Hopp til hovedinnhold

Kartlegging av universell utforming som fagbegrep i norske IKT-utdanninger

5. Data

5.1 Presentasjon av datasett

Analysen er basert på data fra egenutviklet kartleggingsskjema som inneholder følgende:

Tabell 8: Datasett benyttet i analysen.
Navn på variabel
Beskrivelse
Navn på studieprogram
Eks. «Informasjonsteknologi»
Institusjon
Eks. «Universitetet i Oslo».
NUS-kode
Følger norsk standard for utdanningsgruppering
Nivå
Master, bachelor, årsstudium.
Lenke
Nettadresse til det aktuelle studie.
Antall studenter
Basert på innrapporterte studenter til DBH i 2017-2018
Studieprogrambeskrivelse (indikator)
Er uu nevnt i studieprogrambeskrivelsen? Ja/nei.
Læringsutbyttebeskrivelse programnivå (indikator)
Er uu nevnt i læringsutbyttebeskrivelsen til programmet? Ja/nei.
Emnebeskrivelse (indikator)
Er uu nevnt i beskrivelsen av enkeltemner? Ja/nei.
Læringsutbyttebeskrivelse emne (indikator)
Er uu nevnt i læringsutbyttebeskrivelsen i enkeltemner? Ja/nei.
Hvilke emner er uu nevnt i
Emnekode- og emnenavn på emner med forekomster av uu.
Emnet som inneholder uu er obligatorisk (indikator)
Ja/nei.
Det er eget/egne uu-emner (indikator)
Om emnet som nevner uu f.eks. heter noe med uu, eller at uu gjennomsyrer emnets tematikk. Ja/nei.
Uu er innebygd i emne (indikator)
Om uu er en (mindre) del av et emne som inneholder flere faglige temaer. Ja/nei.
Det er eget uu-pensum (indikator)
Om det er pensumlitteratur tilknyttet emne som handler om uu. Ja/nei.
Det er egne uu-ansatte (indikator)
Finnes det dedikert fagpersonell til uu-innholdet i studiene. Ja/nei.
Eventuelt omfang av uu-pensum
Vurdering av mengde uu-pensum tilknyttet studiet.
Nivå på uu
Vurdering av nivået, fra null til høyt.
Andre kommentarer
Kommentarer knyttet til hva som er funnet på program- og emnenivå, samt en vurdering av det enkelte studie.
Kontaktperson
Fortrinnsvis faglig ansatt med ansvar for studiet, sekundært institutt eller studieveileder.
E-postadresse
Til kontaktperson.

NUS-koder følger norsk standard for utdanningsgruppering 23.

Datasettet består av maksimalt 78 observasjoner innenfor hver variabel, som gir følgende deskriptive statistikk for indikatorvariablene 24.

Tabell 9: Oversikt over observasjoner og middelverdi.
Variabel
Observasjoner
Middelverdi
Min
Maks
Studieprogrambeskrivelse
78
.090
0
1
Læringsutbyttebeskrivelse programnivå
78
.077
0
1
Emnebeskrivelse
78
.346
0
1
Læringsutbyttebeskrivelse emne
78
.449
0
1
Emnet som inneholder uu er obligatorisk
78
.410
0
1
Det er eget/egne uu-emner
78
.064
0
1
Uu er innebygd i emne(ne)
78
.474
0
1
Det er eget uu-pensum
78
.128
0
1
Det er egne uu-ansatte
78
.038
0
1

Middelverdi i tabellen over er det aritmetiske gjennomsnittet for verdien til hver variabel.

Min og Maks viser minimums- og maksimumsverdier blant observasjonene, som i tilfellet med indikatorvariabler er null og én (null ved ingen funn, én ved funn). En middelverdi på .410 i tabellen over, vil dermed tilsvare en forekomst på 41 % av observasjonene.

5.2 Utvalgsanalyse

I prosjektbeskrivelsen ble utdanningsgruppene innen informasjons- og datateknologi angitt som hovedmålgrupper for denne undersøkelsen. Dette omfatter utdanninger fra lavere nivå, som enkeltkurs og videreutdanning, til mastergrader. Det ble gjort en vurdering av at det fantes flere relevante studier innen hovedgrupperingene 654- og 754-, og utvalget er derfor gjort med disse klassene som utgangspunkt:

Tabell 10: NUS-koder benyttet i analysen
NUS-kode
Nivå
Beskrivelse
6541
Lavere nivå
Informasjons- og datateknologi
6549
Lavere nivå
Informasjons- og datateknologi, andre
7541
Høyere nivå
Informasjons- og datateknologi
7549
Høyere nivå
Informasjons- og datateknologi, andre

Under disse grupperingene finner vi totalt 79 ulike NUS-koder. Merk at ikke alle disse kodene er representert i det endelige datasettet, men de har vært aktuelle for utvelgelse.

