Hopp til hovedinnhold

WAD nå?

Hvordan kan universitets- og høyskolesektoren i Norge møte kravene til universell utforming av IKT?

1. Innledning

Digital tilgjengelighet bidrar til likestilling og deltakelse i høyere utdanning. Universiteter og høyskoler leverer tjenester som må være tilgjengelige for alle, uavhengig av funksjonsevne. Studenter, ansatte, søkere og arbeidslivet skal kunne finne, forstå og bruke digitale tjenester uavhengig av funksjonsevne, språk og situasjon. De digitale løsningene befolkningen bruker må derfor være universelt utformet.

Universell utforming er definert i likestillings- og diskrimineringsloven § 17 andre ledd (2017):

[@portabletext/react] Unknown block type "undefined", specify a component for it in the `components.types` prop

Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse.

Likestillings- og diskrimineringsloven § 17

Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger (IKT-forskriften, 2013) trådte i kraft 1. juli 2013 og innførte nærmere krav til universell utforming av nettløsninger og automater. Tilsynet for universell utforming av ikt (Uu-tilsynet) i Digitaliserings­direktoratet er tilsynsmyndighet (Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger, 2013).

1. februar 2022 ble EUs webdirektiv (Web Accessibility Directive – WAD) innlemmet i IKT-forskriften (Kulturdepartementet, 2021b). Dette medførte følgende nye krav til alle offentlige virksomheter:

  • Skjerping av de tekniske kravene til universell utforming av nettløsninger.
  • Utvidelse av virkeområde gjennom krav til universell utforming av nye intranett og ekstranett. Dette innebar en delvis regulering av arbeidslivet, noe som var nytt for nasjonal IKT-lovgivning.
  • Virksomhetene må ha en tilgjengelighetserklæring for sine nettsteder og apper, som dokumenterer i hvilken grad løsningene er i tråd med regelverket.

Universell utforming gir bedre kvalitet for alle, reduserer behovet for manuelle særtilpasninger, forebygger risiko (klager, avvik, omdømmetap) og effektiviserer drift og forvaltning over tid.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) fikk i 2022 oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å gjennomføre et fireårig prosjekt om universell utforming av digitale løsninger og læringsformer ved universiteter og høyskoler. Prosjektet skal utrede hvordan WAD best kan gjennomføres i universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) (Kunnskapsdepartementet, 2021b).

1.1 Oppdrag og problemstilling

Denne utredningen handler om hvordan WAD best kan gjennomføres i UH-sektoren, hvordan det samlede regelverket påvirker sektoren og hvilke utfordringer institusjonene opplever i sitt arbeid. Utredningen er et kunnskapsgrunnlag for Kunnskaps­departementet, HK-dir, institusjonene og resten av UH-sektoren i arbeidet med universell utforming av studentenes digitale læringsmiljø.

Regelverket for universell utforming av IKT stiller krav som påvirker hvordan universiteter og høyskoler planlegger, utvikler og forvalter sine digitale løsninger. For å bidra til økt forståelse av hvordan sektoren kan tilnærme seg WAD og samtidig sørge for digital inkludering av studentene, ser vi nærmere på hvordan hele regelverket virker inn på sektoren etter innføringen av direktivet.

På bakgrunn av dette skal utredningen svare på følgende spørsmål:

  • Hvordan arbeider sektoren for å imøtekomme regelverket på området?
  • Hvilke utfordringer møter sektoren i arbeidet?
  • Hvordan kan sektoren settes bedre i stand til å oppfylle kravene?

For å svare på disse spørsmålene bruker vi etablert kunnskap på området, kartlegginger og kvalitativ innsikt vi har fått i eksisterende dialog med sektoren.

1.2 En mangfoldig sektor

Norsk UH-sektor er mangfoldig og inkluderer både brede universiteter med omfattende forskningsaktivitet og mindre, spesialiserte høyskoler. Under Kunnskapsdepartementet er det 21 universiteter, høyskoler og vitenskapelige høyskoler. I tillegg finnes det private utdanningsinstitusjoner med akkrediterte studier som mottar statlig støtte (Kunnskapsdepartementet, u.å.).

Fra Statistisk sentralbyrå (Fredborg, 2024) ser vi at:

  • 31 prosent av norske studenter oppgir å ha funksjonsnedsettelse.
  • en av fem studenter (21 prosent) svarer at de har en funksjonsnedsettelse som begrenser dem i studiet.

Alle studenter, uavhengig av funksjonsevne, skal kunne ta del i det faglige fellesskapet og ha like muligheter til å oppnå sine akademiske mål. Digitalisering av høyere utdanning endrer studenttilværelsen og åpner for andre måter å lære på. Det krever at IKT-løsningene er universelt utformet slik at alle studenter har mulighet til å delta aktivt i undervisning, vurdering og i det sosiale og faglige studentmiljøet.

UH-sektoren bruker et bredt spekter av IKT-løsninger, både nasjonale fellestjenester og lokale tjenester. Lokale tjenester kan være anskaffet fra en kommersiell leverandør eller egenutviklet. Fellestjenester leveres ofte av offentlige virksomheter slik som Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (Sikt). Sikt leverer blant annet fellestjenestene FEIDE, Læringsplattformer (LMS), Digital eksamen, Videotjeneste, Samordna opptak og Felles Studentsystem (FS) (Sikt, u.å.-c). Det finnes dermed stor variasjon i institusjonenes systemporteføljer.

Noen av Sikt sine tjenester har nasjonale sektorsamarbeid, som tjenestene for LMS og Digital eksamen (Sikt, u.å.-b, u.å.-a). Disse brukes blant annet til erfaringsdeling, samordning og felles utvikling.

1.3 Oppbygging av rapporten

I kapittel 2 presenterer vi metodene og det empiriske grunnlaget for utredningen.

Kapittel 3 gjør rede for hvordan regelverket for universell utforming av IKT gjelder for offentlige universiteter og høyskoler i Norge etter innføringen av WAD. Som bakgrunn omtaler vi studentenes behov for universell utforming og hvordan individuell tilrettelegging og universell utforming komplementerer hverandre for å sikre et inkluderende læringsmiljø.

Kapittel 4 er en gjennomgang og analyse av innsikten vi har samlet inn gjennom det empiriske grunnlaget. Gjennomgangen er tematisk og omhandler status for arbeidet med universell utforming av det digitale læringsmiljøet, strategisk og planmessig arbeid, kompetanse og samarbeid. Avslutningsvis oppsummerer vi de mest sentrale funnene i analysen gjennom å påpeke noen «universelle utfordringer» og viktige suksessfaktorer for å lykkes i arbeidet.

Basert på innsikten, anbefaler vi i kapittel 5 en rekke tiltak sektoren bør iverksette for å styrke arbeidet med universell utforming av IKT, for å oppnå målet om et mer inkluderende digitalt læringsmiljø.

I de avsluttende bemerkningene i kapittel 6 påpeker vi viktige forutsetninger for å lykkes i det videre arbeidet, og at kunstig intelligens kan bidra til å forenkle og effektivisere det fremtidige arbeidet med universell utforming.