Læreplanpodden, episode 12: På vei mot fagbrev med FOV

I denne episoden får du møte Trude Thuv-Slettli og Seline Eskedal Amundsen som har erfaring med opplæring i kombinasjonsforsøket.

Hør episoden i Podbean.

Episode 12: På vei mot fagbrev med FOV

Helene: Fra august 2024 skal nye modulstrukturerte læreplaner for voksne innføres på både grunnskole- og videregående nivå, og det innebærer store endringer for voksenopplæringen.

Mitt navn er Helene Uri, jeg er forfatter og språkforsker, dette er en podkast fra HK-dir., direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, for deg som jobber i voksenopplæringen.

I dagens arbeidsmarked vet vi at det er vanskelig å få en god tilknytning til arbeidslivet uten fullført videregående skole. For mange deltakere i voksenopplæringen er derfor målet om et fullført fagbrev fra videregående viktig. Men, veien dit kan virke lang fordi mange også trenger å lære norsk først.

I denne episoden skal vi få høre om hvordan voksne som ønsker et fagbrev, kan tas inn i videregående opplæring allerede før de har fullført opplæring på nivået under. Dette er prøvd ut i kombinasjonsforsøket, og omtales som kombinasjonsløp i ny ordning hvor kommunen og fylkeskommunen samarbeider tett.

Vi sitter her med to som har god erfaring fra kombinasjonsforsøket, en fra fylkeskommunalt nivå og en fra kommunalt nivå. I dette forsøket har deltakerne fått opplæring både på nivået under videregående og på videregående nivå samtidig. I tillegg lærer deltakerne norsk.

Dette høres jo veldig avansert ut, men dere som er her i dag har noen erfaringer på hvordan dette faktisk er mulig å få til. Velkommen til Trude Thuv-Slettli og Seline Eskedal Amundsen. Vi må først høre litt hvem dere er. Trude – hvor jobber du og hva er din rolle i forsøket?

Trude: Jeg jobbet i Nordland fylkeskommune i Hadsel videregående skole, i noe som heter Opus Vesterålen. Jeg er programfaglærer i helsearbeiderfaget og lokale forsøksleder i kombinasjonsforsøket i Vesterålen.

Helene: Og Seline, du har nettopp bytta jobb, har jeg skjønt. Men, hvor jobbet du og hva har din rolle vært i forsøket?

Seline: Fram til i sommer så har jeg jobbet 3 år på videregående skole i Vågan kommune i voksenopplæringen i Vågan. Da var jeg først lærer i kombinasjonsforsøket og så har jeg i senere tid blitt både lærer og forsøksleder lokalt. Og nå har jeg flyttet og begynt å jobbe på Larvik læringssenter.

Helene: Så dere har vært med i forsøket med kombinasjonsforsøket i en del år nå, og har sikkert noen gode erfaringer vi kan dele i podkasten til andre. Trude, kan du begynne med å fortelle litt om hvordan et kombinasjonsløp kan se ut for en deltaker?

Trude: En deltaker startet gjerne på voksenopplæringen, ofte i introduksjonsprogrammet, også finner man kanskje ut at han har lyst til å bli helsefagarbeider. Da prøver vi å finne praksisplass, og så vil han da kunne være i praksis kanskje to dager i uken. Og på voksenopplæringen tre dager i uken. Men vi har også deltakere som jeg og Seline samarbeidet om, som har vært ute i praksis i fire dager i uka. Så det er veldig ulikt hvordan løpet legges opp og så er det jo veldig fint at det er fleksibelt for da er det fokus på den enkelte deltaker og behovet dens.

Helene: Dette høres jo veldig spennende ut. Men vi må høre litt om hvordan dere går frem for å lage dette opplæringsløpet for deltakeren. Kan du først si litt fra kommunens side, Seline?

Seline: Vi kartlegger karriereønsker - om det er noen som har mål om det vi kan tilby opplæring i. Kombinasjonsløpet tilbys ikke til alle – det tilbys de som er klare for det – de som er motivert og har ressurser som de trenger, særlig indre motivasjon. Vi plukker ikke ut de sterkeste, men at det skal være noe som kan fungere for flere. De aktuelle kandidatene velges ut – deretter tar vi kontakt med fylkeskommunen for å ta det videre for å planlegge selve løpet for å få med det videregående nivået.

