Hopp til hovedinnhold

Kartlegging av universell utforming som fagbegrep i norske IKT-utdanninger

3. Metode

3.1 Metode: Utdanninger som berører forskriften for universell utforming av IKT

«Brukergrensesnittet er det mest synlige i et datasystem, og befolkningens port mot den digitale verden. Uansett hva som ligger under panseret, og uansett hvor avansert eller enkel den underliggende datateknologien er, så er det brukergrensesnittet som gir inntrykk av tjenesten som tilbys. På mange måter er brukergrensesnittet den viktigste komponenten i et datasystem, med tanken på å skape tillit, trygghet og tilfredshet blant brukerne. I den kommersielle verden er det brukergrensesnittet som avgjør om du vinner konkurransen om kunder. I tillegg er det lovpålagte minstekrav til kvaliteten på brukergrensesnittet i Norge rettet mot allmennheten».

Slik innleder professor Frode Eika Sandnes sin bok om universell utforming av brukergrensesnitt. Brukergrensesnittet i form av automater og nettløsninger er regulert av Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger, og lovhjemlet i Likestillings- og diskrimineringslovens § 18. Dette er følgelig et naturlig prioriteringsområde for denne tematikken i høyere utdanning.

Ut fra dette kan man hevde at enkelte studieprogram og retninger er viktigere for universell utforming enn andre, og at innsatsen må rettes dit i første omgang. En indikasjon kan være å skille mellom brukerorienterte IKT-utdanninger, og de rent tekniske utdanningene.

Dette kan eksemplifiseres gjennom å se ulike studieprogramretninger ved UiO: En bachelor i informatikk med vekt på design, bruk og interaksjon synes ut fra lovkravene å være mer relevant for universell utforming som tema, enn en bachelor i robotikk og intelligente systemer . Men burde ikke alle som studerer IKT ha innblikk i sentrale tema om brukervennlighet og universell utforming? Er det gitt at en studieretning kun fører til en spesiell type jobb i fremtiden? Vi ser for eksempel at UiO fra 2018 tilbyr alle sine informatikkstudenter kunnskap om universell utforming. Dette er noe alle IKT-utdanninger bør vurdere.

Utdanningsinstitusjonene gir studier (studieprogram) ulikt innhold selv om de ut fra tittel kan virke noenlunde like. Slik er det metodisk vanskelig å slå fast at universell utforming passer noen steder, men ikke andre. Vi kommer tilbake til dette i avsnittet om utdanningsgruppering.

Noen studieprogram og emner utpeker seg som veldig relevante for universell utforming av IKT. I andre studieprogram er det større tvil om dette faktisk er en IKT-utdanning, eller om det er en designutdanning eller lærerutdanning med vekt på IKT og liknende. Dette er derfor ikke et fullstendig studium av alle program hvor det faktisk undervises i universell utforming. En avgrensning i første omgang mot det som klassifisert som IKT-studier har vært nødvendig.

Et interessant tilfelle gjelder studier i interaksjonsdesign. På nettstedet utdanning.no leser vi at interaksjonsdesigneren «(…) lager brukergrensnitt for nettsteder, programvare og andre tekniske systemer vi benytter i hverdagen». Interaksjonsdesign er også ofte en del av studier innen informatikk, industridesign, webdesign og liknende . Her er helt klart brukeren i fokus, men i noen tilfeller klassifiseres ikke interaksjonsdesign offisielt som IKT-utdanninger, men som utdanninger innen mediefag og liknende. I tillegg har en del åpenbare IKT-studier falt utenfor klassifiseringen. Avgrensninger diskuteres nærmere under Utvalg, fagretnnger og datagrunnlag.

3.2 Begrepsavklaring

Kravet til universell utforming av IKT stilles først og fremst gjennom likestillings- og diskrimineringsloven fra 2018 med tilhørende forskrift. Ettersom begrepet universell utforming/ universal design er valgt ut som offentlig terminologi, er forekomsten av selve begrepet universell utforming vurdert som det viktigste målepunkt i undersøkelsen.

Samtidig vet vi at en del andre termer like gjerne omhandler universell utforming, og i denne sammenheng er disse brukt som indikator for at studentene tilbys undervisning om tematikken. Eksempler på dette er :

  • Tilgjengelighet
  • Brukbarhet
  • Mangfold
  • Funksjonsnedsettelse
  • Inkluderende design
  • Menneskesentrert design
  • Brukersentrert design
  • Likestilling og diskriminering
  • Standarder for tilgjengelighet

I disse tilfellene kan det være interessant å vite om det er et bevisst valg å utelate terminologien universell utforming, eller om det er andre årsaker til at man har valgt et annet begrepsapparat. Prosjektet har ikke tatt opp dette til diskusjon med fagmiljøene. Uansett årsak kan dette være interessant å drøfte med IKT-utdanningene i etterkant av denne kartleggingen.

