Retningslinjer for gradert karantene ved fusk eller forsøk på fusk

Det vises til Forskrift til integreringsloven § 43 tredje ledd, som ser slik ut:

«Kandidater som blir bortvist etter første ledd på grunn av fusk eller forsøk på fusk eller får prøven annullert etter andre ledd, kan ilegges en karantene på inntil ett år dersom dette etter overtredelsens art, alvor og forholdene for øvrig fremstår som forholdsmessig. Vedtak fattes av den som fatter vedtak etter første eller andre ledd.»

3.1.1 «Kan-skjønn»

Forskriftens § 43 tredje ledd gir anvisning på et «kan-skjønn». Det vises til at karantene kan ilegges dersom gitte kriterier foreligger. Dette gir rom for en skjønnsvurdering som innebærer at karantene ikke nødvendigvis blir utfallet, selv om en isolert sett står overfor et tilfelle av fusk eller forsøk på fusk.

3.1.2 Karantene for «inntil et år» – et graderingssystem

Samme bestemmelse gir grunnlag for et gradert karantesystem da det vises til at karantene kan ilegges for «inntil ett år». Den strengeste karantenesanksjonen er fastsatt til ett år, samtidig som forskriften selv ikke gir konkret veiledning på fastsettelse av karantene på under ett år.

Disse retningslinjene legger til grunn at ett års karantene er utgangspunktet for vurderingen av karantenetid i alle saker der fusk eller forsøk på fusk har forekommet, men at kortere karantenetid alltid skal vurderes etter en konkret helhetsvurdering av forholdsmessigheten.

Det vises til at det ligger en tidsmessig fleksibilitet i bestemmelsen som innebærer at det ikke skal være noen automatikk i at det ilegges ett års karantene når det foreligger et karantenegrunnlag.

Under punkt 3.2 følger det en veiledning i karantenefastsettelsen på karantene som gir mildere karantenesanksjoner enn ett år.

Graderingssystemet ligger fast og gir en ramme for karanteneutfallet, samtidig som hver enkelt sak må undergis en konkret helhetsvurdering.

3.1.3 Karantene kan gis dersom forholdets art, alvor og forholdene for øvrig fremstår som forholdsmessig

I henhold til forskriften er det et vilkår for vedtak om karantene at et slikt vedtak er vurdert som forholdsmessig. I motsatt fall er det ikke grunnlag for å ilegge karantene.

Under punkt 3.3 nedenfor gis det nærmere retningslinjer om hva som ligger i den forholdsmessighetsvurderingen som må gjennomføres i vurderingen av om karantene skal ilegges.

I fastsettingen av karantenetiden for kandidater som har fusket eller forsøkt å fuske på prøver i norsk eller prøver i samfunnskunnskap, kan vedtaksmyndigheten se hen til følgende veiledende kategorier.

• Kategori 1: Ett år / tre prøvegjennomføringer karantene
• Kategori 2: Syv måneder / to prøvegjennomføringer karantene
• Kategori 3: Fire måneder / én prøvegjennomføring karantene

Under følger en nærmere redegjørelse for de veiledende kategoriene.

3.2.1 Kategori 1: Ett år / tre prøvegjennomføringer

Prøver i samfunnskunnskap – Ett års karantene

Kandidater som ilegges karantene som følge av fusk eller forsøk på fusk for prøver i samfunnskunnskap, kan etter en konkret helhetsvurdering av forholdsmessigheten ilegges ett års karantene.

Med ett års karantene menes at kandidaten ilegges karantene i ett kalenderår fra datoen overtredelsen fant sted, det vil si fra den dagen kandidaten gjennomførte den aktuelle prøven. Se eksempel i matrisen under punkt 3.2.4.

