Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

Bli med på digitalt nettverksarrangement

Internasjonalt prosjektsamarbeid og læringsopphold i utlandet

Godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og utvekslingssamarbeid

eTwinning – internasjonalt samarbeid på nett for skoler og barnehager

Erasmus+ - Bridging the skills Gap: Strategic Collaboration through Erasmus+ for Regional Development – TCA2514

Kunnskapsprat: Hvem skal bestemme hva ungdommen skal bli?

Utvidelse i godkjenningsordning for utenlandsk fag- og yrkesopplæring

Icebreaking and plan for the meeting

Presentation about eTwinning and project planning

Exploring the offered project ideas and advertising participant ideas

Speed Dating with potential partners

Wrap up + extra time if participants have some questions

eTwinning Online Partner Finding Fair 

Registration

Opening of the seminar

Networking activity

Dinner at the hotel restaurant

Introduction

Parallel workshops

Break

Best practice sharing session by Estonian eTwinning ambassadors

Lunch at the hotel

Project planning

Dinner at the Old Town

Workshop

Continuing with project planning

Presenting projects and closing the seminar

eTwinning-seminar: "Future Citizens and AI Hand in Hand"

Dinner

Welcome & Keynote

Coffee break

Good practices

Lunch

Departure

Quality in eTwinning projects

Project ideas work activity

Presentation of "Gallery of Ideas"

Cultural Activity

Dinner in the city

eTwinning-seminar: "Digital Transformation"

Registration and welcome cocktail

Welcome speech and introduction

STEM integration, curricular project-based learning with STEM use, artificial intelligence and its impact on the learning process

Professional development of teachers in line with the implementation of the updated curriculum according to the STEM approach

Get to know each other/Ice-breaking activity

Best practices of different projects in STEAM

Learning through collaboration and cooperation. European School Education Platform (EESP) - Workshop 1

Digital tools for collaboration, communication, creativity and critical thinking. Twinspace - Workshop 1

Artificial intelligence (AI) tools in education: Empowering teachers to use AI in teaching and learning processes - Workshop 3

Building up ideas for different projects, planning collaborations among different participants, registration of projects on ESEP.

Cultural programme and dinner

Building up ideas for different projects, planning collaborations among different participants, registration of projects on ESEP

Artificial intelligence applied in our schools - school visit

Presentation of group projects

Closing and certificates/Package Lunch

eTwinning-seminar: "ESEP/eTwinning as an opportunity for STEAM teachers"

EØS-midlene: Fra europapolitikk til europeisk kunnskapssamarbeid, en livepodkast fra Det europeiske kvarter

Registration and coffee

Welcome speech, keynote speech, ice breaking activities and partner finding

Workshops

Coffee with eTwinning

Networking activity in the city

Group work: Project planning

Comfort break

Good practice examples, designing an eTwinning project, closing of the seminar, certificates of attendance

eTwinning-seminar: "Together for the Future: Critical Thinking and Diversity as Pillars of European Values"

Opening

Keynote 1

Keynote 2

Cultural activity

Workshop session 1

Networking - Creative Activity Stations

Workshop session 2

Workshop session 3

Networking activity outcomes

Panel discussion

Keynote 3

Closing speech

Lunch boxes - departure

eTwinning-seminar: "Succeeding in basic skills through project-based learning and eTwinning"

Fremtidsrettede prosjekter

Erasmus+ Tverrnasjonale samarbeidsaktiviteter (TCA)

Akkreditering for mobilitet

Prosjektetableringsstøtte (PES) – sentraliserte tiltak

European Language Label

Erasmus+ Virtuell utveksling 

Sentre for fremragende fag- og yrkesopplæring (CoVE)

– Med denne rapporten vet vi mer om i hvilke fag og på hvilke trinn det trengs flest nye lærere. Rapporten viser blant annet at man må ha særlig oppmerksomhet på fagområder som praktiske og estetiske fag og fremmedspråk. Universitetene og høyskolene skal prioritere lærerutdanningene. Det er viktig at de opprettholder et bredt fagtilbud, slik at vi får utdannet de lærerne vi trenger til skoler over hele landet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel.

