Fra Bøhmen til Berlevåg: Et norsk-tsjekkisk samarbeid om tsjekkiske tvangsarbeidere i Norge under andre verdenskrig

Prosjektsamarbeidet ble til etter at Hans Otto Frøland ved NTNU ble kontaktet av en skandinavist ved Karlsuniversitetet i Tsjekkia. De hadde lest om forskningsprosjektet han ledet om krigsfanger og tvangsarbeidere i Norge under andre verdenskrig, og foreslo et felles EØS-prosjekt med søkelys på tsjekkiske tvangsarbeidere under andre verdenskrig. Tiden for et slikt prosjekt var inne, da mange viktige dokumenter fra norske arkiver nylig var blitt gjort tilgjengelige etter 70 års lovpålagt tilbakehold. Hans Otto så også at henvendelsen åpnet en unik mulighet til å studere hvordan minnene om tvangsarbeidstiden i Norge ble skapt og forvaltet i etterkrigstidens Tsjekkoslovakia.

Til tross for at partene ikke hadde samarbeidet tidligere, fant de raskt tonen og motivasjonen var god på begge sider. Prosjektet som var foreslått var ikke bare relevant fra et historiefaglig forskningsperspektiv, men hadde også gode koblinger til utdanning, erfaringsutveksling og formidling. Hans Otto forteller:

– Det var ikke mye vi trengte å gjøre etter at vi ble kontaktet av Vendula ved Karlsuniversitetet. De hadde tenkt på alt, og prosjektet var spennende og relevant for oss.

Hans Otto derfor ja til å være med på en søknad til det tsjekkiske utdanningsprogrammet under EØS-midlene. De fikk innvilget støtte og kort tid etter prosjektoppstart ble det høsten 2019 arrangert et møte i Norge der de kunne bli kjent med hverandre og begynne forberedelsene til de planlagte aktivitetene. Institutt for moderne samfunnshistorie engasjerer seg gjerne internasjonalt og har lagt til rette for å forsterke prosjektet.

Pandemien har imidlertid satt sitt preg på de planlagte aktivitetene og har ført mindre reising og mer digitalt samarbeid Partnerne planlegger å besøke hverandre fysisk i løpet av høsten.

Til tross for covid-19 pandemien og de restriksjoner den har påført prosjektet, en forlenget prosjektfinansiering og utsatte eller kansellerte aktiviteter har prosjektet så langt hatt god fremgang. Det er etablert et godt samarbeid basert på gjensidig interesse.

I tillegg til et oppstartsmøte høsten 2019 er det gjennomført datainnsamling, gjensidig utveksling av ansatte for undervisning (gjennomført digitalt) og erfaringsutveksling. Partnerne har skrevet en felles vitenskapelig artikkel som publiseres i løpet av høsten 2021 og er i gang med en annen.

Partnerne er svært fornøyd med samarbeidet så langt og kan godt tenke seg å utvide til andre aktiviteter. Flere av de involverte partene har søkt nye midler for videre samarbeid. Selv sier Hans Otto at han godt kan tenke seg å gjøre tilsvarende prosjekter med andre europeiske land også.

– Det er viktig for oss at prosjektet skal nå utover den begrensede og noe obskure universitetsverdenen. Det blir imidlertid et større fokus i det senere arbeidet. Vi er jo litt forsinket, og ting går litt saktere enn normalt, men en av de tsjekkiske masterstudentene som har vært med i prosjektet har fått innvilget en søknad til DIKU om et litt lengre opphold ved NTNU.

I Tsjekkia har prosjektet hatt god mediedekning og har vært intervjuet på radio og forskningsresultatene har vært stilt ut på Karlsuniversitetet. I september 2021 åpner en utstilling fra prosjektet i den norske ambassaden i Tsjekkia. I løpet av 2021 er målet å gjennomføre en vandreutstilling i Norge. Det er allerede inngått en avtale med Narviksenteret og håpet er å sette den opp også i Oslo.

Mer informasjon om prosjektet og dets resultater finnes på prosjektets nettside.

Hans Ottos beste tips for å lykkes i et internasjonalt samarbeidsprosjekt er klar, en må ta en sjanse. Når man først har tatt sjansen, å etablere kontakt så tidlig som mulig og skape tillit.

– Det gjelder å bli kjent med hverandre og opparbeide tilstrekkelig tillit så tidlig som mulig. Kanskje er det tilliten der fra før, for eksempel om man allerede har samarbeidet tidligere. Sånn var det ikke for oss, men vi fikk det til tidlig og det har vært viktig for oss for å kunne si fullt ut hva vi mener. Vi har kunnet være uenige uten konflikt og det styrker samarbeidet og forbedrer prosjektet.