Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

Kunnskapsprat: Hvem skal bestemme hva ungdommen skal bli?

Webinar fra karriereveiledning.no

Kvalitet i karriereveiledning

Rammeverk for karriereveiledning for forskere i tidlig karrierefase

Jobber du med karriereveiledning?

Oppgåvene og prosjekta våre

Om karriereveiledning

Ønsker du karriereveiledning?

Erasmus+ - Bridging the skills Gap: Strategic Collaboration through Erasmus+ for Regional Development

Utvidelse i godkjenningsordning for utenlandsk fag- og yrkesopplæring

Nasjonal karriereveiledningskonferanse 2025 - et levende kvalitetslaboratorium

 Lanseringswebinar for Veiledningsrommet

Skal du søke opptak gjennom Samordna opptak i år? 

Veileder du personer med utdanning fra utlandet som ønsker å søke opptak i Norge?

Kunnskapsprat: Får skolene den fagkompetansen de trenger? 

Kom i gang med karriereveiledning for forskere

Erasmus+: 18th edition of the International Tool Fair, #Tech-tonic Motions in Learning

 viser at norske elever er blant de mest usikre når det gjelder fremtidig yrkesvalg. Nesten annenhver 15-åring klarer ikke å si hva de vil jobbe med som voksne.

– Dette er nesten en dobling sammenlignet med for ti år siden, sier Ingjerd Espolin Gaarder. Hun er leder for Kvalitet i karriereveiledning i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Resurssterke elever er blant de mest usikre

Lavt presterende elever og elever fra ressurssterke hjem er mest i tvil på hva de vil bli.

– Dette utfordrer forestillingen om at det bare er elever med svake forutsetninger som trenger støtte i karriereutvikling, sier Espolin Gaarder.

Forskning viser at elever som ikke har begynt å tenke på karrierevalg i 15-årsalderen, har større sannsynlighet for å få lavere inntekt og står oftere uten jobb i starten av voksenlivet.

– Det handler ikke om at ungdom skal velge én vei for resten av livet, men at de utvikler refleksjoner og forståelse for sammenhengen mellom skole, utdanning og arbeid, sier Espolin Gaarder.

Mer usikker, til tross for mer veiledning

Norske elever får mer karriereveiledning enn jevnaldrende i andre OECD-land. Nesten to av fem norske elever har deltatt på yrkes- og utdanningsmesser, hatt samtaler med karriereveileder og deltatt på bedriftsbesøk. Det er dobbelt så mange som gjennomsnittet i OECD.

– Det er bra at mange norske elever får veiledning og informasjon, men målet er jo at alle skal få det. Samtidig viser tallene at mange fortsatt er usikre på fremtiden. Så vi har fortsatt en jobb å gjøre, sier Espolin Gaarder.

Svenske elever ser ut til å være litt tryggere på valgene sine, mens ungdommer i Danmark og Finland er enda litt mer i villrede enn de norske.

– Når det finnes så mange muligheter og arbeidsledigheten er lav, kan det faktisk gjøre det vanskeligere å velge. Derfor er det ekstra viktig at unge får god karriereveiledning og deltar i flere ulike aktiviteter som gir innsikt i hva slags jobber og utdanninger som finnes, sier Espolin Gaarder.

Undersøkelsen er gjennomført av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Analysen baserer seg på norske tall fra den internasjonale skoletesten PISA 2022. PISA tester 15-åringers kompetanse innen ulike fagområder og gjennomføres hvert tredje år.

I 2015 oppga 21 prosent at de ikke visste hva de vil jobbe med i fremtiden. I 2022 var tallet steget til 45 prosent. OECD-gjennomsnittet er på 38 prosent.

38 prosent av elever i Norge har deltatt i tre kjerneaktiviteter for karriereutforsking. Disse tre aktivitetene er: bedriftsbesøk, utdanning- og yrkesmesse og har snakket med en utdanning- og yrkesrådgiver på skolen. OECD-snittet er 19 prosent.

46 prosent av norske elever oppgir å ha deltatt på bedriftsbesøk, 60 prosent oppgir å ha deltatt på utdanning- og yrkesmesse og 79 prosent oppgir å ha snakket med en utdanning og yrkesrådgiver på skolen. I OECD er snittet på henholdsvis 45 prosent, 35 prosent og 49 prosent.

Rekordmange unge vet ikke hva de vil bli

– Med denne rapporten vet vi mer om i hvilke fag og på hvilke trinn det trengs flest nye lærere. Rapporten viser blant annet at man må ha særlig oppmerksomhet på fagområder som praktiske og estetiske fag og fremmedspråk. Universitetene og høyskolene skal prioritere lærerutdanningene. Det er viktig at de opprettholder et bredt fagtilbud, slik at vi får utdannet de lærerne vi trenger til skoler over hele landet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel.

I rapporten har direktoratet kartlagt student- og kandidattall, fagtilbud og fagvalg ved de skolerettede lærerutdanningene.

– Vi har også sett på skolers kompetansebehov og arbeidsmarkedet for lærere, basert på eksisterende data og undersøkelser, sier Stig Helge Pedersen. Han er avdelingsleder i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. 

Målet er å gi et helhetlig kunnskapsgrunnlag om lærerutdanningene, med særlig vekt på samsvaret mellom nyutdannede læreres kompetanse og skolenes behov.