Helene: Også over til deg Trude, som kan fortelle litt fra fylkeskommunens side. Hva starter dere med når dere får inn deltakere som er aktuelle?

Trude: Vi starter med å gjennomføre kartlegging/realkompetansevurdering og deretter innplassering basert på hva de kan fra før – målet om fagbrev er utgangspunktet, og så legges et løp ut fra hva deltakeren trenger for å oppnå dette målet. Et viktig punkt her er å også legge en plan sammen med en bedrift og opplæringskontoret.

Helene: Opplæringskontor er det ikke sikkert alle kjenner så godt til. Fortell litt mer om det.

Trude: Deres rolle er å følge opp at opplæringen som foregår ute i bedriften gis i tråd med opplæringsloven og læreplanene deltakeren skal følge. Opplæringen til deltakeren skal inneholde både fellesfag og programfag fra videregående nivå. Hos oss er det kommunene som tar ansvar for fellesfagene, mens programfagene er det programfaglærer fra vgo. som tar i samarbeid med bedriften. Disse har også en viktig rolle i å finne praksisplasser (i samarbeid med skole).

Helene: Ok, kan vi få en kort forklaring på disse ulike fagene? Fellesfag, programfag og noe mer?

Trude: Ja, fellesfag er fagene som er felles for alle som går et videregående løp, uansett yrkesretning. Altså norsk, samfunnsfag, engelsk, matematikk og naturfag. Nå er det sånn at voksne har størst motivasjon for å lære, når det de lærer er til nytte for dem. Sånn er det med fellesfagene her - de skal yrkesrettes. Det vil si at deltakeren som skal bli helsefagarbeider, lærer fagspråk og fagterminologi innenfor helsefaget. Programfag er fag innenfor det yrket deltakeren skal utdanne seg til. Da jobber betongdeltakeren med læreplanmål innenfor betongfaget, og helsefagdeltakeren med mål innenfor helsearbeiderfaget.Læreplanmålene innenfor fellesfag og programfag er hentet ut fra de ordinære læreplanene i de ulike yrkesfagene - både fra vg1 og vg2, også jobber deltakeren med målene i praksis, skriver logg i praksis og gjennom tverrfaglige oppgaver".

Helene: Nettopp, så deltakeren får da opplæring i både fellesfag og programfag ute i bedrift. Og så skal de jo også lære norsk språk. Seline, kan du si litt mer om hvordan det gjøres?

Seline: Forteller hvordan man gjør det - samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunen. Hva slags type oppgaver de får (tverrfaglige oppgaver er veldig viktig) og hvordan disse oppgavene vurderes. Det gjøres både digitalt og på skolen. Sier også noe om at det i Nordland er sånn at kommunen har tatt ansvar for fellesfagene, mens fylkeskommunen har hovedansvaret for programfagene.

Norskopplæring er begges ansvar. Norsklæreren fra kommunen har ansvaret for læreplanmålene i norsk, men alle rundt deltakeren har et felles ansvar i å støtte og veilede deltakeren i språket. Det blir derfor viktig med tverrfaglige oppgaver og tatt samarbeid slik at opplæringen i de ulike delene henger sammen.

Helene: Samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen er viktig siden deltakeren skal ha opplæring på to nivåer som ligger henholdsvis på kommunalt nivå og på fylkeskommunalt nivå. Dette med tverrfaglige oppgaver hørtes ut som en god løsning. Men, mye av selve opplæringen foregår altså ute i en bedrift, så disse blir også en viktig samarbeidspartner. Det skal vi høre mer om nå.

Helene: Dere nevnte at opplæringen deltakeren får foregår stort sett ute i en bedrift. Vi må høre litt mer om disse bedriftene og hvordan dere får dem til å bidra inn her. Trude, vil du begynne?

Trude: Bedriften må bli kjent med deltakerne, og deltakeren må bli kjent med bedriften. Bedriftene ser ofte deltakerne som en ressurs, de får to ekstra hender som kan hjelpe til. I tillegg får pasientene noen å snakke med. Den som veileder deltakeren, kan være en eller to personer som samarbeider.

Helene: Deltakerne her skal jo også lære norsk språk. Det betyr vel at en del av dem trenger en del støtte i situasjoner ute i bedriften f.eks. Hvem støtter deltakerne der ute?

