Hvordan prioritere teksting og synstolking av video i høyere utdanning

Hva må du gjøre?

I utgangspunktet må alle videoer studentene kan bruke, oppfylle kravene til universell utforming i tråd med forskrift om universell utforming av IKT-løsninger (Lovdata).

Hva må du tekste?

Alle videoer som er lagt ut på nett (publisert), oppdatert eller i aktiv bruk etter 1. februar 2022 må tekstes. Dette gjelder både offentlige og private institusjoner.

De fleste videoer egner seg til automatisk teksting, mens enkelte videoer krever manuell bearbeiding av tekstingen.

Hva må du synstolke?

Alle videoer lagt ut på nett etter 1. februar 2024 må synstolkes. Dette gjelder kun offentlige institusjoner.

Integrert synstolking fungerer som et godt utgangspunkt for alle videoer, men hva som er den beste formen for synstolking er avhengig av kontekst og hva videoen skal formidle.

Hva trenger du ikke tekste og synstolke

Videoer unntatt kravene i enkelte tilfeller:

• Videoer lagt ut på nett før 1. februar 2022, eller som er på arkiverte nettsteder trenger ikke teksting eller synstolking. Videoen må tekstes hvis den blir oppdatert eller brukt i undervisning etter denne datoen.
• Videoer lagt ut på nett før 1. februar 2024 trenger ikke synstolking, med mindre videoen blir lagt ut på nytt. Gamle videoer som blir lenket til eller bygd inn (embedded) trenger likevel ikke synstolking.
• Direktesendt video, for eksempel webinar og video som strømmes i sanntid, trenger ikke teksting eller synstolking. Opptaket må likevel tekstes og ha synstolking innen 14 dager, hvis det fortsatt ligger ute på nett.
• Videoinnhold utenfor institusjonenes kontroll, for eksempel videoer laget av noen andre og hvor institusjonen ikke eier innholdet, trenger verken teksting eller synstolking. Siden institusjonene ikke eier disse videoene, har de heller ikke mulighet til å gjøre endringer.
• Videoer laget av studentene selv trenger ikke teksting eller synstolking.
• Videoer kun rettet mot ansatte, trenger verken teksting eller synstolking, med mindre de ligger på institusjonens intranett, og intranettet er nytt eller har gjennomgått store endringer etter 1. februar 2023.

Mer om unntakene fra universell utforming av ikt (Uu-tilsynet).

Hvordan prioritere?

Behovet for teksting og synstolking av en video må alltid vurderes ut fra bruk og fagområde. Enkelte situasjoner kan kreve mer detaljert synstolking enn andre, basert på hva videoen skal formidle.

Prioriteringene gjøres ut fra:

I tillegg kommer det an på ressurssituasjonen og om institusjonen har tilgang på egnet teknologi for teksting og synstolking.

Uforholdsmessig byrde

Plikten til universell utforming av IKT gjelder ikke dersom det innebærer en uforholdsmessig stor byrde. Kravene skal ikke gå på bekostning av institusjonenes kjerneoppgaver.

Hva er godt nok?

Hva som er god nok kvalitet kommer an på innholdet i videoen og hvilken kontekst videoen er brukt.

Tekstingen og synstolkingen kan være god nok, selv om det finnes noen unøyaktigheter. For eksempel:

• Grammatiske feil kan være irriterende i en undervisningsvideo, men ikke avgjørende for å forstå hovedinnholdet.
• Under en eksamen vil det likevel kunne bli utfordringer dersom det er feil på sentrale fagbegrep eller annet viktig innhold.

Noen overordnede anbefalinger

Husk å dokumentere vurderingene

Selv om vi kommer med anbefalinger for teksting og synstolking, har institusjonene det endelige ansvaret for å gjøre egne valg og prioriteringer.

Institusjonene dokumenterer sine vurderinger på egnet plass og sørger for å oppsummere vurderingene i tilgjengelighetserklæringene for nettløsningene sine.

Teksting

For studenter med hørselshemming, er det avgjørende med teksting av video for at de skal kunne få med seg det som blir formidlet gjennom lyd i videoen.