Prøver i norsk – Karantene i de tre påfølgende prøvegjennomføringene

Kandidater som ilegges karantene som følge av fusk eller forsøk på fusk for prøver i norsk, kan etter en konkret helhetsvurdering av forholdsmessigheten ilegges karantene i de tre påfølgende prøveperiodene, tilsvarende en karantenetid på inntil ett år. Det innebærer at en kandidat som etter vårprøvegjennomføring ilegges karantene etter kategori 1 på grunnlag av fusk eller forsøk på fusk ved prøver i norsk, ikke vil kunne gjennomføre prøver i norsk ved den påfølgende sommer-, høst- og vintergjennomføringen.

Karantenetiden løper fra datoen overtredelsen fant sted og til og med siste virkedag før privatistpåmeldingen før den fjerde prøveperioden fram i tid. Etter dette står kandidaten igjen fritt til å melde seg opp til nye prøver. Se eksempel i matrisen under punkt 3.2.4.

3.2.2Kategori 2: Syv måneder / to prøvegjennomføringer

Prøver i samfunnskunnskap – Syv måneders karantene

Kandidater som ilegges karantene som følge av fusk eller forsøk på fusk for prøver i samfunnskunnskap, kan etter en konkret helhetsvurdering av forholdsmessigheten ilegges karantene i syv måneder.

Karantenetiden regnes i syv kalendermåneder fra datoen overtredelsen fant sted, det vil si fra den dagen kandidaten gjennomførte den aktuelle prøven. Se eksempel i matrisen under punkt 3.2.4.

Prøver i norsk – Karantene i de to påfølgende prøvegjennomføringene

Kandidater som ilegges karantene som følge av fusk eller forsøk på fusk for prøver i norsk, kan etter en konkret helhetsvurdering av forholdsmessigheten ilegges karantene i de to påfølgende prøveperiodene, tilsvarende en karantenetid på om lag syv til ni måneder. Det innebærer at en kandidat som etter vårgjennomføring ilegges en karantene etter kategori 2 på grunnlag av fusk eller forsøk på fusk ved prøver i norsk, ikke vil kunne gjennomføre prøver i norsk ved den påfølgende sommer- og høstgjennomføringen.

Karantenetiden løper fra datoen overtredelsen fant sted og til og med siste virkedag før privatistpåmeldingen før den tredje prøveperioden fram i tid. Etter dette står kandidaten igjen fritt til å melde seg opp til nye prøver. Se eksempel i matrisen under punkt 3.2.4.

3.2.3 Kategori 3: Fire måneder / én prøvegjennomføring

Prøver i samfunnskunnskap – Fire måneders karantene

Kandidater som ilegges karantene som følge av fusk eller forsøk på fusk for prøver i samfunnskunnskap, kan etter en konkret helhetsvurdering av forholdsmessigheten ilegges karantene i fire måneder.

Karantenetiden regnes i fire kalendermåneder fra datoen overtredelsen fant sted, det vil si den dagen kandidaten gjennomførte den aktuelle prøven. Se eksempel i matrisen under punkt 3.2.4.

Prøver i norsk – Karantene i den påfølgende prøvegjennomføringen

Kandidater som ilegges karantene som følge av fusk eller forsøk på fusk for prøver i norsk, kan etter en konkret helhetsvurdering av forholdsmessigheten ilegges karantene i den påfølgende prøveperioden, tilsvarende en karantenetid på om lag fire til fem måneder. Det innebærer at en kandidat som etter vårgjennomføring ilegges en karantene etter kategori 3 på grunnlag av fusk eller forsøk på fusk ved prøver i norsk, ikke vil kunne gjennomføre prøver i norsk i den påfølgende sommergjennomføringen.

Karantenetiden løper fra datoen overtredelsen fant sted og til og med siste virkedag før privatistpåmeldingen før den andre prøveperioden fram i tid. Etter dette står kandidaten igjen fritt til å melde seg opp til nye prøver. Se eksempel i matrisen under punkt 3.2.4.

3.2.4 Matriser for veiledende karantenetid

Kategorier for karantenetid - prøver i samfunnskunnskap

Kategori 1

• Karantenens lengde: 1 år.
• Løper fra prøvedatoen da overtredelsen fant sted og ett år fram i tid.
  • Eksempel: En kandidat som er ilagt karantene etter kategori 1 ved prøvegjennomføring 10. mars, skal være i karantene til og med 9. mars året etter. Ny prøve kan gjennomføres fra og med 10. mars.

