WAD nå?

Hvordan kan universitets- og høyskolesektoren i Norge møte kravene til universell utforming av IKT?

6. Veien videre

Arbeidet med universell utforming av IKT i universitets- og høyskolesektoren krever samordning, tydelige prioriteringer og en erkjennelse av at arbeidet krever varig innsats i form av ressursbruk, Samtidig vil satsing på universell utforming medføre investeringer som vil lønne seg på sikt, for eksempel i form av bedre kvalitet, mer brukervennlige løsninger og et mer inkluderende digitalt læringsmiljø. Tiltakene i denne utredningen viser at sektoren har et stort utviklingspotensial når det gjelder kompetanse, struktur og oppfølging. For å lykkes må universell utforming ikke behandles som et eget prosjekt, men som en integrert del av digitalisering, kvalitetsarbeid og utdanningsutvikling.

Det videre arbeidet forutsetter tydelig ansvar, tett samarbeid og god samordning mellom de sentrale aktørene med betydning for arbeidet med universell utforming av det digitale læringsmiljøet:

HK-dir har ansvar for faglig rådgivning, veiledning og samordning av arbeidet med universell utforming i universitets- og høyskolesektoren. Gjennom nasjonale nettverk og støtteordninger bidrar direktoratet til å dele erfaringer, styrke kompetansen og fremme enhetlig praksis i sektoren.
Tilsynet for universell utforming av ikt (Digitaliseringsdirektoratet) spiller en avgjørende rolle i oppfølgingen av regelverket og i utviklingen av god praksis. Tilsynet fører kontroll med etterlevelse av kravene, men er også en viktig faglig ressurs for sektoren gjennom veiledning, formidling av kunnskap og klargjøring av regelverksforståelsen. Et styrket tilsyn vil bidra til mer forutsigbarhet og en mer ensartet praksis på tvers av institusjonene.
Sikt bidrar gjennom utvikling og forvaltning av felles digitale løsninger og må sikre at universell utforming er integrert i alle tjenester som tilbys institusjonene.
Institusjonene må forankre arbeidet lokalt, bygge varige kompetansemiljøer og følge opp kvalitet og etterlevelse i praksis.
Bransjen, i form av leverandører og utviklingsmiljøer, må være en aktiv del av arbeidet og sørge for at universell utforming ligger til grunn fra start.

Et tett samarbeid mellom HK-dir, Uu-tilsynet, Sikt, institusjonene og bransjen vil være avgjørende for å utvikle en helhetlig og koordinert tilnærming, der støtte, utvikling og oppfølging trekker i samme retning.

Selv om formålet med universell utforming og digital inkludering er tydelig, er det usikkert i hvilken grad de alene vil bidra til økt gjennomføring og bedre læringsutbytte for studentene. Effekten av tiltakene avhenger av hvordan de følges opp, integreres i kvalitetsarbeidet og prioriteres i praksis. Likevel legger universell utforming et viktig grunnlag for et mer inkluderende og tilgjengelig læringsmiljø, som igjen kan styrke både læringsopplevelsen og kvaliteten i utdanningen.

6.1 Kunstig intelligens og universell utforming

I løpet av få år har bruk av generativ kunstig intelligens (KI) fått stor betydning for universitets- og høyskolesektoren, i likhet med samfunnet ellers. Teknologien utvikler seg raskt og åpner stadig nye muligheter, også på området universell utforming og tilrettelegging av det digitale læringsmiljøet. Flere initiativer viser at sektoren allerede er i ferd med å ta teknologien i bruk på en målrettet måte.

Nasjonalbiblioteket tilbyr en tale-til-tekst-løsning basert på OpenAIs Whisper-teknologi, som gjør automatisk transkribering og teksting av lyd og video mer tilgjengelig. Tjenesten brukes i økende grad av universiteter og høyskoler til produksjon av undervisningsmateriale. Også løsninger som Autotekst ved Universitetet i Oslo (omtalt tidligere i rapporten), viser hvordan KI allerede tas i bruk for å effektivisere teksting og styrke tilgjengeligheten i digitale læringsressurser. I tillegg finnes en rekke andre innovative prosjekter som utforsker hvordan kunstig intelligens kan brukes til å forbedre universell utforming og tilrettelegging i undervisningssammenheng.