Krav til teksting

Tekstingen må

• inneholde det som blir sagt (tale og dialog)
• gjengi fagbegreper riktig
• vise hvem som snakker, når det er viktig for å forstå innholdet
• ha med lyder som har betydning for forståelsen

Tekstingen legges inn i et tekstspor, som bør være mulig å slå av og på. Teksting kan også være brent inn i videoen, men det er ikke anbefalt.

Mer informasjon om krav 1.2.2 Teksting (Uu-tilsynet).

Former for teksting

• Automatisk teksting bruker et verktøy som tolker lydinnholdet i videoen og lager et eget tekstspor. Automatisk teksting er effektiv og sparer tid, men kan føre til at det finnes feil i tekstingen, på grunn av for eksempel dårlig lydkvalitet, komplekst innhold og språk.
• Med bearbeidet automatisk teksting er det mulig å manuelt rette opp feil før tekstsporet blir lagt ut. Det kan for eksempel være retting av feilstavinger, feil i faguttrykk og unødvendige gjentakelser.
• Manuell teksting bruker ikke et automatisert verktøy, men tar heller utgangspunkt i for eksempel et eksisterende manus.
• Et tekstalternativ gjengir lydinnholdet i videoen som en tekst, som for eksempel et referat eller en presentasjon. Det trenger ikke å være en eksakt gjengivelse av lydinnholdet, men kun notater i stikkordsform er ikke nok. Tekstalternativet, eller en lenke til tekstalternativet, skal finnes i nærheten av videoen.

Anbefalinger for teksting

Vi anbefaler i utgangspunktet automatisk teksting for alle videoer, med noen presiseringer:

• Hvis det er ekstra viktig at alle studenter får tilgang til innholdet i videoen, for eksempel hvis videoen brukes i vurdering eller på eksamen, bør tekstingen være kvalitetssikret.
• Videoproduksjoner har gjerne et manus eller notater i forkant, som kan brukes for å tekste manuelt.
• Tekstalternativ er alltid en mulighet i stedet for teksting. Hvis videoen allerede har et utfyllende tekstalternativ, trenger den ikke teksting i tillegg.

Mer informasjon om teksting av video

• Uu-tilsynet: Løsningsforslag for universell utforming av video
• Uu-tilsynet: Løsningsforslag for 1.2.2 Teksting
• Språkrådet: Retningslinjer for god teksting i Norge
• NRK: Retningslinjer for teksting i NRK (PDF)
• MediaLT: Veileder for universelt utformet video i undervisningssektoren

Synstolking

Videoer inneholder ofte viktig informasjon som vises visuelt. Synstolking sørger for at personer med nedsatt syn, eller som har vansker med å tolke bilder, kan forstå innholdet og får samme mulighet til å følge med.

Krav til synstolking

Synstolking gjøres med en fortellerstemme som forteller hva som blir vist i videoen. Fortellerstemmen kan være lest inn av et menneske, bli lest opp av syntetisk tale, eller være en kombinasjon av menneskelig og syntetisk tale.

I utgangspunktet må synstolkingen inneholde muntlige beskrivelser av viktig visuell informasjon, for eksempel:

• Hva foregår/handling
• Deltakere/personer
• Sted/hvor
• Tekst som vises i videoen
• Innhold i grafer, diagrammer og lignende
• Annet viktig visuelt innhold

Hva som er et som er viktig visuelt innhold kan variere og er avhengig av situasjon, innhold og brukskontekst. For eksempel vil en undervisningsvideo som er brukt i ulike fag, ha litt ulike behov for synstolking avhengig av fagområde og hva som blir formidlet.

Synstolkingen kan legges i et eget lydspor, synstolkingsspor, eller som en alternativ versjon av videoen.

Mer informasjon om krav 1.2.5 Synstolking (Uu-tilsynet).

