Veileder til kapittel 3 i forskrift til universitets- og høyskoleloven

Forskriften sier at «Minst tre årsverk av den totale åremålsperioden skal være dedikert til doktorgradsarbeid». Videre fremgår det av forskriften at ansatte som ikke kan dokumentere ferdigheter i norsk, svensk eller dansk på nivå A2 ved ansettelse, skal gjennomføre «opplæring tilsvarende minst 15 studiepoeng innen utløpet av åremålsperioden». Den siste formuleringen innebærer at norskopplæringen skal gjennomføres i arbeidstiden i tilsettingsperioden. For institusjonene betyr dette at de ikke kan bruke åremålsstillinger på bare tre år for stipendiater som skal ha norskopplæring. For disse ansatte må åremålsperioden som et minimum være tre år pluss et tillegg for den tiden som settes av til norskopplæringen.

Opplæring tilsvarende 15 studiepoeng er normert til tre måneders fulltidsstudier. Det kan være variasjoner i hvordan opplæringen organiseres, og det er institusjonenes ansvar å fastsette lengden på åremålsperioden innenfor de rammene som gis av lov og forskrift. Siden norskopplæring er viktig for integrering på arbeidsplassen, anbefales det at den legges tidlig i åremålsperioden. Kunnskapsdepartementet har i lang tid anbefalt fireårige stipendiatstillinger som en hovedmodell, siden denne modellen er best egnet til å ivareta kvalifiserings- og rekrutteringsformålet med stipendiatstillingen.

Nødvendig norskopplæring er viktig for å ivareta kvalifiserings- og rekrutteringsformålet med stipendiatstillingen. Slik opplæring kan gjennomføres innenfor den ordinære åremålsperioden på fire år.

Nødvendig norskopplæring er viktig for å ivareta kvalifiserings- og rekrutteringsformålet med postdoktorstillingen. Slik opplæring skal inngå i karriereplanen, og kan gjennomføres innenfor åremålsperioden.

Kunnskapsdepartementet har tidligere orientert om at disse utgiftene dekkes av institusjonenes egne bevilgninger, om nødvendig gjennom interne omdisponeringer. Fra og med budsjettåret 2023 er ikke bevilgingene til rekrutteringsstillinger lenger øremerket, og institusjonene kan selv tilpasse antall stipendiater og postdoktorer for å finansiere nødvendig opplæring.

I forskriften står det at kravet om 15 studiepoengnorskopplæring gjelder «ansatte som ikke kan dokumentere ferdigheter i norsk, svensk eller dansk på nivå A2 ved ansettelse». Referansen til «nivå A2» viser til Det europeiske rammeverket for språk. Her omtales A2 slik: «På nivå A2 kan deltakeren forstå klart, enkelt språk og uttrykke seg enkelt om kjente emner knyttet til egen person, nære omgivelser, opplæring og arbeids- og samfunnsliv. Deltakeren kan delta i enkle, kjente samhandlingssituasjoner dersom samhandlingspartnerne tilpasser språket og er innstilt på å hjelpe».

Det er en del av institusjonenes faglige ansvar å fastsette hvilke krav som skal stilles til slik dokumentasjon. Tilsvarende må institusjonene også selv vurdere hvordan sluttkompetansen etter gjennomgått norskopplæring på 15 studiepoeng skal dokumenteres. For å sikre best mulig mobilitet mellom norske institusjoner kan det være hensiktsmessig for institusjonene å samordne praksis på dette området, for eksempel gjennom Universitets- og høyskolerådet.

I forskriften § 3-9 Unntak fra kvalifikasjonskravene ved ansettelse, tredje ledd heter det: «Dersom den ansatte ikke opparbeider seg påkrevd utdanningsfaglig kompetanse eller norskferdigheter innen fristen i første og andre ledd, har ikke den ansatte kompetansen som kreves for stillingen. Vedkommende kan da som hovedregel ikke utføre undervisningsoppgaver. Institusjonen skal vurdere videre tiltak.»

