Åpen forskning og deling

Dette bygger på grunnleggende forskningsetiske normer, og er viktig for å sikre forskningsmessig kvalitet og samfunnets tillit til forskning og forskningsresultater. Begrepet omfatter i utgangspunktet hele forskningsprosessen, fra initiering via finansiering og gjennomføring av forskningen til dataforvaltning, analyse, vitenskapelig publisering, vitenskapelig syntese og kommunikasjon.

Hvor finner man mer informasjon om norske myndigheters politikk og internasjonale prinsipper for åpenhet og deling?

I Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, kapittel 8 Åpen forskning og verdien av data, slår Regjeringen fast at for å realisere målene i langtidsplanen er det behov for større åpenhet og mer datadeling i forskningen. Forskningsrådet har utviklet en Policy for tilgjengeliggjøring av forskningsdata (2017) og Policy for åpen forskning, og har utgitt rapporten Hvordan skal vi dele forskningsdata? Utredning og anbefalinger om lisensiering og tilgjengeliggjøring (2021). Nyttig bakgrunnsinformasjon om åpen forskning finnes på nettsiden Openscience.no.

De internasjonale FAIR-prinsippene er utarbeidet som retningslinjer for videre bruk av forskningsdata. FAIR står for «findable», «accessible», «interoperable» og «reusable». Det går an å begrense deling av data underveis i et prosjekt, og likevel være tro mot FAIR-prinsippene, som i stor grad er knyttet til dataenes videre liv etter at prosjektet er ferdigstilt.

Gjennom Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023-2032 har regjeringen gitt HK-dir, Sikt og Forskningsrådet i oppdrag å bistå forskningsinstitusjonene med å utarbeide en strategi for norsk vitenskapelig publisering etter 2024 og en plan for å nå målene i en slik strategi. Et utkast til strategi skal på høring fra 15.juni-15.september 2023.

Hva bør man tenke på når man planlegger et nytt samarbeid?

Egenarten til de ulike fagene fører til at forskere og forskningsinstitusjoner har ulike tradisjoner og muligheter for å bevege seg mot åpen forskning. Innenfor noen fagfelt er deling av data, resultater, metoder, modeller og kildekode en viktig forutsetning for å drive forskningen videre. For andre fagfelt og områder kan krav om åpenhet komme i konflikt med personvern, konfidensialitet, nasjonale sikkerhetsinteresser eller forretningshemmeligheter, se eksportkontroll for kunnskapsoverføring og internasjonale sanksjoner.

Manglende infrastruktur for sikker deling er for mange et problem, og det finnes ikke en "one size fits all" løsning på dette, fordi forskningsdata har ulik karakter, og er underlagt ulike begrensninger, noen av disse i ulike lovverk.

Når forskningsprosessen åpnes for økt deltakelse og medvirkning fra ulike samfunnsaktører, blir spørsmål om representativitet, påvirkningsmulighet og hensyn til den enkelte særlig viktig. Mens noen grupper kan ha en politisk agenda og mulighet til å utøve innflytelse på forskningsprosesser og resultater, kan andre grupper eller individer være sårbare og ha behov for å skjermes. Det er viktig at forskeren i møte med andre samfunnsaktører inntar en rolle som stimulerer til at forskjellige typer kompetanse og ekspertise kan utfylle hverandre, samtidig som kvalitetssikring, personvern, ikke-diskriminering og forskningsetikk legges til grunn.

Hvilke løpende vurderinger bør institusjonens ledelse og administrasjon gjøre?

• Vurder behov for veiledning og opplæring knyttet til datahåndtering og om praksis er i samsvar med lovverket og gjeldende etiske retningslinjer. Er systemer og infrastruktur tilgjengelig?
• Vurder hvordan institusjonen kan støtte fagmiljøene i deres arbeid med åpen publisering og datahåndtering.

Hvilken vurdering bør fagmiljø og forskergrupper gjøre i starten av planleggingen av et samarbeid?

• Vurder hvordan ulike aspekter ved åpenhet kan ivaretas på best mulig måte i samsvar med regelverk, også når andre hensyn som nasjonale sikkerhetsinteresser, personvern, juridiske forhold og/eller konkurransehensyn veier tungt.