I rapporten har direktoratet kartlagt student- og kandidattall, fagtilbud og fagvalg ved de skolerettede lærerutdanningene.

– Vi har også sett på skolers kompetansebehov og arbeidsmarkedet for lærere, basert på eksisterende data og undersøkelser, sier Stig Helge Pedersen. Han er avdelingsleder i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. 

Målet er å gi et helhetlig kunnskapsgrunnlag om lærerutdanningene, med særlig vekt på samsvaret mellom nyutdannede læreres kompetanse og skolenes behov.

Siste års nedgang i studenttallene skaper utfordringer

Nedgangen i studenttall er i seg selv en utfordring og vil også kunne påvirke fagtilbudet ved utdanningsinstitusjonene negativt.

– Flere institusjoner oppgir at de allerede har kuttet eller vurderer å kutte i fagtilbudet i grunnskolelærerutdanningene, forteller Pedersen. 

Ved høstens opptak fikk mange utdanningsinstitusjoner dispensasjon fra ett eller flere nivåkrav ved opptak til de femårige lærerutdanningene. Unntakene fra kravet om mastergrad ved opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ble også utvidet.

Fra 2023 til 2024 ser vi noe økning i studenttallene for alle lærerutdanningenemed unntak av for lektorutdanningen.

Pedersen peker på at det er en nedgang i antallet studenter som velger fagene kunst og håndverk, mat og helse, og kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE). Samtidig er det svært få kandidater som uteksamineres innen fremmedspråkene fransk, tysk og spansk.

Mange skoler opplever rekrutteringsutfordringer

Flere kartlegginger viser at mellom 20 og 40 prosent av skolene opplever det som utfordrende å rekruttere lærere med ønsket fagkompetanse. Dette gjelder spesielt for mindre skoler og skoler i distriktet. Utfordringene er størst for trinn 1-4 og de nevnte fagene.

– Det er stor enighet blant skoler om at nyutdannede grunnskolelærere har færre undervisningsfag enn tidligere. Dette forsterker utfordringene skolene står overfor når det gjelder å rekruttere lærere med ønsket kompetanse, sier Pedersen. 

Rapporten er ment å være et kunnskapsgrunnlag for universitets- og høyskolesektoren, skolesektoren og Kunnskapsdepartementet i deres videre arbeid. 

– En konkret anbefaling i rapporten er at det trengs mer kunnskap om hva som påvirker de unges utdanningsvalg og hva som kan bidra til at flere velger lærerutdanning, avslutter Pedersen. 

Stor mangel på kompetanse i språkfagene: 

Mange lærere på 1.–4. trinn mangler nødvendig fagkompetanse i nøkkelfag som norsk og engelsk, noe som svekker undervisningskvaliteten.

Estetiske fag og praktiske fag underrepresentert: 

Fag som kunst og håndverk, kroppsøving og mat og helse har en høy andel lærere uten tilstrekkelig faglig fordypning.

Skoler i distriktene og mindre sentrale strøk har størst utfordringer med å rekruttere lærere med ønsket fagkompetanse.

Rekrutteringsproblemer påvirker undervisningen: 

Skoler rapporterer at nyutdannede lærere har færre undervisningsfag enn tidligere, noe som gjør det vanskeligere å dekke behovene i klasserommene.

Rapporten peker på at flere nyutdannede lærere må ha fordypning i et bredt spekter av fag for å sikre god kvalitet i grunnskolen.

Får skolene den fagkompetansen de trenger? 

Intervju med kommunalsjef for oppvekst i Ringsaker kommune, Anne Kari Thorsrud og skolesjef Askild Bø fra Elverum kommune.

Elverum var blant de første kommunene som gjennomførte kurset 

Kompetanseheving for økt internasjonalisering i opplæring og utdanning i kommunesektoren

 i regi av HK-dir. Målet med kurset er å styrke kommunenes kunnskap om og evne til å arbeide strategisk med internasjonalisering.

For skolesjef Askild Bø har kurset gitt verdifull læring.

– Vi er en kommune hvor rundt 15 prosent av innbyggerne har en internasjonal eller flerkulturell bakgrunn. Ved å reise ut og lære om andre skolesystemer og hvordan andre løser samfunnsoppdraget på, så lærer vi også mer om hvordan vi gjør det selv i vår egen praksis, sier han.

