Kartlegging av universell utforming som fagbegrep i norske IKT-utdanninger

Inntrykket fra kartleggingene er at universell utforming av IKT er konkret tema med faglig innhold på overflatenivå i en god del utdanninger, og på dybdenivå i et mindre antall IKT-utdanninger, men at mange studenter totalt sett får kunnskap om tematikken. Det er likevel rom for at flere IKT-utdanninger tar opp tematikken, og at det gjennomsyrer flere fagprogram på dypere nivå. Dette krever økonomisk og faglig stimulering, og ikke minst synliggjøring av hvilket kunnskapsbehov myndigheter og bransje har om tematikken, samt bevisstgjøring og dialog med fagmiljøene på ulike nivå.

Det er en del usikkerhet knyttet til om universell utforming av IKT i tilstrekkelig grad er en del av IKT-utdanningene på grunnivå. Slike usikkerhetsmomenter bekreftes i dialog med vitenskapelige ansatte prosjektet har vært i kontakt med. De ulike barrierene vi har erfart gjennom prosjektet kan kort oppsummeres:

• Det er for få vitenskapelige som interesserer seg for tematikken, universell utforming blir av mange sett som for lite viktig og utvikling, undervisning og kompetanseheving er avhengig av ildsjeler som brenner for temaet
• Noen fagmiljø tilbyr svært lite om tematikken til studentene
• Det mangler forskningsmidler til en forskningsbaser tilnærming til
• undervisningen
  Begrepsforståelsen er uklar, da mange avgrenser universell utforming til kun å gjelder marginaliserte grupper, og i mindre grad et kvalitetsbegrep
• Universell utforming blir av mange forenklet til å gjelde kun standarder, lovverk og regelverk – og ikke «skikkelig IKT»
• Det er vanskelig å få inn uu som tema i konkurranse med andre viktige (og dagsaktuelle) tema. Sikkerhet og personvern er eksempler på dette.
• Det er litt begrenset tilfang av studielitteratur om uu

Til tross for barrierer oppleves arbeid og utvikling som relevant og med høy nytteverdi for senere yrkesliv.

Universell har i oppdrag å bistå med kompetanseutvikling om universell utforming som fag- og kunnskapsbegrep i høyere utdanning. Vi ser det som naturlig å videreføre arbeidet med IKT-utdanningene, men noe av dette kan også isoleres som egne prosjekt.

Universell anbefaler at denne typen undersøkelser gjentas for å se utviklingen av universell utforming som fag- og kunnskapsbegrep i høyere utdanning. Videre anbefaler vi:

• En dialogbasert oppfølging av prosjektets resultater og funn med oppdragsgiver, utvalgte utdanningsinstitusjoner, nasjonalt fagråd for IKT-utdanningene og andre interesserte. Særlig bør indikatorer for innhold og omfang av undervisning diskuteres videre.
• En systematisk kartlegging av andre studieprogram og emner innen flere fagområder, slik som interaksjonsdesign og andre designfaglige utdanninger, arkitektur, byggfag, ergoterapi, transportfag, planleggingsfag og pedagogikk.
• En faglærerundersøkelse innen IKT-utdanninger om universell utforming
• Fortsatt satsning på universell utforming av IKT som tema i fremtidige handlingsplaner for universell utforming, herunder konkrete tiltak for å støtte opp under undervisning og kompetanseheving blant vitenskapelig ansatte.
• Støtte faglige nettverk innen uu av IKT
• Stimulere til utvikling av pensum, undervisningsmoduler og andre ressurser for undervisning