Kategori 2

• Karantenens lengde: 7 måneder.
• Løper fra prøvedatoen da overtredelsen fant sted og syv måneder år fram i tid.
  • Eksempel: En kandidat som er ilagt karantene etter kategori 2 ved prøvegjennomføring 10. mars, skal være i karantene til og med 9. oktober. Ny prøve kan gjennomføres fra og med 10. oktober.

Kategori 3

• Karantenens lengde: 4 måneder.
• Løper fra prøvedatoen da overtredelsen fant sted og fire måneder år fram i tid.
  • Eksempel: En kandidat som er ilagt karantene etter kategori 3 ved prøvegjennomføring 10. mars, skal være i karantene til og med 9. juli. Ny prøve kan gjennomføres fra og med 10. juli.

Kategorier for karantenetid - prøver i norsk

Kategori 1

• Antall norskprøvegjennomføringer kandidaten ikke kan gjennomføre: 3.
• Løper fra prøvedatoen da overtredelsen fant sted til siste virkedag før privatistpåmeldingen før den fjerde prøveperioden fram i tid.
  • Eksempel: En kandidat som er ilagt karantene etter kategori 1 ved vårgjennomføringen, skal være i karantene til og med siste virkedag før privatistoppmeldingen for vårgjennomføringen året etter.

Kategori 2

• Antall norskprøvegjennomføringer kandidaten ikke kan gjennomføre: 2.
• Løper fra prøvedatoen da overtredelsen fant sted til siste virkedag før privatistpåmeldingen før den tredje prøveperioden fram i tid.
  • Eksempel: En kandidat som er ilagt karantene etter kategori 2 ved vårgjennomføringen, skal være i karantene til og med siste virkedag før privatistoppmeldingen for vintergjennomføringen samme år.

Kategori 3

• Antall norskprøvegjennomføringer kandidaten ikke kan gjennomføre: 1.
• Løper fra prøvedatoen da overtredelsen fant sted til siste virkedag før privatistpåmeldingen før den andre prøveperioden fram i tid.
  • Eksempel: En kandidat som er ilagt karantene etter kategori 3 ved vårgjennomføringen, skal være i karantene til og med siste virkedag før privatistoppmeldingen for høstgjennomføringen samme år.

Ileggelse av karantene er et administrativt rettighetstap som bare kan ilegges så langt det etter overtredelsens art, alvor og forholdene for øvrig fremstår som forholdsmessig.

Det stilles krav om subjektiv skyld for at karantene kan ilegges, og forholdsmessighetsvurdering innebærer at det alltid må gjennomføres en konkret helhetsvurdering i hver enkelt sak. Det kan derfor ikke gis en uttømmende oversikt over den skjønnsvurderingen som må foretas, men her følger noen utgangspunkter.

I karantenevurderingen og i fastsetting av karantenetiden, kan en forholdsmessighetsvurdering for eksempel resultere i at et forhold som isolert sett kan gi grunnlag for karantene, likevel vurderes til ikke å kvalifisere for et slikt rettighetstap under henvising til at sanksjonen karantene vil framstå som uforholdsmessig. Eventuelt kan en slik vurdering resultere i at en finner det uforholdsmessig å ilegge maks karantene, slik at en faller ned på en mildere grad av karantene.

Hvorvidt det vil være forholdsmessig å ilegge karantene må alltid underlegges en konkret helhetsvurdering i den enkelte sak der vedtaksmyndigheten må se hen til om en sanksjonering etter overtredelsens art, alvor og forholdene for øvrig framstår som forholdsmessig.

Med overtredelsens art forstås type fusk eller forsøk på fusk. Overtredelsens alvor forstås som alvorlighetsgraden av fusket eller forsøket på fusk, og med forholdene for øvrig siktes det til alle forhold som kan anses for å ha en relevans i vurderingen.

