Konsekvenser av koronapandemien for høyere utdanning – en oppdatering

Tallmaterialet i dette notatet viser få tegn til langsiktige konsekvenser av koronapandemien for studenter i høyere utdanning. Endringene vi ser under koronapandemien, ser hovedsakelig ut til å ha vært midlertidige. Andelen elever med direkte overgang fra videregående opplæring til høyere utdanning økte under pandemien, men har senere gått ned igjen. Søkertall, studiepoengsproduksjon og strykprosent er tilbake på nivåer som før pandemien. Karakternivå og gjennomføring på normert tid er høyere enn før pandemien for både bachelor- og masterutdanninger. Studentenes tilfredshet, motivasjon og vurdering av sosialt og faglig miljø har stabilisert seg etter en nedgang under pandemien.

For høyere yrkesfaglig utdanning er det heller ikke klare tegn til langsiktige pandemikonsekvenser. Fagskolesektoren kjennetegnes særlig av sterk vekst og økt bruk av nettbaserte tilbud. Fagskolestudentenes tilfredshet, engasjement og vurdering av sosialt og faglig miljø viser stabile resultater de siste årene.

Resultater fra SHoT 2026 viser en positiv utvikling når det gjelder studenters psykiske helse, med en nedgang i andel studenter som føler seg ensomme og som har psykiske plager.

Doktorgradsgjennomføring og publisering viser per i dag relativt stabile mønstre, mens tidsbruksundersøkelsen viser at de faglig ansatte bruker mindre tid på undervisning sammenlignet med før pandemien.

Samlet sett gir dette tallmaterialet ikke grunnlag for å konkludere med varige, langsiktige konsekvenser av koronapandemien. Det er likevel flere forhold det vil være aktuelt å følge med på videre, eksempelvis overgangen til høyere utdanning og gjennomføring. Forskning på tematikken viser at det også vil være viktig å følge kullene som opplevde pandemien i ungdomsskole og videregående opplæring. Eventuelle kunnskapshull og psykososiale utfordringer kan påvirke overgangen til og gjennomføringen i høyere utdanning framover.