Trude: De har med seg lærere hele veien, både fellesfaglærere og programfaglærer som støtter opp i veiledningsmøtet, i tillegg til veilederen sin. Det vi ser når deltakerne er ute i bedrift er at de i stedet for å sitte to år på skolebenken, så skal du ut i praksis – og det gjør at de lærer norsk raskere. De er nødt til å prate ute i praksis! Og i tillegg skriver de logg, og får tilbakemelding på loggene sine både fra programfaglærer og fra fellesfaglærere.

Helene: Du nevnte dette teamet eller «laget rundt deltakeren». Dette høres viktig ut. Seline, kan du si litt mer om dette laget rundt deltakeren?

Seline: Det er stadig i utvikling. Vi starte å arbeide med laget rundt deltakeren for noen år siden, og det vi har sett at fungerer best er hvis vi slanker laget så mye som mulig - at det færrest mulig ansvarlige rundt deltakeren. Det handler først og fremst om struktur for deltakeren. De vet hvem de skal forholde seg til og hvem som gjør hva. Det er også fint for bedriften, at det ikke er så mange mennesker inne.

Helene: I tidligere episoder om modulstrukturert opplæring, har vi hørt om at deltakere med behov for å lære norsk språk får dette integrert i opplæringen. Dette må vi høre litt mer om, Trude og Seline. Vil dere si litt mer konkret om opplæringen i norsk som en del av dette?

Seline: Deltagere i kombinasjonsløpet har også ordinær norskundervisning på nivå under videregående, altså på grunnskolenivå. De mister ikke all rett til språkopplæring fordi de tas ut av kombinasjonsløpet. Men det er viktig å huske på at når de er ute i praksis får de så mye verdifull trening i de autentiske situasjonene hvor de får bruke språket sitt, og de får oppfølging. De er rundt mennesker som vet hva slags situasjon de er i. De har en veileder som vet hva slags løp de de går og de har lærere som veileder. Selv om de ikke blir fotfølgt av norsklæreren sin, så lærer de norsk likevel.

Helene: Så opplæringen i norsk blir ivaretatt gjennomgående, men når de er så mye ute i bedrift uten en norsklærer til stede. Du har jo allerede sagt litt om opplæringen der ute, men vil du legge til noe spesielt om dette knyttet til opplæring i norsk, Trude?

Trude: Vi ser at når de er ute i praksis så lærer de ikke bare norsk, men de lærer jo dialekter. Og vi har jo et språk med veldig mange morsomme og rare ord og uttrykk. Vi har mange gode eksempler på deltakere som virkelig har misforstått og det oppstår mange morsomme situasjoner. Så de utvikler også humor ved at de lærer norsk ute i praksis.

Helene: Dette med kombinasjonsløp høres jo ut som en gavepakke til voksne deltakere som ønsker å ta fagbrev. Jeg vil gjerne høre litt mer om hvilken nytte deltakerne hatt. Har du noen gode eksempler?

Trude: Vi er stolte over å ha fire beståtte fagbrev i Nordland i kombinasjonsforsøket nå. Det har vært utfordrende, men vi har fått det til. Vi hadde en deltaker som startet på helsefagarbeidet, men i praksis fant ut at det ikke var riktig. Siden hun jobbet som renholder på si fortalte vi at hun kunne ta fagbrev i renhold, og da løsnet det. Et fagbrev i renhold var like mye verdt som et fagbrev i helsefag for denne deltakeren. Vi jobber for å finne gode løsninger for den enkelte.

Også har vi fått gode tilbakemeldinger fra fagprøvenemda, deltakerne gjør det bedre. De er redd for at det skal være en “light versjon”, men det er det absolutt ikke. Deltakerne er veldig godt rustet når de går opp til fagprøven, for det er den samme fagprøven de tar. Vi hadde en deltaker som nærmet seg fagprøven, men så ble hun gravid. Hun skulle prøve å gjøre seg ferdig før termin, men rakk ikke det. Derfor fikk hun pauset løpet sitt, og når hun kommer tilbake til permisjon skal hun være en kort periode i praksis for å koble seg på igjen og komme litt inn i det igjen. Også skal hun gå opp til fagprøven.