Disse faktorene bør vektes hver for seg og samlet, da de i mange tilfeller vil ha en nær sammenheng. I vurderingen av faktorene i hver enkelt sak bør en trekke inn hvilke omstendigheter som kan anses skjerpende og hvilke som kan anses formildende.

I denne sammenheng innebærer ikke skjerpende omstendigheter at dersom dette foreligger, kan kandidaten ilegges en lengere karantenetid enn ett år/tre prøvegjennomføringer. Snarere bidrar forekomsten av skjerpende omstendigheter til å underbygge vurderingen om at den strengeste karantenesanksjonen er forholdsmessig.

Elementer som kan trekkes inn i vurderingen av skjerpende omstendigheter er for eksempel at fusket eller forsøket på fusk virker planlagt, organisert, eller er omfattende i omfang. I vurderingen av om eventuelle formildende omstendigheter foreligger, kan en for eksempel se hen til i hvilken grad det er plausibelt at kandidaten er unnskyldelig uvitende om at handlingen faktisk er fusk eller forsøk på fusk.

Samtidig bør det i vurderingen vektlegges at kandidaten er pliktig til å gjøre seg kjent med reglene for prøvegjennomføringer, og at terskelen for unnskyldelig uvitenhet er høy.

3.3.1 Eksempler på forholdsmessighetsvurderinger

Under følger to korte eksempler på forholdsmessighetsvurderingen.

Eksempel 1

En kandidat har sendt inn en annen person i sitt sted for å avlegge en prøve. Dette er i utgangspunktet en «type» fusk som er å anse som «alvorlig».

Forholdet i seg selv innebærer at det er nærliggende å vurdere karanteneileggelse, og etter strengeste grad for ett år. Kravet om forholdsmessighet innebærer likevel at en slik konklusjon ikke kan treffes før etter en konkret helhetsvurdering av de samlede eventuelle skjerpende og formildende omstendighetene.

I denne sammenheng vil det være et skjerpende moment som vil understøtte en streng karanteneileggelse dersom det i tillegg kan legges til grunn at kandidaten har planlagt fusket og helt bevisst har forsøkt å omgå regelverket.

I en sak som dette må det likevel vurderes om det også foreligger formildende forhold som bør tillegges vekt i karantenevurderingen. Dersom det ikke foreligger noen formildende omstendigheter som har relevans og stor vekt for forholdet, framstår det som forholdsmessig å ilegge kandidaten karantene etter kategori 1.

Eksempel 2

Det oppdages at en kandidat har ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under prøvegjennomføringen, for eksempel ved at det oppdages at vedkommende har en mobiltelefon i lomma.

Forholdet i seg selv er å regne som fusk eller forsøk på fusk. Det er derav nærliggende å vurdere karanteneileggelse, og etter strengeste grad for ett år.

Kravet om forholdsmessighet innebærer likevel at en slik konklusjon ikke kan treffes før etter en konkret helhetsvurdering av de samlede eventuelle skjerpende og formildende omstendighetene.

Under følger tre ulike scenario:

Scenario A: Kandidaten har beviselig benyttet telefonen under prøvegjennomføringen. Dersom det her ikke foreligger formildende omstendigheter som vurderes som relevant for saken, framstår det som forholdsmessig å ilegge kandidaten karantene etter kategori 1.

Scenario B: Kandidaten har beviselig benyttet telefonen under prøvegjennomføringen. Kandidaten legger fram en plausibel forklaring som sannsynliggjør at bruken likevel ikke hadde med selve prøven å gjøre, og vedtaksmyndigheten finner det trolig at bruken ikke har hatt betydning for kandidatens besvarelse.

Samtidig er kandidaten pliktig til å gjøre seg kjent med og å følge reglene for prøvegjennomføringen. Kandidaten er også ansvarlig for å påse at alle ulovlige hjelpemidler er lagt bort før prøven starter. I dette tilfellet kan det likevel framstå uforholdsmessig med karantene etter kategori 1, slik at vedtaksmyndigheten finner det mest nærliggende å vurdere karantene etter kategori 2.

