Rekordmange tar doktorgrad – men færre fullfører innen seks år
Publisert: 28. mai 2025Aldri før har så mange tatt doktorgrad i Norge. Samtidig bruker flere lengre tid på å fullføre, og to av fem av kandidatene kommer fra utlandet.
– Samfunnet står overfor store endringer, og både offentlig og privat sektor trenger høyt utdannet arbeidskraft, sier Sveinung Skule.
Foto: HK-dirHele 1 850 doktorgrader ble avlagt i 2024. Det er en økning på 15 prosent fra året før – og en klar oppgang etter noen år med nedgang under pandemien.
– Det er positivt at flere tar doktorgrad i Norge. Samfunnet står overfor store endringer, og både offentlig og privat sektor trenger høyt utdannet arbeidskraft. Det gjelder ikke minst områder som preges av teknologisk utvikling og grønn omstilling, hvor det trengs forskningsbasert kunnskap, sier Sveinung Skule. Han er direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).
Tallene kommer fra Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2025, som Direktoratet lanserte 20. mai. Rapporten gir et statusbilde av universitet- og høyskolesektoren og viser trender og utviklingstrekk over tid.
Flere starter – men gjennomføring etter seks år går ned
Bak veksten ligger blant annet en økning i antall inngåtte doktorgradsavtaler. Fra 2015 til 2018 økte antallet avtaler fra 1 877 til 2 170.
I 2020 fullførte syv av ti doktorgraden innen seks år. Under pandemien gikk gjennomføringen litt ned, til 64 prosent i 2024.
– Institusjonene åpnet for forlengelse under pandemien, og mange ble forsinket. Men det er en vedvarende utfordring at mange bruker lang tid på å gjennomføre, eller aldri fullfører. Det får konsekvenser for arbeidslivet som går glipp av viktig kompetanse, sier Skule.
Blant de største institusjonene har Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) høyest gjennomføring. Her hadde syv av ti fullført innen seks år etter opptak. Også Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Bergen (UiB) er blant de med høyest gjennomføring.
2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | Tatt opp 2018 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
UiO | 61 % | 67 % | 65 % | 65 % | 60 % | 63 % | 549 |
NTNU | 75 % | 76 % | 73 % | 71 % | 74 % | 69 % | 546 |
UiB | 64 % | 74 % | 71 % | 70 % | 69 % | 67 % | 278 |
UiT | 65 % | 56 % | 63 % | 66 % | 65 % | 56 % | 159 |
NMBU | 82 % | 76 % | 70 % | 69 % | 67 % | 71 % | 103 |
UiA | 65 % | 66 % | 79 % | 65 % | 55 % | 53 % | 98 |
UiS | 58 % | 75 % | 68 % | 64 % | 60 % | 56 % | 82 |
OsloMet | 62 % | 76 % | 65 % | 72 % | 67 % | 58 % | 64 |
USN | 67 % | 67 % | 63 % | 63 % | 62 % | 64 % | 58 |
NU | 78 % | 73 % | 57 % | 62 % | 49 % | 56 % | 50 |
Andre statlige inst. | 42 % | 59 % | 40 % | 39 % | 48 % | 51 % | 142 |
Statlige inst. | 66 % | 70 % | 68 % | 67 % | 66 % | 64 % | 2129 |
Private inst. | 64 % | 56 % | 49 % | 53 % | 63 % | 49 % | 39 |
Sum | 66 % | 70 % | 68 % | 67 % | 66 % | 64 % | 2168 |
Kilde: HK-dir/DBH
Teknologi i vekst – naturvitenskap står stille
De teknologiske fagene har hatt størst vekst. Her er antallet doktorgrader mer enn doblet siden 2015.
Medisin og helsefag har flest grader totalt, mens matematikk og naturvitenskap har omtrent samme antall avlagte grader som for ti år siden.
– Bedriftsundersøkelsen til NAV viser at det er størst mangel på ph.d.-utdannende innen tekniske fag. Det er derfor positivt at disse fagene har hatt en vekst de siste ti årene, sier Skule.
Fortsatt de største som dominerer
Noen få institusjoner står fortsatt for de fleste doktorgradene. I 2024 sto UiO, NTNU og UiB for to av tre doktorgrader. Det er likevel en nedgang fra for ti år siden, da disse sto for tre av fire.
– Det at de tre største universitetene står for en mindre andel av doktorgradene enn før, handler i stor grad om at andre institusjoner har satset mer på forskning. Flere fagmiljøer som tidligere hadde lite forskningsaktivitet, utdanner nå langt flere doktorander enn for ti år siden, sier Skule.
Nesten halvparten av doktorgradskandidatene er internasjonale
Norge har lenge hatt mange utenlandske doktorgradskandidater. I 2024 kom to av fem fra andre land.
– Norge tiltrekker seg mange doktorgradskandidater fra utlandet, særlig innen teknologi og naturvitenskap. Internasjonal rekruttering gir oss tilgang til høy kompetanse og verdifulle internasjonale nettverk. Samtidig må vi sørge for at denne kompetansen også kommer samfunnet til gode. Det er viktig å fortsatt rekruttere internasjonalt, men samtidig bygge opp nasjonal kompetanse på områder som er kritiske for sikkerhet og beredskap, sier Skule.
I teknologifag kom nesten to av tre fra utlandet, og de aller fleste kom fra Asia etterfulgt av Europa. Innen matematikk og naturvitenskapelige fag kom tre av fem fra utlandet. De fleste kom fra Europa, etterfulgt av Asia.
Medisin og helsefag har lavest andel utenlandske doktorander – her kom nesten tre av fire fra Norge.
Stabil kjønnsbalanse
Kjønnsbalansen har vært nokså stabil det siste tiåret. I 2024 var litt over halvparten av doktorandene kvinner.
Fakta:
- Antall avlagte doktorgrader 2024: 1 850
- Andel kvinnelige doktorander: 53,5 prosent