Erasmus+

Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

Fire skoler hedres for fremragende resultater 

Internasjonalt prosjektsamarbeid og læringsopphold i utlandet

Utveksling i videregående opplæring

eTwinning – internasjonalt samarbeid på nett

Spør ein ven om EØS-midlane!

Registrations

Opening

The EU Teachers and Trainers Agenda for future-ready educators in a digital and inclusive era

What does a future-ready teacher look like?

Break + informal networking

European ITE award ceremony

Future-ready teaching in practice

Dinner at the hotel

Workshop session 1: Four workshops

Workshop session 2

Lunch + informal networking

Practice sharing session

Co-creation world café

Cultural activity

Dinner

Erasmus+ Teacher Academy project “Teacher Education for a Future in Flux (teff) Academy”

Co-creation and partnership-building

Closing of the conference

Lunch boxes

eTwinning-konferanse for lærerutdannere: «Future (ready) teachers - Preparing student teachers for tomorrow's classrooms through eTwinning»

Keynote

Workshop sessions

Break

Interactive session - creative collective project plan

Presentations of project plans

Closing

Webinar: Kom i gang med eTwinning!

Registration and welcome coffee

Welcome and introduction to the seminar

Lecture Sankelmark Academy

Getting to know each other, expectations and icebreaker

What is eTwinning?

Dinner at the academy center

Introduction: Overview and icebreaker

Navigation on the European School Education Platform (ESEP)

Criteria for a good eTwinning project

Tips and tools for project design in Twinspace

eTwinning projects, best practice 

Lunch

Bunker tour (Sankelmark Academy)

Project planning in small groups with accompanying support

Coffee break

Project planning in small groups

Dinner and pub quiz

Introduction

Roadmap for effective eTwinning project planning and development 

Project planning in small groups, creating project posters

Project registration with support

Presentations of the new projects / gallery walk

Feedback, conclusion and farewell

Lunch and departure

eTwinning-seminar: "German-Nordic Neighbours: Connecting Classrooms through eTwinning"

Registration of Participants

Official Greetings

Introduction to the Seminar Topic and to eTwinning

Best practices

Coffee Break

Participant Registration

Plenary Presentation

Parallel Workshops

Project Planning in Small Groups

Meeting Point for Cultural Tour

Dinner at Restaurant

Project Planning in Small Groups and Project Registration

Plenary Session – Presentation of Projects and Conclusions

Light Lunch

eTwinning-seminar for italiensklærere i Roma

Registration and coffee

Official welcome by eTwinning Denmark and the City of Vejle

“Getting to know each other”-activity

Best practice – internationalization as a strategy for school development

Best practice – internationalization as a political strategy for school development

Keynote speaker – Annual Theme 2026-2027

Programme for tomorrow and practical information

Welcome day 2

Transport

School visit incl. lunch

Coffee

Reflective exercise

Dinner at a restaurant

Visit to Legoland – guided tour connected to the topics of the seminar

Evaluation and group picture

eTwinning-seminar for skole- og avdelingsledere i Danmark

Registration

Networking dinner

Transfer

School visit

Transfer to the venue of the seminar

eTwinning best practices

Keynote speech

Introduction to eTwinning projects

eTwinning/ESEP Platform (presentation)

Parallel workshop session

Meeting point

Guided cultural tour in the city center

Dinner at the restaurant

Project planning in small groups and projects’ registration

Projects’ presentation and conclusion

eTwinning-seminar i Italia for skoler i distrikts- og utkantsområder

Networking dinner at the hotel

Official opening and overview

Ice breaking activity

Key Note/Thematic Input

eTwinning training (2 groups - beginners/advanced)

Best practice eTwinning project

Lunch break

Project ideas and forum

Working in project teams

Short break to freshen-up

Social activity: Guided Innbruck City Tour

Opening of day 2

eTwinning Quiz

Erasmus+ for VET-schools (School Education & VET sector)

Showing Skills with Europass

Working groups: Cooperation between schools

Creative project presentations

Lunch boxes - departure

eTwinning-seminar: "eTwinning and the Union of Skills"

European Innovative Teaching Award 2026

Erasmus+ Tverrnasjonale samarbeidsaktiviteter (TCA)

Prosjektetableringsstøtte (PES) – sentraliserte tiltak

European Language Label

For at flest mulig skal bli kjent med de mange mulighetene som ligger i Erasmus+, har EU-kommisjonen etablert to priser som skal deles ut til skoler med fremragende resultater i sine prosjekter; European Innovative Teaching Award og Den europeiske språkprisen.

