Hovedrapport fra Kandidatundersøkelsen 2025

varende grad, i løpet av vårsemesteret 2025, og undersøkelsen ble sendt ut om lag et halvt år etter fullført utdanning. Kandidatundersøkelsen gjennomføres med jevne mellomrom, slik at vi kan sammenligne resultatene med tidligere år. Noen av resultatene er tidligere presentert i et arbeidsnotat, men denne rapporten inneholder også en rekke nye og utdypende analyser. Samlet sett viser resultatene at de fleste masterutdannede oppnår en god tilknytning til arbeidsmarkedet i løpet av det første halve året etter fullført utdanning, men at overgangen i økende grad preges av konkurranse om jobbene. Forskjellene mellom fagfelt er betydelige, men også karakterer og tidligere arbeidserfaring er blant faktorer som spiller inn på mulighetene i arbeidsmarkedet. I tillegg kommer arbeidsgivers preferanser, arbeidslivets struktur og konjunktursvingninger.

De fleste nyutdannede er i jobb, men arbeidsledigheten er økende

Et overveiende flertall av de som fullførte en mastergrad våren 2025, er i arbeid et halvt år senere. Andelen arbeidsledige av arbeidsstyrken er 9,5 prosent, noe som utgjør en økning på tre prosentpoeng fra forrige undersøkelse i 2023. Sysselsetting og ledighet varierer betydelig med fagfelt. Det er høyest sysselsetting og lavest ledighet blant de som har tatt master innenfor lærerutdanning og pedagogiske fag, helse og sosialfag, og juridiske fag. I disse gruppene er om lag 97 prosent sysselsatt, og tre prosent ledige. Ledigheten er høyest blant de som har master i natur- og realfag (21 prosent), samfunnsfag (15 prosent), og humanistiske og estetiske fag (15 prosent). Disse gruppene har hatt den høyeste ledigheten også i tidligere undersøkelser. Vi observerer også en økning i ledigheten, sammenlignet med 2023, for kandidater med teknologisk og økonomisk-administrativ utdanning (til hhv. 12 og 8 prosent). Undersøkelsen gir ikke grunnlag for å si noe sikkert om årsakene til økt arbeidsledighet, men konjunktursvingninger, økende kandidattall og KI kan tenkes å være medvirkende forklaringsfaktorer.

Stabilt samsvar mellom utdanning og arbeid

Sju av ti oppfatter mastergrad som passende nivå på utdanningen for den jobben de har. Andelen som opplever at de har mer utdanning enn det som kreves i jobben er totalt sett den samme som i 2023, men for samfunnsfag og økonomisk-administrative fag er andelen økende. De fleste opplever at det er tematisk god sammenheng mellom utdanningen og innholdet i jobben de har. Andelen er høyest i profesjonsutdanninger innen helse, utdanning og jus, der koplingen mellom utdanning og yrke tradisjonelt er sterk. For de fleste fagområder er mer enn åtte av ti i full stilling. Unntaket er humanistiske og estetiske fag, der mer enn en av tre arbeider deltid.

Halvparten undervurderer utfordringer med å finne jobb

Om lag halvparten fortsetter i et arbeidsforhold de hadde før fullført mastergrad. For noen fungerer mastergraden som en formalisering eller videreutvikling av kompetanse i en allerede etablert jobb, mens andre blir i eksisterende stilling i påvente av bedre jobbmuligheter. Om lag halvparten opplever at det har vært vanskeligere enn forventet å finne arbeid som samsvarer med kvalifikasjonene. Dette er en markant økning sammenlignet med 2023, og gjenspeiler et vanskeligere arbeidsmarked for nyutdannede. Andelen er høyest blant de som har utdanning i realfag og samfunnsfag, der to av tre sier at det har vært vanskeligere å få jobb enn forventet. Vi ser også en klar økning blant de som har pedagogiske utdanninger og samlekategorien «andre fagfelt». Blant de som synes det er vanskeligere enn forventet, uttrykker mange at konkurransen om jobbene er hard, og at de som nyutdannede taper mot søkere med mer arbeidserfaring. Vi ser også at lærerutdannede er blant dem som ofte oppgir at det har vært nødvendig å flytte for å få arbeid, og at personer med utenlandsk bakgrunn erfarer at de ikke alltid fyller arbeidsgivers krav til norskferdigheter.