Et virkemiddel for økt kvalitet og måloppnåelse

Det er et utdanningspolitisk mål at flere kommuner bruker internasjonale utdanningsprogram aktivt som et virkemiddel for økt kvalitet og måloppnåelse.

– Vi ser at det er et stort potensial for økt deltakelse fra kommunesektoren i programmer som Erasmus+ og Nordplus. Det er også et potensial for strategisk bruk der en bruker virkemidlene for å jobbe med lokale satsinger i kommunen, sier avdelingsleder i HK-dir, Kristin Amundsen.

Les flere erfaringer fra tidligere kursdeltakere:

Her skal alle barnehager og skoler ha et internasjonalt prosjekt

– Internasjonalt samarbeid er viktig for å utvikle tjenestene våre

Kommunalsjef for oppvekst i Ringsaker kommune, Anne Kari Thorsrud, var blant dem som meldte sin interesse da kurset ble arrangert for andre gang.

– Vi ble med fordi vi har tro på at internasjonalt samarbeid utvikler tjenestene våre, innen alle sektorer. Gjennom samarbeid med andre lærer vi mer. I et internasjonalt samarbeid får du også en ekstra dimensjon i samarbeidet. Du får større kulturell forståelse for hvordan andre har det, og dermed hvordan vi kan tilrettelegge for å ha det godt sammen, sier Thorsrud.

Økt læringsutbytte for elever og lærere

Kommunalsjefen har stor tro på det videre arbeidet med å utvikle kommunens tjenester innen oppvekstsektoren.

– Gjennom at elevene får en større kulturellforståelse, og får være med på å utvikle noe sammen, øker de sitt eget læringsutbytte. Økt kompetanse hos lærere vil også føre til økt innsats inn mot elevene, sier hun.

– Sett av ressurser og gjør det bærekraftig

Kurset er samlingsbasert, og under én av samlingene fikk Thorsrud og de andre deltakerne høste av erfaringene fra kommunene som var med på det første kurset.

– Det beste rådet vi kan gi til andre kommuner er å sette av ressurser til arbeidet, og i første omgang finne de personene som er dedikerte og som ønsker å jobbe med det. Men gjør det samtidig på en bærekraftig måte, slik at arbeidet ikke er avhengig av enkeltpersoner på lang sikt, råder skolesjef Askild Bø og avslutter: 

– Det er mange spennende muligheter der ute – bare kast dere ut i det! 

Ønsker du å finne ut hvordan din kommune kan jobbe strategisk med internasjonalt utdanningssamarbeid?

Hvordan få til strategisk bruk av internasjonalt utdanningssamarbeid i kommunesektoren?  

Det skal Erasmus+-prosjektet AI Literacy Network in Primary Education (AILIT) forsøke å finne ut av. Kort fortalt skal prosjektet utvikle en digital plattform som gir elever i 1.-7. klasse mulighet til å skrive til hverandre på tvers av landegrenser.

– Målet er å forbedre motivasjonen og leseferdighetene til unge elever, sier førsteamanuensis i lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger (UiS) og prosjektleder for AILIT, Arild Michel Bakken.

Prosjektet har fått 400 000 euro fra Erasmus+ over tre år. Det er UiS som er koordinator for prosjektet, med partnere i Spania, Portugal, Nederland og Irland.

– Vi brukte den europeiske universitetsalliansen vi er med i, 

, til å finne partnere. Alle universitetene som er med, har med seg en skole. På den måten sikrer vi at forskningen er praksisnær, sier Bakken.

Les mer om prosjektet på Universitetet i Stavanger sine nettsider: 

Fremmer elevenes engasjement for skriving gjennom internasjonalt samarbeid | Universitetet i Stavanger (uis.no)

I Norge er det Fjelltun skole utenfor Stavanger som er med i prosjektet.

– Vi visste ikke helt hva vi sa ja til da vi ble med, innrømmer rektor Gerd Næss Barka.

Men etter svake resultater på nasjonale prøver i lesing, var hun likevel ikke vanskelig å be da prosjektleder Bakken banket på klasseromsdøren.