Former for synstolking

• I integrert synstolking blir viktige visuelle detaljer forklart underveis av den som snakker, for eksempel gjennom god presentasjonsteknikk. Integrert synstolking gjøres når man spiller inn videoen.
• Med tekstbasert synstolking, blir visuelle detaljer forklart med tekst i et eget synstolkingsspor (dette ligner på et tekstspor), som kan bli lest opp av syntetisk tale. Kvaliteten på den syntetiske talen kan variere, særlig på norsk. Derfor er det viktig å kvalitetssikre resultatet. Tekstbasert synstolking gjøres etter at videoen er spilt inn.
• Med standard synstolking forklarer en fortellerstemme viktige visuelle detaljer i pauser i dialogen. Bakgrunnsmusikk regnes i utgangspunktet ikke som meningsbærende og kan dekkes over med synstolking. Hvis pausene er for korte til at det er mulig å legge inn synstolking, er det heller ikke krav om det. Standard synstolking gjøres etter at videoen er spilt inn.
• Hvis videoen settes på pause for å legge inn nødvendige beskrivelser, regnes det som utvidet synstolking. Utvidet synstolking er per i dag ikke et krav, men kan være et praktisk alternativ til standard synstolking for å kunne formidle informasjonen man ønsker å få fram i videoen. Det finnes flere gode verktøy for å legge på utvidet synstolking.

Synstolkingen kan komme fra flere kilder. Den kan for eksempel være lest inn av den som foreleser, en profesjonell oppleser, eller bli lest opp av syntetisk tale.

Flere synstolkingsmetoder kan brukes i samme video. Det er mulig å kombinere integrert synstolkning med tekstbasert synstolking og standard synstolking. Det er summen av synstolking som er med på å oppfylle kravet.

Anbefalinger for synstolking

Integrert synstolking er anbefalt eller delvis anbefalt for alle videoer og fungerer best hvis videoen inneholder noen som snakker.

• Standard synstolking er anbefalt løsning for videoproduksjoner med mye visuelt innhold og hvis det er ekstra viktig at alle studenter får tilgang til innholdet til videoen, for eksempel hvis videoen brukes i vurdering eller på eksamen.
• Hvis en video ikke har fullverdig integrert synstolking, er det mulig å supplere med tekstbasert eller standard synstolking.
• Tekstbasert synstolking er alltid et alternativ, enten for å supplere annen synstolking, eller som eneste form for synstolking.
• Det er summen av synstolking som er med på å oppfylle kravet. Det er mulig å kombinere flere former for synstolking i samme video.

Kontekst gir også informasjon

Nettsiden videoen ligger på, kan også ha en overskrift, brødtekst og bildetekst som gir mer informasjon om videoen. Denne konteksten fungerer som et tekstalternativ, som bidrar til å forklare innholdet i videoen for brukeren.

Selv om konteksten bidrar til å formidle viktig informasjon, regnes den ikke som en del av synstolkingen. Et slikt tekstalternativ vil kunne bidra til å oppfylle et annet krav, 1.1.1 Ikke-tekstlig innhold (Uu-tilsynet).

Mediealternativ trenger ikke synstolking

Hvis videoen er et mediealternativ til en tekst, trenger den ikke synstolking.

For at videoen skal regnes som et mediealternativ, må den være tydelig merket som det og videoen kan ikke gi mer informasjon enn teksten.

Video uten lyd må ha tekstalternativ

Video som kun har visuell informasjon og ingen lyd, trenger ikke synstolking, men må ha et tekstalternativ ifølge krav 1.2.1 Bare lyd og bare video (Uu-tilsynet).

Mer informasjon om synstolking av video

MediaLT har laget en metode for kvalitetssikring av integrert synstolking.

Panopto har veiledning som forklarer hvordan man kan legge til tekstbasert synstolking: How to Add Audio Descriptions (engelsk, Panopto support).

Andre eksempler:

• Uu-tilsynet: Løsningsforslag for universell utforming av video
• Uu-tilsynet: Løsningsforslag for 1.2.5 Synstolking
• Nav: Synstolking av video (aksel.nav.no)
• NRK: Tilgjengelighet – Synstolking
• MediaLT: Veileder for universelt utformet video i undervisningssektoren

Eksempler på synstolking

Veiledningen og eksempelvideoene er utarbeidet i samarbeid med Universitetet i Bergen.