Under årets prisutdeling ble Val skoler, Ingieråsen ungdomsskole, Oslo voksenopplæring Rosenhoff og Askøy videregående skole hedret for sine prosjekter.

Val skoler: Yrkesfaglig opplæring som er nyskapende, praksisnær og fremtidsrettet

Val skoler viser hvordan yrkesfaglig opplæring kan være både nyskapende, praksisnær og framtidsrettet. Skolen mottar European Innovative Award 2026 for arbeidet med å utvikle et læringsmiljø der elevene omsetter kunnskap til handling og møter reelle utfordringer gjennom praktisk arbeid.

Gjennom et levende læringslaboratorium som kombinerer teori og praksis, får elevene erfaring med bærekraftig matproduksjon, sirkulær økonomi og god ressursforvaltning.

– Det er hyggelig at Erasmus+-prosjektene våre legges merke til utenfor vår egen skole. Det gir oss tro på at vi gjør noe riktig og motiverer oss for videre arbeid med internasjonalisering. Erasmus+ gir skolehverdagen vår en annen dimensjon, der det å hente nye impulser utenfra bidrar til nytenking og på sikt økt kvalitet i opplæringen ved Val, sier rektor Martin Gjøra.

Ingieråsen ungdomsskole: Inkludering og langsiktig skoleutvikling

Ingieråsen ungdomsskole har arbeidet målrettet med Erasmus+ gjennom mange år. Skolen mottar European Innovative Teaching Award 2026 for å ha gjort internasjonalt samarbeid og mobilitet til en drivkraft for tverrfaglig læring, inkludering og langsiktig skoleutvikling.

Det internasjonale arbeidet har gitt elevene økt språklig selvtillit, sterkere motivasjon og verdifulle erfaringer med samarbeid, kritisk tenkning og problemløsing. Særlig bemerkelsesverdige er resultatene for elever som møter faglige eller sosiale utfordringer.

– Erasmus+ gjør oss ikke bare til en bedre og mer spennende skole, men hjelper oss også i det viktige arbeidet med å utvikle det mellommenneskelige i hver enkelt elev. Noe som er helt avgjørende for at vi skal kunne møte og løse morgendagens utfordringer sammen, sier rektor Erling Berrum.

Oslo voksenopplæring Rosenhoff: Pioner for voksne deltakere i Norge

Gjennom å være pioner for mobilitet for voksne deltakere i Norge, og ved å kombinere nye undervisningsmetoder, internasjonalt samarbeid og et sterkt engasjement blant de ansatte, har Oslo voksenopplæring Rosenhoff skapt inkluderende og motiverende læringsopplevelser, særlig for deltakere med færre muligheter.

Effektene strekker seg langt utover den enkelte deltaker. Prosjektet har bidratt til å bygge en kultur for samarbeid, kunnskapsdeling og kontinuerlig utvikling både i organisasjonen og blant samarbeidspartnerne. For dette arbeidet tildeles skolen European Innovative Teaching Award 2026.

– Prisen er en fantastisk anerkjennelse av arbeidet vi har lagt ned for å synliggjøre og benytte oss av de mulighetene deltakelse i Erasmus gir for faglig læring både personlig og for skolen som helhet. Vi opplever både at ansatte og deltakere ser på mobilitet gjennom Erasmus+ som en mulighet for kompetanseheving. Fra å måtte dytte folk ut i Europa har vi nå ventelister med ansatte som ønsker å benytte seg av denne muligheten, sier rektor Lene Løge Almqvist.

Den europeiske språkprisen skal tildeles et Erasmus+ prosjekt som viser nye måter å lære språk på, og som dermed bidrar til å åpne for kommunikasjon og kulturforståelse samt bedre muligheter for utdannelse og arbeid. I 2026 går prisen til Askøy videregående skole.

