Hopp til hovedinnhold

Norsk-rumensk samarbeid om fag- og yrkesopplæring

Publisert: 28. oktober 2023 kl. 10.43

Romania ser til Norge for å sikre kvalitet og relevant innhold i sitt arbeid med lærlinger.

Mann i oransje refleksvest snakker med kvinne med gul arbeidsjakke.

En stor rumensk utdanningsdelegasjon var i midten av oktober i Bergen, Knarvik og på Osterøy for å lære mer om den norske lærlingmodellen. Der fikk de innsikt i hvordan skoler og bedrifter samarbeider om lærlingeplasser for elever i videregående skole.

I Romania opplever de utfordringer med å få tilstrekkelig med læreplasser til elever på yrkesfag, samt kvalitetssikre læretiden i bedrift. Hovedformålet med dette besøket er å vise hvordan norsk fag- og yrkesopplæringssektor samarbeider for å oppnå dette i Norge.

Rumenerne kom den uka der høstregn var erstattet med etterlengtet sol på Vestlandet. Deltakerne tok seg god tid på alle skole- og bedriftsbesøkene, og var både imponerte og overrasket over hvordan den norske lærlingpraksisen er lagt opp.

- Dette har vært en god anledning for oss å se hvordan lærlingplasser fungerer i praksis her i Norge. I Romania er vi gode på byråkrati, men ikke på grasrotnivå, medgir Camelia Carmen Ghetu fra Nasjonalt senter for yrkesfaglig utdanning i Romania.

Bakgrunn

Sammen med rektorer og lærere fra åtte skoler i Romania som tilbyr yrkesfaglig opplæring (VET – Vocational Education and Training), samt nasjonale aktører som forvalter europeiske program som Erasmus+ og EØS-midler i Romania, fikk Carmelia Carmen Ghetu en nokså god oversikt over ulike lærlingplasser i vestlandsregionen og hvordan disse forvaltes.

På Osterøy så de på samarbeidet mellom Osterøy videregående skole og K. Lerøy Metallindustri. I Bergen besøkte delegasjonen Bergen Maritime videregående skole på Laksevåg, samt at de var i møter med blant annet Vestland fylkeskommune, Nordhordland Næringslag og Nordfjord Opplæringskontor. Skolene som fikk besøk, var valgt ut fordi de har jobbet systematisk over tid for å etablere et godt samarbeid med bedrifter.

I Knarvik besøkte deltakerne Knarvik videregående skole hvor de blant annet ble servert lunsj av lærlingene på kokkelinja, i tillegg til at de fikk omvisning hos industribedriften Framo på Flatøy. Framo ble etablert i 1938 og jobber med å produsere og levere pumpesystemer til norsk sokkel og skip, i tillegg til teknologiske løsninger for aquakultur og service på allerede eksiterende materiell.

På Framo ble deltakerne møtt av Jeanett Flatøy som begynte som lærling i bedriften i 2004. Nesten 20 år senere jobber hun fortsatt i Framo, nå som HMS og kvalitetsleder. Flatøy mener viktigheten av lærlinger i bedrift er en investering for fremtiden.

- I Framosystemet tar vi inn ca 100 lærlinger i året. Vi har alltid flere lærlinger enn vi egentlig trenger. Dette er fordi lærlingene blir involvert i hele produksjonen og gir masse tilbake til firmaet og lokalsamfunnet. En lærling kan både lære og bidra på samme tid, sier hun.

Framo har tatt inn lærlinger siden 1985, og var også med på etableringen av TAF-modellen på Knarvik videregående skole i 1992, der elever i løpet av fire år både får studiekompetanse og fagbrev.

- Som lærling opparbeider man seg en stor fordel gjennom praktisk erfaring. Vi oppfordrer også lærlingene til å ta videre utdannelse om de ønsker det. Det er en vinn vinn-situasjon for lærling og bedrift, enten de kommer tilbake til oss eller velger å gå til en konkurrent. Det å investere i folk er det viktigste vi gjør, fortsetter Flatøy.

