Kjenn din partner - "Due diligence"

Hva er formålet med «due diligence»-undersøkelse av en partner og en partnerinstitusjon?

Formålet med en «due diligence» er å kjenne sin samarbeidspartner så godt som mulig. Dette danner et viktig grunnlag for tillitsfulle, gjensidig utbytterike og ansvarlige samarbeidsrelasjoner. «Due diligence» av en partner gjør det også mulig å få oversikt over mulige risikofaktorer på et tidlig tidspunkt, slik at disse kan adresseres og eventuell skade unngås.

Hva innebærer en «due diligence» undersøkelse?

I kunnskapssamarbeid referer «due diligence» til kartlegging og analyse av kunnskapssamarbeid (partner/ partnerinstitusjon og tematisk område) med tanke på mål, strategier og etikk o.a.. Målet med «due diligence» er dermed ikke å hindre eller vanskeliggjøre samarbeid, men å styrke planleggingen og organiseringen av internasjonalt kunnskapssamarbeid. En slik kartlegging bør gjøres med utgangspunkt i institusjonens og forskningsfeltets verdier og risikoprofil. Risikovurderinger er dermed en viktig del av en «due diligence», men en slik undersøkelse gir også et bedre grunnlag til å utforske mulighetsrommet i internasjonalt samarbeid.

Hva er grunnleggende steg i en risikovurdering i kunnskapssamarbeid?

EU kommisjonen har publisert en kort veileder der det pekes på følgende grunnleggende steg i risikovurdering av internasjonalt forskningssamarbeid:

• Din organisasjonsprofil (styrker og svakheter)
• Forskningsfeltet involvert
• Risikoprofil mht. samarbeidsland og partnerinstitusjon
• Profilen til partnerinstitusjonen (styrker og svakheter)

Forskningsrådet har laget en oversikt over grunnleggende steg i en risikovurdering knyttet til forskningssikkerhet. Her inngår kunnskapsgrunnlag og risikovurderinger knyttet til sensitive teknologier (KVAST).

Hva bør kartlegges og vurderes i «due diligence» av personer?

I en «due diligence» på personnivå vil det være interessant å kartlegge politiske, ideologiske og kommersielle agendaer, styreverv, og andre tilknytninger til militær aktivitet eller til selskaper med uklare profiler. Som del av kartleggingen kan det være nyttig å sjekke tidligere relasjoner med utenlandske partnere med tanke på om det er saker eller hendelser som har skapt problemer.

For bakgrunnssjekk av forskere, gjesteforskeres og samarbeidspartnere foreslår veilederen Due Diligence in Science- Manual for an assessment process: safeguarding science and scientific cooperation, utviklet av DLR Projektträger, følgende kartlegging:

• Er personen på sanksjons- eller embargolister?
• Hvilke utdanninger, ferdigheter og forskningsresultater har vedkommende?
• Hvem jobber personen for nå, og hvem har de jobbet for tidligere?
• Har personen fått forskningsmidler eller vært med på prosjekter?
• Hvilke forskningsmiljøer og kunnskapsinstitusjoner har personen samarbeidet med?
• Har personen kontakt med privat sektor eller militære organisasjoner?
• Har personen forbindelse til grupper eller institusjoner med terrorformål?
• Har personen en straffehistorikk?
• Hvilke kilder får personen forskningsfinansiering eller stipend fra?
• Er det mulige interessekonflikter?

Bruk Web of Science som informasjonskilde

Noe av denne informasjonen kan kartlegges ved hjelp av databaser som Web of Science eller Scopus.

Gunnar Sivertsen (NIFU) har laget en veiledning til hvordan relevant informasjon kan hentes ut av disse databasene med tanke på blant annet personers institusjonstilknytning, tidligere samarbeid og finansieringskilder.

Hva bør kartlegges og vurderes i «due diligence» av institusjoner?

• Er institusjonen på sanksjons- eller embargolister?
• Er institusjonen på andre viktige lister?
• Hva er institusjonen bakgrunn, rykte og faglige resultater?
• Hvem er hovedfinansiørene, og har institusjonen fått mye støtte?
• Er institusjonen medlem i foreninger?
• Har institusjonen kontakt med militære institusjoner eller organisasjoner?
• Har institusjonen jobbet med sensitive eller risikofylte temaer?
• Er institusjonen involvert i privat næringsliv?
• Har institusjonen aktive samarbeid med andre institusjoner i Norge eller andre land?
• Er institusjonen med i nasjonale eller internasjonale komiteer?
• Deltar institusjonen i arbeid med standarder nasjonalt eller internasjonalt?

Kilde: Due Diligence in Science” Manual for an assessment process: safeguarding science and scientific cooperation

Aktuelle søkemotorer