Ved skolen er mobilitet en integrert del av språkopplæringen og gir alle fremmedspråkelever mulighet til å delta. Skolen arbeider systematisk med inkludering gjennom god forberedelse, individuell tilrettelegging og ekstra støtte der det er nødvendig, slik at elevenes forutsetninger ikke blir et hinder for å delta.

– Samtlige vg1-elever på studiespesialisering blir sendt ut i verden og kommer hjem fra språkreiser til Frankrike, Spania og Tyskland med lærerike møter på tvers av kultur og språk. Læringsutbyttet elevene våre har etter et slikt opphold, er mye større enn noe av alt det morsomme vi lærerne klarer å legge til rette for i klasserommet, sier internasjonal koordinator Ann-Elin Dyrøy.


– Jeg var redd for å velge feil. Jeg syntes også at det var et stort og ganske skummelt ansvar å ta som 18-åring. Selv om jeg hadde mange rundt meg som støttet meg, følte jeg meg litt alene om selve valget. Det føltes også som om det var min egen feil hvis jeg skulle angre eller ikke trives på studiet, sier Emmy Wang (19).

Da Emmy skulle velge utdanning, visste hun lenge at hun ville jobbe med mennesker. Utfordringen var å finne retningen som passet best. Hun vurderte flere studier, blant annet sykepleie, jordmorutdanning, lektorutdanning, juss, kriminologi og psykologi. Til slutt falt valget på psykologi.

I august flyttet Emmy fra Trollåsen i Akershus til Tromsø for å begynne på en treårig bachelor i psykologi ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT). Hun valgte Tromsø fordi det var lettere å komme inn der enn i Oslo, og fordi hun hadde hørt mye godt om student- og studiemiljøet. At faren hennes er fra Skibotn, gjorde også Nord-Norge mer kjent og nært.

Allerede det første året på videregående begynte Emmy å tenke mer konkret på videre studier, fordi valg av programfag året etter kunne åpne eller lukke enkelte utdanningsmuligheter. Usikkerheten ble sterkere da søknadsfristen nærmet seg.

– Det var veldig mye snakk blant klassekamerater, venner, familie og lærere om hva vi skulle søke. Jeg gikk mye fram og tilbake og overtenkte hva jeg skulle velge, sier hun.

Emmys erfaringer ligner på det mange ungdommer forteller om i rapporten 

Unges utdanningsvalg – valgprosess og påvirkningsfaktorer

. Institutt for samfunnsforskning (ISF) har utarbeidet rapporten på oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Et sentralt funn er at mange av ungdommene opplever utdanningsvalget som svært viktig og krevende. Frykten for å velge feil, følelsen av å ha dårlig tid og presset om å få gode karakterer går igjen i intervjuene.

Sara Seehuus, forsker ved ISF og prosjektleder for studien, mener ungdommenes egne beskrivelser viser hvor stort ansvar mange opplever at de står med.

– Det som kommer tydelig fram i de kvalitative intervjuene, er hvor stort mange unge opplever utdanningsvalget. Flere føler at de må velge riktig tidlig, og er bekymret for hvilke konsekvenser et feilvalg kan få for utdanning, arbeid og livet videre, sier Seehuus.

For Emmy ble erfaringene fra Nordseterhjemmet, et sykehjem i Oslo, viktige i valget av utdanning. Gjennom hele videregående jobbet hun der ved siden av skolen. Hun startet som frivillig som 16-åring og fikk senere betalt jobb som aktivitør. I arbeidet var hun tett på eldre med ulike behov, blant annet personer med demens og andre kognitive utfordringer.

– Jeg satte veldig pris på én-til-én-samtalene med de eldre og på å få en dypere forståelse av andre mennesker. Jeg syntes det var fascinerende å høre om tanker og følelser og ha dypere samtaler. Det dro meg mer i retning av psykologi, sier Emmy.

På Foss videregående hadde hun også psykologi som programfag i to år. Hun opplevde at faget kom naturlig til henne og syntes innholdet var spennende. Til slutt sto valget først og fremst mellom sykepleie og psykologi.

– Jeg brenner spesielt for psykisk helse og det mentale hos mennesker. Psykologi føltes mer som meg. Jeg likte også at studiet kan åpne flere dører videre, sier hun.

Hun trekker fram muligheter innen blant annet forskning, terapi, helse, skole, barnevern, HR og ledelse.

