Å lære et nytt språk
Å lære et nytt språk som voksen er krevende og tar tid. Hva gjør det utfordrende? Er norsk vanskeligere å lære enn andre språk? I denne modulen får du innsikt i hva voksne som lærer norsk, ofte strever mest med.
Sist oppdatert : 16. oktober 2026Hva kan være vanskelig i norsk?
Ingen språk er i seg selv lette eller vanskelige å lære. Hvor krevende det er å lære norsk, avhenger blant annet av hvilke språk du kan fra før. For eksempel vil en som kan tysk ofte ha lettere for å lære norsk enn en som kan vietnamesisk. Det skyldes at tysk ligner mer på norsk når det gjelder uttale, grammatikk og alfabet.
I filmen under forklarer Pål Kristian Eriksen fra Språkrådet noen viktige forskjeller mellom norsk og flere vanlige innvandrerspråk.
Hvis du synes dette var spennende og vil lære mer, kan du se foredraget Pål Kristian Eriksen holdt for lærere i norsk som andrespråk på Norskkonferansen 2025. Foredraget er på cirka 30 minutter:
Hvordan læres et nytt språk?
Vi kan alle sette oss inn i at det å lære et nytt språk som voksen kan by på noen utfordringer. La oss gjøre et lite tankeeksperiment.
Tankeeksperiment
Tenk deg at du må flytte til Vietnam eller Egypt og lære deg språket der, både muntlig og skriftlig. Du lærer språket i et miljø der det brukes hver dag. Det betyr at du lærer et andrespråk, ikke et fremmedspråk slik du gjorde på skolen når du for eksempel lærte tysk eller fransk.
Læreren på språkkurset snakker bare språket du skal lære. Språket har et annet alfabet enn norsk, og verken ordforråd eller grammatikk ligner på språkene du kan fra før.
Hvor lang tid tror du det ville tatt før du kunne utført arbeidsoppgavene dine på jobb like godt på vietnamesisk eller arabisk som på norsk?
Når vi ser det på denne måten, blir det lettere å forstå hvorfor det tar tid å lære norsk som voksen.
Men hva er det egentlig man må lære for å beherske et nytt språk? Og hva vil det si å beherske et språk? Klikk på ordene under og les om noe av det som inngår i å lære et nytt språk.
Ord er språkets byggeklosser. Ord som ligner på noe du kan fra før, er ofte lettere å lære enn ord som er helt nye og veldig ulike ord du kan fra før. Slike ord krever gjerne mange repetisjoner før de sitter. Det er heller ikke nok å kunne mange ord. Du må også vite hva de betyr, og hvordan de brukes i ulike situasjoner.
Grammatikk handler om hvordan ord bøyes og settes sammen til setninger. Når vi snakker morsmålet vårt, bruker vi reglene automatisk. For den som lærer et nytt språk som voksen, må reglene læres bevisst, og det kan være utfordrende når grammatikken er forskjellig fra språkene man kan fra før.
Uttale er viktig for muntlig kommunikasjon, men også noe av det vanskeligste å lære seg helt korrekt som voksen. Det viktigste er ikke å snakke med perfekt uttale på norsk, men å gjøre seg forstått. Det er viktig å være bevisst på at god uttale på norsk handler mer om rytme, trykk og tonefall i språket enn om å få helt riktig uttale av enkeltlyder.
Hovedformålet med språk er å kunne kommunisere med andre. Å lære et språk handler derfor først og fremst om å lære å bruke det i ulike situasjoner. Vi bruker språket når vi lytter, snakker, leser og skriver. Det er mulig å kommunisere godt uten perfekt uttale, uten å kunne alle ordene eller uten å beherske grammatikken fullt ut. For å skape forståelse kan man også støtte seg på andre språk man har til felles.
Nå vet du litt om hva som må læres for å kunne fungere på jobb og i andre sammenhenger på et nytt språk. Men, hvordan lære alt dette? Under kan du lese om noen viktige prinsipper i språklæring.
Vi lærer språk i samspill med andre. For å lære et nytt språk må vi få bruke det i reelle situasjoner der kommunikasjon er nødvendig. Derfor kan arbeidsplassen være en viktig arena for språklæring. For at språket skal utvikle seg, må den som lærer, føle seg trygg nok til å prøve og feile. Støtte, tålmodighet og oppmuntring fra kolleger og ledere er derfor viktig.
