Medforfatterskap
På denne siden finner du en oversikt over føringer, god praksis og råd for planlegging av medforfatterskap i internasjonalt kunnskapssamarbeid.
Sist oppdatert : 17. november 2025Hvorfor er planlegging av medforfatterskap viktig?
Normer for forfatterskap gjelder uansett om du sampubliserer med kollegaer i Norge eller med kollegaer i andre land. Det er likevel viktig å ha særlig søkelys på medforfatterskap ved forskersamarbeid i internasjonale relasjoner. Samarbeidspartnere fra ulike land og fagtradisjoner har gjerne ulike formuleringer for ansvarlig forfatterskap. I tillegg kan det være ulike tolkninger og praktiseringer av normene.
Problemstillinger knyttet til forfatterskap er en vanlig kilde til konflikter i forskningssamarbeid. Slike konflikter kan innebære brudd på normer for sannhetsforpliktelse og kollegialitet, skade karrierer og relasjoner, undergrave forskningskulturen og hindre viktig kunnskapsutvikling. Mange av disse konfliktene kan forebygges gjennom opplæring i publiseringsetikk og planlegging.
Hvilke normer gjelder for medforfatterskap?
I Norge reflekteres normene i de ulike nasjonale retningslinjene om forfatterskap: Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi, spesielt pkt. 6 og Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora, spesielt pkt. 9. Den viktigste internasjonale ressursen for medforfatterskap er anbefalinger fra International Committee for Medical Journal Editors (ICMJE) /Vancouver-anbefalingene. For forskningsprosjekter som skal ha EU-finansiering er det et krav om å følge The European Code of Conduct for Research Integrity, ALLEA. Andre viktige ressurser er anbefalinger fra Committee on Publication Ethics (COPE) og Montreal Statement, WCRI. Disse ressursene angir kriterier for forfatterskap, men også andre verktøy, som håndtering av saker om medforfatterskap, m.m.
Hvordan legge til rette for godt medforfatterskap?
Prosjektleder og veileder må ta initiativ til dialog og avtale om ansvars- og arbeidsfordeling, inkludert (med)forfatterskap, ved prosjektstart, og avtalen bør inngå i prosjektplanen. Prosjektleder og veileder har en viktig rolle i å legge til rette for en åpen og inkluderende dialog om forventninger. Det må rettes særlig oppmerksomhet mot asymmetriske maktforhold, og partene må ivareta interessene til yngre forskere og andre utsatte aktører i prosjektet. Det bør avklares tidlig og skriftlig:
- ansvarsfordeling under hele prosessen
- hvilke bidrag som kvalifiserer for forfatterskap
- hvem som er medforfattere
- hvem som bidrar med hva
- kriteriene for rekkefølgen på forfattere
- hvem som er andre bidragsytere (inkl. institusjoner) og hvordan de skal krediteres
- hvor forskningen skal presenteres og publiseres
- enighet om tidsfrister, inkludert når forskningen skal publiseres
- hvem som eier hva
- hvem som har rett til bruk av hva
- hvem som skal ha tilgang på data og algoritmer
- hvem som skal få tilgang fremover.
Det bør nedfelles en skriftlig avtale, jf. pkt. 1 og 4. Det finnes mange skjema for forfatterskapsavtaler som kan brukes. Se eksempel på hvordan en slik avtale kan utformes. Forskningsinstitusjonene bør legge til rette for og oppmuntre til bruk av slike avtaler, som et ledd i arbeidet med å sikre at forskningen ved institusjonen skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer og for å ivareta sitt brede ansvar for forskningsetikk.
Dialogen bør være dynamisk og det må legges til rette for behov for å gjøre endringer i ansvars- og arbeidsfordeling, eventuelt andre forhold. Avtalen oppdateres fortløpende med endringene i prosjektet, og alle parter må involveres og enes om endringene.
Det bør lages en plan for hvordan press, uenigheter og konflikter skal håndteres, som bør inngå i avtalen.
Det bør komme tydelig frem hvilken rolle (bidrag og ansvar) den enkelte bidragsyter har hatt i den endelige publikasjonen av det vitenskapelige arbeidet. Alle former for såkalt æresforfatterskap er uakseptabelt. En person som ikke har gitt et vesentlig bidrag, skal ikke stå oppført som forfatter.
Disse rådene er utarbeidet av de nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) og bygger på nasjonale forskningsetiske retningslinjer.
Referanser
- ALLEA. European code of conduct for research integrity. 2023, https://allea.org/portfolio-item/european-code-of-conduct-2023/
- COPE Council. COPE Discussion Document: Authorship. September 2019. https://doi.org/10.24318/cope.2019.3.3
- De nasjonale forskningsetiske komiteene. Veileder om institusjonenes ansvar for forskningsetikk. 2023, https://www.forskningsetikk.no/ressurser/veileder-om-institusjonenes-ansvar-for-forskningsetikk/
- Den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi (NENT). Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi. 2024, https://www.forskningsetikk.no/retningslinjer/nat-tek/forskningsetiske-retningslinjer-for-naturvitenskap-og-teknologi/
- Den nasjonale forskningsetiske komite for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora. 2021, redigert 2023, https://www.forskningsetikk.no/retningslinjer/hum-sam/forskningsetiske-retningslinjer-for-samfunnsvitenskap-og-humaniora/
- ICMJE. «Recommendations for the Conduct, Reporting, Editing, and Publication of Scholarly work in Medical Journals». Oppdatert 2023, http://www.icmje.org/icmje-recommendations.pdf
- Kunnskapsdepartementet (2016), Prop. 158 L (2015–2016) Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-04-28-23
- WCRI. «Montreal-erklæringen om forskningsintegritet i tverrgående forskningssamarbeid». 2013, https://www.wcrif.org/downloads/main-website/montreal-statement/583-montreal-statement-norwegian/file