Helene: Det var fine eksempler. Men, disse løpene høres ganske komplekse ut. Så, fra deres side, hvordan har det vært å være lærere i slike kombinasjonsløp?

Trude: I starten var det litt vanskelig å omstille seg. Man må tenke utenfor boksen, tenke mindre «skolsk» og være fleksibel. Ikke en fast opplæringsplan som man følger - man følger en levende plan, og den endrer seg etter behov. En fantastisk jobb hvor man får vær med på å realisere drømmene til deltakerne.

Helene: Hva med det, Seline? Hvordan syns du det har vært?

Seline: Variert hverdag med nye impulser – spennende måte å jobbe på. Det skjer litt! Lærer ikke har alle undervisningstimer festet, men møtetidspunkter kan være til møtetidspunkt – noen løse timer til oppfølging av kombideltakere. Det varierer i om det er mye å gjøre, også er det rolig i en annen periode. Evnen til samarbeid - må til for at det skal fungere.

Helene: En ting er å være lærer, men en annen viktig del er ledelsen. Nå har dere mulighet til å gi de noen tips også.. Hva krever det av ledelsen for å få dette til?

Seline: At ledelsen tør å la lærere ha noen timer som ikke er timeplanfestet. Det krever endringsvilje og tillit. Det er viktig å føle at du har støtte fra ledelsen, og da må ledelsen ha god innsikt i hva kombinasjonsløpet går ut på. Spesielt i de små senterne, hvor man ikke er så mange som skal inn.

Trude: Tilliten er viktig. Man kan styre hverdagen sin selv, og at det finnes mange måter å gjøre dette på. Tørre å prøve og feil, og finne løsninger sammen – og da trenger man ledelsen med seg.

Helene: Det høres jo ut som en veldig spennende oppgave som lærer i voksenopplæringen, tenker jeg. Men også ganske utfordrende å få på plass. Kommunen og fylkeskommunen må jo klare å samarbeide godt, og i tillegg skal man få med seg bedriften i dette. Nå mot slutten skal vi få noen mer konkrete råd fra disse som sitter på erfaringer.. Vi sitter jo nå her med dere som har verdifulle erfaringer fra forsøket. Vi er nå ute etter noen gode råd til andre fylkeskommuner eller kommuner som ønsker å få dette i gang. Seline – du har jo nettopp flyttet til Larvik kommune. De har ikke vært med i forsøket. Kanskje du kan si noe om hvordan de kan ha nytte av erfaringene du kommer med fra Vågan. Hvordan starter man opp med dette?

Seline: Vi har fått på plass en styringsgruppe og startet samarbeidet mellom kommunen og fylkeskommunen. Det samarbeidet må på plass tidlig. Kartlegger hvilke fag kan vi tilby, hvor mange fag er realistisk å tilby. Hvilke lærere kan passe inn i kombinasjonsløpet, og hvilke lærere ønsker det selv?

Tydeligere avklaring av deltakere på forhånd, hva som forventes av dem. Det krever noe av deltakerne, så de må forstå hva de går inn i.
Mitt beste tips er å starte tidlig med gode rutiner for hvem som skal gjøre hva, og det å ikke tenke at deltakerne går glipp av undervisning – de får et annet opplæringstilbud.

Helene: Larvik er jo heldig som har fått deg rett inn som kan hjelpe dem i gang. Men, Trude – for fylkeskommuner. Hva vil du si er viktig at de begynner å jobbe med nå i første omgang?

Trude: Starte med hvem som skal gjøre hva, og innlede samarbeid med kommunen med voksenopplæringen, NAV, integreringskontor. De må finne ut hvem som er laget rundt deltakerne. Også må de sette av tid til å samarbeide. Også må deltakerne vite hva et læreplanmål.

Helene: Takk for det, begge to. Det har vært spennende å høre hvordan modulstrukturert opplæring kan bidra til at deltakere kan starte på veien til fagbrev selv om de mangler noe fra nivået under – og i tillegg lære norsk samtidig. Kombinasjonsløp høres ut som noe som alle som skal i gang med modulstrukturert opplæring fra neste august bør tenke på helt fra første stund, både på kommunalt nivå og på fylkeskommunalt nivå – og helst da i samarbeid.

Det var tredje og siste podcast i denne runden.
Til neste gang: Vi høres!