Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

eTwinning-seminar for rektorer

Internasjonalt prosjektsamarbeid og læringsopphold i utlandet

Godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og utvekslingssamarbeid

eTwinning – internasjonalt samarbeid på nett

Check-in and coffee

Welcome and networking activity

What is eTwinning? Presentation by eTwinning ambassador

Keynote (tbc)

Feedback on Day 1

Dinner at the hotel

Welcome to Day 2 and networking activity

Workshop on Twinspace design and project planning

Break and coffee

UNICEF Schools in Denmark - Presentation from Hyllehøjskolen in Middelfart

Partner finding activity

Lunch

Project development in groups and project registration

Feedback on Day 2 and coffee

Break

Cultural activity

Dinner at local restaurant

Welcome to Day 3

Project development and preparting presentation

Project presentation

Closing remarks, evaluation, group picture

eTwinning-seminar: «Citizenship Education in primary and lower secondary school»

Icebreaking and plan for the meeting

Presentation about eTwinning and project planning

Exploring the offered project ideas and advertising participant ideas

Speed Dating with potential partners

Deciding upon further communication

Wrap up + extra time if participants have some questions

eTwinning Online Partner Finding Fair for STEM-lærere i ungdomsskolen

eTwinning Online Partner Finding Fair for lærere i videregående skole

Registrations

Opening

Keynote

European ITE Award Ceremony

Workshop session 1: Four workshops

Workshop session 2: Four workshops

Consultation group for the upcoming Teachers' and trainers' agenda

Practice sharing session

Dinner

Erasmus+ Teacher Academies presentation

Co-creation session

Closing of the conference

Lunch boxes

eTwinning-konferanse for lærerutdannere: «Advancing basic skills and innovation through eTwinning for future teachers»

Registrering og kaffe

Åpning av Seminar om Erasmus+ i grunnopplæringen 2025

Demokrati på timeplanen

Lunsj

Mestringstro: Nøkkelen til demokratisk deltakelse 

"Vi er en del af en større helhed, ikke bare løsrevne brikker" 

Pause

"Involve to evolve"

«Alle har noe unikt å bidra med – det handler om å finne verktøyene som får dem til å skinne» 

Toleranse og tilhørighet – yrkesfag som bygger broer i Europa

Digitalt samarbeid for demokrati og inkludering: eTwinning i praksis

Erasmus+ KA1 - The Basics  

Prosjektstyring KA1 - solskinnshistorier og grå hår?

Fra mobilitet til samarbeidspartnerskap – et nytt Erasmus+-kapittel?

KA2 i praksis – Hva har vi lært?

Frivillig informasjonsseminar om Erasmus+ idrett

Middag

Demokrati som kjerneverdi i Erasmus+

Vi må snakke om hva KI gjør med oss som mennesker

Impact? Ja takk. 

Erasmus+ eTwinning 

Karbonkutt og internasjonalt samarbeid – kan vi få til begge deler?

Fra nysgjerrighet til deltakelse – engasjement som drivkraft 

Fortell det så folk husker det – historiefortelling som verktøy i Erasmus+

Seminar om Erasmus+ i grunnopplæringen 2025

Demokrati og medborgerskap i Erasmus+

Erasmus+ Innovasjonsallianser – bli med på å forme fremtidens utdanning og arbeidsliv

Registration

Keynote 1

Keynote 2

Networking activity

Workshop session 1

Workshop session 2

Workshop session 3

Cultural activity and networking

Dinner at a restaurant in the city

Networking activity outcomes

Keynote 3

Plenary session

Closing speech

Lunch boxes - departure

eTwinning-seminar for rektorer 

Welcoming, opening speech and keynote address

Award ceremony

Learn with the winners

Networking activity kick-off

Workshop slot 1: Active Citizenship

Workshop slot 2: Skills for Life

Networking (interactive and collaborative challenges)

Plenary: Keynote and interactive Q&A about "Skills for Life"

Teach meet on "Skills for Life"

Closing plenary

eTwinning-årskonferanse «Celebrating what unites us»

Erasmus+ - Bridging the skills Gap: Strategic Collaboration through Erasmus+ for Regional Development – TCA2514

Erasmus+ Tverrnasjonale samarbeidsaktiviteter (TCA)

Akkreditering for mobilitet

Mobilitet for ansatte og frivillige i idrettssektoren

Trollstipend - Støtte til forberedende besøk

Prosjektetableringsstøtte (PES) – sentraliserte tiltak

European Language Label

Årets tildelinger innen mobilitet i Erasmus+ er klare, og til sammen er det tildelt over 43,5 millioner euro til norsk utdanningssektor.

