IKT-studier: Første nedgang på ti år – hva skjer nå?

I toppåret 2024 møtte hele 5 690 studenter opp til studiestart på ulike IKT-bachelorstudier her til lands.

I år falt tallet til under 5 200. Det er en nedgang på ni prosent på ett år.

Tallene framkommer av Database for statistikk om høyere utdanning (DBH), som HK-dir drifter.

Fremdeles et høyt tall

Sveinung Skule minner om at dette fremdeles er et høyt antall studenter. Og at vi snakker om et fagområde som har opplevd en eventyrlig vekst i antall studenter de siste ti årene.

– På kort sikt er det udramatisk at tallene stabiliserer seg litt. Men om kurven fortsetter nedover, risikerer vi som samfunn at det blir knapphet på kompetanse som blir svært viktig for Norge i årene framover, sier Skule.

Han viser til Kompetansebehovsutvalgets rapporter, som tilsier et stort behov for IKT-spesialister til den digitale og grønne omstillingen i årene framover.

Men rekordmange tar mastergrad i IKT

Hittil har vi bare snakket om nye IKT-studenter på bachelornivå. Når vi ser på IKT-studier generelt, og inkluderer både mastergrader og årsstudier, blir bildet annerledes.

Totalt møtte 8 698 studenter opp til ulike IKT-studier i høst. Det er nest høyeste antallet noensinne, bare forbigått av fjoråret.

Det er særlig på mastergrad at veksten skjer.

– I høst begynte over 2 000 studenter på en IKT-mastergrad. Det er ny rekord og nesten dobbelt så mange som i 2017, sier Skule.

Les også: Rekordår for helsefag: Aldri før har så mange startet på sykepleie og vernepleie.

Arbeidslivet trenger ekspertkompetanse

Han mener at det er en naturlig utvikling at stadig flere tar IKT-steget videre til mastergrad.

– Vi ser at store deler av arbeidslivet nå etterspør IKT-kandidater med arbeidsfaring eller med ekspertkompetanse fra høyere utdanning, gjerne på mastergradsnivå, sier Skule.

Han viser til rapporten «Rekrutteringsproblemer og mangel på arbeidskraft på kort sikt: Et oppdatert kunnskapsgrunnlag om kompetansebehov», hvor HK-dir går gjennom det meste som finnes av relevant kunnskap om framtidens kompetansebehov.

Utfordrende arbeidsmarked for nyutdannede

Da HK-dir i sommer offentliggjorde årets tall for opptaket til høyere utdanning, var bildet klart: De fleste søkertallene pekte opp, men IKT-søkertallene pekte ned.

– Arbeidsmarkedet for særlig nyutdannede innenfor IKT har hatt en negativ utvikling over noen år. Det er derfor grunn til å tro at søkerne ikke oppfatter IKT som et like trygt utdanningsvalg som før, fastholder Sveinung Skule.

I januar 2025 var det 25 prosent færre nye jobbutlysninger innen IKT enn i januar året før, ifølge tall fra NAV. Flere medier har rapportert om bedrifter som har stopp i ansettelse av juniorer, og generelt om lavere aktivitet i konsulentbransjen.

– Samtidig ser vi at de aller fleste IKT-utdannede er i relevant jobb innen et halvt år etter at de er utdannet, poengterer Skule.

Les også: Hvorfor faller søkertallene til IKT-utdanningene?

Trenger kompetent IKT-arbeidskraft

Sopra Steria er et av Norges største konsulentselskaper innen digitalisering, med nærmere 3 500 ansatte.

Merker de nedgang i etterspørselen etter kompetent IKT-arbeidskraft?

– Vi holder trykket opp med rekruttering på samme nivå som før. I 2026 planlegger vi å rekruttere rundt 250 juniorer, altså nyutdannede. Rundt 220 av disse har teknologiutdanning, de fleste fra IKT, forteller bedriftens rekrutteringsansvarlig Mads Wildhagen.

Han anslår at de rekrutterer juniorer fra rundt 20 ulike universiteter og høyskoler, i tillegg til noen med utenlandsk utdanning.

