Hopp til hovedinnhold

Språket på arbeidsplassen

Språk og kommunikasjon er en viktig del av hverdagen på arbeidsplassen, både muntlig og skriftlig. På denne siden får du innsikt i hvordan språk brukes på jobb, og hvilke utfordringer personer som lærer norsk, kan møte.

Sist oppdatert : 14. oktober 2026

Språket på arbeidsplassen

I filmen under får du høre om hvordan ledere og språkfaddere kan jobbe for å gjøre språket på arbeidsplassen mer tilgjengelig og forståelig.

Hva må til for å lære norsk på jobben?

For å lære norsk på arbeidsplassen må noen viktige forutsetninger være på plass. Den som lærer språk må:

Ha noen å snakke med: For å lære språk må medarbeideren få mulighet til å lytte, snakke og samhandle med andre. Arbeidsoppgaver som krever samarbeid, gir derfor gode muligheter for språklæring. Når medarbeideren får snakke med kolleger, stille spørsmål og gi eller få forklaringer, utvikles språket gjennom bruk.

Få tilbakemeldinger: For å utvikle språket videre er det viktig å få tilbakemeldinger. Medarbeideren trenger å vite hva hen mestrer godt, og hva det kan være nyttig å arbeide videre med.

Få tid og oppmerksomhet: Å lære et språk krever tid. Medarbeideren vil trenge tid til å repetere, fordøye språket på arbeidsplassen, legge merke til ord, uttale og grammatikk og øve på dette.

Få rom til å prøve og feile: For å lære språk må medarbeideren tørre å prøve og feile. Det krever at det skapes et hyggelig og trygt miljø, der det er rom for å gjøre feil og lære.

Tankeeksperiment

Se for deg at du jobber på et storkjøkken og at dere lager middag til mange mennesker, for eksempel til alle pasientene på et sykehus. Dere er flere personer som står i samme rom og jobber. Noen samarbeider om en oppgave, noen står ved siden av hverandre og gjør samme oppgave, og noen jobber individuelt. Alle har på seg lignende klær i blått og hvitt og har hetter på hodet.

Det er stor sannsynlighet for at det snakkes lite i denne arbeidssituasjonen, og at det brukes mye kroppsspråk. Forskningen på dette området viser at det ofte er slik. Hva kan du som språkfadder gjøre for at det kan blir mer språkbruk i denne situasjonen, slik at kollegaen din får mulighet til å lære mens dere utfører arbeidsoppgavene?

Det kan av og til være vanskelig å få øynene helt opp for hvor mye språk – muntlig og skriftlig – vi kan trenge for å utføre forskjellige arbeidsoppgaver. At en arbeidsoppgave krever mye språk, betyr også at det kan være mange muligheter for å bruke og lære språket. Når oppgaver krever lite språk, kan vi “legge på” språk likevel.

Spørsmål til refleksjon

Tenk på noen av arbeidsoppgavene som du og/eller deltakeren utfører på arbeidsplassen din. Hvor mye språk kreves det for å gjøre oppgaven? Hva kunne du ha fylt inn i denne tabellen?


Arbeidsoppgave:________________
Hva kreves av lesing? ___________________
Hva kreves av skriving?_____________________
Hva må snakkes om?________________________
Hva kreves av å lytte og forstå?________________

HK-dir har laget Profiler for grunnleggende ferdigheter på jobben. Følg lenken og finn den som mest likner arbeidsstedet ditt, og få en oversikt over hva som kreves av lesing, skriving, snakking og lytting for å gjøre de forskjellige arbeidsoppgavene. Finn ut hva som er absolutt nødvendig å kunne for å gjøre oppgaven på en god måte.

Skriftlig og muntlig språk på jobben

Småprat på arbeidsplassen

Småprat er en viktig del av arbeidsdagen for mange, og kan være en god norsktreningsarena, men med noen utfordringer som det kan være viktig å være oppmerksom på.

Uformelle sosiale situasjoner kan være svært utfordrende språklig sett for en som holder på å lære språket. Samtalene er ofte springende, og kan favne et bredt omfang av temaer på kort tid. Ofte er humor et element i denne typen kommunikasjon. Humor kan være særlig utfordrende. Hvis man har kommet til Norge i voksen alder, er det en del ting man ikke kjenner til, og som da ikke blir morsomt. For eksempel: hvor var du da Brå brakk staven? Dette skjedde på 80-tallet, og ha du ikke hørt om denne hendelsen, gir ikke den setningen noen mening.