For å finne informasjon brukte Emmy blant annet Google, kunstig intelligens (KI), Utdanning.no, universitetenes nettsider og erfaringer fra eldre venner. Det ga henne mye kunnskap, men også mye å sortere.

– Jeg følte at mye av ansvaret lå på meg selv, og at jeg til tider kunne drukne litt i all informasjonen. Det var vanskelig å skille mellom ulike studietilbud og vite hva som var best, sier hun.

Hun fikk også karriereveiledning på Foss videregående. Emmy understreker at rådgiverne hadde mye kunnskap, og at skolen blant annet arrangerte informasjonsmøter med tidligere elever. Likevel savnet hun mer hjelp til å utforske hva som kunne passe akkurat henne.

– Jeg opplevde at det ofte handlet om spørsmål som «hva skal du studere?» og «hvor skal du studere?». Det er kanskje mest nyttig for dem som allerede vet omtrent hva de vil. Mye av det som handlet om personlig motivasjon og hvilke muligheter som kunne passe meg, måtte jeg undersøke på egen hånd, sier 19-åringen.

Behovet Emmy beskriver, kommer også fram i rapporten og i HK-dirs vurdering av funnene. Mange ungdommer etterspør mer og tidligere karriereveiledning gjennom skoleløpet, også på ungdomsskolen. Flere forteller at de selv må ta initiativ til å få veiledning, og at terskelen for å oppsøke rådgiver kan være høy.

– Jeg skulle gjerne fått mer personlig hjelp til å finne ut hva som kunne passe meg. Det kunne også vært nyttig å få et mer nøytralt blikk utenfra og en bredere forståelse av arbeidslivet og hvilke muligheter ulike utdanninger kan gi, sier Emmy.

Hun mener at mer individuell karriereveiledning allerede i første klasse på videregående kunne vært nyttig for henne og mange andre.

– Rapporten viser at mange unge opplever at ansvaret for å finne riktig vei på egen hånd, er stort og stressende. God karriereveiledning kan ha stor betydning for ungdom som er usikre på utdanningsvalg og fremtidig arbeidsliv. Derfor er det viktig at karriereveiledning er tilgjengelig tidlig nok, og både i ungdomsskolen og videregående skole, sier Ingjerd Espolin Gaarder, avdelingsdirektør i divisjon for karriereveiledning i HK-dir.

Hun mener også at det er viktig med et tilgjengelig tilbud som også når elever som ikke selv ber om hjelp.

– Veiledning er mer enn bare informasjon

Patrick Vestad, karriereveileder for Karriereveiledning.no, påpeker at det er viktig å skille mellom informasjon og veiledning.

– Veiledning er mer enn informasjon. Du trenger ikke å vite hva du vil studere for å ta kontakt med en karriereveileder. "Jeg vet ikke hva som passer for meg" er et veldig godt utgangspunkt. Da kan vi utforske interesser, muligheter og hva som er viktig for deg. Veiledning er mer enn informasjon, forklarer Vestad.

Han understreker at veilederen heller ikke skal velge på vegne av den unge.

– Målet er ikke at karriereveilederen skal gi deg svaret. Målet er å hjelpe deg med å forstå deg selv og mulighetene dine bedre, slik at du kan ta et valg du selv kan stå for.

Rapporten viser at interesse og trivsel er det ungdommene ofte trekker fram som viktigst når de selv forteller om motiver for utdanningsvalg. Samtidig er inntekt og økonomisk trygghet sentralt for mange. Ungdommene knytter blant annet økonomi til framtidig familie, høyere levekostnader og ønsket om økonomisk frihet. Emmy kjenner seg igjen i flere av disse tankene.

– Jeg valgte studium hovedsakelig med hjertet. Jeg vil glede meg til å gå på jobb hver dag og gjøre noe som er samfunnsnyttig og givende. Derfor vurderte jeg flere utdanninger innen helse og arbeid med mennesker. Jeg tenkte også på at dette er områder der det vil være behov for folk framover, og som ikke så lett kan erstattes av KI. Lønn er absolutt en viktig faktor, men ikke det viktigste for meg, sier 19-åringen.

Ifølge Emmy var hun også bekymret for jobbmulighetene etter bachelorgraden og for om det ville være mulig å studere videre. Hun tror mange unge legger større vekt på økonomisk trygghet enn før, fordi det har blitt dyrere å leve.

– God økonomi gir mer frihet på andre områder i livet. Jeg håper at jeg i framtiden kan bruke energien på familie, venner og andre viktige deler av livet, i stedet for å måtte stresse med å få hverdagen til å gå rundt, sier hun.

KI kan gi informasjon, men ikke hele svaret

Emmy brukte også KI da hun undersøkte ulike studier. Hun synes verktøyene var nyttige for å få oversikt, men at de allikevel ikke kan erstatte en samtale med et menneske.

– KI er god for å få generell oversikt og kan gi mye informasjon, men kan aldri erstatte fysisk interaksjon og et annet menneskes vurdering. Informasjonen er heller ikke alltid oppdatert. Personlig verdsetter jeg en rådgiver mye mer, sier hun.

Patrick Vestad sier at digitale ressurser kan hjelpe unge på ulike måter når de skal velge utdanning. Utdanning.no og Karriereveiledning.no med sine selvhjelpsverktøy kan gjøre det lettere å utforske utdanninger og yrker og sammenligne alternativer. Det er noe en individuell samtale med veileder på skolen eller Karriereveiledning.no kan hjelpe med.

– Det finnes mye god informasjon om utdanning og arbeidsliv på nettet. Utfordringen er ofte ikke å finne mer informasjon, men å finne ut hva informasjonen betyr for deg. Det er noe en individuell samtale kan hjelpe med, sier Patrick Vestad.

Flyttet langt for å ta studiet hun ønsket

Emmy har fått mye støtte fra familien gjennom valgprosessen. Det gjorde det også lettere å ta steget og flytte langt hjemmefra for å studere psykologi i Tromsø.

– Man skal jobbe store deler av livet, og da er det viktig å trives med det man gjør. Derfor er det viktig å velge ut fra egen motivasjon, og ikke andres forventninger eller meninger. Jeg var veldig fornøyd og lettet da jeg kom inn, men det var også skummelt å flytte og starte en helt ny hverdag, sier hun.

Selv om Emmy nå er tryggere på valget, mener hun det er helt normalt å være usikker underveis. Til andre unge som fortsatt ikke vet hva de skal velge, har hun ett råd:

– Nesten ingen vet med hundre prosent sikkerhet hva de vil bli. Det er aldri for sent å bytte retning. Mye av det du passer til og trives med, finner du først ut når du begynner. Veien blir til mens man går.

Unge vil ha mer veiledning når de skal velge utdanning 

– Jeg gleder meg veldig til å gå inn i den nye rollen. I HK-dir har jeg jobbet med alt fra utdanningskvalitet og innovasjon i utdanning til kompetansepolitikk og internasjonalt samarbeid. Det som gjør Erasmus+ så spennende er at programmet samler alle disse dimensjonene, sier Olsen Moberg, som skal fungere i stillingen fram til utgangen av februar 2027.

Hun overtar etter Vidar Pedersen, som flytter til Brussel for å bli spesialutsending for utdanning ved Norges delegasjon til EU.

Doblet budsjett og mer populært enn noensinne

– Når jeg nå forlater HK-dir etter 25 år, er det godt å vite at programmet er i gode hender internt og mer populært eksternt enn noensinne, sier Pedersen og peker på at norsk utdanningssektor aldri har vært mer aktiv i europeisk samarbeid enn nå.

I løpet av de siste fem årene er tilskuddsbudsjettene nesten doblet fra 26,5 millioner euro til 50 millioner euro.

– Alt tildeles. Og det kommer elever, lærlinger, studenter og deltakere i voksenopplæringen til gode. I tillegg gir det skoler og andre utdannings- og opplæringsinstitusjoner mulighet til faglig samarbeid gjennom et mangfold av europeiske partnerskap, sier Pedersen.

Kompetansepolitikk inn i ny programperiode

Olsen Moberg overtar i en periode hvor kompetansepolitikk får et stadig større fokus i EU, gjennom initiativer som Kompetanseunionen (Union of Skills).

Barnehage, grunnskole og videregående opplæring

Fire skoler hedres for fremragende resultater