Siste års nedgang i studenttallene skaper utfordringer

Nedgangen i studenttall er i seg selv en utfordring og vil også kunne påvirke fagtilbudet ved utdanningsinstitusjonene negativt.

– Flere institusjoner oppgir at de allerede har kuttet eller vurderer å kutte i fagtilbudet i grunnskolelærerutdanningene, forteller Pedersen. 

Ved høstens opptak fikk mange utdanningsinstitusjoner dispensasjon fra ett eller flere nivåkrav ved opptak til de femårige lærerutdanningene. Unntakene fra kravet om mastergrad ved opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ble også utvidet.

Fra 2023 til 2024 ser vi noe økning i studenttallene for alle lærerutdanningenemed unntak av for lektorutdanningen.

Pedersen peker på at det er en nedgang i antallet studenter som velger fagene kunst og håndverk, mat og helse, og kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE). Samtidig er det svært få kandidater som uteksamineres innen fremmedspråkene fransk, tysk og spansk.

Mange skoler opplever rekrutteringsutfordringer

Flere kartlegginger viser at mellom 20 og 40 prosent av skolene opplever det som utfordrende å rekruttere lærere med ønsket fagkompetanse. Dette gjelder spesielt for mindre skoler og skoler i distriktet. Utfordringene er størst for trinn 1-4 og de nevnte fagene.

– Det er stor enighet blant skoler om at nyutdannede grunnskolelærere har færre undervisningsfag enn tidligere. Dette forsterker utfordringene skolene står overfor når det gjelder å rekruttere lærere med ønsket kompetanse, sier Pedersen. 

Rapporten er ment å være et kunnskapsgrunnlag for universitets- og høyskolesektoren, skolesektoren og Kunnskapsdepartementet i deres videre arbeid. 

– En konkret anbefaling i rapporten er at det trengs mer kunnskap om hva som påvirker de unges utdanningsvalg og hva som kan bidra til at flere velger lærerutdanning, avslutter Pedersen. 

Stor mangel på kompetanse i språkfagene: 

Mange lærere på 1.–4. trinn mangler nødvendig fagkompetanse i nøkkelfag som norsk og engelsk, noe som svekker undervisningskvaliteten.

Estetiske fag og praktiske fag underrepresentert: 

Fag som kunst og håndverk, kroppsøving og mat og helse har en høy andel lærere uten tilstrekkelig faglig fordypning.

Skoler i distriktene og mindre sentrale strøk har størst utfordringer med å rekruttere lærere med ønsket fagkompetanse.

Rekrutteringsproblemer påvirker undervisningen: 

Skoler rapporterer at nyutdannede lærere har færre undervisningsfag enn tidligere, noe som gjør det vanskeligere å dekke behovene i klasserommene.

Rapporten peker på at flere nyutdannede lærere må ha fordypning i et bredt spekter av fag for å sikre god kvalitet i grunnskolen.

Får skolene den fagkompetansen de trenger? 

Den offentlige og gratis tjenesten karriereveiledning.no tilbyr både chat og telefonsamtale med de som trenger hjelp og råd. I dagene før fristen går ut, opplever tjenesten stor pågang.

– Den siste uken har omkring 150 personer tatt kontakt med oss hver dag, sier Marit Overrein i karriereveiledning.no.

Mange av de som tar kontakt lurer på hva den beste eller tryggeste utdanningen er. Da pleier karriereveilederen å minne om at arbeidsledigheten blant personer med høyere utdanning er veldig lav i Norge, så det å ta en utdanning i seg selv er en god investering i fremtiden. Tar du i tillegg en utdanning du interesserer deg for, blir det lettere å fullføre utdanningen og å oppnå gode resultater.

Gode resultater og interesse er gode kort på handa når du skal videre ut å søke jobb.

Overrein forteller at mange synes det er vanskelig å ta et valg og orientere seg blant alle mulighetene. Hun anbefaler de som er usikker om å ikke bare følge magefølelsen.

– Magefølelsen er god på småvalg i livet og til å sortere den enorme mengden informasjon vi tar inn i hverdagen. Likevel kan den være en dårlig veileder når vi skal ta viktige og kompliserte valg.

For magefølelsen baserer seg på lett tilgjengelig informasjon, for eksempel utdanning som foreldre og venner har, eller det pressen ofte skriver om.

– Problemet er at det er ikke sikkert at det som venner prater om eller som det står om i pressen er beste valg for deg.

Overrein råder derfor søkere til å følge seks trinn for å gjøre best mulig valg:

Snevre inn basert på alternativene du har funnet så langt

Ta en stresstest: Se for deg at alt går galt med toppvalget ditt innen fem år. Er du likevel fornøyd? Eller er det nye momenter som gikk opp for deg nå

Overrein minner om at usikkerhet er helt naturlig, men at det betyr ikke at valget er galt.

– Hvis du har fulgt disse stegene, blir valget du tar uansett mer gjennomtenkt enn om du kun fulgte magefølelsen.

 rådvill, kan du kanskje prate med en karriereveileder eller sjekke 

Mange som tar kontakt med utdanning.no og karriereveiledning forteller at det er viktig for dem å studere noe som kan gi dem en en sikker jobb. Det er heller ikke ufornuftig å tenke gjennom, når en skal velge utdanning.

– Det er vanskelig å vite akkurat hvilke jobber det blir behov for i framtiden. Likevel går det an å sette seg inn i hvilke bransjer vi vet det er behov for kompetanse til.

Samtidig påpeker Overrein at dersom du velger noe du er interessert i, så er det lettere å holde motivasjonen oppe gjennom studietiden, men at det så klart aldri er feil å undersøke arbeidsmarkedet du går til.

– Du kan også sjekke hva utdanningsbeskrivelsen sier om jobbmulighetene etter studier. Det står på utdanningsstednes nettsider. Og så er det mulig å sjekke dagens arbeidsmarked opp mot utdanningen du vurderer. Gjør et søk på jobbportaler som arbeidsplassen.no jobbnorge.no eller finn.no.

Fristen for å søke om studieplass gjennom Samorda opptaks hovedopptak går ut mandag 15. april klokka 23.59. Samordna opptak oppfordrer til å sende søknaden allerede i dag.

– Det kan oppstå uforutsette ting i søknadsprosessen, som at Bank-ID ikke fungerer, du trenger svar på et spørsmål eller ditt eget nettverk er nede. Derfor er det lurt å være tidlig ute, sier Dag Hovdhaugen, divisjonsdirektør i godkjenning og opptak.

I tillegg minner han om at alle som har søkt innen fristen kan legge inn ti studier og at en kan bytte plass på disse fram til 1. juli, dersom du søker på høgskole eller universitet. Dersom du søker på fagskole kan du ikke endre rekkefølgen etter 15. april, men du får svar på søknaden tidligere.

Dersom du har spørsmål om søknadsprosessen eller hvordan du skal søke, anbefaler han å gå inn på samordnaopptak.no. Der finnes det mye informasjon om viktige frister og hva du må gjøre innen fristen går ut.

Og for de som fortsatt er usikre helt mot slutten, så holder Karriereveiledning.no åpent både søndag 14. april og frem til klokken 21 mandag 15. april. Der kan du få hjelp helt gratis av en karriereveileder.

Mange skal ta et viktig valg – Hva skal jeg studere?

I 2022-2023 undersøkte Fafo hvordan ordningen med obligatorisk karriereveiledning for flyktninger som er nye i Norge fungerer. Det er de fylkeskommunale karrieresentrene som har ansvaret for å tilby karriereveiledningen, mens kommunene har ansvar for introduksjonsprogrammet.

Undersøkelsen viste at god kommunikasjon og tydelig rolleavklaring mellom karrieresentrene og kommunene var en utfordring.

– Å finne gode løsninger på denne utfordringen virket avgjørende for at karriereveiledningen skulle fungere godt. HK-dir ba derfor Fafo om å kartlegge gode grep og suksessfaktorer i samarbeidet mellom de to forvaltningsnivåene, sier fagdirektør Cathinca Fritzvold Hatlem i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Karriereveiledning for flyktninger: Gode grep i samarbeid mellom kommuner og karrieresentre

– De fleste nyankomne flyktninger vet lite om utdannings- og arbeidsmulighetene i Norge. De har et stort behov for informasjon om hvilke muligheter de har. Personlig tilpasset karriereveiledning kan hjelpe dem til å se hvordan de kan bruke kompetansen de har fra før best mulig, forklarer Hatlem.

Mange flyktninger trenger veiledning om hvordan de kan få godkjent og dokumentert kompetansen sin, og informasjon om hvordan de kan bygge på med mer kompetanse og utdanning. I tillegg trenger de fleste praktisk informasjon om hvordan de kan komme seg inn på det norske arbeidsmarkedet.

Karriereveilederne prøver å hjelpe flyktningene med å finne løsninger som tar hensyn til kompetansen de allerede har, deres ønsker for fremtiden og mulighetene som finnes i Norge.

Å få kompetansekartlegging og karriereveiledning er både en rettighet og en plikt som nyankomne flyktninger har i Integreringsloven. Karriereveiledning kan bidra til at flyktninger får bedre oversikt over og klarer å bruke de mulighetene de har på utdannings- og arbeidsmarkedet i Norge mer effektivt. På lengre sikt er dette også med på å øke sjansene deres for å få en stabil tilknytning til arbeidslivet. På den måten kan karriereveiledning være med på å redusere utenforskap og gi bedre inkludering i utdannings-, samfunns- og arbeidsliv.

Bedre samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner

Men for at karriereveiledningen skal fungere i praksis, er det viktig at ulike offentlige instanser samarbeider best mulig.

– Undersøkelsen viser at kommunene og fylkeskommunene må samarbeide tettere og bedre, blant annet gjennom møter og utveksling av informasjon i forkant av karriereveiledningen. På denne måten kan karriereveiledningen bli best mulig tilpasset den enkelte flyktning og øke utbyttet av veiledningen, sier Hatlem.

Undersøkelsen viser også at det er viktig å tilpasse tidspunktet og omfanget av karriereveiledningen best mulig til den enkelte flyktning.

– Mange har nytte av karriereveiledning kort tid etter at de har kommet til Norge, mens for andre er det riktig å vente til litt senere i introduksjonsløpet før de er klare til å nyttiggjøre seg veiledningen, sier Hatlem.

For at en nyankommen flyktning skal lykkes med å komme i arbeid, er det viktig at karriereveiledningen blir individuelt tilpasset, både i innhold og omfang. En av suksessfaktorene Fafo trekker frem er prosessorientert karriereveiledning.

– For de fleste flyktninger vil ikke én enkelt karriereveiledningssamtale være nok til å dekke behovet for både informasjon og personlig veiledning. De fleste har behov for flere samtaler slik at karriereveiledningen blir en prosess gjennom introduksjonsprogrammet. Erfaringene er at flyktningenes mål og ønsker kan endre seg etter hvert som de får mer kjennskap til det norske samfunnet. De har derfor nytte av karriereveiledning, ikke bare i oppstarten, men også på senere tidspunkt i introduksjonsløpet, sier Cathinca Fritzvold Hatlem.

For å følge opp Fafos anbefalinger, arrangerer HK-dir og karrieresentrene fylkesvise samlinger for alle kommuner i hele landet i 2024 og 2025.

Karriereveiledning er en viktig nøkkel til arbeidslivet for flyktninger

I 2024 er det rundt 78 000 kunngjorde studieplassar, fordelt på over 1 800 studium ved fagskular, høgskular og universitet gjennom Samordna opptak.

– Det er gledeleg å sjå kor stor variasjon det er i vala søkjarane har i år. At det i tillegg er så mange studieplassar, gjer at rekordmange kan få høve til å tileigne seg kompetanse ved å starte på ei utdanning i 2024, seier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir).

Fleire sjansar på universitet og høgskular

I år er det både ein liten auke i talet på studiar og talet på studieplassar som blir tilbydd ved universitet og høgskular, samanlikna med i fjor. I år er det nesten 64 000 studieplassar fordelt på dei rundt 1 400 studia søkjarane kan søkje på gjennom Samordna opptak.

– Det er stor mangel på grupper med høgare utdanning, og mangelen vil truleg auke framover. Dei vi utdannar i dag, skal løyse morgondagens utfordringar, seier Skule. 

Søkjarane som ønskjer å ta høgare yrkesfagleg utdanning på fagskule, har i år nesten 500 studium å velje mellom gjennom Samordna opptak. Rundt 100 av desse studia er nye studietilbod.

– Høgare yrkesfagleg utdanning er viktig for å løyse dei kompetanseutfordringane næringslivet og vi som samfunn står overfor i åra som kjem. Skal vi møte desse utfordringane treng vi fleire med solid yrkesretta kompetanse, seier Skule. 

Gjennom Samordna opptak kan du enkelt søkje opptak til fleire lærestader og studium med berre éin søknad. For dei som ønskjer å søkje opptak til både fagskule og universitet/høgskule er det naudsynt med to søknadar.

Søkjarane har framleis god tid til å finne ut kva utdanningar dei skal søkje på. Søknadsfristen er 15. april, og både Samordna opptak og lærestadane står klare til å hjelpe søkjarane med råd og informasjon undervegs i søkjeprosessen. I tillegg kan søkjarane finne 

informasjon om dei ulike studia og yrka på utdanning.no

Karriereveiledning.no tilbyr gratis karriererettleiing på chat, telefon og verktøy på nettsida. 

Publiseringsdatoar for årets søkjar- og opptakstal finn du i 

informasjonsplanen for Samordna opptak for 2024

Nøkkeltal for universitet,  høgskular og fagskular

Nøkkeltal for universitet og høgskular: 

Nøkkeltal for fagskular

No kan du søkje studieplass

HK-dir har lenge ønsket å etablere en fast årlig møteplass på tvers av studentorganisasjonene. I går ble Norsk studentorganisasjon (NSO), ANSA – Association of Norwegian Students Abroad, Organisasjonen for Norske Fagskolestudenter (ONF) og Elevorganisasjonen ønsket velkommen til den første formelle møteplassen med direktoratet.

Formålet med møtet var å diskutere aktuelle problemstillinger på ledernivå mellom direktoratet og organisasjonene, og samtidig få til et godt samarbeid på ulike områder. Direktør Sveinung Skule i HK-dir så frem til å treffe studentorganisasjonene samlet, og til å høre deres synspunkter.

– Veldig mye av det vi jobber med tar sikte på å skape en god utdanning. Det er jo studenten som er målgruppe for den gode utdanningen, enten det gjelder kvalitet, tilgjengelighet, læringsmiljø eller muligheten for internasjonal utveksling. Det er alltid studenten som er den endelige målgruppa for det vi holder på med. Derfor er det veldig viktig å ha god kontakt med deres organisasjoner, sier Skule.

Elida Linnea Slettum var en av dem som deltok på møtet. Hun er fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig i Norsk studentorganisasjon, NSO.

– HK-dir jobber med veldig mange av de sakene som påvirker oss studenter. Vi synes det er veldig fint å både møte HK-dir, og de andre studentorganisasjonene som representerer flere aspekter med det å være student. På den måten kan vi sammen samarbeide om sakene som er viktige for alle, sier Slettum.

Organisasjon for norske fagskolestudenter, (ONF) synes det er viktig å møtes for å finne ut hvilke felles interesser man har, og hvilke mål man ønsker å jobbe mot som en samlet gruppe.

