele utdanningsløpet, mens 7 millioner euro tildeles samarbeidsprosjekter.

– Det er svært gledelig å se at interessen for europeisk utdanningssamarbeid og utveksling fortsetter å øke. De tilgjengelige budsjettene har også økt de siste årene, men like fullt betyr den økte interessen at det er færre som får tilslag på søknadene sine, sier fagdirektør for EU-samarbeid, Vidar Pedersen. 

Høyere utdanning og forskning

Erasmus+ 2026: Drøye 49 millioner euro til norske søkere

Nettmøte: Språkkompetanse som nøkkel til faglig mestring

Gikk du glipp av Kunnskapsprat? Se opptak

Siste nytt

Informasjonskapsler på hkdir.no

Høyere utdanning og forskning

Erasmus+ 2026: Drøye 49 millioner euro til norske søkere

Nettmøte: Språkkompetanse som nøkkel til faglig mestring

Gikk du glipp av Kunnskapsprat? Se opptak

Siste nytt