Det er institusjonenes ansvar å vurdere konsekvensene av at tilstrekkelig kompetanse ikke er oppnådd, innenfor dagens regelverk i uhl. og i statsansatteregelverket (ev. arbeidsmiljøloven for private institusjoner). Andre setning om undervisningsoppgaver skal leses i sammenheng med uhl. § 2-3 tredje ledd om at «Undervisningsspråket skal være norsk eller samisk. Institusjonene kan gjøre unntak dersom det er faglig begrunnet.» Det er den enkelte institusjon som har ansvaret for å sikre at undervisningsspråket er norsk. Institusjonene kan gi undervisningsoppgaver til en ansatt som ikke kan undervise på norsk bare i de tilfellene der de har et faglig begrunnet unntak etter uhl. § 2-3 tredje ledd.

Forarbeidene til uhl. sier følgende om unntaksbestemmelsen i § 2-3:

«Tredje ledd andre punktum om unntak innebærer at det gis et handlingsrom for universitetene og høyskolene til å vedta at undervisningsspråket i forelesninger eller andre undervisningssituasjoner kan være på andre språk enn norsk eller samisk. Slike unntak besluttes på grunnlag av en faglig vurdering. Begrunnelser for permanente unntak kan for eksempel ligge i fagets innhold, for eksempel at studiet innebærer opplæring i fremmedspråk eller retter seg primært mot internasjonale studenter. Det kan også gjøres midlertidige unntak, for eksempel når det ikke er tilgang på norsk- eller samiskspråklige undervisere med den nødvendige fagkompetansen. Det er et krav at en klar overvekt av undervisningen over tid skal gis på norsk eller samisk i studieenheter hvor det ikke er faglige grunner til å gi permanent unntak. Institusjonen må også vurdere om bruk av fremmedspråk vil kunne få uakseptabel negativ betydning for norske studenters studiesituasjon. Det vil blant annet avhenge av hvilket gradsnivå undervisningen er på.» (Prop. 126 L (2022-2023) pkt. 23)

Overgangsordningen er fastsatt i forskriftens § 13-2. I tillegg har Kunnskapsdepartementet presisert og gitt føringer for tolkningen i brevet til institusjonene av 28. juni, der det står:

«Vidare har departementet fastsett overgangsreglar for kapittel 3, sjå § 13-2. Etter § 13-2 kan tilsettingar og opprykk som blir vedtekne før 1. august 2025, følge det tidlegare regelverket. Dette gir institusjonane noko tid til å tilpasse seg nytt regelverk, først og fremst for utlysingar/prosessar som er starta opp basert på reglane slik dei er i dag. Utlysingar av nye stillingar etter at nytt regelverk trer i kraft 1. august 2024, bør skje etter nytt regelverk.»

Disse føringene innebærer at den nye forskriften skal gjennomføres så snart det er praktisk mulig. Utlysninger etter ikrafttredelsen 1. august 2024 skal følge nye regler med mindre det er særskilte grunner til at de nye reglene ikke kan følges. HK-dir kan gi veiledning i forbindelse med eventuelle unntak. Kunnskapsdepartementet vil følge opp implementeringen i etatsstyringsdialogen.

Videre vil Kunnskapsdepartementet vise til tildelingsbrev for statlige universiteter og høyskoler for 2022, som blant annet inneholder følgende føringer:

«Når institusjonene ansetter utenlandske forskere og undervisere, skal det stilles krav til opplæring i norsk språk. Regjeringen forventer at institusjonene sørger for norskopplæring av tilsatte som trenger det, og sikrer at norskkompetansen hos de tilsatte er tilstrekkelig til å ivareta norsk fagspråk. Det bør som en hovedregel stilles krav om at ansatte behersker norsk språk innen to år. For stillinger hvor kompetanse i norsk er viktig bør det i større grad stilles krav om norskkompetanse ved utlysning.»

Når statlige institusjoner behandler saker etter reglene slik de var før 1. august 2024, kommer disse føringene i tillegg til det som fremgår av tidligere lov og forskrift.