Som nevnt ble Utdanningsdirektoratet sin utdanningsportal (utdanning.no) innledningsvis benyttet for å finne aktuelle studier i kategorien informasjons- og datateknologi. Senere ble dette datagrunnlaget byttet ut med studier funnet gjennom DBH sin oversikt over studieprogrammer. I denne statistikken finnes alle studieprogram hver enkelt institusjon tilbyr, med tilhørende NUS-koder. En sammenstilling av alle aktuelle studieprogrammer, definert av 654- og 754-gruppen, ga oss et totalt utvalg på 264 oppføringer.

5.3 Endringer i utvalget og utvalgsmetode

Det ble tidlig klart at ikke alle disse 264 oppføringene kunne være aktuelle for videre analyse. Årsaken til det store antallet oppføringer er nok sammensatt, blant annet rapporterer institusjonene flere ganger på samme studium hvis studiet tilbys på deltid, nettbasert, ved forskjellige campus med mer. Enkelte oppføringer viste seg å være studier som ikke lenger eksisterer, men som muligens rapporteres inn som følge av at det fortsatt er studenter som ikke er ferdig uteksaminert. Noen studieprogram har også forskjellige retninger en kan velge underveis, og her har en i noen av disse tilfellene rapportert dem inn som hvert sitt program, i tillegg til en «sekkepost». I noen tilfeller blir enkeltemner à eksempelvis 7,5 studiepoeng rapportert inn som egen oppføring, muligens fordi disse tilbys som enkeltkurs i etter- og videreutdanningsporteføljen.

Av de gjenstående utdanningsprogrammene ble det gjort en vurdering av om aktuell yrkesutøvelse av de forskjellige studiene ville ha en mulig sluttbruker. Etter denne analysen ble en rekke studieprogrammer innen blant annet elektronikk og satellitteknologi strøket.

I utvalget har en prioritert års-, bachelor- og masterstudier. Med de nevnte justeringer endte vi opp med et totalt utvalg på 78 studieprogrammer som grunnlag for videre kartlegging. Utvalget ble definert, endret og utviklet i løpet av kartleggingen, ettersom det ikke fantes en ferdig oversikt over de studier som var aktuelle fra før.

Tabell 11: Fordeling av analyserte studieprogrammer mellom institusjoner
Institusjon
Institusjonskategori
Antall studieprogram
Høgskolen i Molde – vitenskapelig høgskole i logistikk
Statlig vitenskapelig høgskole
1
Høgskolen i Innlandet
Statlig høgskole
1
Høgskolen i Østfold
Statlig høgskole
5
Høgskulen på Vestlandet
Statlig høgskole
3
Høyskolen Kristiania
Privat høgskole
13
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Universitet
2
Nord universitet
Universitet
2
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Universitet
16
OsloMet – storbyuniversitetet
Universitet
4
Universitetet i Agder
Universitet
9
Universitetet i Bergen
Universitet
4
Universitetet i Oslo
Universitet
6
Universitetet i Stavanger
Universitet
3
Universitetet i Sørøst-Norge
Universitet
5
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Universitet
4
Sum
78

Som vi ser av oversikten gir dette utvalget oss en god spredning mellom institusjoner, geografisk beliggenhet og mellom høgskoler og universiteter. Basert på tilgjengelige innrapporterte data omfattet dette 8325 IKT-studenter, med forbehold om flere mulige feilkilder.

5.4 Om studieprogrammene

Undersøkelsen har kartlagt totalt 78 studieprogrammer, hvor litt over halvparten er bachelorstudier, rundt 40 % er masterstudier, mens resten er årsstudier. Fordelingen vises i sektordiagrammet under.

Antall studieprogram i utvalget fordelt etter nivå, sektordiagram. Diagrammet er oppsummert i teksten under.