– Det betyr at vi er i god rute til å nå måltallene i strategien for norsk deltakelse i Erasmus+, og på flere områder er de allerede nådd. Selv om programmet først og fremst er kjent som et studentutvekslingsprogram, har vi tildelt like mye til andre utdanningsnivå, noe som viser at deltakelse i programmet er viktig for alle deler av norsk utdanningssektor, sier Pedersen.

I år har det vært en sterk økning i budsjettet for både skole og fag- og yrkesopplæringen, men etterspørselen ligger fortsatt langt over det tilgjengelige beløpet.

– I år har vi tildelt nesten 22 millioner euro til institusjoner innen grunnopplæringen. Det er over 6 millioner euro mer enn i 2024, men fortsatt er vi langt unna å kunne innfri ønskene fra sektoren.

Også i høyere utdanning er interessen større enn noensinne. Innen 

individuell mobilitet i høyere utdanning

 er det tildelt drøye 18,7 millioner euro.

Totalt har institusjonene søkt om stipendmidler til 7429 studenter og 1911 ansatte. Det tilsvarer en økning på 11 prosent sammenlignet med 2024.

Det er NTNU som har fått tildelt flest midler, etterfulgt av UiB og UiO.

 er det tildelt nesten 2,8 millioner euro. Det betyr at 14 institusjoner har fått støtte til 41 mobilitetsprosjekt med 33 forskjellige land. De mest populære landene er USA, Brasil og Sør-Afrika.

Interessen for Erasmus+ er større enn noensinne: Over 43,5 millioner euro tildelt norsk utdanningssektor

Det kommer frem i en undersøkelse om norske aktørers erfaringer med og utbytte av deltakelse i sentraliserte tiltak i Erasmus+.

Viktig for å oppnå kvalitets- og kompetanseheving

Sentraliserte tiltak i Erasmus+ forvaltes av Europakommisjonen, og norske aktører søker om midler i hard, europeisk konkurranse. Tiltakene er ambisiøse og har god finansiering, noe som gir stort potensiale for effekt, synlighet og prestisje.

– Det er gledelig å se at de norske aktørene rapporterer om godt utbytte i disse tiltakene. Samarbeid med internasjonale aktører er en viktig mekanisme for å oppnå kvalitets- og kompetanseheving. Det er derfor også et politisk mål at flere norske aktører hevder seg i sentraliserte tiltak, sier fagdirektør for EU-samarbeid i HK-dir, Vidar Pedersen.

Utbyttet samsvarer også med det de norske aktørene oppgir som noen av driverne for å bli med i prosjektene, nemlig:

Heve kvaliteten på opplæring og undervisning.

Men selv om utbyttet er bra, er ikke bildet bare rosenrødt. Stor administrativ arbeidsbyrde både i søknadsprosess og prosjektdrift, og manglende kapasitet og støtte ved egen institusjon, er barrierer som kan gjøre det krevende for prosjektene å lykkes.

– Tidligere erfaring med internasjonalt utdanningssamarbeid, i tillegg til frikjøp og skjerming av tid til å jobbe med prosjektet, er sentralt for å lykkes i konkurransen om de sentraliserte midlene, sier Pedersen, og minner om at det er 

mulig å søke om prosjektetableringsstøtte fra HK-dir.

– Med disse midlene ønsker vi å bidra til at norske søkere når opp i europeisk konkurranse, fordi vi ser stort potensiale i de sentraliserte tiltakene.

Påkoblet den raske utviklingen i arbeidslivet

I flere av tiltakene innen Erasmus+ er det krav om at aktører fra arbeidslivet deltar i prosjektene på lik linje med aktører fra utdanningssektoren.

Det er et samarbeid begge parter får nytte av, ifølge undersøkelsen:

Arbeidslivsaktørene trekker frem at de får et større internasjonalt nettverk og bedre muligheter til å posisjonere seg i markedet.

Utdanningsinstitusjonene opplever at utdanningene blir mer relevante og at de er mer påkoblet den raske utviklingen i arbeidslivet.

– Fremtidens kompetansebehov og kobling til arbeidslivet er høyt på agendaen, både i Norge og resten av Europa. For at samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv skal lykkes, ser vi at det er viktig at prosjektene har relevans for arbeidslivsaktøren, at det er etablerte relasjoner mellom aktørene og at prosjektene kobles på eksisterende prosesser, sier Pedersen.

Daglig leder i Maritim foreining for Søre Sunnmøre (MAFOSS), Jan Thormodsæter, er en av arbeidslivsaktørene som ser merverdien av å være med i et utdanningsprosjekt.

– Det er svært nyttig for oss å være med i Erasmus+-prosjekt, sier Thormodsæter.

