Overgangsordninger mellom høyere yrkesfaglig utdanning og universitets- og høyskoleutdanning
3. Samarbeidsprosjekter i tilskuddsordningen
Utgangspunktet for å etablere overgangsordninger er gjeldende rammebetingelser og relevant regelverk. Dette omfatter Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) med tilhørende læringsutbyttebeskrivelser, studiepoeng samt lov og forskrift om opptak til, og godkjenning av en utdanning. NOKUT har tilrettelagt for veiledning og publisert relevant regelverk på deres veiledningsside der det også er knyttet kommentarer til regelverket som et bidrag til forståelse og tolkning av regelverket.
For å etablere overgangsordninger med godkjenning av deler av en fagskoleutdanning har samarbeidsprosjektene sammenlignet studieplaner, læringsutbyttebeskrivelser, pensumlitteratur og organisering av utdanningene. I sine overgangsordninger har prosjektene gjort ulike tilpassinger som for eksempel endringer i studieplaner, opprettet tilleggsemner og begrenset valgemner i bachelorutdanningen for at det totale læringsutbytte skal oppnås.
Samarbeidsprosjektene i denne tilskuddsordningen har arbeidet med overgangsordning fra en fagskoleutdanning til en universitets- eller høyskoleutdanning innen samme fagområde og kan deles i tre kategorier: fra høyere fagskolegrad til bachelor (4 prosjekter), fra fagskolegrad til bachelor (2 prosjekter) og et fleksibelt realfagskurs for fagskoleingeniøren (1 prosjekt).
3.1 Fra høyere fagskolegrad til bachelor
I denne kategorien er det fire samarbeidsprosjekter som til sammen har arbeidet med seks overgangsordninger.
- Fagskolen Tisip og NTNU
- IT-drift til bachelor i digital infrastruktur og cybersikkerhet
- Fagskolen Kristiania og OsloMet
- Produktdesign til bachelor i produktdesign
- Fagskolen Kristiania og Høyskolen Kristiania
- Spillutvikling til bachelor i spilldesign
- Spillgrafikk og animasjon til bachelor i 3d-grafikk
- VFX-produksjon til bachelor i Visual effects
- MF vitenskapelige høyskole og Frelsesarmeens offiserskole
- Offisersutdanning til bachelor i teologi
Med høyere fagskolegrad oppfyller søker det generelle opptakskravet til høyere utdanning som er generell studiekompetanse (GSK). I tillegg har noen utdanninger i UH spesielle opptakskrav.
Prosjektene har kommet frem til ulike opptaksmuligheter, der alle forutsetter ledig kapasitet:
- ordinært opptak til bachelorutdanningen og ved tildelt studieplass søkes det om godkjenning av deler av utdanningen;
- innpassingsopptak til 2. året i bachelorutdanningen;
- ett av prosjektene har sett behov for et spesielt opptakskrav i akademisk skriving for fagskolekandidater (Fagskolen Kristiania til OsloMet).
Samarbeidsprosjektene har funnet ulike løsninger for å kunne godkjenne 60 studiepoeng i bachelorutdanningen. Løsningene innebærer å:
- tilpasse emner i fagskoleutdanningen;
- tilpasse emner i både fagskole- og bachelorutdanningen;
- begrense frie emner i bachelorutdanningen for fagskolekandidaten;
- opprette nye emner;
- etablere spesielle opptakskrav for fagskolekandidaten;
Når fagskolekandidater får godkjent emner på bachelornivå, kan dette gjelde emner på ulike år i bachelorgraden, noe som betyr at en student må følge to kull samtidig (emner fra både første og andre året). Prosjektene peker på at det kan være en ulempe for studenten både faglig og sosialt, og ser behov for ekstra tiltak for at denne studentgruppen skal bli godt inkludert.
Ett prosjekt (Tisip og NTNU) har undersøkt muligheten for at en kandidat med bachelorutdanning med deler av utdanningen godskrevet fra fagskolen kan få opptak til master. Prosjektet konkluderer med at dette gir grunnlag for opptak til masterutdanning.
3.2 Fra fagskolegrad til bachelor
I denne kategorien er det to samarbeidsprosjekter; fra Miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelser til Vernepleierutdanning og fra fagskoleutdanninger innen oppvekstfag til barnehagelærer.
Fagskolen AOF Norge og Universitetet i Sørøst-Norge har vurdert overgangsordning fra Miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelser til Vernepleierutdanning og har etablert en overgangsordning for opptak og godkjenning av 30 studiepoeng fra fagskolen i bachelorgraden.
Fagskolegraden, en 60 studiepoengsutdanning, gir ikke GSK og oppfyller dermed ikke det generelle opptakskravet til en bachelorutdanning med mindre søker har GSK fra videregående opplæring eller kan realkompetansevurderes. For opptak til vernepleier har prosjektet kommet frem til følgende løsning:
Fagskolekandidater med fullført og bestått fagbrev som helsearbeider, barne- og ungdomsarbeider eller ambulansearbeider og som har fullført og bestått fagskolestudiet miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelser/utviklingshemming (60 studiepoeng) ved Fagskolen AOF Norge, med minimum karakteren C, kan innvilges lokalt opptak ved bachelor i vernepleie ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Fagskolen AOF Norge og Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning har sett på overgangsordninger fra fagskoleutdanninger innen oppvekstfag til barnehagelærerutdanning ved høyskolen. Prosjektet har forsøkt ulike tilpassinger i form av opprettelse av nye emner og tilpassinger i studieplanene. Prosjektet har konkludert med at omfanget av tilpassinger i studieplaner, både ved etablering av en overgangsordning og oppfølging av ordningen ved revidering av studieplaner, ikke samsvarer med målet om forutsigbare overgangsordninger hverken lokalt eller nasjonalt. Omfanget av tilpassinger vil føre til skreddersøm av utdanninger som blant annet kan gå på bekostning av utdanningenes egenart. I tillegg er opptaksreglene et hinder for fagskolekandidatene som ikke har GSK fra videregående opplæring. Prosjektet har på bakgrunn av dette ikke etablert en overgangsordning.
3.3 Fleksibelt realfagskurs for fagskoleingeniøren
For opptak til ingeniørutdanning må søker, i tillegg til GSK, ha fordypning i matamatikk og fysikk. Søkere som mangler realfagskravene, kan gjennomføre et realfagskurs. Søkere uten GSK må følge et fullt forkurs eller søke opptak gjennom Y-veien der det tilbys. Samarbeidsprosjektet mellom Fagskulen Vestland og Høgskulen på Vestlandet har hatt to mål:
- Å tilby et fleksibelt realfagskurs slik at flere fagskoleingeniører kan kvalifisere seg til ingeniørutdanning.
- Realfagskurset skal kunne gjennomføres parallelt med siste delen av fagskoleutdanningen.
To pilotkurs er gjennomført i prosjektperioden med 26 fagskolestudenter i 2022 og 46 fagskolestudenter i 2023. Prosjektet fortsetter arbeidet med mål om å etablere et permanent tilbud for fagskolestudenter etter prosjektslutt.
For å oppnå mål to, har det i prosjektperioden blitt søkt til Fellessekretariatet om dispensasjon fra kravet om GSK for fagskolestudenter som har fullført 60 stp. av en 2-årig fagskoleutdanning. Dette har blitt innvilget t.o.m. studieåret 2024 – 2025. I tillegg er det nylig bestemt i Fellessekretariatet at de vil endre på opptakskravet slik at dette blir en permanent ordning f.o.m. studieåret 2025 – 2026.