3.3 Avgrensninger

Kartleggingen av universell utforming som fag- og kunnskapsbegrep i høyere utdanning er avhengig av avgrensninger både når det gjelder valg av digitale informasjonskilder, intervjuobjekter og utdanningsnivå.

Den digitale kartleggingen i dette prosjektet er avgrenset til å gjelde årsstudier (60 studiepoeng), og studieprogram på bachelorgradsnivå (60 studiepoeng) og mastergradsnivå (120 studiepoeng eller 300 studiepoeng for såkalte integrerte femårige masterprogram). En slik prioritering avgrenser kartleggingen mot løse emner på lavere nivå (kurs og liknende studier på deltid), etter- og videreutdanningstilbud med mer. Prosjektet er også avgrenset mot deltidsstudier under 50% av fulltid.

Avgrensningen er valgt i hovedsak ut fra prosjektets rammer. Gjennom arbeidet med utvalg av studieprogram er det lett å se at en del relevante emner om universell utforming befinner seg utenfor de tradisjonelle studieløpene på ett, tre eller frem år. Vi anbefaler en fullstendig kartlegging av slike studietilbud, da de er viktige for store målgrupper som for eksempel er i arbeid og som ønsker påfyll av kompetanse og velger kurs, emner og kortere studier hvor universell utforming av IKT er eller bør være en del av kunnskapsoverføringen til de som deltar.

3.4 Utvalg, fagretninger og datagrunnlag

Alle høyere utdanningsinstitusjoner rapporterer om NUS-klasser i sin rapport til Norsk senter for forskningsdata sin database for statistikk om høyere utdanning (DBH) . I dette prosjektet er DBH mest relevant som hovedkilde ettersom basen inneholder data om studietilbud, studieprogram, emner og studentantall. I tillegg kan søk gjøres ut fra nivå slik som årsstudium, treårig bachelor og mastergrad.

I kontrakten mellom Bufdir og Universell ble det gjort et utvalg av utdanninger basert på såkalte NUS-klasser. NUS er en forkortelse for Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS 2000) og brukes for å gruppere utdanninger etter nivå og emnekategori, og er først og fremst beregnet for bruk i offisiell norsk statistikk. Alle studieprogram og emner som rapporteres fra universitets- og høyskolesektoren til DBH har en slik NUS-klassifisering, og statistikk hentes i hovedsak fra studieprogramnivået, men det er også enkeltemner som rapporteres til DBH og som får NUS-klassifisering.

DBH og NUS-klassifisering ble valgt som hovedkilde til å avgrense antallet utdanninger som ble ansett som relevante å kartlegge i dette prosjektet. Dette er håndterbare data, og i tillegg data som kan sorteres historisk på årstall, etter utdanningsinstitusjon og etter nivå. Dette gjør det mulig å gjenta kildestudiet for å se om det er utvikling i omfang, studenttall og kvalitet på undervisningen om tematikken. Det er dessverre ikke hensiktsmessig å gjøre undersøkelser tilbake i tid, da kartleggingen avhenger av institusjonenes nettsider. Det eksisterer bare unntaksvis tilgjengelig historikk om studienes oppbygning og aktuelle emner.

NUS-koder for Informasjons- og datateknologi

Det ble i forarbeidet til prosjektene gjort en avgrensning i en hovedkategori og to underkategorier i NUS-klassifiseringen. Her ble det gjort antakelser om at de fleste relevante utdanninger for universell utforming av IKT ville befinne seg innen et svært begrenset utvalg av NUS-koder. Prosjektet gikk ut fra at de fleste studieprogram hvor universell utforming av IKT hadde høyeste relevans ville være:

  • 6: Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå
    • 65: Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag
    • 654: Informasjons- og datateknologi
  • 7: Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå
    • 75: Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag
    • 754: Informasjons- og datateknologi

Dette ble da utgangspunktet for kartleggingen, og en gjennomgang av DBH ga etter en rensing av dobbeltføringer totalt 81 studieprogram å kartlegge.

Tabell 1: Oversikt over NUS-koder som er kartlagt
NUS-kode
Nivå
Beskrivelse
6541
Lavere nivå
Informasjons- og datateknologi
6549
Lavere nivå
Informasjons- og datateknologi
7541
Høyere nivå
Informasjons- og datateknologi
7549
Høyere nivå
Informasjons- og datateknologi, andre

NUS-koder for medie- og informasjonsfag og annet

Medie- og informasjonsfag (NUS underkategori 635) følger NUS hovedkategori 63 som er Samfunnsfag og juridiske fag. Dette var opprinnelig ikke med i avgrensingen som ble gjort mot klassene under hovedkategori 654 og 754.