– Vi er ikke en stor kommune med mye ressurser til utviklingsarbeid. Derfor er vi veldig takknemlige for å få lov til å være med i dette prosjektet. Det er viktig at en aktør fra universitets- og høyskolesektoren er med på å løfte utviklingsarbeidet i skolen, mener hun.

Den digitale plattformen bruker elementer fra spillteknologi og kunstig intelligens, og gir barna mulighet til å skrive på tvers av landegrenser.

– Det er veldig gøy når du ser 6. klassinger som tidligere har slitt med motivasjonen, skrive brev til jevnaldrende elever i Spania, sier lærerne Lena Kristin Amdal Holmgren og Bente Fiskå.

De var blant dem som rakk opp hånden da rektor etterlyste interesserte til prosjektet. Det har de ikke angret på.

– Vi ser at det er en dalende interesse for skriving jo eldre elevene blir. Lesing og skriving henger tett sammen, og det å kunne bidra til en mer engasjerende lese- og skriveopplæring er veldig meningsfullt, sier de.

Prosjektet startet med en workshop i Aveiro i Portugal, og skal følges opp med en ny samling i Dublin i februar 2024. Det at elev- og lærerstemmen har vært med fra starten, har vært viktig.

– Det er vi som står i klasserommet hver dag og har direkte kontakt med elevene. Vi opplever at våre innspill blir tatt på alvor og at vår stemme betyr noe. Vi er likeverdige parter i prosjektet, sier lærerne.

– Det å bli med i prosjektet har vært et løft for både elever og lærere. Et internasjonalt samarbeid bringer nye aspekter til arbeidet og utfordrer tankesettet vårt. Det åpner verden, gir innsikt i praksis i andre land og gir oss tilgang til et verdifullt nettverk.

Jobber du innen barnehage, grunnskole og videregående opplæring? Sjekk dine muligheter for internasjonalt samarbeid i Erasmus+: 

Barnehage, grunnskole og videregående opplæring | HK-dir (erasmuspluss.no)

Å skrive til en autentisk mottaker er kjent som en viktig motivasjonsfaktor i lese- og skriveopplæring. Ved Fjelltun startet elevene å skrive til sine spanske venner allerede før den digitale plattformen var ferdig utviklet.

– Vi fikk god kontakt med de andre lærerne i de andre landene under den første samlingen, og var utålmodige etter å komme i gang med et samarbeid. Derfor startet vi å brevveksle med en klasse i Spania. På den måten ga prosjektet en umiddelbar effekt ute i skolene, sier de.

Prosjektleder Arild Michel Bakken skal koordinere arbeidet frem til avslutningskonferansen i Stavanger i august 2025. Planen er at den digitale plattformen skal være åpent tilgjengelig for alle som ønsker å ta den i bruk.

– Det er jo noen utfordringer når man skal få til felles møteplasser på tvers av så mange ulike organisasjoner og kulturer, men stort sett går det greit, sier han.

Det aller meste av de 400 000 euroene som er tildelt prosjektet, har gått til frikjøp av personer. For lærerne ved Fjelltun har det vært avgjørende å ha rektor som pådriver i ryggen.

– En av oss lærere har hatt en fleksibel timeplan som har gjort det lettere å jobbe med prosjektet. Men alt står og faller på at rektor er med på laget og ser merverdien av internasjonalt samarbeid i en travel hverdag. 

På denne siden finner du eksempler på hva andre har fått til gjennom Erasmus+. Er du med? Det starter nemlig med deg! 

https://erasmuspluss.no/det-starter-med-deg

Skal løfte elevers leseferdigheter gjennom internasjonalt samarbeid

Sviland skule var en av de norske skolene som fikk muligheten til å søke om eTwinning School Label, et kvalitetsstempel som tildeles skoler for deres engasjement, samarbeid og gode praksis i eTwinning.

- Det var en søknadsprosess som krevde en del arbeid, men jobben vi la ned i å dokumentere vårt arbeid med eTwinning var også nyttig for oss og gjorde oss mer bevisste på hva vi gjør og hvordan vi jobber internasjonalt som skole. Og så vil innsatsen gjøre det enklere å søke neste ved neste korsvei om vi skulle ønske det.

