Retningslinjer for gradert karantene ved fusk eller forsøk på fusk

Ileggelse av karantene innebærer et rettighetstap i en avgrenset periode. I denne sammenheng innebærer det at en kandidat mister retten til å avlegge prøver i den perioden karantenen gjelder for. Her trekkes det et skille mellom prøver i norsk på den ene siden og prøver i samfunnskunnskap på den annen. En ilagt karantene har følgende virkninger for kandidaten:

En kandidat som blir tatt i fusk eller forsøk på fusk på en eller flere delprøver i norsk, og som av den grunn blir ilagt karantene, vil være avskåret fra å gjennomføre alle delprøver i norsk i den perioden karantenen gjelder for. Dette inkluderer alle nivåer av prøver i norsk, fra A1 til C1.

En kandidat som blir tatt i fusk eller forsøk på fusk på samfunnskunnskapsprøven eller Statsborgerprøven, vil være avskåret fra å gjennomføre begge prøvene i samfunnskunnskap i den perioden karantenen gjelder for.

Forskriften gir anvisning på at det kan ilegges karantene i «inntil et år». Dette innebærer at karantene kan gis for ett år, men at det også kan gis for kortere tid enn ett år. Disse retningslinjene gir en veiledning til et gradert karantenesystem da karantenebestemmelsen forutsetter det, jf. formuleringen om «inntil ett år» i forskriftens § 43.

Samtidig som karantenetid på ett år anses som utgangspunktet for vurderingen av alle saker som gir grunnlag for karantene, må vedtaksmyndigheten alltid vurdere om det er forholdsmessig å gradere karantenetiden (se punkt 3.2 og 3.3), eller om det i det hele tatt skal ilegges karantene.

Det ligger altså en tidsmessig fleksibilitet i bestemmelsen som innebærer at det ikke skal være noen automatikk i å gi ett års karantene når det foreligger et karantenegrunnlag.

I graderingssystemet er det trukket et hovedskille mellom henholdsvis prøver i norsk på den ene siden og prøver i samfunnskunnskap på den annen.

Nevnte skille har sin bakgrunn i at de to prøvetypene har ulike ordninger for når prøvene gjennomføres. Der prøver i norsk gjennomføres ved fire prøveperioder gjennom ett år, og tidspunktet fastsettes sentralt av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, gjennomføres prøver i samfunnskunnskap løpende gjennom hele året etter behov i kommunene, uten sentralt fastsatte prøveperioder.

Dette resulterer i noen forskjeller i kategoriseringen av de to prøvetypene, samtidig som utgangspunktet er at karantenetiden i de respektive kategoriene skal være tilnærmet lik uavhengig av hva slags prøve som er avlagt.

Fusk og forsøk på fusk gir grunnlag for karantene. I karantenesammenheng er det i prinsippet ingen forskjell på henholdsvis fusk og forsøk på fusk. Det betyr at det ikke anses som mer formildende med forsøk på fusk, enn det å få konstatert at fusk faktisk er gjennomført.

Tidsmessig kan fusk eller forsøk på fusk oppdages før, under eller etter prøvegjennomføringene. Prøvestedene vil oppdage fusk eller forsøk på fusk før, under eller etter prøvegjennomføringen, og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse vil bli oppmerksomme på fusk eller forsøk på fusk etter prøvegjennomføringen, for eksempel i forbindelse med sensureringen.

Det foreligger ikke en uttømmende liste over tilfeller av fusk og forsøk på fusk, men her følger noen eksempler:

• kandidaten bruker, forsøker å bruke eller tilgjengeliggjør hjelpemidler som ikke er tillatt, herunder mobiltelefon, internett, smartklokke, smartbriller, læremidler, ordbøker, oversettelsesprogram mv.
• kandidaten henter, kopierer eller limer inn eller forsøker å hente, kopiere eller lime inn hele eller deler av besvarelsen direkte fra en annen kilde under gjennomføringen av prøven, herunder kopierer en annen kandidats besvarelse, klipper inn tekst fra kilde på nettet, skriver av fra medbrakt kilde, klipper tekst fra et dokument på pc-en som er brukt i gjennomføringen inn i skriveruten i prøvegjennomføringssystemet
• kandidaten samarbeider eller kommuniserer ureglementert, eller forsøker å samarbeide eller kommunisere ureglementert med andre under prøvegjennomføringen, herunder andre kandidater eller noen i eller utenfor prøvelokalet
• kandidaten bruker eller forsøker å bruke falsk legitimasjon eller en annens legitimasjon
• kandidaten sender eller forsøker å sende en annen person for å ta prøven i sitt navn
• kandidaten plagierer noen andres arbeid, herunder memorerer hele eller deler av en tekst som ikke er deres eget arbeid og framstiller det som sitt eget i besvarelsen
• annet