Hopp til hovedinnhold

Læreplanpodden, episode 9: Hvordan best legge til rette for at deltakerne kan lære norsk språk og fag parallelt

Et av målene med FOV er at deltakere med behov for både norskopplæring og grunnskoleopplæring skal få opplæring i norsk språk og fag parallelt.

Sist oppdatert : 28. oktober 2023

Målet er et mer effektivt og tilpasset løp for deltakerne. I den tredje episoden av denne podkastserien hører vi Helene Uri prate med to lærere om hvilke arbeidsmåter de bruker i sitt arbeid for å oppnå dette.

Medvirkende i episoden er Janne Hafslund fra Oslo voksenopplæring Rosenhoff og Ragnhild Olstad Wiklund fra Østre Toten.

Norskopplæring integreres i flere fag

Når norskopplæringen integreres i andre fag betyr det egentlig at dersom du er en samfunnsfagslærer er du også en språklærer. Siden språket ikke skal stå alene for seg selv, trenger du språkopplæringen inn i fagopplæringen også. Det betyr at du som faglærer får et større ansvar for å bidra til at deltakerne får utviklet det språket de trenger for å klare seg i skole og arbeid videre, forteller Janne Hafslund.

Videre forteller Ragnhild Olstad Wiklund at det er utrolig viktig at deltakerne opplever at det de lærer er meningsfylt, og da står språket helt i sentrum. Det er det muntlige språket de trenger først.

Vekk fra sekvensielle løp

Tidligere har deltakere som skal lære språk, måttet starte med norskopplæring. For noen kan det ta lang tid før man er klar til å gå videre på annen formell opplæring. Det å skulle måtte gå gjennom flere år med norskopplæring før du kan starte med formell utdanning kan oppleves langt og drygt. Så det er for mange mer motiverende å få lov til å komme i gang raskere, sier Janne Hafslund.

God sammenheng i opplæringen gjennom tett samarbeid

Ragnhild Olstad Wiklunds erfaring for å få til dette i praksis, er å ha ukentlige møter hvor det drøftes konkret hvordan samfunnsfagslæreren eksempelvis kan ivareta det norsklæreren er opptatt av. Hun forteller at det de ser, er at de må bruke mye tid på å gi deltakerne en muntlig basis, fordi det muntlige kommer før det skriftlige. “Vi må gi det muntlig mye større plass enn det vi har gjort før”.

“Det jeg ser som alfa og omega for suksess hos oss, er at det prioriteres samarbeid mellom lærerne. Vi har timeplanfestet samarbeidstid, hvor alle lærerne i et fag eller en modul, treffes for å samarbeide”, forteller Janne Hafslund.

Videre forteller Janne at de har delt hele skoleåret inn i periodeplaner og temaplaner. Da har alle klassene, alle modulene, akkurat de samme temaene, de samme ukene gjennom hele året. For et gitt tema plukkes ord og uttrykk som er aktuelle, så bruker lærerne disse i alle fag, både i muntlig arbeid og skriftlig arbeid.

Hva var utfordrende?

Kort oppsummert forteller lærerne om to ting:

  • Det var utfordrende å legge bort bøker(?) og skrivesaker. Men vi ser at å jobbe mye mer muntlig og i grupper etter spesifikke metoder har gjort deltakerne mer aktive.
  • Endring er alltid utfordrende. Det å gå bort fra det trygge og kjente, og inn i noe litt ukjent - en ny måte å jobbe på, er nok utfordrende for mange.

Fleksibilitet til å tilpasse opplæringen skaper bedre sammenheng for deltakerne

Den nye måten å jobbe på gir mulighet til å se helheter i større grad, at fagene ikke står alene. Janne forteller om et eksempel der deltakere ønsker å bli helsefagarbeidere og at man som lærer kan styre undervisningen i den retningen. Da kan problemstillingene i klasserommet handle om for eks. å regne ut kroppsmasseindeks eller skrive kostholdsplan. I dette eksempelet kommer virkelig arbeid med språk og fag parallelt til sin rett.

“Vi lærere kan speile oss i deltakerne våre, og du merker på dem at de synes det er meningsfylt. Vi må huske at mange kommer fra en helt annen skolekultur hvor de sitter ved en pult og tar mot det læreren sier, mens her skal de delta aktivt, og man ser at det går litt varmt oppi hodene deres”, forteller Ragnhild Olstad Wiklund. Hun legger til at de har mye moro og kjenner på en varme i klasserommet, når alle deltar så aktivt i sin prøving og feiling.

Gode råd

Avslutningsvis gir podkastgjestene oss to gode råd. Det ene er at dersom du synes det virker vanskelig og fremmed, så vit at du jobber med elementer av dette i enkelte situasjoner allerede.

Helt til slutt trekker de frem at tid er viktig! Lærerne må få tid til å samarbeide, mest av alt i starten av dette arbeidet.