Presentasjon i studio

Type synstolking: Integrert synstolking

Mange undervisningsvideoer består av en underviser som snakker ved siden av en skjerm. I slike tilfeller vil god presentasjonsteknikk ofte bety at videoen får god nok integrert synstolking.

I dette eksempelet presenterer underviseren, Eirik Dalheim, et KI-generert bilde. Han forklarer ikke alle detaljene i bildet, men trekker frem det som er viktig å få med seg i bildet. Dette gjør at budskapet blir tydelig for de som kan se, i tillegg til å gjøre det forståelig for de som ikke kan se bildet.

I tillegg står akkurat denne videoen i en kontekst på en side i en læringsplattform. Nettsiden i læringsplattformen har en forklarende tekst over videoen, som er med på å gi både seende og personer med nedsatt syn nødvendig informasjon sammen med videoen.

Skjermopptak

Type synstolking: Integrert synstolking

Ved skjermopptak er det til nytte for alle om den som forteller beskriver hvilke knapper som trykkes på, i stedet for å si «så trykker du her».

Med gode beskrivelser av alt som skjer på skjermen, vil videoen ha god nok integrert synstolking.

I dette eksempelet beskrives ikke alt som skjer på nettsidene, men det som er viktig å få med seg blir forklart gjennom integrert synstolking i det originale lydsporet. Derfor er det ikke behov for ekstra synstolking.

Kort dokumentarfilm - variant 1

Type synstolking: Standard synstolking

I dette eksempelklippet fra Kan nattlysende skyer påvirke jordens klima?, er det ca. 12 sekunder med musikk i starten av videoen. I resten av videoen er det prating uten noen pauser på mer enn ett sekund før sluttvignetten.

Ved standard synstolking er det derfor ikke mulig å lese inn ekstra informasjon i andre deler av videoen. Grunnen er at et separat lydspor med synstolking skal ikke komme i konflikt med det originale lydsporet. Det er heller ikke et krav at det legges inn mer standard synstolking. Da må man heller bruke de tilgjengelige pausene som er der, og prioritere hvilken informasjon man vil inkludere.

For å høre synstolket versjon:

1. Trykk på tannhjulet (Settings)
2. Under Audio, velg norsk (Audio Descriptions)

Kort dokumentarfilm - variant 2

Type synstolking: Tekstbasert synstolking

I eksempelklippet fra Kan nattlysende skyer påvirke jordens klima? er en alternativ løsning å bruke tekstbasert synstolking, dersom institusjonen har en teknisk løsning for det.

Tekstbasert synstolking kan noen ganger være en enklere måte å møte kravet på. Ved avspilling blir videoen satt på pause, for at en syntetisk fortellerstemme kan lese opp ekstra informasjon.

Panopto har veiledning som forklarer hvordan man kan legge til tekstbasert synstolking: How to Add Audio Descriptions (engelsk, Panopto support).

Viktig å huske på:

• Kvaliteten på automatisk opplesing i slike løsninger kan variere mye, særlig på norsk. Derfor er det viktig å kvalitetssikre resultatet.
• Tekstbasert synstolking fungerer som utvidet synstolking, fordi videoen settes på pause. At videoen stopper opp, kan i noen tilfeller forstyrre flyten i videoen.
• Det er viktig å ikke overdrive mengden informasjon som leses opp, men holde seg til viktig visuell informasjon. Du som lager eller publiserer videoen, må selv vurdere hva som er viktig.

For å høre synstolket versjon: Trykk på AD-knappen nede til høyre.

Dokumentarfilm

Type synstolking: Standard synstolking

I noen tilfeller er det behov for å gi grundig synstolking i flere scener i en video med mange visuelle elementer.

Kort-dokumentaren Fortell meg hva jeg ser, forteller historien om en student med syns- og hørselsnedsettelser. Filmen har gjennomgående synstolking med en fortellerstemme.

Dette er et eksempel på omfattende, profesjonell synstolking. Selv om det er begrenset hvor mange videoer i UH-sektoren som trenger synstolking på dette nivået, er filmen er et godt eksempel på hvordan det kan gjøres på høyt nivå.