– Vi i student- og elevorganisasjonene har mange av de samme målsettingene. Mye av det er også relevant arbeid opp mot HK-dir. HK-dir er i seg selv en viktig kunnskapsbærer og bringer mye viktig informasjon inn til Kunnskapsdepartementet. Da er det ekstra fint at vi studenter og elever kan ha en felles møteplass der vi kan drøfte de sakene som er aktuelle for oss, forteller Thea Tuset, som er leder i ONF.

Slettum kan fortelle at NSO er svært opptatt av at studenter skal ha et godt læringsmiljø. Derfor ønsker de å få en nærmere relasjon med de andre møtedeltakerne for å få til et godt samarbeid i tiden framover. 

– Vi synes det er veldig viktig å få snakket med de andre studentorganisasjonene og HK-dir om hvordan vi kan forbedre studenters læringsmiljø. Både det fysiske, og spesielt det psykososiale som vi har sett at det har vært mye blest rundt den siste tiden, forklarer Slettum.

Dette er også et viktig tema for HK-dir, opplyser Skule.

– Mye av det HK-dir bidrar med påvirker det psykososiale læringsmiljøet, som for eksempel studentaktive læringsformer
Vi vet at ensomhet er en stor utfordring blant studenter. Det å kunne jobbe aktivt sammen med andre studenter istedenfor å sitte mutters alene i en forelesningssal, kan bidra til å redusere ensomhet. Å ha tilgang til gode studentmentorer er noe som vi har promotert gjennom våre ordninger, som «Senter for fremragende utdanning». Det er mange ting vi gjør som mer indirekte påvirker den psykiske helsen til studentene og det psykososiale læringsmiljøet, opplyser Skule.

Karriereveiledning viktig for fagskolestudenter

Karriereveiledning var også et tema som sto på dagsorden under møtet. I forkant av studier er det viktig med god karriereveiledning for å kunne ta gode og informerte valg om framtidig utdanning og yrkesvalg. ONF opplyser at for deres studentmedlemmer er nettopp karriereveiledning dagens viktigste tema.

– Karriereveiledning er viktig for oss fagskolestudenter fordi vi rett og slett går på en type skole som er lite kjent rundt i landet. Det er noe vi merker godt når vi skal ut i arbeidslivet etter endte studier og skal søke på jobb, eller når vi skal søke oss inn på en fagskole. Det er for lite informasjonen om fagskoler der ute. Vi ønsker å få fokus på akkurat dette, og få dialog med HK-dir. Dette fordi de har en vesentlig og sentral rolle i forhold til både hvordan kvaliteten i karriereveiledningstjenesten er, samtidig som de har en viktig rolle i forhold til hvordan synligheten til fagskolene kan bli i framtiden. Det er kjempeviktig for oss, sier Tuset.

Løfter blikket sammen

Som et av flere tiltak for å bidra til at fordrevne og øvrige flyktninger skal komme raskt ut i arbeid eller annen aktivitet, foreslår regjeringen å bevilge 30 millioner kroner til etablering av et nasjonalt tilbud om lærerstyrt digital norskopplæring. Målet er å bedre tilgangen på fleksible tilbud for norskopplæring der deltakerne kan kombinere opplæringen med jobb på dagtid.

– Mange flyktninger har høyere utdanning og andre former for kompetanse, og det er et mål at de kommer raskt i arbeid, samtidig som de får norskopplæring. Mye av dagsens norskopplæring er organisert som fysisk opplæring på dagtid, og er vanskelig å kombinere med jobb. I lys av dette er digitale og fleksible tilbud om språkopplæring et godt virkemiddel, sier direktør Sveinung Skule.

Videre foreslår regjeringen å styrke arbeidet med godkjenning av utenlandsk utdanning med 2 millioner kroner.

– Avdeling for godkjenning av utenlandsk utdanning har opplevd en betydelig økning i saksmengden knyttet til godkjenning i 2023. Avdelingen ligger an til å få inn 25–30 prosent flere søknader enn i 2022. Når vi nå får to millioner til styrking av godkjenningsordningene, bidrar det til raskere godkjenning, og raskere svar på søknaden for den enkelte, forteller Skule.

Storsatsing på fullføring og ordningen Fagbrev på jobb

Regjeringen foreslår 320 millioner kroner til å innføre fullføringsretten som trer i kraft fra høsten 2024. Det er en videreføring av tilskuddsnivået for 2023 for at voksne som ikke har rett til videregående opplæring skal få mulighet til det. Fullføringsretten innebærer at alle har rett til å fullføre og bestå videregående opplæring.

Regjeringen foreslår 83,2 millioner kroner for å få flere til å ta Fagbrev på jobb i 2024. Det er en økning på 23,2 millioner fra 2023. Ordningen bidrar til at voksne som mangler formell kompetanse, kan ta et fagbrev mens de er i jobb.

– Det er et stort behov for faglært arbeidskraft i dagens arbeidsmarked. Samtidig er det mange som mangler fagbrev. Dette er en viktig og riktig satsning som vil bidra til at flere voksne får mulighet til å ta fagbrev og dermed også styrke tilknytningen til arbeidslivet, understreker Skule.

