Lysere utsikter for lærermangelen: Flere enn noensinne vil bli grunnskolelærere

Hele 1 512 nye studenter møtte i høst opp til studiestart i grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7 (GLU 1–7).

– Det er det høyeste antallet førstesemesterstudenter siden den 5-årige utdanningen ble opprettet. Det er hele 23 prosent flere enn i fjor. De siste års nedgang i studenttallene er dermed snudd, sier Skule.

HK-dir offentliggjorde i dag tallene i Database for statistikk om høyere utdanning (DBH).

Sikker jobb og gode erfaringer

Jonas Hinna er én av de 1 512 studentene som i høst begynte på GLU 1–7. Han har to grunner for dette valget. For det første ønsket han å være sikker på å få jobb etter utdanningen.

For det andre: Etter videregående jobbet han som assistent og lærervikar i barneskolen, noe som var kjekt og givende.

– Som lærervikar kom jeg inn i en klasse hvor det var litt låst med én elev, men som jeg fikk god kontakt med. Å se den progresjonen som eleven gjorde, var stort. Det betydde så mye ikke bare for ham, men også for lærerne og de andre elevene.

Jonas er fornøyd som førstesemesterstudent på Høgskulen på Vestlandet (HVL). Målet hans er klart.

– Jeg vil bli en tydelig og varm lærer som ser alle rundt meg. Man må gjøre en forskjell for andre, det er viktig for meg, sier Jonas.

Norge trenger flere lærere

HK-dir-direktør Sveinung Skule viser til NAVs Bedriftsundersøkelse 2025, som viser at virksomhetene i Norge mangler om lag 39 000 arbeidstakere, deriblant 1 300 med utdanning innen fagområdene lærer/pedagogikk.

Han mener at økningen i grunnskolelærerstudenter har flere årsaker. Blant annet fikk mange utdanningsinstitusjoner fra høsten 2024 fritak fra karakterkravet for de femårige lærerutdanningene, for å styrke rekrutteringen.

– Det er rimelig å anta at fjerningen av karakterkravene har ført til at flere har kunnet starte på lærerutdanningene. Vi ser en økning i antall nye studenter på GLU 1–7 ved flere institusjoner. Økningen er på over 50 prosent på OsloMet, UiA, INN og UiS, sier Skule.

NTNU er den eneste institusjonen som ikke har søkt om fritak fra karakterkrav. Her er det en liten nedgang i studenttallene ved grunnskolelærerutdanningene fra 2024 til 2025.

– Fremover blir det interessant å følge med på om opptak av studenter uten karakterkrav vil påvirke frafall og gjennomføring i lærerutdanningene. NIFU og SSB har tidligere påvist en klar sammenheng mellom opptaksgrunnlag og gjennomføring, påpeker Sveinung Skule.

Lærerutdanning som et trygt valg

Også Lilly Nilkwan Winsjansen startet i høst på GLU 1–7 på HVL. Også for henne var lærermangelen en viktig grunn for utdanningsvalget. Et trygt valg, sånn sett. Dessuten regner hun selve yrkesutøvelsen som både trygg og relativt rolig.

I likhet med Jonas spilte også positiv arbeidserfaring med barn inn på valget.

– På ungdomsskolen hadde jeg praksis i førskolegruppen i en barnehage. Det var veldig gøy, og jeg lærte mye om å håndtere barn. Senere ble jeg trener, og fikk jobb i Leos lekeland. Jeg liker å jobbe med barn, sier hun.

Flere studenter også på trinn 5 til 10

Også på grunnskolelærerutdanningen for trinn 5 til 10 (GLU 5–10) møter flere studenter opp, viser de ferske tallene fra DBH. Til semesterstart i høst møtte 1 161 nye studenter, 17 prosent flere enn i fjor.

– I tillegg er det hyggelig å se at mange har begynt på den nye masterutdanningen med integrert PPU: 173 studenter i år, opp fra 49 studenter i fjor, sier Sveinung Skule.

For den femårige lektorutdanningen er studenttallet omtrent som i fjor. For PPU, lærerutdanning i praktiske og estetiske fag, yrkesfaglærerutdanning og trafikklærerutdanning er det derimot noe nedgang i antall studenter fra 2024.

Færre tar barnehagelærerutdanning

Analysen av søker- og tilbudstall til høyere utdanning fra juli viste at færre har barnehagelærerutdanning på førsteplass, og en stor nedgang i antall som får tilbud om studieplass. Det er nedgang også i antall studenter som møter til studiestart: 1 716 i år, ned 13 prosent fra 2024.

Barnehagelærerutdanning kan tas på ulike måter, også i kombinasjon med jobb i barnehage. Den arbeidsplassbaserte utdanningen har økt kraftig – fra 149 studenter i 2024 til 301 i 2025.

– Dette er en positiv utvikling, men det relativt lave antallet studenter på den arbeidsplassbaserte utdanningen vil ikke klare å dekke etterspørselen etter barnehagelærere. Dersom denne nedadgående trenden fortsetter, vil det bli økende mangel på kompetent arbeidskraft i norske barnehager, understreker Sveinung Skule.

Viktig med flere menn i klasserommet

Jonas Hinna mener det er viktig at flere menn gjør som han og velger skolen som yrkesarena. Selv har han hatt få mannlige lærere, men understreker at han har hatt mange dyktige kvinnelige lærere. Særlig én har inspirert ham.

– På barneskolen gikk jeg i en litt kaotisk klasse, men vi hadde en lærer som klarte å se alle, og hadde tid til alle. Kanskje det er akkurat det jeg skal lære å perfeksjonere i løpet av studietiden, sier Jonas. Men han ser ikke seg å være lærer hele yrkeslivet.

– Jeg vil gå videre, prøve andre ting. Kanskje gå inn i skoleledelse, eller i administrasjon.

Lærere som inspirerer

Som Jonas har Lilly Nilkwan Winsjansen stort sett hatt kvinnelige lærere. Flere av dem har hun sett opp til.

– Jeg har hatt lærere som har klart å hjelpe alle, også de svakeste. Som har klart å skape en samlet klasse, et trygt klassemiljø. Det er inspirerende for meg, sier Lilly Nilkwan Winsjansen.

Fakta

• Totalt møtte 106 948 nye studenter til studiestart ved norske høyskoler og universiteter høsten 2025. Det er det høyeste antallet noensinne, og nesten 4 600 flere enn i 2024.
• Tallet omfatter både statlige og private institusjoner, og gjelder førstesemesterstudenter som møter opp til årsstudier og gradsstudier (bachelor- og masterprogrammer, samt profesjonsstudier).
• Det er vekst i antall møtte studenter på de fleste fagområder.
• Veksten er størst innen helse-, sosial- og idrettsfag, hvor 1 850 flere studenter møtte til studiestart i år enn i fjor. Det tilsvarer en økning på 10 prosent.
• Om lag hver femte student som møtte til studiestart i år, tar økonomisk-administrative fag. Dette er fremdeles det største fagområdet, men veksten har nå stoppet opp etter å ha økt over flere år.
• På lærerutdanninger og pedagogikk øker antallet møtte studenter med 4 prosent fra i fjor. De siste to årene har disse utdanningene hatt en samlet vekst på 7 prosent.