WAD nå?

Krav til universell utforming av IKT har vært gjeldende for universitets- og høyskolesektoren siden 2019. Innføringen av EUs webdirektiv (direktiv (EU) 2016/2012, Web Accessibility Directive – WAD) i 2022 utvider og presiserer disse kravene, og gir nye forpliktelser. Sektoren har dermed hatt kort tid til å tilpasse seg, og arbeidet med universell utforming er fortsatt i en tidlig fase. Samtidig er bevisstheten høy, og det er flere institusjoner som arbeider godt og viser vilje til å lykkes. Mange institusjoner mangler likevel forutsetninger for å oppfylle kravene fullt ut.

Utredningen bygger på et bredt kunnskapsgrunnlag. Det omfatter kvalitative intervjuer og arbeidsverksted med et utvalg universiteter og høyskoler, en spørreundersøkelse til alle statlige høyere utdanningsinstitusjoner, statistikk fra tilgjengelighetserklæringer, litteraturgjennomgang og erfaringer fra HK-dir sin løpende dialog med sektoren om denne tematikken. I tillegg bygger utredningen på nasjonalt og internasjonalt lovverk, forarbeider og politiske føringer som danner de overordnede rammene for universell utforming av IKT i sektoren.

Utredningen er avgrenset til de offentlige universitetene og høyskolene som er omfattet av Webdirektivet, og til fellestjenester som har størst betydning for studentenes digitale læringsmiljø.

Kompetansenivået i sektoren er lavt og ujevnt fordelt. Mange ansatte er usikre på hva som kreves, hvor de skal begynne, eller hvordan universell utforming kan omsettes til praktiske handlinger i arbeidshverdagen. Flere beskriver arbeidet som krevende å prioritere opp mot andre mål og oppgaver, og mangelen på tydelige rutiner gjør at innsatsen lett blir fragmentert og personavhengig. En hovedutfordring er at mange institusjoner kjenner til regelverket og de formelle kravene, men mangler støtte og verktøy for å omsette dem til praktisk arbeid. Utfordringen ligger dermed ikke i mangel på vilje, men i mangel på operasjonalisering og systematisk oppfølging.

Det er derfor behov for mer kunnskap om både studentenes behov, institusjonenes praksis og effekten av de tiltakene som allerede finnes. Arbeidet med universell utforming må i større grad bygge på systematisk innsikt og læring, ikke bare på regelverksforståelse.

Tiltakene som foreslås i utredningen peker mot et mer realistisk og gjennomførbart arbeid med universell utforming i sektoren. For å lykkes må institusjonene ha tydelig ledelsesforankring, stabile ressurser og tilstrekkelig kompetanse. Nasjonale nettverk og fagmiljøer bør bidra til opplæring, veiledning og erfaringsdeling, mens sektoren som helhet trenger bedre samordning mellom HK-dir, Tilsynet for universell utforming av ikt, Sikt og leverandørene. Et mer systematisk arbeid med oppfølging, kvalitet og læring over tid vil gjøre institusjonene bedre i stand til å møte kravene i regelverket. Utviklingen innen digitalisering og kunstig intelligens gir nye muligheter.

En hovedoppgave fremover blir å støtte sektoren i å gjøre regelverket for universell utforming operativt. Det krever tydelige ansvarsforhold, praktiske verktøy og eksempler som kan oversettes til arbeidshverdagen. Universell utforming må forstås som en faglig og organisatorisk praksis – ikke bare som et juridisk krav. Først når institusjonene mestrer denne oversettelsen, kan intensjonene i regelverket få reell effekt for studentene.

Prosjektgruppe

Prosjektgruppen bak rapporten har bestått av Kjetil Andreas Knarlag, Hanne Kristin Berg, Mia Gjeldnes, Elisabeth Guillot, Ingrid Knutsen, Bjørnar Kvernevik, Elinor Jeanette Olaussen, Andreas Kjeldsberg Pihl og Dagfinn Rømen.