Profesjonsutdannede har lettere overgang til arbeidslivet

De som har tatt utdanninger i profesjonsfag, som jus og medisin, har en enklere overgang til arbeidsmarkedet enn de som har studert mer generalistpregede utdanninger. Dette må ses i sammenheng med at profesjonsutdanninger har en klarere kopling til bestemte yrker i arbeidslivet. Samtidig ser vi at de som har mastergrad i pedagogikk og lærerutdanninger i økende grad rapporterer om utfordringer med å finne arbeid, og oftere enn andre er i midlertidige stillinger. De som har studert realfag, samfunnsfag og humanistiske og estetiske fag har de største utfordringene med å komme inn på arbeidsmarkedet, et mønster vi også har sett i tidligere undersøkelser. Vi har sett nærmere på de store fagfeltene økonomi og administrasjon og naturvitenskapelige og teknologiske fag. For begge fagfeltene finner vi at spesialiserte utdanninger, som regnskap og revisjon og ingeniør, har høyere sysselsetting og bedre selvrapportert samsvar mellom utdanning og arbeid enn mer generiske utdanninger. Dette kan bety at en tydelig yrkesrettet kobling mot arbeidsmarkedet gir en enklere overgang. Men det kan også bety at studenter og arbeidsgivere har lettere for å kjenne igjen relevansen av spesialiserte utdanninger.

Tidligere arbeidserfaring og karakterer spiller inn på jobbmuligheter

De som har relevant arbeidserfaring har høyere sannsynlighet for å være sysselsatt, og de har også høyere sannsynlighet for å ha en jobb som samsvarer godt med utdanningen. Dette tyder på at erfaring fra arbeidslivet kan være en viktig ressurs for nyutdannede, både fordi den gir praktisk kompetanse og fordi den kan gjøre det lettere for arbeidsgivere å vurdere kandidatenes ferdigheter. Kandidater med gode karakterer har høyere sannsynlighet for å være i jobb, og for å ha jobb som matcher utdanningen Kandidater med innvandrerbakgrunn har lavere sannsynlighet for både sysselsetting og godt samsvar mellom utdanning og arbeid enn øvrige kandidater, også når vi kontrollerer fagfelt og andre kjennetegn. Behovet for arbeidskraft varierer i ulike deler av Norge. Likevel er de regionale forskjellene i sannsynligheten for å være i arbeid nokså små når vi tar hensyn til forhold som fagfelt, karakterer, relevant arbeidserfaring, kjønn, alder og innvandrerbakgrunn. For de fleste fylker er forskjellene sammenlignet med Oslo ikke statistisk signifikante, men de som er bosatt i Finnmark har større sannsynlighet for en enkel overgang til arbeidsmarkedet enn andre.

Positiv helhetsvurdering av utdanningen

De fleste nyutdannede masterkandidater er tilfredse med utdanningen de har tatt. Om lag 85 prosent oppgir at de er fornøyde med utdanningen de har tatt og lærestedet de har studert ved. Tilfredsheten er særlig høy blant kandidater fra profesjonsutdanninger som medisin og jus, der over halvparten oppgir at de er svært fornøyde. Også blant de som har studert humanistiske og estetiske fag er totalvurderingen svært positiv. I motsatt ende finner vi pedagogikk og lærerutdanninger, der andelen misfornøyde er høyere enn i andre fagfelt. 11 • Rapport 2026:10 Når vi ser på spesifikke sider ved utdanningen, er de nyutdannede generelt mest fornøyde med undervisningskvalitet og faglig utbytte, og minst fornøyde med tilbakemelding og veiledning, og utdanningens relevans for arbeidslivet. De som har studert humanistiske og estetiske fag er den gruppen som er mest fornøyd med undervisningskvalitet, tilbakemelding og veiledning. Vi ser imidlertid at både humanister og andre som har tatt mer generalistpregede utdanninger er mindre tilfredse med studiets arbeidslivsrelevans. Dette kan ses i sammenheng med at disse gruppene har erfart større problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet, sammenlignet med profesjonsutdannede.

Overgangsfase

I hvilken grad overgangen fra utdanning til arbeidsliv forløper uten vesentlige problemer, avhenger ikke bare av de nyutdannedes kompetanseprofil og fleksibilitet, men også av i hvilken grad arbeidsgiversiden etterspør – og evner å nyttiggjøre seg – et mangfold av utdannings- og kompetansebakgrunner. Utfordringer tidlig i karrieren er oftest midlertidige, de fleste finner sin plass i arbeidslivet etter hvert. Undersøkelser foretatt lengre etter fullført utdanning enn et halvt år, viser at andelen i (relevant) arbeid øker over tid. Samtidig viser forskningslitteraturen indikasjoner på at arbeidsledighet og mismatch i startfasen kan ha negative konsekvenser for senere karriereutvikling. Det er derfor viktig å følge med på hvordan situasjonen for nyutdannede med mastergrad utvikler seg i årene framover, og å finne ut om noen grupper har vedvarende arbeidsmarkedsutfordring

See page 14 - 17 in the report