Tall fra DBH viser at det i 2017 var registrert 733 årsstudier (23 %), 1399 (44 %) bachelorprogram (3-årig), samt 1032 (33 %) masterprogram (5- og 2-årig) – totalt 3164 programmer i disse tre kategoriene. Fordelingen av IKT-utdanningene i utvalget er på bakgrunn av dette sammenlignbart med forekomstene ellers i populasjonen, med en noe lavere forekomst av årsstudier som største avvik.

5.5 Forekomst av universell utforming i kartleggingene

Lærer om uu (Etter å ha kartlagt de 78 studiene i utvalget, ser vi nå på hvem av dem som nevner universell utforming eller andre indikerende begrep. Et funn defineres her av forekomstobservasjoner, både på studieprogram- og emnenivå, og uavhengig av minstekrav ut over at det er nevnt.

Sektordiagram, er uu eller andre indikerende begrep nevnt? Datatabell og oppsummering står i teksten under.

Figur 4: Diagram som viser forekomst av universell utforming i de kartlagte studiene.

Tabell: Er uu eller andre indikerende begrep nevnt? N=78.
Kategori
Prosent
uu er ikke nevnt
34 %
andre indikerende begrep
18 %
uu er nevnt
26 %

Fordelingen viser seg å være ganske jevn, det vil si at 56 % av studieprogrammene omtaler universell utforming / inkludering på en eller annen måte. I 44 % av studiene finner vi ingen tegn til universell utforming. For videre analyse av datasettet forholder vi oss til «uu er nevnt» og «andre indikerende begrep» som en samlet kategori, hvor vi mener det er et tilstrekkelige funn til å kunne anta at studentene lærer noe om uu.

Hvis vi studerer forekomstene av indikatorvariablene, kan vi danne oss et bilde av hvor i beskrivelsene universell utforming og andre begrep er nevnt.

Hvor er uu nevnt. Datatabell og oppsummering står i teksten under.

Figur 5: Diagram som viser hvor universell utforming er nevnt.

Tabell: Hvor er uu nevnt? N=75.
Kategori
Prosent
Læringsutbyttebeskrivelse emne
35 %
Studieprogrambeskrivelse
7 %
Læringsutbyttebeskrivelse programnivå
6 %
Emnebeskrivelse
27 %

Merk at det totalt er gjort 75 positive observasjoner av indikatorvariablene for forekomst av uu, mens det totale antall studier som inneholder uu er 44. Dette er fordi universell utforming nevnes flere steder på enkelte studier. En stor overvekt av funnene våre ligger på emnenivå, det vil si emnebeskrivelser eller læringsutbyttebeskrivelser på emnenivå. Dette kan tolkes på flere måter, men det er verdt å merke seg at summen av emnebeskrivelser i et helt studieprogram er vesentlig større i omfang enn den generelle studieprogrambeskrivelse.

Prosentvis forekomst av universell utforming, fordelt etter funnsted, sektordiagram. Datatabell og oppsummering står i teksten under.

Figur 6: Prosentvis forekomst av universell utforming, fordelt etter funnsted.

Tabell: Prosentvis forekomst av universell utforming, fordelt etter funnsted.
Kategori
Prosent
uu er ikke nevnt
43,59 %
Læringsutbyttebeskrivelse emne
26,32 %
Emnebeskrivelse
20,31 %
Læringsutbyttebeskrivelse programnivå
4,51 %
Studieprogrambeskrivelse
5,26 %

Om vi ser på prosentfordelingen gir den oss et bilde av i hvor stor grad vi kan forvente å finne noe om uu i de forskjellige beskrivelsene av et studium. Vi ser blant annet at vi kan forvente å finne noe om uu i underkant av 10 % av beskrivelser på programnivå, mens det forekommer beskrivelser av uu på emnenivå i om lag 47 % av studieprogrammene.

Forekomst av universell utforming, etter nivå på utdanningen, søylediagram. Datatabell og oppsummering står i teksten under.

Figur 7: Forekomst av universell utforming, etter nivå på utdanningen.

Tabell: Forekomst av universell utforming, etter nivå på utdanningen.
Grad
Prosent
Årsstudium
73,41 %
Bachelor
62,5 %
Master
45,1 %

I figuren over ser vi at den prosentvise forekomsten av uu er fallende etter hvert som nivået på studieprogrammene øker. Videre er det interessant å se på hvordan den prosentvise forekomsten gir seg utslag i mengden studenter som lærer noe om uu. Dette gjør vi ved å se på antall studenter med hensyn til forekomsten av uu.

