Hopp til hovedinnhold

Kartlegging av universell utforming som fagbegrep i norske IKT-utdanninger

1. Forord

Likestillings- og diskrimineringslovens §18 stiller krav om at IKT-løsninger som er rettet mot allmennheten og som underbygger en virksomhets alminnelige funksjon skal være universelt utformet. Alle offentlige og private virksomheter rettet mot publikum skal ta hensyn til dette når det gjelder utforming og valg av digitale løsninger. Det norske lovverket støttes av EUs webdirektiv om universell utforming av offentlige nettsteder og mobilapplikasjoner (WAD), og universell utforming av IKT har også vært et hovedsatsningsområde i Regjeringens handlingsplan for universell utforming 2015-2019. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har ansvaret for tilsyn med at norske virksomheter følger lovverket.

Kunnskapsutvikling og kompetanseheving er det viktigste virkemidlet for å nå nasjonale og internasjonale forpliktelser om universell utforming av IKT. Interessen for å utvikle fagfeltet øker i takt med oppmerksomheten temaet får gjennom krav fra bestillere til leverandører av produkter og tjenester, og oppmerksomhet fra ulike sektorer og ikke minst fra media.

IT-bransjen kan ikke løse utfordringene alene, og behovet for at utdanningsinstitusjonene bistår med kompetanseheving har blitt mer synlig. Studenter er fremtidige profesjonsutøvere som må ha kunnskap om universell utforming av IKT gjennom studiet. Utdanningsinstitusjonene må ivareta samfunnsoppdraget med å utvikle egen kunnskap og gjøre universell utforming av IKT til et fagområde.

Universell har på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) sett nærmere på om universell utforming er en del av IKT-studier i dag. Prosjektet har gjennomført en grunnleggende kartlegging av studieprogram og emner, og valgt ut indikatorer for fremtidige undersøkelser om tematikken.

Universitets- og høyskolesektoren er kompleks og i konstant endring og utvikling, og det mest utfordrende er å finne ut hva studentene faktisk lærer om universell utforming i et studium. Det har likevel vært en svært interessant øvelse å se nærmere på mange IKT-utdanninger, og oppløftende nok er det mange som har tatt inn universell utforming i studieprogram og emner. Det kan likevel stilles spørsmål rundt den samlede kvaliteten på tilbudet som gis studentene, her er variasjonen stor og behovet for systematisk satsning på kompetanseheving absolutt til stede slik at universell utforming av IKT blir et fag- og kunnskapsbegrep ved flere utdanninger inn i dag.

Rapporten er skrevet av Bjørnar Kvernevik og Kjetil Knarlag. Kildegrunnlaget og utfyllende eksempler kan lastes ned via Universell sine hjemmesider. Vi takker Bufdir - avdeling for likestilling og universell utforming for oppdraget, og ikke minst takker vi for gode innspill fra de utdanningsinstitusjoner som har bidratt til prosjektet.

Februar 2019

Kjetil Knarlag, leder Universell