Det er likevel klart at en del interessante studieprogram hvor universell utforming av IKT oppleves som svært relevant, har blitt klassifisert her. Dette ble registrert i en gjennomgang av studieprogram som fra tidligere var kjent for å fremheve universell utforming av IKT. Dette gjelder altså:

Tabell 2: NUS-koder innen media og kommunikasjon.
NUS-kode
Nivå
Beskrivelse
6351
Lavere nivå
Media og kommunikasjon
6359
Lavere nivå
Medie- og informasjonsfag, andre
7351
Høyere nivå
Media og kommunikasjon
7359
Høyere nivå
Medie- og informasjonsfag, andre

Disse studieprogrammene sorterer under ulike studieretninger, og enkelte har dessuten fått klassifiseringen «annet» når det gjelder studium. Dette gjelder bacheloremner som:

Tabell 3: Eksempler på studier som inneholder IKT, men som tilhører en annen NUS-kode enn 654- eller 754-
Studieprogram
UH-institusjon
NUS
Interaksjonsdesign
NTNU
635115 Annet
Medier og kommunikasjon
OsloMet - storbyuniversitetet
635119 Samfunnsvitenskap
Bibliotek- og informasjonsvitenskap
OsloMet - storbyuniversitetet
635115 Samfunnsvitenskap
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi
Universitetet i Bergen
635119 Samfunnsvitenskap
Medie- og interaksjonsdesign
Universitetet i Bergen
635115 Samfunnsvitenskap
Media, IKT og Design
Høgskulen i Volda
635110 Designutdanning
Digitale medier og design
Høgskolen i Østfold
635115 Matematisk- og naturvitenskapelige fag
Webutvikling
NTNU
635909 Annet

Enkelte av disse studieretningene, slik som interaksjonsdesign (IxD), synliggjør relevansen universell utforming av IKT har for studiet. Dette kommer klart frem i beskrivelsen NTNU har av studiet:

«Det er krevende å designe brukervennlige og effektive IT-løsninger. Studiet i interaksjonsdesign, også kalt UX-design (user experience design), handler om å lære å designe applikasjoner og webløsninger som er brukervennlige, inkluderende, inspirerende, nyttige, og sosialt og etisk ansvarlige.»

Universell utforming innen interaksjonsdesign er også et tydelig tema på mastergradsnivå. Studieprogrammet «Master in Interaction design» ved NTNU har sterkt fokus på aktuelle tema som brukbarhet (usability), retningslinjer for tilgjengelig innhold på nett (Web Content Accessibility Guidelines, WCAG) og mangfold. Interessant nok er mastergradsstudiet ved NTNU klassifisert som 716409 (Master, mediedesign, toårig), som er en underkategori av NUS-klasse 7164: Tegne-, grafikk-, maler- og skulptørutdanninger.

Det er interessant å merke seg at mange studieprogram og emner som åpenbart er relevante for universell utforming av IKT faller utenfor prosjektets forhåndsdefinerte NUS-klasser. Samtidig er det verdt å merke seg at interaksjonsdesign ved UiO tilhører IKT-utdanningene, og dermed også riktig NUS-kode. Hva som dermed skal falle innenfor eller utenfor en undersøkelse av universell utforming av IKT-utdanninger kan dermed diskuteres. I denne kartleggingen har vi likevel valgt å holde oss strengt til de forhåndsdefinerte NUS-kodene. Andre utdanninger er derfor eksempler på at universell utforming av IKT tilhører flere fagretninger. I en sammenstilling av IKT-fag faller dette likevel utenfor, og datagrunnlaget fra denne kartleggingen gir derfor ikke et fullstendig bilde av fagretninger innenfor design og liknende emner.

Det kan diskuteres om for mange utdanninger kalles IKT-utdanninger i det norske utdanningssystemet. Likevel er DBH sin database og NUS-klassifiseringen den eneste offisielle metode for å kunne si noe om utdanningstyper.

Andre kilder til utvalg

En oversikt over alle former for utdanningstilbud ligger på nettstedet Utdanning.no. Portalen eies av Kunnskapsdepartementet og drives av Utdanningsdirektoratet, og gir oversikt over utdanninger på mange nivå, fra videregående opplæring, fagskoler, folkehøyskoler, universiteter og høyskoler og etter og videreutdanningstilbud .

Portalen gir et godt innblikk i utdanninger innen eksempelvis «webdesign», som i utgangspunktet burde være svært relevante å kartlegge. Utfordringen med en slik tilnærmingsmåte er at kartleggingen da avhenger av riktig utvalg av søkeord, og dette medfører en usikkerhet om at kartleggingen har gitt fullstendig og riktig bilde av alle utdanninger som er relevante for temaet universell utforming av IKT.