Scenario C: Kandidaten avgir en plausibel forklaring om at mobiltelefonen i lomma dreier seg om en forglemmelse. I tillegg finner prøveleder det åpenbart at kandidaten ikke har benyttet seg av telefonen under prøvegjennomføringen. Samtidig er kandidaten ansvarlig for å påse at alle ulovlige hjelpemidler er lagt bort før prøven starter.

I vurdering bør det vektes at terskelen for unnskyldelig uvitenhet er høy. I dette tilfellet kan det framstå uforholdsmessig med karatene etter kategori 1 og kategori 2, slik at vedtaksmyndigheten finner det mest nærliggende å vurdere karantene etter kategori 3.

Eksemplene er ment å illustrere at der en har å gjøre med et forhold som isolert sett kvalifiserer for karantene, legges det i utgangspunktet til grunn en karantenegrad under kategori 1, tilsvarende ett års karantene for prøver i samfunnskunnskap og avskjæring for de tre neste prøvegjennomføringene for prøver i norsk.

Det innebærer at ved alle tilfeller av fusk eller forsøk på fusk er kategori 1 utgangspunktet for vurderingen av karantenetiden.

Likevel, før vedtaksmyndigheten låser konklusjonen der, må en alltid vurdere forholdsmessigheten av graderingen, og i noen tilfeller vil en falle ned på henholdsvis kategori 2, eller kategori 3, eller konkludere med at det ikke er forholdsmessig å ilegge karantene.

Det vises til at det ligger en tidsmessig fleksibilitet i bestemmelsen som innebærer at det ikke skal være noen automatikk i å gi ett års karantene når det foreligger et karantenegrunnlag.

3.3.2 Veiledende framgangsmåte ved forholdsmessighetsvurderingen

I vurderingen av forholdsmessigheten, kan vedtaksmyndigheten se hen til følgende utgangspunkt og framgangsmåte.

Vurdering av overtredelsens art, alvor og forholdene for øvrig:

• Punkt 1: Er overtredelsen av slik art at den objektivt sett kan gi grunnlag for karantene? Ja/Nei.
• Punkt 2: Er overtredelsens alvor slik at det objektivt sett kan gi grunnlag for karantene? Ja/Nei.
• Punkt 3: Foreligger det øvrige forhold som er av relevans for vurderingen av overtredelsens art og alvor? Ja/Nei.
• Punkt 4: Foreligger det spesielt skjerpende omstendigheter som har relevans for vurderingen av overtredelsens art og alvor? Ja/Nei.
• Punkt 5: Foreligger det spesielt formildende omstendigheter som har relevans for vurderingen av overtredelsens art og alvor? Ja/Nei.
• Punkt 6: Vil svarene på spørsmålene 1-5 etter en konkret helhetsvurdering tilsi at det isolert sett foreligger grunnlag for karantene? Ja/Nei.

Hvis Nei, ikke grunnlag for karantene. Hvis Ja, gå videre til punkt 7.

Vurdering av forholdsmessigheten opp mot kategoriene 1–3 for karantenetiden:

• Punkt 7: Fremstår karanteneileggelse etter kategori 1 (ett år / tre prøvegjennomføringer) som forholdsmessig? Ja/Nei.

Hvis Ja, kandidaten ilegges karantene etter kategori 1. Hvis Nei, gå videre til punkt 8.

• Punkt 8: Fremstår karanteneileggelse etter kategori 2 (syv måneder / to prøvegjennomføringer) som forholdsmessig? Ja/Nei.

Hvis Ja, kandidaten ilegges karantene etter kategori 2. Hvis Nei, gå videre til punkt 9.

• Punkt 9: Fremstår karanteneileggelse etter kategori 3 (fire måneder / én prøvegjennomføring) som forholdsmessig? Ja/Nei.

Hvis Ja, kandidaten ilegges karantene etter kategori 3. Hvis Nei, kandidaten ilegges ikke karantene.