Resultatene

De ansatte på Framo hadde lagt opp til et innholdsrikt program for deltakerne. Rumenerne fikk omvisning i produksjonslokalene og så hvordan lærlingene jobber med de samme oppgavene som faste ansatte.

- Det at lærere og ansatte jobber så direkte og tett med lærlingene, er noe vi skal ta med oss tilbake til Romania, sier Olivia Maria Jidveian fra National Agency for Community Programmes in the field of Education and Vocational Training.

Hun tror også at tunge byråkratiske prosesser i det rumenske systemet hindrer den yrkesfaglige opplæringen.

- Vi ser fra Norge at det å ha færre reguleringer kan være en måte å få flere lærlinger ut i praksis.

Bård Watne, som er opplæringsansvarlig for industrimekanikere og rørleggere ved Framo Flatøy, mener at det å være inkluderende er svært viktig i opplæring av lærlinger.

- Hvis man har en god og åpen dialog med lærlinger, vil alle føle seg inkludert i arbeidet, sier han.

Dette var også noe av det som overrasket den rumenske delegasjonen mest, ifølge Olivia Maria Jidveian og Camelia Carmen Ghetu.

- I Romania blir lærlinger ofte satt til å vaske gulvet. Det er en mer strømlinjeformet utdanning. Her ser vi at lærlingene faktisk er med på å utføre jobben fra starten av og at de ansatte støtter opp under lærlingene. Det er vårt ansvar som beslutningstakere å endre strukturene for fremtiden og forbedre systemet i Romania, sier de åpenhjertig.

Råd til andre

Til det norsk-rumenske samarbeidsprosjektet var det 20 rumenske skoler som søkte om å få være med. Åtte av disse fikk være med på studietur til Norge. Prosjektet ligger under EØS-midlene. Midlene har som et generelt mål å utjevne forskjeller i Europa, samt bidra til samarbeid på tvers av landegrenser, i dette tilfellet mellom Norge og Romania. Studiebesøk som dette er derfor svært viktig for at rumenske aktører skal lære om det norske systemet og se hvordan man arbeider med problemstillinger knyttet til yrkesfag og lærlingeordningen i Norge.

Det rumenske utdanningsprogrammet i EØS-midlene satser blant annet på yrkesfag for å imøtekomme dagens krav om kompetanse, både innad i sektoren og ute i arbeidslivet, samt sikre kvalitet og relevant innhold i opplæringen.

- På skolenivå tror jeg vi kanskje vil se små forbedringer hos den enkelte skole som deltok. De vil kanskje jobbe annerledes med lærlingene og bli mer fleksible i sin tilnærming. Så er det vår oppgave som ledere å kommunisere viktigheten av yrkesopplæring ut til bedriftene, forteller Olivia Maria Jidveian.

På norsk side vil det jobbes videre med EØS-midler for å utvikle ny programperiode. Samarbeidet med Romania vil også fortsette.

- Det er helt tydelig at fysisk kunnskapsutveksling gir et større utbytte da dette blant annet gir mulighet for å snakke med elever og undervisere. At vi i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse deltar, syntes jeg også har hatt en stor merverdi for oss i vårt videre arbeid. Man får et helt annet læringsutbytte når vi inngår i dialog og har felles erfaringer, sier Linn Therese Bø.

Rumenerne fikk fire dager på Vestlandet uten å kjenne en eneste regndråpe. Vel hjemme i Romania vil de jobbe videre med å gi råd om hvordan man skal styrke den rumenske fag- og yrkesopplæringen.

- Vi vil gjerne finne de beste løsninger for yrkesfaglig opplæring og etter hvert bidra med gode rumenske eksempler inn i det europeiske samarbeidet, avslutter Camelia Carmen Ghetu.