Nesten alle med mastergrad fra utlandet er i jobb

De første årene er tøffere

Selv om de på sikt gjør det like bra, er starten på arbeidslivet ofte litt tøffere for dem som har tatt mastergrad i utlandet, viser en ny undersøkelse fra NIFU. Flere oppgir at de har hatt perioder uten jobb sammenlignet med dem som har studert i Norge.

– Det kan ta litt tid å tilpasse seg det norske arbeidsmarkedet når man kommer fra studier i utlandet og ikke har etablerte nettverk på linje med kandidater fra norske læresteder. En annen utfordring kan være at arbeidsgivere ikke nødvendigvis er kjent med innholdet eller nivået i utenlandske utdanninger, sier Terje Jacobsen. Han er seniorrådgiver i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Som president for ANSA, organisasjonen for norske studenter i utlandet, representerer Maud Alfstad Bjørgum rundt 10 000 studenter. Hun kjenner igjen utfordringene.

– Mange utenlandsstudenter mangler nettverk og tilknytning til norsk arbeidsliv. De har ikke hatt sommerjobber eller praksis på samme måte som studenter i Norge. Derfor kan det ta litt tid å få den første jobben etter studiene, sier Bjørgum.

Bytter jobb oftere

Kandidater med utdanning fra utlandet bytter oftere arbeidsgiver enn de som har studert i Norge.

– Det er vanskelig å peke på én klar årsak til forskjellen mellom kandidater fra norske og utenlandske læresteder når det gjelder jobbytte. En årsak kan være at de søker seg til bransjer der jobbytte er mer vanlig. En annen mulighet er at de rett og slett er mer åpne for å bytte jobb, sier Terje Jacobsen.

Bjørgum mener også at jobbytte ofte handler om ambisjoner.

– Utenlandsstudenter er ofte ambisiøse og karrieredrevne unge mennesker. De er eventyrlystne og søker utfordringer. Noen har kanskje vært eksponert for andre type arbeidsmarkeder som inspirerer til hyppig bytte av jobb og høy lønnsvekst, sier hun.

Færre tar utdanning i utlandet

Siden 2016 har det vært en årlig nedgang i antallet nordmenn som tar en grad i utlandet viser Tilstandsrapport for høyere utdanning 2025. I 2024 studerte 13 500 nordmenn til en grad i utlandet. Det er 22 prosent færre enn i 2016.

Storbritannia, som er den mest populære destinasjonen, har hatt størst nedgang.

– Nedgangen henger trolig sammen med Brexit. Da Storbritannia gikk ut av EU, ble det mer usikkert, dyrere og vanskeligere å studere der, sier Jacobsen.

I studieåret 2023/24 studerte bare halvparten så mange nordmenn i Storbritannia som for ti år siden. Ser man bort fra Storbritannia, har tallet på gradsstudenter i utlandet falt med 9 prosent på ti år. Nedgangen var størst under koronapandemien. Siden den gang har antallet gradsstudenter i utlandet utenom Storbritannia økt, og har de siste årene vært stabilt i underkant av 11 000 studenter.

– Det er blitt færre som tar hele graden i utlandet. Men de som gjør det, klarer seg godt i arbeidslivet, sier Jacobsen.

Funn

• Sysselsettingen er høy blant kandidater 6–7 år etter endt utdanning. Blant kandidater utdannet i Norge er 96 prosent i jobb, mens 95 prosent av kandidatene utdannet i utlandet er i jobb.
• Blant kandidater utdannet i utlandet har en noe høyere andel opplevd perioder uten arbeid, 35 prosent, sammenlignet med 20 prosent blant kandidater utdannet i Norge.
• Andelen kandidater som opplever dårlig samsvar mellom innhold i jobb og utdanning, altså innholdsmisforhold, er lav hos begge gruppene. Den ligger på 8 prosent både blant kandidater utdannet i utlandet og i Norge.
• Nivået av overutdanning og ufrivillig deltidsarbeid er det samme for begge grupper. Overutdanning gjelder 18 prosent, mens ufrivillig deltidsarbeid gjelder 2 prosent.
• På tvers av fagfelt er kandidatene stort sett fornøyde med jobben de har, både de som er utdannet i utlandet og i Norge. Blant kandidater utdannet i utlandet er 84 prosent litt eller svært fornøyde, mens tilsvarende tall for kandidater utdannet i Norge er 86 prosent.
• Kandidater som er utdannet i utlandet, bytter jobb oftere enn de som er utdannet i Norge. I utlandet har 48 prosent byttet arbeidsgiver to eller flere ganger, der 37 prosent har byttet 2–3 ganger og 11 prosent har byttet 4 ganger eller mer. I Norge har 29 prosent byttet jobb to eller flere ganger, der 25 prosent har byttet 2–3 ganger og 4 prosent har byttet 4 ganger eller mer.

Om undersøkelsen

• Undersøkelsen er gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) på oppdrag for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
• Undersøkelsen ble gjennomført våren 2025 og omfattet to grupper kandidater. Den første gruppen besto av personer som fullførte utdanning ved utenlandske institusjoner i 2018 eller 2019, og som hadde mottatt støtte fra Lånekassen. Dette er hovedsakelig norske statsborgere. Den andre gruppen besto av kandidater som fullførte utdanning ved norske læresteder i 2019, både med norsk og utenlandsk statsborgerskap.
• Totalt ble 21 012 personer invitert til å delta i undersøkelsen, hvorav 15 966 hadde fullført utdanning i Norge og 5 046 i utlandet. I alt 4 829 kandidater svarte, noe som gir en svarprosent på 23 prosent. Av disse fullførte 85 prosent hele undersøkelsen.