Forskningsetikk

Opplæring i forskningsetikk er en lovpålagt plikt. Mange av spørsmålene og utfordringene som adresseres i denne rapporten, berører forskningsetikken. OECD- rapporten Integrity and Security in the Global Research Ecosystem (2022), understrekerat forskningsintegritet, sikkerhet og internasjonalt forskningssamarbeid er tett forbundet.

Hva omfattes av forskningsetikken?

Forskningsetikk kan defineres som verdier, normer og institusjonelle ordninger som bidrar til å konstituere og regulere vitenskapelig virksomhet. Forskningens integritet og tillit til forskning, forutsetter at forskerfellesskapet forplikter seg til slike standarder, og at også andre aktører i forskningssystemet anerkjenner og etterlever etiske og juridiske rammer for forskning. Lov om organisering av forskningsetiskarbeid (forskningsetikkloven) regulerer organiseringen av arbeidet med forskningsetikk i Norge. Formålet med loven er å bidra til at all forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente forskingsetiske normer (§ 1). Loven slår fast at forskningsinstitusjonene har et ansvar for opplæring i forskningsetiske normer og for behandling av saker som gjelder mulige brudd på forskningsetiske normer (§ § 5 og 6). Det kom en ny Forskningsetikk-lov i 2017 blant annet for å spesifisere ytterligere institusjonelt ansvar i tilknytning til forskningsetikk.

Hva krever Forskningsetikkloven av institusjonene?

Loven krever at institusjonene:

• sikrer at forskningen ved institusjonen skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer
• driver opplæring i forskningsetikk av kandidater og ansatte
• sørger for at alle som deltar i forskningen, er kjent med forskningsetiske normer
• behandler alle tilfeller av mulige brudd på forskningsetiske normer, i loven kalt uredelighetssaker
• har retningslinjer for hvordan slike tilfeller skal behandles
• har et utvalg som kan behandle uredelighetssaker
• rapporterer saker om mulige alvorlige brudd til Granskingsutvalget

I Norge er anerkjente forskningsetiske normer definert gjennom nasjonale forskningsetiske retningslinjer. Det er forskersamfunnet selv som definerer innholdet i forskningsetikken. De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) består av faglig uavhengige komiteer og utvalg, og er bredt sammensatt av forskere og lekpersoner. Komiteene utarbeider nasjonale forskningsetiske retningslinjer og veiledere for ulike fagområder. FEK har utarbeidet en veileder om institusjonens arbeid med forskningsetikk, og utformet generelle forskningsetiske retningslinjer, som inngangsport til forskningsetiske prinsipper og normer på tvers av fag.

Hvilke generelle prinsipper finnes det i forskningsetikken?

• Respekt: Personer som deltar i forskning, som informanter eller på annen måte, skal behandles med respekt.
• Gode konsekvenser: Som forsker skal man etterstrebe at ens aktivitet har gode konsekvenser, og at mulige uheldige konsekvenser er akseptable.
• Rettferdighet: Ethvert forskningsprosjekt skal være rettferdig utformet og utført.
• Integritet: Forskeren plikter å følge anerkjente normer og opptre ansvarlig, åpent og ærlig overfor kolleger og offentlighet.

Hvilke internasjonale rammeverk finnes for forskningsetikk og integritet?

Det er også utarbeidet et felles europeisk rammeverk, ALLEAs European Code of Conduct for Reseach Integrity, som er innlemmet i Horizon 2020, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon (Article 35 Ethics and Research Integrity). Ny justert versjon skal ferdigstilles i 2023. De europeiske retningslinjene for forskningsintegritet supplerer den norske lovgivningen og de forskningsetiske retningslinjene innenfor ulike fagområder. De er tilrettelagt på norsk av FEK på oppdrag fra KD.

Ettersom fagområdene er forskjellige, og reguleringen av forskningsetikken varierer på ulike områder og i ulike land, kan det være utfordringer knyttet til tverrfaglighet og internasjonalt samarbeid.

Behovet for å sikre forskningens integritet gjennom en felles forståelse blant forskningsmiljøene på globalt nivå, førte til lanseringen av verdenskonferansen om forskningsintegritet. Montreal-erklæringen fra 2013 inneholder 20 prinsipper som bør ligge til grunn for forskningssamarbeid. Budskapet i erklæringen er at partnere i samarbeid må ta kollektivt ansvar for troverdigheten til det samlede forskningssamarbeidet.

Hvilke løpende vurderinger bør institusjonens ledelse og administrasjon gjøre?

• Vurder om informasjon om forskningsetiske retningslinjer, systemer og prosedyrer for forskningsintegritet og -etikk, ligger lett tilgjengelig på institusjonens hjemmesider.
• Vurder behovet for å gi styrket opplæring i forskningsetiske retningslinjer underveis i utdanningsløpet og internt i organisasjonen.
• Vurder om institusjonen i tilfredsstillende grad har etablert mekanismer for håndtering av mistanke om brudd på forskningsetiske normer.
• Vurder om det er etablert tilfredsstillende rutiner for avklaring av inhabilitet/interessekonflikter i forhold til forskningsutførelse, finansiering, fagfellevurdering, evaluering og samarbeid.
• Vurder om prosedyrer knyttet til publisering og formidling av forskning er tilstrekkelig spesifisert, eksempelvis knyttet til retningslinjer for forfatterskap og prosedyrer for håndtering av eventuelle tvister.
• Vurder behovet for å etablere diskusjonsfora for refleksjon rundt etiske dilemma og interessekonflikter.

Hvilke vurderinger bør fagmiljøer og forskergrupper gjøre i starten av planleggingen av et samarbeid?

• Gjør en etisk vurdering av forskningsprosjektet med referanse til relevante retningslinjer og reguleringer.
• Vurder forskningsetiske spørsmål i forkant av internasjonale samarbeid. Det kan være varierende oppfattelser og ulike lover i forskjelligeland.
• Vurder om alle som utfører eller deltar i forskningen, er godt kjent med anerkjente forskningsetiske normer.
• Vurder implikasjoner knyttet til helse, miljø og sikkerhet i samfunnet, hos medarbeiderne og andre som er tilknyttet eller berørt av forskningen.
• Vurder potensiell skade og risiko som kan oppstå på grunn av forskningen.