Samtidig ligger det mange muligheter for sosial inkludering og språklæring i uformell småprat, men det kan være viktig å snakke langsommere enn vanlig, bruke enkle ord, og forklare referanser og annet som kan være vanskelig å forstå for en som ikke har lang historie i Norge. Det kan også være viktig å få vite når småprat er greit, og når det ikke er greit.

Møtekultur

Når du er ny på et arbeidssted og ny med språket, kan det være uklart hva som er formålet med møter, hvilke roller de forskjellige har, og hva som er gangen i et møte. For eksempel kan det være uklart når en kan snakke, og når en skal lytte. Hvis en ikke forstår dette, er det vanskelig å ta ordet og delta.

Forklar til deltakeren hvordan møtene fungerer hos dere. En plakat med «møteregler» kan bidra til bedre møter for alle, ikke bare dem som lærer norsk på jobb. Finn ut om dere har egne møteregler på arbeidsplassen din, eller ta utgangspunkt i eksempelet i boksen under.

Eksempel på møteregler

  • Alle får klar informasjon om hva målet med møtet er og hvordan det skal gjennomføres.
  • Det er en klar innledning til hvert møtepunkt, så alle vet hva det handler om.
  • Unngå å snakke i munnen på hverandre. Velg en ordstyrer som tydelig strukturerer hvem som har ordet.
  • Ordstyreren kan la alle få ta ordet etter tur der det er ønskelig med alles synspunkter.
  • Alle blir oppfordret til å spørre og alle spørsmål er like velkomne.
  • Gi alle tid til å tenke litt før dere starter en diskusjon.

Med avklaring fra ledelsen og alle involverte på forhånd, kan du observere et møte sammen med medarbeideren, enten live eller ved opptak (dersom det er avklart). Deltakeren kan da lytte med et bestemt mål, for eksempel høre og notere nye ord eller uttrykk, legge merke til hvordan møtedeltakerne ber om å ta ordet på møtet, tenke på ulike roller møtedeltakerne har i teamet og på arbeidsplassen, og hvordan dette kommer til uttrykk på møtet.

Det kan være fint å ta en prat i etterkant av et møte for å oppklare eventuelle spørsmål eller misforståelser.

Skriftlig informasjon

Arbeidsplasser kan ha mye skriftlig informasjon: lister som skal fylles ut, invitasjoner til sosiale arrangementer, huskelapper, arbeidsplaner, rapporter, skilt, osv. Gode rutiner for å utforme skriftlig informasjon slik at det kommer tydeligere fram hva som skal leses av hvem, gir en god hjelp.

Tips til gode rutiner:

• Gå gjennom oppslagstavler og andre steder som har viktig skriftlig informasjon. Vis kollegaen din hva som er viktig å lese, og bruk god tid til å forklare informasjonen.

• Sorter informasjonen og marker hva som er viktig for hvem. Kan den skriftlige informasjonen presenteres på en måte som gjør det lett å forstå hva som er ment for hvem, og hva som er viktig og mindre viktig, for eksempel med fargekoder?

• Rydd oppslagstavla jevnlig. Sett av litt tid hver uke til å gjennomgå relevant skriftlig informasjon sammen med den du er språkfadder for.

• Gå gjennom skjemaer som medarbeideren skal bruke. Forklar hvor hen finner skjemaet, og når og hvordan de skal skrives eller utfylles. Etter at du har vist hvordan skjemaet fylles ut, fyll det ut sammen eller vær tilgjengelig for å hjelpe de første gangene den du er språkfadder for skal gjøre det selv.

Spørsmål til refleksjon

Tenk gjennom hvordan det er med småprat på din arbeidsplass. Når foregår den, hva snakker dere om, og hvem deltar? Hva kan du gjøre for at det skal bli enklest mulig å delta for alle?

Hvordan kan du hjelpe den du er språkfadder for med å få med seg viktig muntlig og skriftlig informasjon på jobben?

Klikk på boksen for å få tips

Jeg kan

  • forklare med enklere språk noen viktige punkter fra møter.
  • oppfordre deltakeren til å stille spørsmål/si ifra hvis noe er vanskelig å forstå.
  • vise hvor det fins viktig skriftlig informasjon.
  • gå gjennom skriftlig informasjon med deltakeren.
  • be deltakeren lese og stille spørsmål til det han/hun ikke forstår.

Les mer

Gå videre til neste modul eller tilbake til hovedsiden om språk i arbeid: