Utredning av nytte av å etablere et alumninettverk for internasjonale studenter

I Stortingsmeldingen ønsker Regjeringen å utrede nytten av å etablere et nasjonalt alumninettverk for internasjonale studenter og i hvilken grad dette kan bidra til å styrke Norges omdømme som kunnskapsnasjon og internasjonale kontaktnettverk og arbeidet med å etablere praksisplasser utenlands.

Flere land satser eller har satset på alumninettverk rettet mot internasjonale studenter. Det er vanskelig å måle konkrete effekter av dette arbeidet, utover en antakelse av at det styrker landets omdømme som attraktivt studieland. Vi ser imidlertid at flere land har redusert betydelig eller kuttet helt sitt alumniarbeid, og vi ser et primært fokus på de (studenter, forskere m.m. på både kort- og langtidsopphold), som har mottatt finansiering i form av stipend- og/eller tilskuddsmidler. Et nasjonalt alumninettverk, uavhengig av innretning, er ressurskrevende å etablere og drifte, og vi har kun få eksempler på konkrete effekter i Norge.

I norsk sektor ligger det meste av alumniarbeid fremdeles brakk etter pandemien og er ikke et prioritert område. Det er per i dag kun to institusjoner som har opprettholdt aktivitet rettet mot internasjonale studenter. Det er imidlertid ingen indikasjon på at disse, eller andre institusjoner, etterlyser et nasjonalt initiativ på dette feltet.

Samtlige land med aktivt alumninettverk rettet mot internasjonale studenter ser dette som del av sitt arbeid med profilering av vedkommende studieland. HK-dir har det nasjonale mandatet for profilering av Norge som studieland. Samtidig har HK-dir begrenset med ressurser til å jobbe systematisk for å styrke omdømmet til norsk utdanning og utdanningsinstitusjoner.

Det vil være et omfattende og ressurskrevende arbeid å få på plass de strukturer som vil være nødvendig for å etablere og drifte et alumninettverk for internasjonale studenter. Samtidig må man forvente at det vil ta lang tid før en ser konkrete effekter. Det vil igjen si at en vil være avhengig av langsiktig finansiering, i form av både stillingsressurser og driftsmidler. Det vil være en forutsetning at andre relevante aktører, spesielt de norske institusjonene og utenriksstasjonene, har både vilje og evne til å sette av ressurser til dette. De har på hver sin måte en nøkkelrolle i dette arbeidet, og tett koordinering med og innsats fra dem er en forutsetning for å lykkes med et slikt initiativ. Dette synes lite realistisk slik situasjonen er nå. Av de norske institusjonene er det kun to som inkluderer internasjonale studenter i sitt alumniarbeid. Samtidig er det kun én utenriksstasjon som har stort fokus på alumninettverk.

Etableringen av et full-skala nasjonalt alumninettverk for internasjonale studenter vurderes derfor ikke som den mest hensiktsmessige løsningen med utgangspunkt i de målene som et eventuelt nasjonalt alumninettverk er tenkt å bidra til å oppnå. Det er vår vurdering at det ikke er hensiktsmessig å etablere et nasjonalt alumninettverk rettet mot internasjonale studenter nå. En satsing på å styrke norsk utdannings omdømme og kontaktnett internasjonalt må samtidig ses i sammenheng med HK-dirs mandat for profilering av Norge som studieland og samarbeidsland.

Samtidig erkjenner vi at det utvilsomt vil være nyttig å ha muligheten for å kontakte tidligere studenter ved enkelte anledninger, og spesielt studenter fra nasjonale satsingsland eller land i det globale sør, der sjansene er større for at studenter eller forskere som returnerer etter et opphold i Norge, på kort eller lang sikt vil inneha posisjoner i akademia eller statsapparatet. Et kontaktnettverk, bestående av alumni fra Norge, som nå innehar posisjoner i akademia eller statsapparatet i sitt hjemland, kan være en inngang til nye akademiske samarbeid eller bidra til å rekruttere studenter til nye ordninger.

Å vedlikeholde kontakt med tidligere studenter fra enkelte land er imidlertid noe annet enn å drive et aktivt alumninettverk. Erfaringer fra Tanzania viser at den enkelte utenriksstasjon kan ha det operative ansvaret for, samt sikre kontinuitet på, dette. Det er imidlertid en forutsetning at dette er et arbeid som langsiktig er forankret hos UD og inngår i virksomhetsplanen for den enkelte utenriksstasjon, og at antallet alumner fra norske institusjoner i landet er av et visst omfang.

Når det gjelder praksisplasser i utlandet ga kartleggingen ingen indikasjon på at tidligere internasjonale studenter systematisk blir brukt til å skaffe økt tilgang på praksisplasser. Det kan likevel tenkes at dette er et uutnyttet potensial, gitt at det jobbes mer systematisk med. Likevel er det vanskelig å se at et full-skala nasjonalt alumninettverk for internasjonale studenter er et effektivt og treffsikkert tiltak for å få til dette. Modell 3 vil kunne ivareta et slikt behov, selv om det er vår vurdering at det er institusjonene selv som må vurdere dette potensialet og ta initiativ til denne type tiltak på de fagområder dette er relevant.