Regjeringen foreslår å bevilge midler til 500 nye studieplasser til fagskolene. I tillegg er det foreslått å styrke driftsmidlene til fagskolene med 21,6 millioner kroner. Videre foreslår regjeringen å øke de søkbare utviklingsmidlene til fagskolene med om lag 35 prosent, til totalt 70 millioner kroner.

– Vi ser at forslaget til statsbudsjett svarer tydelig på tilbakemeldingene fra sektoren om for lav grunnbevilgning og behov for nye studieplasser. Økningen som hittil har kommet i studieplasser har blitt godt brukt. Det er positivt at det er en stabil økning på feltet, sier Skule.

Regjeringen vil styrke den nasjonale digitale karriereveiledningstjenesten og foreslår derfor å samle alle karriereveilederne til HK-dir. Dette betyr at fra høsten 2025 vil alle karriereveiledere som drifter den nasjonale tjenesten være samlet og ansatt i HK-dir i Tromsø. Det er en omorganisering fra en modell der rundt halvparten av karriereveilederne var ansatt i tre ulike fylkeskommuner. Med ny modell får alle veilederne én og samme arbeidsgiver.

– En slik kraftsamling vil bidra til å styrke fagmiljøet og effektivisere driften av den digitale karriereveiledningstjenesten, karriereveiledning.no, sier Skule.

I samarbeid med NORAD har HK-dir fått i oppdrag å utforme et stipendprogram for mastergradsstudenter. Målgruppen for stipendprogrammet er studenter fra utviklingsland (ODA-mottakerland).

Ordningen skal dekke inntil 200 studenter per år for toårige masterprogram.

– Vi ser fram til et godt samarbeid med Norad om å utforme en ordning som møter de bistandspolititiske målene og samtidig vil være tjenlig for utdanningssektoren. Vi vil så langt det er mulig involvere sektoren i det videre arbeidet og planlegger en innspillsrunde i nærmeste framtid, sier Sveinung Skule.

Regjeringen flytter 338,8 millioner kroner fra søknadsbaserte ordninger i HK-dir over til universitetene og høyskolene.

Se egen sak om endringene i tilskuddsordninger

Statsbudsjettet 2024: Flere satsinger innen høyere utdanning og kompetanse

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har fått i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å utvikle forslag til kompetansestandarder for karriereveiledning i skolen, basert på de tverrsektorielle kompetansestandardene i 

Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning

Meld. St. 21 (2020-2021) Fullføringsreformen

Direktoratet har vurdert at det er behov for å utvikle to separate forslag: ett for karriereveilederen/utdannings- og yrkesrådgiveren og ett for utdanningsvalglæreren.

Forslagene er ikke ferdig utviklet, og for at de skal bli så gode som mulig, håper vi at både praktikere, ledere og andre aktører på feltet vil delta og komme med sine tilbakemeldinger. Alle innspill er verdifulle!

Arbeidet med å utvikle forslagene ledes av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse i samarbeid med to fageksperter. Arbeidet har foregått i to forsknings- og utviklingsgrupper, bestående av henholdsvis karriereveiledere/utdannings- og yrkesrådgivere fra ungdomsskole og videregående skole, og utdanningsvalglærere. Et bredt sammensatt referanseteam, der alle fylker har minst én representant, har også vært involvert i prosessen. Direktoratet har lagt vekt på å involvere både praktikere og ledere i arbeidet.

Forslag til kompetansestandarder for karriereveiledning i skolen (PDF)

. Her finner du både informasjon om prosessen og forslagene.

Vi anbefaler at du har dokumentet tilgjengelig når du gir dine innspill.

Det er utviklet to separate innspillskjemaer: forslag til kompetansestandarder for karriereveilederen/utdannings- og yrkesrådgiveren og forslag til kompetansestandarder for utdanningsvalglæreren. Du kan gi innspill til ett eller begge forslagene.

Innspillskjema til kompetansestandarder for karriereveileder/ utdannings- og yrkesrådgiver

Innspillskjema til kompetansestandarder for utdanningsvalglærer

Gi dine innspill til kompetansestandarder for karriereveiledning i skolen

– Samfunnets behov for kompetanse vil ikke bli mindre fremover. Vi vil ha stort behov for helsepersonell, lærere og personer med teknologiske fag i årene som kommer. Dette er store utdanningsområder der mange ønsker høyere utdanning, sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Likevel ser han med bekymring på de siste årenes nedgang i søkere til spesielt lærer- og sykepleieutdanningene, og at flere læresteder sliter med å fylle opp disse studieplassene.

Nesten 105 000 søkere har fått tilbud om studieplass til høyere utdanning. Av disse har rundt 63 000 fått tilbud ved sitt førstevalg, noe som betyr at 3 av 5 søkere nå er kommet inn på sitt førstevalg. 

– Det er gledelig at så mange av de som har fått tilbud om en studieplass i årets opptak, har fått tilbud om sitt førstevalg. Vi tror det vil gi god motivasjon for studentene og være positivt for gjennomføringen, sier Skule.

Hver femte søker har fått tilbud om helsefag

Helsefag er det utdanningsområdet som har klart flest planlagte studieplasser og flest søkere. Innenfor dette fagområdet er sykepleie den desidert største studieretningen. Totalt har over 7000 søkere fått tilbud om å begynne på sykepleieutdanningen. Dette utgjør nesten 7 prosent av alle som har fått et tilbud ved årets opptak.