Og det er absolutt ikke slik at man må ha mastergrad for å få en fot innenfor.

Bachelor, master og seniorer

– Vi rekrutterer kandidater både med bachelor- og mastergrad. Det er stort behov for teknologer generelt, og spesielt for utviklere og kandidater som kan sky og sikkerhet, utdyper Wildhagen.

Allerede nå er de nesten i land med å rekruttere juniorer som skal ha jobbstart i august 2026. Dette er kandidater som er studenter ennå og ferdigutdannet først våren 2026. Om lag 40 prosent av de rekrutterte er kvinner.

Det er høy mobilitet i markedet, ifølge Wildhagen, som forteller at Sopra Steria i 2026 planlegger å rekruttere flere hundre seniorkandidater også, i tillegg til juniorene.

– Juniorer søker selv til oss. Vi har et godt rykte. Vår største utfordring er å finne de rette seniorene, altså de med rett utdanning og erfaring. Våre kunder etterspør kompetanse blant både juniorer og seniorer, sier Mads Wildhagen.

Stadig flere studerer KI

Når vi graver litt dypere i tallmaterialet i Database for statistikk om høyere utdanning (DBH), gjør vi flere interessante funn.

Ett av dem handler om en spesifikk del av IKT-studier, nemlig slike som handler om kunstig intelligens (KI).

I 2016 fantes det bare tre «rene» KI-studieprogrammer i Norge. Der studerte til sammen 75 studenter. Dette tallet har økt kraftig. I 2025 er dette studenttallet 564, og de er fordelt på 11 ulike studieprogrammer.

– På den ene siden ser vi tegn som tyder på at en del unge nøler med å velge IKT fordi de frykter at KI kan effektivisere eller overta en del IKT-oppgaver. Samtidig ser vi stor interesse for nettopp KI-studier, påpeker Skule.

Det mest slående eksempelet er det nyopprettede bachelorstudiet ved Universitetet i Oslo (UiO): Informatikk: maskinlæring og kunstig intelligens. Opprinnelig hadde UiO planlagt et tak på 70 studieplasser, men endte med å ta opp 96 studenter.

Les også: Lysere utsikter for lærermangelen: Flere enn noensinne vil bli grunnskolelærere.

Stadig flere på erfaringsbasert mastergrad

Litt mer usynlig, kanskje, men likevel verdt å rette søkelyset på: Studenter på erfaringsbasert mastergrad innen IKT fortsetter å vokse.

Tilbake i 2017 startet 30 studenter på slik erfaringsbasert IKT-mastergrad. I høst startet hele 161 studenter.

Fakta:

• Totalt møtte 8 698 studenter opp til ulike IKT-studier i høst: et årsstudium eller et gradsstudium (bachelor- og masterprogrammer).
• Det er nest høyeste antall noensinne, bare forbigått av fjoråret, da 8 932 studenter møtte.
• Bachelorstudier i IKT: I toppåret 2024 møtte 5 690 studenter opp til semesterstart på ulike IKT-bachelorstudier.
• Høsten 2025 møtte 5 194 studenter opp til et IKT-bachelorstudium, en nedgang på ni prosent fra året før.
• Masterstudier i IKT: Høsten 2025 møtte 2 034 studenter opp til et IKT-masterstudium, opp fra 1 846 i 2024, og det høyeste antallet noensinne.
• Totalt begynte 106 948 studenter på et årsstudium eller et gradsstudium (bachelor- og masterprogrammer, samt profesjonsstudier) ved norske høyskoler og universiteter høsten 2025.
• Det er det høyeste antallet noensinne, og nesten 4 600 flere enn i 2024.
• Tallet omfatter både statlige og private institusjoner.
• Det er vekst i antall møtte studenter på de fleste fagområder.
• I kategorien «IKT-utdanninger» inkluderer vi her alle utdanninger innenfor NUS-kodene 654 og 754 («informasjons- og datateknologi»). I tillegg kommer noen utvalgte utdanninger utenfor 54-kategoriene, blant annet utdanninger knyttet til informasjonssikkerhet.