Tabell 12: Antall og prosenter av studenter som lærer noe om universell utforming.
Nivå
Totalt antall studenter
Prosent studenter totalt
Studenter som lærer om uu
Prosent studenter som lærer om uu
Årsstudium
335
4 %
255
76 %
Bachelor
5586
67 %
3765
67 %
Master
2405
29 %
1640
68 %
Sum
8325
100 %
5660
66 %

Som tabellen over viser, er den prosentvise andelen studenter som lærer om uu nærmest lik for bachelor- og masterstudenter (67 og 68 %), og noe høyere for studenter på årsstudier (76 %). Disse prosentsatsene er mye høyere enn den generelle forekomsten av uu i studieprogrammer (56 %) og kan best forklares med at de studieprogrammene som inneholder uu også har flest studenter.

Antall studenter etter nivå. Datatabell og oppsumering står i teksten under.

Figur 8: Studenter som lærer og ikke lærer om universell utforming, fordelt etter nivå på utdanningen.

Antall studenter, etter nivå. N=8325.
Kategori
Lærer om uu (eksplisitt)
Lærer om uu (implisitt)
Lærer ikke om uu
Årsstudium
185
70
70
Bachelor
2740
1025
1820
Master
110
1530
765

Den store mengden med studenter som lærer noe om uu er derfor å finne på bachelor- og delvis masternivå, illustrert ved det oransje og lilla arealet i grafen over.

5.6 Emneforekomster

Det er ikke foretatt en nøyaktig telling av hvor mange enkeltemner som er gjennomgått. Ved å gjøre noen antakelser (ett emne er i gjennomsnitt rundt 10 studiepoeng, en bachelor er totalt 180 studiepoeng mv.), kan vi likevel anslå at utvalget vårt består av om lag 1100 enkeltemner. Merk her at mange enkeltemner kan gå igjen i ulike studieprogrammer ved en institusjon, så det reelle antallet unike emner er mye lavere.

Totalt 40 studieprogrammer har minst ett emne som omtaler uu i sine beskrivelser. Av disse har 13 studieprogrammer minst to emner eller mer som omtaler uu. På det meste inneholder et studieprogram 5 forskjellige emner som omtaler uu. Merk at ved institusjoner som tilbyr flere IKT-utdanninger, kan det samme emnet inngå som en del av flere studieprogram. Dette gjør at antallet emner som omtaler uu kan fremstå som høyt, mens realiteten er at et lavere antall emner tilbys gjennom flere forskjellige studieprogrammer. Vi har funnet totalt 36 unike emner, med forskjellige emnekoder, som omtaler uu i utvalget vårt.

Antall emner i studiene som omtaler uu, liggende stolpediagram. Oppsummering i teksten over. Datatabell under.

Figur 9: Hvor mange emner per studieprogram som inneholder universell utforming.

Tabell: Antall emner i studiene som omtaler uu
Antall emner
Antall studieprogram
Minst 1 emne
40
Minst 2 emner
13
Minst 3 emner
4
Minst 4 emner
2
Minst 5 emner
1

Antallet emner som omtaler uu må jevnt over sies å være lavt, med et snitt på om lag 1,5 emner i studier hvor det er gjort funn av uu i emnene. Dette kan støtte opp under oppfatningen av at uu behandles mer som et «perspektiv» i utdanningen, heller enn en naturlig og gjennomgripende kunnskap og ferdighet.

Med et begrenset antall emner, er det positivt å se at emnene som omtaler uu i 80 % av tilfellene er obligatoriske emner. Enkelte studieprogram har både obligatoriske og valgbare emner som inneholder uu. I de aller fleste tilfeller er uu tatt inn som en del av et større emne, altså handler ikke emnet kun om uu eller tematikk som grenser opp mot dette, men eksempelvis også om webutvikling.

Tabell 13: Om emnene som inneholder universell utforming.
Variabel
Observasjoner (N=40)
Prosent
Emnet som inneholder uu er obligatorisk
32
80 %
Det er eget/egne uu-emner
5
12,5 %
Uu er innebygd i emne(ne)
37
92,5 %
Det er eget uu-pensum
10*
25 %*

* Merk at det har vært vanskelig og i noen tilfeller umulig å finne informasjon om pensum uten å være i nærmere kontakt med institusjonene, noe det ikke har vært anledning til i denne omgang. Funnene er derfor i høy grad usikre og bør ses bort ifra frem til en har mer kunnskap om forholdene.