– Etter rekordhøy interesse for sykepleieutdanningen over flere år, har vi de siste årene sett en nedgang i antallet søkere og personer som får tilbud om studieplass. For å sikre nok kvalifiserte sykepleiere fremover, er det avgjørende at mange ønsker å starte på sykepleieutdanningen, spesielt i distriktene, sier Skule.

Størst økning innen økonomiske og administrative fag

Økonomisk-administrative fag er det utdanningsområdet hvor flest har fått tilbud om studieplass, og stadig flere får et tilbud innenfor disse fagene. I år har nesten en femdel av alle kvalifiserte søkere fått tilbud om studieplass her. Med en øking på nesten 15 prosent er dette det utdanningsområdet som opplever størst vekst i tilbudte studieplasser. 

– Veksten i antallet som får tilbud om en studieplass innen økonomiske og administrative fag fortsetter også i år. Her utgjør nettbaserte studier nesten en firedel av alle tilbudene om studieplass. Det tyder på at mange tar slike fag for å utvide eller styrke kompetansen sin, gjerne ved siden av jobb, sier Skule.

Det har vært en trend over flere år at stadig færre søker seg til lærerutdanningene. Ved årets opptak er det nesten 20 prosent færre som har fått tilbud om å begynne på en slik utdanning enn det var i 2022. Det gjør lærerutdanningen til det utdanningsområdet som har størst prosentvis nedgang sammenlignet med i fjor. Totalt sett har antallet som får tilbud om å begynne på en lærerutdanning gått ned over 30 prosent på tre år.

– Selv om det totalt sett er mange som ønsker å bli lærer, ser vi at nedgangen i antallet tilbudte studieplasser forsetter også i år. Nedgangen er størst i distriktene, men også læresteder i de større byene opplever nå lavere interesse for lærerutdanningene, sier Sveinung Skule.

Det er litt færre planlagte studieplasser både på ingeniør- og sivilingeniørutdanningene, men antall tilbud er samlet sett om lag det samme som i fjor. Det er stor interesse for IKT-studier, og vi ser på en tiårsperiode at økningen i antall tilbud til slike studier har økt med 92,5 prosent. Det har aldri vært så mange studieplasser, førstevalgsøkere eller søkere med tilbud, som det er i år.

– Dette er fagområder som er sentrale både for det grønne skiftet og den digitale omstillingen vi er midt oppe i, og områder der vi tror behovene for kompetanse vil øke i årene som kommer, sier Skule.

Ikke siden 2008 har andelen kvinner som søker høyere utdanning gjennom Samordna opptak vært høyere. Ved årets opptak er kvinneandelen på 61,3 prosent.

– Vi ser at en betydelig høyere andel kvinner enn menn velger studieforberedende utdanningsprogram eller påbygg til studiekompetanse i videregående opplæring. Menn velger i større grad enn kvinner å ta en yrkesfaglig utdanning. Skal vi oppnå en jevnere kjønnsbalanse i høyere akademisk utdanning, må vi gjøre denne typen utdanning mer attraktiv for menn og samtidig gjøre fagutdanninger mer attraktive for kvinner, sier Skule.

Se utfyllende faktanotat om opptakstallene etter hovedopptaket 2023 på Samordnaopptak.no

Helseutdanningene fortsatt populære  

– Tidligere rapporter har vist oss at det er en rekke utfordringer knyttet til karriereveiledning i skolen. Vi kjenner godt til problemene, men hvordan ser løsningene ut? Jeg er glad for at vi nå har fått mange gode og konkrete innspill til hvordan et karriereveiledningstilbud av høy kvalitet kan utformes, sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

HK-dir har det faglige ansvaret for karriereveiledningen i skolen, og Sveinung Skule understreker viktigheten av å få frem et oppdatert kunnskapsgrunnlag. Han mener at den ferske rapporten, 

Nye ambisjoner for karriereveiledning i skolen

, gir et godt utgangspunkt for å jobbe videre med å utvikle karriereveiledningen i skolen.

Målet har vært å få innspill fra de som har erfaring med, innsikt i eller ansvar for karriereveiledning i skolen. Elever, unge voksne, foreldre, karriereveiledere, ledere og andre aktører ble invitert til å delta i «fremtidsverksteder» der de kunne tenke høyt om hvordan fremtidens karriereveiledning bør se ut. Det viste seg at deltakerne hadde store ambisjoner.

– Det er viktig at vi har høye ambisjoner for karriereveiledningen i skolen. I løpet av ungdomsskolen og videregående opplæring skal elevene ta sine aller første selvstendige valg om fremtiden. Det kan være krevende for et ungt menneske i en tid der mulighetene er mange og fremtiden usikker. Vi har alt å vinne på å sørge for karriereveiledning av høy kvalitet som både gir elevene solid karrierekompetanse og god tilgang til veiledning, sier Sveinung Skule.

Rapporten beskriver flere konkrete områder det bør satses på for å nå de høye ambisjonene. Helt sentralt er å sette elevene i sentrum, ta utgangspunkt i deres behov og sørge for at de har tilgang til karriereveiledning av høy kvalitet, og som gir et relevant utbytte.

