Veileder til kapittel 3 i forskrift til universitets- og høyskoleloven
Vi arbeider med å utvikle en veileder til kapittel 3 i forskrift til universitets- og høyskoleloven.
Sist oppdatert : 10. oktober 2025Veilederen ferdigstilles i 2025, etter at Kunnskapsdepartementet har vedtatt bestemmelser om ansettelse på innstegsvilkår. HK-dir sendte forslag til bestemmelser om ansettelse på innstegsvilkår på høring 13. januar 2025.
Spørsmål og svar
I forskriften § 3-9 Unntak fra kvalifikasjonskravene ved ansettelse, tredje ledd heter det: «Dersom den ansatte ikke opparbeider seg påkrevd utdanningsfaglig kompetanse eller norskferdigheter innen fristen i første og andre ledd, har ikke den ansatte kompetansen som kreves for stillingen. Vedkommende kan da som hovedregel ikke utføre undervisningsoppgaver. Institusjonen skal vurdere videre tiltak.»
Det er institusjonenes ansvar å vurdere konsekvensene av at tilstrekkelig kompetanse ikke er oppnådd, innenfor dagens regelverk i uhl. og i statsansatteregelverket (ev. arbeidsmiljøloven for private institusjoner). Andre setning om undervisningsoppgaver skal leses i sammenheng med uhl. § 2-3 tredje ledd om at «Undervisningsspråket skal være norsk eller samisk. Institusjonene kan gjøre unntak dersom det er faglig begrunnet.» Det er den enkelte institusjon som har ansvaret for å sikre at undervisningsspråket er norsk. Institusjonene kan gi undervisningsoppgaver til en ansatt som ikke kan undervise på norsk bare i de tilfellene der de har et faglig begrunnet unntak etter uhl. § 2-3 tredje ledd.
Forarbeidene til uhl. sier følgende om unntaksbestemmelsen i § 2-3:
«Tredje ledd andre punktum om unntak innebærer at det gis et handlingsrom for universitetene og høyskolene til å vedta at undervisningsspråket i forelesninger eller andre undervisningssituasjoner kan være på andre språk enn norsk eller samisk. Slike unntak besluttes på grunnlag av en faglig vurdering. Begrunnelser for permanente unntak kan for eksempel ligge i fagets innhold, for eksempel at studiet innebærer opplæring i fremmedspråk eller retter seg primært mot internasjonale studenter. Det kan også gjøres midlertidige unntak, for eksempel når det ikke er tilgang på norsk- eller samiskspråklige undervisere med den nødvendige fagkompetansen. Det er et krav at en klar overvekt av undervisningen over tid skal gis på norsk eller samisk i studieenheter hvor det ikke er faglige grunner til å gi permanent unntak. Institusjonen må også vurdere om bruk av fremmedspråk vil kunne få uakseptabel negativ betydning for norske studenters studiesituasjon. Det vil blant annet avhenge av hvilket gradsnivå undervisningen er på.» (Prop. 126 L (2022-2023) pkt. 23)
Overgangsordningen er fastsatt i forskriftens § 13-2. I tillegg har Kunnskapsdepartementet presisert og gitt føringer for tolkningen i brevet til institusjonene av 28. juni, der det står:
«Vidare har departementet fastsett overgangsreglar for kapittel 3, sjå § 13-2. Etter § 13-2 kan tilsettingar og opprykk som blir vedtekne før 1. august 2025, følge det tidlegare regelverket. Dette gir institusjonane noko tid til å tilpasse seg nytt regelverk, først og fremst for utlysingar/prosessar som er starta opp basert på reglane slik dei er i dag. Utlysingar av nye stillingar etter at nytt regelverk trer i kraft 1. august 2024, bør skje etter nytt regelverk.»
Disse føringene innebærer at den nye forskriften skal gjennomføres så snart det er praktisk mulig. Utlysninger etter ikrafttredelsen 1. august 2024 skal følge nye regler med mindre det er særskilte grunner til at de nye reglene ikke kan følges. HK-dir kan gi veiledning i forbindelse med eventuelle unntak. Kunnskapsdepartementet vil følge opp implementeringen i etatsstyringsdialogen.
Videre vil Kunnskapsdepartementet vise til tildelingsbrev for statlige universiteter og høyskoler for 2022, som blant annet inneholder følgende føringer:
«Når institusjonene ansetter utenlandske forskere og undervisere, skal det stilles krav til opplæring i norsk språk. Regjeringen forventer at institusjonene sørger for norskopplæring av tilsatte som trenger det, og sikrer at norskkompetansen hos de tilsatte er tilstrekkelig til å ivareta norsk fagspråk. Det bør som en hovedregel stilles krav om at ansatte behersker norsk språk innen to år. For stillinger hvor kompetanse i norsk er viktig bør det i større grad stilles krav om norskkompetanse ved utlysning.»
Når statlige institusjoner behandler saker etter reglene slik de var før 1. august 2024, kommer disse føringene i tillegg til det som fremgår av tidligere lov og forskrift.
Støtteressurser
- Rammeverk for karriereveiledning for forskere i tidlig karrierefase er en støtteressurs for institusjoner som skal oppfylle plikten om å sørge for karriereveiledning til doktorgradsstipendiater og postdoktorer (§ 3.18 og 3.19).