Det er 10 år siden Furenes og Sviland skule begynte å engasjere seg internasjonalt, og skolen har i årenes løp ikke bare vært aktive innenfor eTwinning, men også deltatt i flere Erasmus+-prosjekter.

- Vi liker å kombinere de to ordningene. Gjennom Erasmus+ kan vi både sende ut og ta imot elever og lærere i prosjektene våre, og i eTwinning kan vi involvere alle som vil i aktivitetene som foregår online i prosjektrommet, også dem som ikke får anledning til å reise fysisk.

Det var nettopp et slikt kombinasjonsprosjekt som stakk av med prisen for beste nasjonale eTwinning-prosjekt: Et gavekort på 5000 kroner. Prosjektet «Where is beauty» hadde som mål å hjelpe barn med å oppdage skjønnheten i naturen, sport, kunst, musikk, språk og mat. Og ikke minst i seg selv.

- Gjennom arbeid med de ulike temaene prøvde vi å finne det vakre rundt oss. Elevene fikk en tydeligere bevissthet om sin egen kultur og om seg selv ved å lære om hvor og hvordan andre barn lever. Og så oppdaget vi at vi tross mange ulikheter faktisk er ganske så like.

Får pris for sitt internasjonale arbeid

Totalbudsjettet for tiltakene innen utdanning og opplæring er på rundt 3,26 milliarder euro.

Av disse skal Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse dele ut rundt 39,8 millioner euro til norske søkere. Norske aktører kan i tillegg også søke på midler som tildeles direkte fra Europakommisjonen.

Her finner du en oversikt over de nye utlysningene.

– Den viktigste nyheten i denne utlysningen er at det innføres reisestipend for studenter i høyere utdanning på lik linje med de andre sektorene. Dette vil bidra til å gjøre et Erasmus-opphold både mer attraktivt og mer tilgjengelig, sier fagdirektør for europeisk utdanningssamarbeid, Vidar Pedersen.

Kommisjonen øker også satsene for såkalte grønne reiser for alle sektorer for dermed å oppmuntre til økt bruk av miljøvennlig transport. En annen viktig nyhet er at det åpnes opp for gruppemobilitet i fag- og yrkesopplæringen på lik linje med i skolesektoren.

Inkludering, digitalisering og bærekraft er overordnede prioriteringer som skal prege aktivitetene i perioden 2021-2027. Et viktig mål er å nå ut til mindre erfarne søkere og senke terskelen for å delta.

– Inkludering er et av nøkkelordene i denne programperioden. Det skal være enkelt å søke midler gjennom Erasmus+. Vi har store ambisjoner for norsk deltakelse og håper som alltid at norske aktører benytter seg av de mange mulighetene i programmet, og at den positive trenden vi har sett de siste årene, fortsetter, sier Pedersen.

Les pressemeldingen fra Europakommisjonen.

Erasmus+ 2024: Ekstra reisestipend til studenter

Som et av flere tiltak for å bidra til at fordrevne og øvrige flyktninger skal komme raskt ut i arbeid eller annen aktivitet, foreslår regjeringen å bevilge 30 millioner kroner til etablering av et nasjonalt tilbud om lærerstyrt digital norskopplæring. Målet er å bedre tilgangen på fleksible tilbud for norskopplæring der deltakerne kan kombinere opplæringen med jobb på dagtid.

– Mange flyktninger har høyere utdanning og andre former for kompetanse, og det er et mål at de kommer raskt i arbeid, samtidig som de får norskopplæring. Mye av dagsens norskopplæring er organisert som fysisk opplæring på dagtid, og er vanskelig å kombinere med jobb. I lys av dette er digitale og fleksible tilbud om språkopplæring et godt virkemiddel, sier direktør Sveinung Skule.

Videre foreslår regjeringen å styrke arbeidet med godkjenning av utenlandsk utdanning med 2 millioner kroner.

– Avdeling for godkjenning av utenlandsk utdanning har opplevd en betydelig økning i saksmengden knyttet til godkjenning i 2023. Avdelingen ligger an til å få inn 25–30 prosent flere søknader enn i 2022. Når vi nå får to millioner til styrking av godkjenningsordningene, bidrar det til raskere godkjenning, og raskere svar på søknaden for den enkelte, forteller Skule.