For å lykkes med det peker rapporten på viktigheten av blant annet:

å ha felles forståelse, tydelige mål og et opplevd eierskap til karriereveiledning på hver skole

høye krav til kompetanse og profesjonalitet hos veilederne

at karriereveilederne får tid og ressurser til å imøtekomme forventninger, krav og behov

at de ulike aktørene samarbeider godt og bredt både på skolen og med andre utenfor skolen.

en ledelse som definerer karriereveiledning som del av skolens kjernevirksomhet og som et prioritert område i skolen.

– Til sammen gir rapporten et konkret og veldig spennende utgangspunkt for å komme videre med diskusjonene om hvordan vi skal utvikle karriereveiledning i skolen i fremtiden. Vi gleder oss til å ta fatt på det arbeidet, sier Sveinung Skule.

Tre andre aktuelle rapporter nylig laget på oppdrag av HK-dir

Kvalitet i karriereveiledning i skolen - En undersøkelse av kvalitet og kvalitetsutvikling i karriereveiledning i skolen (2022)

 er en bredt anlagt undersøkelse av kvalitet og kvalitetsutvikling i karriereveiledning i skolen. Et forskerteam fra NTNU Samfunnsforskning, Universitetet i Sørøst-Norge, NORCE og Aarhus Universitet har på oppdrag fra HK-dir gjennomført en undersøkelse av kvalitet og kvalitetsutvikling i karriereveiledning i skolen. Forskningsrapporten presenterer funn og anbefalinger.



Profesjonell karriereveiledning i skolen - Undersøkelse av utdanningstilbudet innen karriereveiledning (2022)

:
På oppdrag fra HK-dir har Høgskolen i Innlandet gjennomført en undersøkelse av utdannings- og videreutdanningstilbudet innen karriereveiledning, med særlig fokus på tilbud rettet mot ansatte i skolen. Rapporten presenterer en kartlegging av tilbudene, kunnskap om opplevd kvalitet og behov hos målgruppene for tilbudene og kunnskap om rammebetingelser og andre faktorer for å ta utdanning og videreutdanning.

Bakgrunn: Meld St. 21 (2020-2021) Fullføringsreformen peker på at de som jobber med karriereveiledning i skolen, må ha tilstrekkelig og relevant kompetanse, slik at tilbudet kan få god kvalitet. Ett av tiltakene i Fullføringsreformen er å forbedre og videreutvikle videreutdanningstilbudet for dem som jobber med karriereveiledning i skolen. Kunnskapsdepartementet har bedt HK-dir om å utrede hvordan utdannings- og videreutdanningstilbudet kan videreutvikles og forbedres. Som del av dette oppdraget, har HK-dir fått gjennomført en undersøkelse av utdanningstilbudene.



Exploring the roles, qualifications and skills of career guidance professionals in schools (2022)

: På oppdrag fra HK-dir har Tristram Hooley, professor i karriereveiledning ved Høgskolen Innlandet og University of Derby, undersøkt internasjonale eksempler på organisering og kvalitetssikring av karriereveiledning i skolen. Rapporten presenterer en oversikt over fem land som det er relevant for Norge å sammenligne seg med, og som vi kan lære av: England, Island, New Bruncwick (Canada), Irland og Sverige.

Kartleggingen ser blant annet på eventuelt lovverk som regulerer karriereveiledning i skolen, hvilke kvalifikasjoner som karriereveilederne forventes å ha, rollen som karriereveileder, eventuelle kompetansestandarder og mekanismer for kvalitetssikring. I tillegg presenterer rapporten anbefalinger for videre utvikling i norsk kontekst.

Ny rapport om ambisjoner for karriereveiledning i skolen

Les rapport

Rapporten "Teenage career development in Norway - Insights from PISA" utforsker status for karriereutvikling blant tenåringer i Norge. Den presenterer funn fra OECDs Programme for International Student Assessment (PISA), en internasjonal komparativ undersøkelse blant ungdom i skolen. PISA 2022 gir særlig omfattende data om unges deltakelse i og oppfatninger av karriereutvikling, inkludert informasjon om yrkes- og utdanningsambisjoner samt deltakelse i karriereveiledningsaktiviteter.

Rapporten sammenligner norske elevers svar med OECD-gjennomsnittet, fordelt etter elevkarakteristika som kjønn, sosioøkonomisk bakgrunn, faglig nivå, migrasjonsbakgrunn og geografisk tilhørighet.

Nivået av usikkerhet knyttet til karrierevalg er nå svært høyt i Norge, slik det også er i mange andre OECD-land. Blant de elevene i Norge som har en yrkesforventning, er fokuset sterkt konsentrert rundt et lite antall yrker. Samtidig er disse yrkene mer spredt utover arbeidsmarkedet sammenlignet med flertallet av OECD-landene. Interesse for yrkesfag og håndverksyrker er særlig sterk.

Karriereveiledning og utdanningsvalg

Kvalitet i karriereveiledning

Rammeverk for karriereveiledning for forskere i tidlig karrierefase

Jobber du med karriereveiledning?

Oppgåvene og prosjekta våre

Om karriereveiledning

Ønsker du karriereveiledning?

Kunnskapsprat: Hvem skal bestemme hva ungdommen skal bli?

Webinar fra karriereveiledning.no

Gå direkte til

Ressurser og verktøy

Rapporter, undersøkelser og statistikk

Arrangement

Aktuelt