Utredning av nytte av å etablere et alumninettverk for internasjonale studenter

I løpet av de siste tjue årene har de fleste institusjonene i Norge vurdert eller forsøkt å etablere alumninettverk for sine tidligere studenter, og da først og fremst rettet mot nasjonale studenter. Det ble i 2022 etablert et nettverk, Nettverk for alumnivirksomhet, for ansatte ved norske læresteder som arbeider med alumni. Målet med nettverket er å diskutere utfordringer og muligheter i det nasjonale alumniarbeidet, samt å bidra til kompetanseheving. Nettverket har jevnlige digitale møter og møtes fysisk minst én gang i året med deltakelse fra rundt tjue læresteder. Institusjonene forteller at pandemien førte til en vesentlig nedjustering av arbeidet med alumni ved institusjonene, og stillingsressurser som var avsatt til dette ble i stor grad overført til annen aktivitet. Erfaringene viste at et vellykket alumninettverk forutsetter fysiske møter eller arrangementer.

I en rapport fra SIU så langt tilbake som 2018, Fleire eller betre? Rekruttering av gradstudentar til Noreg^[2], kom det fram at institusjonene i liten grad drev med alumnivirksomhet rettet mot internasjonale studenter. De institusjonene som var mest aktive i forhold til alumnivirksomhet var private institusjoner, og spesielt Handelshøyskolen BI var trukket frem, men også enkelte offentlige institusjoner benyttet seg på dette tidspunktet av alumninettverk i rekruttering av internasjonale helgradstudenter.

Per i dag er det kun to institusjoner, Handelshøyskolen BI og Norges Handelshøyskole, som har en systematisk tilnærming til alumniarbeid rettet mot internasjonale studenter. Norges Handelshøyskole oppgir at de ser nytteverdi av å bruke alumni, da dette er ett av flere aspekter som vurderes ved akkrediteringer og rankinger. Både de og BI har over flere år, i samarbeid med norske utenriksstasjoner eller større norske bedrifter, gjennomført arrangementer for sine tidligere studenter i land som Kina, Storbritannia, Frankrike, USA, Singapore og Japan. Målgruppen for arrangementene inkluderer tidligere internasjonale studenter ved de to institusjonene, men synes vel så mye å være norske “expats” i disse landene.

På det meste hadde BI til sammen 14 lokalorganisasjoner rundt om i verden (inkludert Shanghai, Bucuresti, London, Paris og Kyiv), som de årlig hadde som målsetting å besøke. Valg av lokasjoner tok utgangspunkt i hvor det fantes større grupper alumni, der det eksisterte sterke partnerrelasjoner med utenlandske universiteter, og læresteder som rektoratet og professorer besøkte jevnlig. BI har samarbeidet med både utenriksstasjoner og handelskamre om arrangementer, hvor man i tillegg til alumni inviterte norske bedrifter og mulige fremtidige studenter. Pandemien førte til at aktiviteten ble nedskalert. Status ved BI i dag er at de fortsatt driver et aktivt alumninettverk for internasjonale studenter, selv om ressurser og det geografiske nedslagsfeltet er vesentlig redusert siden pandemien.

Øvrige institusjoner som tidligere har hatt alumnivirksomhet rettet mot tidligere internasjonale studenter er Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder og OsloMet. I dialogen med HK-dir fremhever UiB at det er nyttig å kunne kontakte tidligere studenter for å initiere nye akademiske samarbeid eller rekruttere studenter til ordninger rettet mot institusjoner og studenter i det globale sør. Kontakten med alumni bidro sterkt til deres rekruttering til stipendordningen NORSTIP^[3]. Mange av UiBs alumni er vitenskapelig tilsatte ved læresteder i det globale sør som UiB samarbeider med.

Når det gjelder problemstillingen om alumninettverk kan anvendes til å etablere praksisplasser i utlandet, har det ikke kommet frem indikasjoner på at norske institusjoner bruker internasjonalt alumniarbeid systematisk til å skaffe norske eller internasjonale studenter praksisplasser i utlandet. I vår dialog med institusjonene har behovet for et nasjonalt alumninettverk for å etablere praksisplasser i utlandet ikke blitt vektlagt fra deres side.