Hopp til hovedinnhold

Hvordan lære digitale verktøy og tjenester

6. Flertallet ønsker å utvikle sine digitale ferdigheter på jobben

Hvilke læringsstrategier befolkningen bruker for å lære seg digitale verktøy og tjenester er én ting. Dette kan være betinget av hvilke muligheter som finnes. Hvordan ønsker befolkningen egentlig å lære?

De aller fleste ønsker å lære på egenhånd og å få veiledning fra venner og familie (se figur 6). Dette samsvarer med hvilke læringsstrategier befolkningen mener har vært viktigst for å lære seg digitale verktøy og tjenester hittil (se figur 1). Flertallet av personer i alle aldersgrupper og arbeidsmarkedsstatuser vil lære av familie og venner, men ønsket om å lære seg digitale verktøy og tjenester på egenhånd synker med alderen. Omtrent 90 prosent av personer under 40 år vil lære på egenhånd, mens 64 prosent av personer som er 70 år eller eldre ønsker det samme (se figur 7).

Arbeidsplassen er også en populær læringsarena for mer enn halvparten av befolkningen, både via kurs som er tilbudt av arbeidsplassen og veiledning fra kollegaer. Nesten 80 prosent av de sysselsatte og halvparten av personer som er arbeidsledige eller under utdanning ønsker å utvikle sine digitale ferdigheter på jobb (se figur 8). Andelen sysselsatte som ønsker opplæring tilbudt av arbeidsgiver er større enn andelen som har oppgitt at dette har vært en viktig strategi for å lære seg digitale verktøy og tjenester til nå, som vist i figur 5.

En tredjedel av befolkningen ønsker opplæring tilbudt av utdanningsinstitusjoner for å lære seg digitale verktøy og tjenester. For personer som er under utdanning er andelen på hele 60 prosent. Sammenligner vi med andelen studenter som oppga utdanningsinstitusjoner som en viktig læringsstrategi for å utvikle digitale ferdigheter, er det imidlertid færre som ønsker å lære på denne måten videre (se figur 5).

Motsatt finner vi at det er flere under utdanning som ønsker opplæring på arbeidsplassen enn som har lært digitale verktøy og tjenester på denne arenaen tidligere. Forklaringen kan være at de ønsker mer involvering av arbeidslivet i studiene eller at ønskene om opplæringstilbud er fremtidsrettet.

Arbeidsledige ønsker kurs som er tilbudt av det offentlige, frivillige organisasjoner og bibliotek i større grad enn personer med annen arbeidsmarkedsstatus. 51 prosent av denne gruppen vil utvikle sine digitale ferdigheter gjennom kurs tilbudt av det offentlige, mens det er bare 37 prosent av dem som har lært digitale verktøy og tjenester gjennom et slikt tilbud. Vi vet ikke om dette skyldes at tilbudene som finnes ikke dekker behovet. Kurs på bibliotek er også mer ønsket av personer i alderen 60 år og oppover, sammenlignet med yngre.

Pensjonister, arbeidsledige og andre utenfor arbeidsstyrken har en andel på mellom fem og ni prosent som ikke ønsker å utvikle sine digitale ferdigheter. Ønsket om ferdighetsutvikling varierer også med alder. Befolkningen på 70 år eller eldre har høyeste andel på ti prosent som ikke ønsker å utvikle egne digitale ferdigheter. Dette ønsket minsker med økende ferdighetsnivå.

Figur som viser ønskede måter å utvikle digitale ferdigheter

Figur 6: Ønskede måter å utvikle digitale ferdigheter (N=2 000), 2018. Prosent. Kilde: Kompetanse Norge

Figur som viser ønskede måter å utvikle digitale ferdigheter, fordelt på alder

Figur 7: Ønskede måter å utvikle digitale ferdigheter, fordelt på alder (N=2 000), 2018. Prosent. Kilde: Kompetanse Norge

Figur som viser ønskede måter å utvikle digitale ferdigheter, fordelt på arbeidsmarkedsstatus

Figur 8: Ønskede måter å utvikle digitale ferdigheter, fordelt på arbeidsmarkedsstatus (N=1 998), 2018. Prosent. Kilde: Kompetanse Norge