MAFOSS er med som partner i Innovasjonsalliansen LeaderSHIP, som har fått fire millioner euro fra Erasmus+ for å bidra til å dekke fremtidens grønne og digitale kompetansebehov i Europa innen maritim industri.

Sammen med universiteter, bransjeorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner og næringsaktører skal MAFOSS blant annet 

utvikle felles modeller og systematikk for etter- og videreutdanning

– Prosjektet gir oss en unik mulighet til å se hva våre konkurrenter i andre europeiske land holder på med, samtidig som vi i fellesskap kan demme opp for asiatisk konkurranse innen maritim industri, sier han.

Se video om prosjektet (du kan velge mellom norsk og engelsk teksting ved å klikke på tannhjulet):

Også Universitetet i Sørøst-Norge (USN) er partner i en Innovasjonsallianse. Sammen med 14 andre partnere fra 10 europeiske land skal de 

utvikle et felles kjernepensum for opplæring i sosial innovasjon og entreprenørskap

 fra videregående skole til kurs på doktorgradsnivå.

Målet er å dekke misforholdet mellom manglende utdanning og kompetanse om sosialt entreprenørskap, og arbeidslivets voksende behov for nettopp slik kunnskap og ferdigheter.

– Gjennom samarbeid med ulike land og aktører i Europa, ønsker vi å ta de beste praksisene og sette det sammen på en måte som på sikt kan forbedre velferdssystemet vårt, sier Ramona Lorentsen.

Hun er leder ved Senter for sosialt entreprenørskap og samskapende sosial innovasjon ved USN, og har ansvar for den største arbeidspakken i prosjektet.


– Tilgang til store og relevante nettverk

Prosjektgruppen på USN har en svært positiv opplevelse av å være med i prosjektet så langt.

– Fagmiljøet får tilgang til store og relevante nettverk, og ser at det er mange muligheter for videre bi-prosjekter, sier Lorentsen.

Ikke minst, og kanskje litt overraskende, opplever de at det har vært mindre administrativt krevende enn de hadde forventet.

– Før vi ble med i prosjektet trodde vi at sentraliserte prosjekt i Erasmus+ var veldig kompliserte. Men mye takket være en god prosjektkoordinator i Finland, er erfaringen vår så langt at det ikke er like administrativt krevende som mindre EU-prosjekter.

Viktig med effekt utover det enkelte prosjekt

De fleste prosjektene som har vært med i undersøkelsen, har som mål å utvikle ulike faglige produkter som nye læringsressurser og læremidler. I tillegg utvikles det ny pedagogikk og nye kurs.

– Økt utdanningskvalitet er et mål for prosjektene. Vi ser at det kommer elever og studenter til gode, gjennom forbedring av opplæring og undervisning, sier Vidar Pedersen.

Det er også et mål at resultatene får effekt utover det enkelte prosjekt.

– For å lykkes med det er det viktig at det er interesse og behov for det som utvikles. I tillegg må man ha en plan for hvordan man skal holde produktet oppdatert, sier Pedersen.

Undersøkelsen er utført av ideas2evidence på oppdrag fra HK-dir. 

Les hele rapporten: Sentraliserte tiltak i Erasmus+. Norske erfaringer og utbytte

Hvilket utbytte får norske aktører gjennom internasjonalt kunnskapssamarbeid?

En ny internasjonal undersøkelse fra OECD viser at nesten halvparten av norske 

15-åringer er usikre på hva de vil bli i fremtiden. Blant de som har tanker om et bestemt yrke, drømmer flertallet om ett av ti yrker.

Lege på topp – dette vil ungdommen bli

Mange unge vil bli det samme, og mange drømmer om akademiske yrker.

Her er de ti mest populære yrkene blant norske 15-åringer: 

Samfunnsvitenskapelige, humanistiske og religiøse yrker

Sivilingeniører (unntatt elektroteknologi)

Sikkerhetsarbeidere (brann, vektere, fengselsbetjenter) 

– Det er positivt at mange unge drømmer om yrker det faktisk er behov for. Men lista er for snever, og den fanger ikke opp hele bredden i arbeidslivet. Her har skolen og karriereveiledningen en viktig rolle i å vise fram ulike yrker og muligheter, sier Sveinung Skule. Han er direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og leder av Kompetansebehovsutvalget.

NAVs bedriftsundersøkelse for 2025 viser at helsefagarbeidere, sykepleiere, elektrikere og renholdere er blant yrkene det er aller vanskeligst å rekruttere til i dag.

