Hvordan tilnærmer ulike fylkeskommuner og kommuner seg bruk av Erasmus+ i sitt strategiske arbeid?

Et hovedfunn er at både fylkeskommuner og kommuner opplever at deltakelse i Erasmus+ gir faglig og organisatorisk læring, og at deltakelse har bidratt til nye samarbeid og prosjekter.

Hvilke mål fylkeskommuner og kommuner har for bruken av Erasmus+, avhenger av regionale og lokale utfordringer og politiske prioriteringer. Det er derfor stor variasjon i hvilke mål og prioriteringer kommuner og fylker har for sin deltakelse i programmet.

Læringsopphold bidrar til ny læring og innsikt

Overordnet kan det skilles mellom utdanningspolitiske målsetninger og kompetanse- og samfunnspolitiske målsetninger. Eksempler på mål innen utdanningspolitikken er å bruke Erasmus+ som virkemiddel for å utvikle kvaliteten i opplæring og utdanning. Fylkeskommuner har ansvar for videregående opplæring, mens kommuner har ansvar for grunnskole og barnehage. Å sikre gode tjenester knyttet til utdanning er et forvaltningsansvar i kommuner og fylkeskommuner. Læringsopphold i utlandet, både blant elever, lærere og ansatte er konkrete tiltak som fylker og kommuner benytter for å styrke eller forbedre tjenestetilbudet. Læringsoppholdene bidrar til ny læring og innsikt, og kan bidra til å øke attraktiviteten til og kvaliteten på fag som tilbyr det (for elever og læringer). Det kan også bidra til å øke attraktiviteten til arbeidsplasser som tilbyr det (for skoler og administrasjon) og øke kvaliteten på tjenestene som tilbys, ved at de ansatte får økt kompetanse.

Kobles til arbeidslivsrelevans

Vi ser også at både fylker og kommuner bruker programmet som virkemiddel for å løse lokale eller regionale kompetansepolitiske eller samfunnspolitiske utfordringer, som for eksempel arbeidslivsrelevans og inkludering av personer utenfor arbeidsmarkedet og integrering. Både fylkeskommuner og kommuner bruker også Erasmus+-tiltak til å styrke interne samarbeidsprosesser innen utdanning- og kompetanseområdene de har ansvar for, som igjen kan resultere i bedre tjenester.

Samarbeid med regionale og lokale aktører

Fylkeskommuner og kommuner samarbeider med andre regionale eller lokale aktører i Erasmus+, som eksempelvis høyere utdanningsinstitusjoner og NAV. Hvilke aktører de samarbeider med avhenger av det konkrete prosjektet. Det er særlig prosjekter med kompetansepolitiske eller samfunnspolitiske målsetninger, der slikt samarbeid er viktig. Måloppnåelse her betinger ofte tverrsektorielt samarbeid. Enkelte fylkeskommuner er også opptatt av å mobilisere til deltakelse i Erasmus+, uten at det er et direkte samarbeid om felles mål. Fylkeskommuner jobber både for å mobilisere skoler, opplæringskontor, lærebedrifter, andre kommuner samt ungdoms- og idrettsmiljøer til å delta i programmet.

Tydelig forankring i strategi

Vi har ikke undersøkt forankringen i strategier og dokumenter for alle Erasmus+-prosjektene som pågår i kommunal sektor, men de fem casene som er trukket fram har sin programdeltagelse tydelig forankret i planer og strategier. Blant våre caser er det også flere som enten har utarbeidet internasjonale strategier, eller planlegger å utarbeide dette, for å ha et enda mer overordnet blikk på hvordan internasjonale programmer, som eksempelvis Erasmus+, kan bidra til å løse lokale eller regionale mål.