Språket kommer ikke av seg selv bare man hører det rundt seg og har behov for å kommunisere. Språklæring er mye mer krevende og komplisert. Det krever en aktiv innsats fra den som skal lære, og det krever at samtalepartnere følger opp, støtter og bidrar.
For å lære gjennom kommunikasjon må vi legge merke til de språklige nyansene. Vi må oppfatte både på hva som sies, og hvordan det sies. Ofte er det innholdet vi får med oss, altså hva som sies, ikke nyansene i hvordan det sies. For å legge merke til nyansene i språket er det viktig med samtalepartnere som snakker rolig og som har tid til å gjenta.
Repetisjon er viktig i all læring, også i språklæring. Hvor mange ganger trenger du å lese og skrive ordet «гардероб» eller «د وتلو» for å lære det så godt at du kan skrive det selv, tror du? Det er ikke uvanlig at voksne må høre, lese og si ordet opp mot 20 ganger før man husker og kan bruke ordet selv.
Vi lærer på ulike måter
Noen lærer best ved å lytte, lese, skrive eller diskutere, mens andre lærer best gjennom praktiske oppgaver eller ved hjelp av bilder og film. Ofte er det kombinasjonen av flere læringsmåter som gir best resultat.
Derfor er det viktig å få bruke språket på ulike måter og i ulike situasjoner, både muntlig og skriftlig. Jo flere muligheter man får til å høre, lese, snakke og skrive språket, desto bedre blir læringsutbyttet.
Følelser spiller også en rolle i læring. Vi husker ofte bedre når vi opplever mestring og trivsel. Et trygt og inkluderende miljø, der det er lov å prøve og feile, bidrar derfor til bedre språklæring.
Progresjon
Det er stor variasjon i hvor fort voksne lærer seg et nytt språk. Hvor lang tid det tar å lære seg norsk, kommer derfor blant annet an på:
- hvor forskjellig morsmålet deres er fra norsk språk
- om deltakeren kan det latinske alfabetet
- hvor mye skolebakgrunn og utdanning deltakeren har fra før
- om deltakeren har lært et nytt språk før
- om deltakeren kan lese og skrive på morsmålet sitt
Språknivåer i norsk
Det finnes en europeisk standard for å beskrive språkferdigheter på forskjellige nivåer. Språknivåene beskriver språkferdighetene å lytte, å snakke, å samtale, å lese og å skrive på tre overordnede nivåer:
A - basisbruker
B - selvstendig bruker
C - avansert bruker
Hvert av disse overordnede nivåene er igjen delt inn i to: A1, A2, B1, B2, C1 og C2. Det er vanlig å ha forskjellig nivåer på de ulike språkferdighetene, det vil si det å lese og skrive, lytte og snakke selv. Mange kan ofte lese og lytte på et høyere nivå enn det man kan skrive og snakke på fordi de to siste ferdighetene krever at du selv produserer språket.
Nivåbetegnelsene brukes i norskopplæringen og i norskprøven. De brukes også i arbeidslivet, særlig ved ansettelser for å sikre at nyansatte har det rette språknivået sett opp mot oppgavene som ligger til den aktuelle stillingen.
Under finner du lenke til nettsiden Norskkrav i arbeidslivet hvor du kan lese mer om språknivåene og se filmer med eksempler på språknivåene fra situasjoner i arbeidslivet.
I lenken under kan du se hvilke grunnleggende ferdigheter, inkludert lesing, skriving og muntlige ferdigheter, det er behov for i noen ulike yrker.
Eksempler fra norsk språk og grammatikk
Under ser du noen eksempler på hva som kan være vanskelig for en som lærer norsk.
Vokaler: Norsk har mange vokaler som kan være vanskelige å skille, og de er lett å blande: i-y, a-æ og o-u. Vokalene kan også være både korte og lange, og det kan være vanskelig å både høre og se forskjell på tak og takk, hyle og hylle. Husk at det viktigste med uttale er at språket er forståelig, ikke at alle enkeltlyder er perfekt uttalt.
Bøyninger av ord: På norsk bøyer vi ord etter tid av verbet eller om en ting er kjent eller ukjent (bestemt/ubestemt). Vi sier for eksempel en gutt, gutten, gutter, guttene, og å snakke, snakker, snakket. Slik er det ikke i alle språk. Noen språk har ingen endelser i det hele tatt og tar dette heller ut fra konteksten.