De ulike IKT-utdanningene kunne også vært (og er i mange tilfeller) klassifisert under ACM Computing Classification System . I dette klassifiseringssystemet havner tema som Human-Centered Interaction (HCI), interaksjonsdesign og accessibility under hovedkategori Human-centered computing. Tilnærmingen er verdifull for å se hvilke emner som organisasjonen ACM klassifiserer som beslektet med universell utforming. Nett-tjenester klassifiseres på sin side som informasjonssystemer. Vi ser at ACM-klassifiseringen i dette prosjektet har størst interesse for å se mangfoldet av emner og tema som kan relateres til universell utforming, og en pekepinn på hvilke utdanningsområder som bør ha høyest prioritet å se nærmere på. Som måleverktøy for status og kvalitet for universell utforming i et studieprogram har det lavere relevans. I ACM-systemet finnes det også indikasjoner for pensum på ulike fagfelt, læringsutbyttebeskrivelser og en del annet nyttig å hente. Vi har ikke diskutert dette med involverte faglærere i denne delen av prosjektet.

3.5 Metode for digital undersøkelse

Antall studieprogram og avgrensninger

Den kvantitative delen av kartleggingen har tatt utgangspunkt i kildestudium av digitale kilder hvor tilgang har vært åpent tilgjengelig på nett.

Når det gjelder å finne studieprogrammene har prosjektet brukt følgende indikatorer

  • Registrering i DBH (2018), hovedmeny om statistikk, undermeny «studieprogram og emner» med følgende sortering
    • Årstall: 2017 og 2018
    • Semester: Vår
    • Organisasjon/hierarki: Institusjon – studieprogram
    • Hovednivå: Lavere grads nivå, høyere grads nivå
    • Undernivå: Årsstudium 60 studiepoeng, Bachelor 3-årig, Master (2-årig og 5-årig)
    • Studium: Alle
    • Tilbudsstatus: Alle
  • I tillegg er hvert enkelt studieprogram som er kartlagt, undersøkt med tanke på registrerte studenter 2017 og 2018 gjennom DBH sin database.

DBH har ikke NUS-koder som et eget søkekriterium, så dette medfører noen metodiske utfordringer for kartlegging av studieprogram. Dette har vært løst gjennom manuelt arbeid for å plukke ut alle studieprogram, og deretter sile ut alle utdanninger som følger NUS-kode 6541, 6549, 7541 og 7549. Av totalt 264 oppføringer/rapporteringer ble 78 utdanninger valgt ut fra gitte kriterier. Les mer om avgrensninger i datasettet under utvalgsanalysen.

Informasjon om det enkelte studieprogram og emne

DBH gir oversikt over aktuelle emner i for eksempel et bachelorstudium i informasjonsteknologi, men ingen videre informasjon ut over emnetittel og antall studiepoeng for hvert emne, som illustrert i figuren under for mastergradsstudiet i universell utforming av IKT ved OsloMet – storbyuniversitetet:

Skjermdump av emneoversikt i et studium på OsloMet.

Figur 1: Skjermdump av emneoversikt i et studium. Kilde: DBH.

Primærkilden for informasjon om studieprogram og emner er institusjonenes nettsider. Her har det vært gjort manuelle innganger eller søk på institusjonens nettsider, eller så har studieprogrammet vært søkt opp via innrapportert programnavn i DBH. I tillegg har generelle søk gjennom portalen utdanning.no fanget opp relevante utdanninger som er rapportert inn i DBH under andre kriterier enn de som ble valgt ut fra generell NUS-klassifisering.

Målepunkt på institusjonenes nettsider har vært:

  • studieprogram (programbeskrivelse, læringsutbyttebeskrivelse)
  • enkeltemner (emnebeskrivelse, læringsutbyttebeskrivelse)
  • manuelle pensumlister / anbefalt lesing (der hvor den er tilgjengelig åpent)
  • digitale pensumlistesystem (der hvor dette er tilgjengelig og åpent)

Med få unntak er dette åpent tilgjengelig på nett. En metodisk hovedutfordring har vært å finne konkret innhold og beskrivelser der hvor studieprogrammet er i endring, oppbygning eller avslutning. I noen få tilfeller har det derfor vært behov for å avgrense studiet til tidligere årskull enn 2018 for å få oversikt over det konkrete innholdet for hva studentene skal lære i program og emner.

3

Sandnes, Frode Eika: Universell utforming av IKT-systemer. Brukergrensesnitt for alle. 2. utgave. Universitetsforlaget, 2018, s. 13

6

Det finnes tilsvarende på engelsk i en rekke av studieprogram og emner.

7

NSD er Norsk senter for forskningsdata, og Databasen for statistikk om høyere utdanning inneholder (DBH) et bredt spekter av informasjon om universiteter, høyskoler og fagskoler.

8

På flere av disse studieprogrammene finnes det et tilhørende årsstudium. Et eksempel på dette er årsstudiet i Webdesign ved NTNU, https://www.ntnu.no/studier/aarweb