Storsatsing på fullføring og ordningen Fagbrev på jobb

Regjeringen foreslår 320 millioner kroner til å innføre fullføringsretten som trer i kraft fra høsten 2024. Det er en videreføring av tilskuddsnivået for 2023 for at voksne som ikke har rett til videregående opplæring skal få mulighet til det. Fullføringsretten innebærer at alle har rett til å fullføre og bestå videregående opplæring.

Regjeringen foreslår 83,2 millioner kroner for å få flere til å ta Fagbrev på jobb i 2024. Det er en økning på 23,2 millioner fra 2023. Ordningen bidrar til at voksne som mangler formell kompetanse, kan ta et fagbrev mens de er i jobb.

– Det er et stort behov for faglært arbeidskraft i dagens arbeidsmarked. Samtidig er det mange som mangler fagbrev. Dette er en viktig og riktig satsning som vil bidra til at flere voksne får mulighet til å ta fagbrev og dermed også styrke tilknytningen til arbeidslivet, understreker Skule.

Regjeringen foreslår å bevilge midler til 500 nye studieplasser til fagskolene. I tillegg er det foreslått å styrke driftsmidlene til fagskolene med 21,6 millioner kroner. Videre foreslår regjeringen å øke de søkbare utviklingsmidlene til fagskolene med om lag 35 prosent, til totalt 70 millioner kroner.

– Vi ser at forslaget til statsbudsjett svarer tydelig på tilbakemeldingene fra sektoren om for lav grunnbevilgning og behov for nye studieplasser. Økningen som hittil har kommet i studieplasser har blitt godt brukt. Det er positivt at det er en stabil økning på feltet, sier Skule.

Regjeringen vil styrke den nasjonale digitale karriereveiledningstjenesten og foreslår derfor å samle alle karriereveilederne til HK-dir. Dette betyr at fra høsten 2025 vil alle karriereveiledere som drifter den nasjonale tjenesten være samlet og ansatt i HK-dir i Tromsø. Det er en omorganisering fra en modell der rundt halvparten av karriereveilederne var ansatt i tre ulike fylkeskommuner. Med ny modell får alle veilederne én og samme arbeidsgiver.

– En slik kraftsamling vil bidra til å styrke fagmiljøet og effektivisere driften av den digitale karriereveiledningstjenesten, karriereveiledning.no, sier Skule.

I samarbeid med NORAD har HK-dir fått i oppdrag å utforme et stipendprogram for mastergradsstudenter. Målgruppen for stipendprogrammet er studenter fra utviklingsland (ODA-mottakerland).

Ordningen skal dekke inntil 200 studenter per år for toårige masterprogram.

– Vi ser fram til et godt samarbeid med Norad om å utforme en ordning som møter de bistandspolititiske målene og samtidig vil være tjenlig for utdanningssektoren. Vi vil så langt det er mulig involvere sektoren i det videre arbeidet og planlegger en innspillsrunde i nærmeste framtid, sier Sveinung Skule.

Regjeringen flytter 338,8 millioner kroner fra søknadsbaserte ordninger i HK-dir over til universitetene og høyskolene.

Se egen sak om endringene i tilskuddsordninger

Statsbudsjettet 2024: Flere satsinger innen høyere utdanning og kompetanse

– Det er gledelig å se at det er så stor interesse og høyt aktivtetsnivå i programmet. Og de som ikke nådde opp i årets tildeling, får flere muligheter. Det er nye søknadsfrister hvert år, sier fagdirektør for europeisk utdanningssamarbeid, Vidar Pedersen.

Barnehage, grunnskole og videregående opplæring

Internasjonalt prosjektsamarbeid og læringsopphold i utlandet

Godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og utvekslingssamarbeid

eTwinning – internasjonalt samarbeid på nett for skoler og barnehager

Bli med på digitalt nettverksarrangement

Gå direkte til

Tilskuddsutlysninger

Programmer og tilskuddsordninger

Arrangement

Ressurser og verktøy

Aktuelt

Rapporter, undersøkelser og statistikk

Prosjekteksempel