Rekkefølge: Det kan være en utfordring å vite hva som er riktig rekkefølge på ordene i en setning på norsk: "Jeg var ikke på jobb i går." eller "I går var jeg ikke på jobb."
Sammensatte ord: På norsk kan vi lage nye og lange ord ved å sette sammen ordene, men de må stå i en bestemt rekkefølge: Kaffemaskin er ikke det samme som maskinkaffe.
To ord for ja: Vi har egentlig to ord for ja på norsk: Ja og jo. - Kan du levere dette til posten? – Ja, -Kan du ikke levere dette til posten? -Jo.
Høflighet: Vil du være høflig må du takke for alt mulig: Takk for meg, takk for i dag, takk for sist, osv. «Takk for alt» er en vanlig feil mange sier.
Preposisjoner: Norsk har mange preposisjoner, og det er ikke lett å bruke dem riktig og det er uklare og kompliserte regler å forholde seg til. De kan endre betydningen av ordene helt:
Å slå – å slå opp
Å ta – Å ta opp et problem
Å ta inn vann
Å ta ned gardinene
Å ta på kjolen
Dialekter: I Norge har vi mange dialekter, og de har høy status og brukes overalt i samfunnet. Dialekter kan ha ulikheter både i uttale, grammatikk og ord. I norskopplæringen møter innvandrere ofte et språk som er forenklet og uten tydelig dialekt, derfor kan det være vanskelig å forstå andre dialekter de møter på arbeidsplassen.
En øvelse: Hva er regelen for plassering av ordet ikke på norsk?
Mange språk har regler for rekkefølgen på ordene i en setning, men disse kan variere mye. På irsk begynner setningen vanligvis med verbet: kommer jeg på jobb. På japansk står verbet til slutt: jeg på jobb kommer.
Kanskje har du lagt merke til at ordet ikke ofte kommer på feil sted hos personer som lærer seg norsk. Hvorfor er det slik? Kan de ikke bare lære seg regelen for det på norsk?
Men hva er reglen for ikke? Se på denne setningen:
Jeg kommer ikke på møtet i dag.
Da er kanskje reglen slik: Ikke kommer alltid etter verbet.
Se på alle disse setningene under, som jo er helt riktige, og sjekk om det er slik at ordet «ikke» alltid kommer etter verbet:
- Jeg kommer ikke på møtet i dag fordi jeg er syk.
- Jeg ble forsinket i dag fordi togene gikk ikke.
- Han sa at han ikke kunne hjelpe meg med det.
- Kan du ikke hjelpe meg med det?
Hvilke av disse reglene er riktige i norsk grammatikk? Klikk på den reglen du tror er riktig, og sjekk svaret.
Det er feil.
Det er feil.
Det er riktig. Det er forskjellige regler for hvor ordet ikke skal stå i ulike typer setninger. Det avhenger blant annet om ordet brukes i en helsetning eller i en leddsetning. Vi trenger derfor mye kunnskap om norsk grammatikk for å kunne sette inn ikke på riktig plass. Hvis du har vokst opp med norsk språk, hører du intuitivt hva som er riktig uten at du kan de grammatiske reglene for dette.
Det er feil.
Spørsmål til refleksjon
Kan du andre språk enn morsmålet ditt?
Tenk på hvordan du eventuelt lærte deg et nytt språk en gang. Tenk så over og/eller diskuter disse spørsmålene med andre kolleger og/eller den du er språkfadder for:
- Hvordan lærte du språket?
- Hvor lang tid brukte du?
Kunne du ha jobbet et sted hvor bare dette språket ble brukt? Hadde du kunnet fungere både muntlig og skriftlig? Med støtte eller som selvstendig bruker?
Hvis du ikke kan andre språk enn førstespråket ditt, kan du reflektere over hvordan du ville lært et nytt språk raskest mulig.
Ut fra det du har lært om språklæring nå og det du vet om arbeidsplassen din, får du noen ideer til hvordan du kan legge til rette for en kollega som trenger å utvikle norskferdighetene sine?
Les mer
Gå videre til neste modul eller tilbake til hovedsiden om språk i arbeid: