Hopp til hovedinnhold

Kandidatundersøkelsen 2025

Arbeidsmarkedssituasjonen for nyutdannede masterkandidater. Første resultater

NotatTilhører rapportserie: Nei

Dette arbeidsnotatet er den første rapporteringen fra Kandidatundersøkelsen for høyere utdanning 2025. Undersøkelsen kartlegger situasjonen til personer som har fullført en mastergrad ved norske læresteder. I dette notatet ser vi på hvordan overgangen fra utdanning til arbeid har vært for de som fullførte mastergraden i vårsemesteret 2025, sammenlignet med tidligere år.

Utgiver:NIFU
Redaktør:Elisabeth Hovdhaugen
ISSN:1892-2597
Forfattere:Jannike Gottschalk Ballo, NIFU, Jannecke Wiers-Jenssen, NIFU
Publisert:10.04.2026
Notatnummer:2026:8

Sammendrag

Dette arbeidsnotatet presenterer de første resultatene fra Kandidatundersøkelsen 2025, som NIFU har gjennomført på oppdrag av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Undersøkelsen gikk ut til personer som fullførte en mastergrad, eller tilsvarende, i løpet av vårsemesteret 2025, om lag et halvt år etter fullført utdanning. Kandidatundersøkelsen gjennomføres med jevne mellomrom, noe som gjør det mulig å se på utviklingstrekk over tid. Samlet sett viser resultatene at det har blitt vanskeligere å komme seg inn på arbeidsmarkedet for nyutdannede med mastergrad.

De fleste nyutdannede er i jobb, men arbeidsledigheten er økende

Et overveiende flertall av de som fullførte en mastergrad våren 2025, er i arbeid et halvt år senere. Andelen arbeidsledige av arbeidsstyrken er 9,5 prosent, noe som utgjør en økning på tre prosentpoeng fra forrige undersøkelse i 2023. Sysselsetting og ledighet varierer betydelig med fagfelt. Det er høyest sysselsetting og lavest ledighet blant de som har tatt master innenfor lærerutdanning og pedagogiske fag, helse og sosialfag, og juridiske fag. I disse gruppene er om lag 97 prosent sysselsatt, og tre prosent ledige. Ledigheten er høyest blant de som har master i natur- og realfag (21 prosent), samfunnsfag (15 prosent), og humanistiske og estetiske fag (15 prosent). Disse gruppene har også hatt den høyeste ledigheten i tidligere undersøkelser. Vi observerer også en økning i ledigheten blant de med teknologisk og økonomisk-administrativ utdanning (til hhv. 8 og 12 prosent).

Samsvar mellom utdanning og arbeid på nivå med 2023

Sju av ti oppfatter at mastergrad er passende utdanningsnivå for den jobben de har. Andelen nyutdannede som opplever at de har mer utdanning enn det som kreves i jobben er totalt sett den samme som i 2023, men for samfunnsfag og økonomiskadministrative fag er andelen økende. De fleste opplever at det er tematisk god sammenheng mellom utdanningen og innholdet i jobben de har. Ikke overraskende er andelen høyest i profesjonsutdanninger innen helse, utdanning og jus, der koplingen mellom utdanning og yrke tradisjonelt er sterk.

Nyutdannede undervurderer utfordringene med å få jobb

Halvparten av kandidatene oppgir at det har vært vanskeligere enn forventet å finne arbeid i samsvar med kvalifikasjonene. Dette er en vesentlig økning siden 2023, og gjenspeiler et vanskeligere arbeidsmarked for nyutdannede. Andelen er høyest blant de som har tatt utdanning i realfag og samfunnsfag, der to av tre sier at det har vært vanskeligere å få jobb enn forventet. Vi ser også en klar økning blant de som har pedagogiske utdanninger og samlekategorien «andre fagfelt». Videre analyser Flere resultater fra Kandidatundersøkelsen vil bli publisert utover i 2026, blant annet analyser av hvilke forhold som påvirker sannsynligheten for å være i (relevant) jobb, kandidatenes perspektiver på utdanningens kvalitet og relevans, samt bruk av kunstig intelligens. En hovedrapport, som publiseres sommeren 2026, vil inneholde en mer omfattende kontekstualisering av resultatene.