Rapporten Kunstig intelligens i UH-sektoren (HK-dir, 2025b) beskriver hvordan institusjonene tilnærmer seg teknologien:

Det finst mange spennande satsingar som involverer bruk av KI i UH-sektoren, både innan forsking, utdanning og administrasjon. Likevel er det grunnlag for å hevde at sektoren, til liks med mange andre sektorar i samfunnet, berre så vidt har kome i gang med å utforske og ta i bruk KI.

Rapporten Kunstig intelligens i UH-sektoren

Kunstig intelligens kan bidra til å forenkle og effektivisere arbeidet med universell utforming, og legge til rette for mer skreddersydde løsninger tilpasset den enkeltes behov. Samtidig er utviklingen så rask at den reiser nye spørsmål om ansvar, kvalitet og bevisst bruk av teknologien.

6.2 Avsluttende bemerkninger

Universell utforming av IKT er et område i utvikling. Etter at Webdirektivet (WAD) ble innført i 2022, har universiteter og høyskoler hatt begrenset tid til å bygge opp systemer, rutiner og kompetanse for å etterleve kravene. Målet om et universelt utformet digitalt læringsmiljø kan virke fjernt, men det er viktig å forstå at arbeidet er i en tidlig fase. Denne utredningen viser at sektoren har høy bevissthet om målene og et tydelig ønske om å lykkes, men at det gjenstår en god del arbeid for å oppfylle forpliktelsene som følger av regelverket.

En sentral utfordring er imidlertid at institusjonene ofte vet hva som kreves, men ikke hvordan kravene skal omsettes i praksis. Behovet for tydeligere operasjonalisering i form av konkrete prosesser, fordeling av ansvar og prioriteringer, og utforming og oppfølging av effektive tiltak, går igjen på tvers av sektoren. Det er avgjørende å løse dette for å gi arbeidet varig effekt.

Tiltakene vi foreslår i denne utredningen peker mot en retning for å styrke arbeidet gjennom tydeligere forankring, styrket kompetanse, bedre samordning mellom aktørene og mer systematisk oppfølging. Universell utforming må være integrert i institusjonenes helhetlige arbeid med digitalisering og utdanningskvalitet, og ikke som et parallelt spor, et tillegg eller som et avgrenset prosjekt.

Det er samtidig utfordrende å måle effekten av arbeidet på en direkte måte. Studentene etterspør sjelden universell utforming direkte, men forventer ganske enkelt at løsningene skal fungere for dem. Når universell utforming fungerer som den skal, blir den ofte usynlig – og når den mangler, skaper den barrierer. Dette kan gjøre det krevende å dokumentere verdien av innsatsen, noe som igjen kan bidra til å svekke motivasjonen for arbeidet. Likevel er nettopp dette kjernen i universell utforming: at alle skal kunne bruke løsningene uten å måtte be om tilrettelegging.

Utviklingen innen digitalisering og kunstig intelligens gir nye muligheter til å støtte og effektivisere arbeidet, men krever samtidig tydelige prioriteringer og bevissthet om prinsippene som ligger til grunn. Teknologien kan forsterke arbeidet med universell utforming, men den kan ikke erstatte behovet for faglig forståelse, organisert ansvar og systematisk oppfølging.

Det videre arbeidet bør bygge på en strategi der aktører som HK-dir, Uu-tilsynet, Sikt og institusjonene alle bidrar til utviklingen av virkemidler, støtteordninger og arenaer for erfaringsdeling. En slik samordnet innsats kan bidra til mer forutsigbarhet, høyere kvalitet og større gjennomslagskraft. Når universell utforming blir en integrert del av sektorens utviklingsarbeid, legges grunnlaget for et digitalt læringsmiljø som er bærekraftig, rettferdig og tilgjengelig for alle.