Rekrutteringsproblemer og mangel på arbeidskraft på kort

 sikt vil Norge allerede fra 2026 mangle fagarbeidere, særlig innen elektro, bygg og anlegg, maskin- og mekaniske fag. Behovet ventes å vokse frem mot 2030 – særlig i industrien, helse og byggebransjen.

Tradisjonelle kjønnsroller lever fortsatt

Tradisjonelle kjønnsroller henger fortsatt igjen når dagens ungdom skal velge yrke.

Blant jentene er helse, jus og kreative yrker mest populære. Guttene drømmer ofte om tekniske og praktiske fag som elektriker, mekaniker og ingeniør.

– Selv om jenters interesse for realfag og guttenes interesse for helse og sosialfag har økt, er det fortsatt store kjønnsforskjeller i hva de unge ønsker å bli, sier Ingjerd Espolin Gaarder. Hun er avdelingsleder for kvalitet i karriereveiledning i HK-dir.

Topp ti listen til jenter

Topp ti listen til gutter

Topp ti liste kjønn

Yrkesfag frister flere – også jenter 

Av de elevene som oppgir et yrke, svarer en av åtte at de forventer å jobbe innen et yrkesfag. Det er en høy andel sammenlignet med snittet i OECD-landene, der bare én av tretten planlegger det samme.

Det som er spesielt interessant er den høye andelen jenter, høyt presterende elever, og elever fra ressurssterke hjem som viser interesse for yrkesfagene. Dette står i kontrast til OECD-gjennomsnittet, der færre jevnaldrende drømmer om slike yrker.

– Det kan tyde på at yrkesfagene har høyere status her, og at de oppleves som et reelt alternativ til akademiske utdanninger, sier Espolin Gaarder.

– Andelen norske jenter som forventer å jobbe i et av yrkesfagene er faktisk mer enn dobbelt så høy som gjennomsnittet i OECD. Én av fem norske jenter ønsker å jobbe innen yrkesfag, sammenlignet med én av åtte ellers i OECD, legger hun til.

På Vøyenenga skole i Bærum kjenner fem 10. klassinger seg seg igjen i funnene fra OECD. Deni vil bli tannlege eller lege, Deborah vil bli psykolog, Faris vil bli lege, og både Andreas og Stecie drømmer om å bli politi. 

Deborah forteller at det er lett å finne informasjon om vanlige yrker, men vanskeligere med de mer ukjente.

– Det er enkelt å finne informasjon om å bli sykepleier, fordi veldig mange er det, sier hun. 

Andreas liker at politiutdanningen åpner mange dører.

– Man kan bli etterforsker, eller være ute i patrulje. Men det er jo ganske høyt snitt for å komme inn, så man må like tradisjonell skolegang, sier han.

Faris vil bli det som er øverst på ønskelisten til de unge - han vil bli lege. Han har planen klar for hvordan han skal oppnå legedrømmen. 

– Først handler det om å få toppkarakterer på videregående for å komme inn på studiet. Også handler det egentlig om hardt arbeid og å sitte mye hjemme og pugge.

Alle mener det er viktig å følge egne drømmer, men også lurt å høre på voksne – særlig foreldre – før man bestemmer seg.

Undersøkelsen er gjennomført av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), på oppdrag for HK-dir. Analysen baserer seg på norske tall fra den internasjonale skoletesten PISA 2022. PISA tester 15-åringers kompetanse innen ulike fagområder og gjennomføres hvert tredje år.

Dette er de ti mest populære yrkene blant unge 

– Med denne rapporten vet vi mer om i hvilke fag og på hvilke trinn det trengs flest nye lærere. Rapporten viser blant annet at man må ha særlig oppmerksomhet på fagområder som praktiske og estetiske fag og fremmedspråk. Universitetene og høyskolene skal prioritere lærerutdanningene. Det er viktig at de opprettholder et bredt fagtilbud, slik at vi får utdannet de lærerne vi trenger til skoler over hele landet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel.

I rapporten har direktoratet kartlagt student- og kandidattall, fagtilbud og fagvalg ved de skolerettede lærerutdanningene.

– Vi har også sett på skolers kompetansebehov og arbeidsmarkedet for lærere, basert på eksisterende data og undersøkelser, sier Stig Helge Pedersen. Han er avdelingsleder i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. 

Barnehage, grunnskole og videregående opplæring

Internasjonalt prosjektsamarbeid og læringsopphold i utlandet

Godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og utvekslingssamarbeid

eTwinning – internasjonalt samarbeid på nett

eTwinning-seminar for rektorer

Gå direkte til

Tilskuddsutlysninger

Programmer og tilskuddsordninger

Arrangement

Ressurser og verktøy

Aktuelt

Rapporter, undersøkelser og statistikk

Prosjekteksempel