Inkludering og tilrettelegging i fagskolen

Alle landets fagskoler, med sine om lag 16 700 studenter, ble invitert til å delta. 20 fagskoler meldte seg på. Disse representerer 9 355 fagskolestudenter, dvs. 56 % av populasjonen.

Datainnsamlingen er gjennomført over en kryptert lenke på Internett av Kantar TNS, med 3 purringer, i perioden 23. oktober–19. november 2018.

Bruttoutvalget besto av 9210 studenter. Av disse svarte 1397, dvs. en svarandel på 15 %. Svarandelene varierer mye mellom fagskolene, noe som blant annet skyldes ulikheter i oppfølging av studentene og informasjon gitt om undersøkelsen. Utsagnskraften styrkes av at utvalget faktisk utgjør en betydelig andel av hele populasjonen på de deltakende fagskolene, og ikke bare en del av et bruttoutvalg.

Dataene er vektet til representativitet basert på det faktiske antall studenter per oktober 2018 (DBH) per kjønn på fagskolene som deltok i undersøkelsen.

Det er forskjeller mellom kjønn og fagskoler i resultatene. Med vekteprosedyren er utvalget satt sammen slik at det gjenspeiler populasjonen på disse dimensjonene.

Gjennom studentundersøkelsen ønsker vi å øke kunnskapsgrunnlaget om hvordan studiesituasjonen for studenter med funksjonsnedsettelser skiller seg fra opplevelsen til studenter uten funksjonsnedsettelser. Foruten behov, kjennskap og bruk av individuell tilrettelegging har vi kartlagt preferanser for undervisnings- og vurderingsform, samt studieprogresjon og omfang av inntektsgivende arbeid. Studentundersøkelsen omfatter spørsmål om ensomhet i studiesituasjonen og kartlegger også symptomplager knyttet til angst/ depresjon gjennom indeksen HSCL-5. Studenter med funksjonsnedsettelser har fått spørsmål om hvilke former for ekstern støtte de mottar (NAV/ Lånekassen). Tilfredshet med ulike forhold som fagskolestudent er også kartlagt. For muligheten til å se svar i sammenheng med Studiebarometeret, er enkelte av delspørsmålene om tilfredshet hentet derfra. Deltakende fagskoler med minst 30 svar har mulighet for å bestille en standardisert rapport for egen skole.

37% av studentene rapporterer om en varig funksjonsnedsettelse. Betydningen av funksjonsnedsettelsen for muligheten til å studere behandles i neste avsnitt.

For å minimere risikoen for overrapportering av funksjonsnedsettelser ble det ikke spurt til symptomplager her. For å skille psykiske plager og psykiske lidelser ble det gjennom eksempelteksten tydeliggjort at det her spørres til diagnostiserte tilstander. Det ble ikke gitt noen hjelpetekst til begrepet ‘varig’.

Av de 37 % som oppgir varige funksjonsnedsettelser har 12 prosentpoeng mer enn én funksjonsnedsettelse. Det er særlig gruppen med mer enn 2 funksjonsnedsettelser (disse utgjør 3 % av alle fagskolestudenter) som rapporterer om negative konsekvenser i studiesituasjonen som følge av funksjonsnedsettelse.

Foruten allergier er de største gruppene psykiske lidelser, lese-/ skrivevansker og muskel-/ skjelettlidelser. Svaralternativene var 10 definerte grupper, slik tabellen over viser (med hjelpetekst/ eksempler på flere av gruppene). Med 10 definerte grupper blir ‘annen varig funksjonsnedsettelse’ omfattende. Denne gruppen kan eksempelvis omfatte diagnoser knyttet til hjertesykdom, lungesykdom, kreft, ME, mage- /tarmlidelser med mer.

Studentene på kombinerte nett-/samlingsbaserte studier rapporterer i minst grad om varige funksjonsnedsettelser. Studentene med denne undervisningsformen har den klart sterkeste arbeidslivstilknytningen målt ved at 88% har fulltidsarbeid. 34% av studentene på stedbaserte utdanninger har fulltidsarbeid.

Andre undersøkelser

Det er få undersøkelser som gir informasjon om hvilke funksjonsnedsettelser som gjør seg gjeldende blant studenter. SHoT 2018 har en annen kategorisering som vanskeliggjør en sammenligning innenfor alle grupper. Det er likevel verdt å gjøre oppmerksom på at SHoT viser at 3% av UH-studentene har lese-/skrivevansker. SHoT måler både psykiske plager og psykiske lidelser. Totalt oppgir 16% av studentene i SHoT å ha en psykisk lidelse.

I 2012 gjennomførte Universell en læringsmiljø undersøkelse blant 7 universiteter og høyskoler - til sammen 25 000 studenter, med en svarprosent på 34. Sett opp mot studentundersøkelsen for fagskolen, framkommer det at lese-/skrivevansker er nær tre ganger mer utbredt i fagskolen; og ADHD er dobbelt så vanlig blant fagskolestudenter sammenlignet med undersøkelsen fra universiteter og høyskoler.

Begge undersøkelsene viser at de med orienteringsvansker og bevegelses-/forflytningsvansker utgjør en marginal gruppe, og at de med skjulte funksjonsnedsettelser utgjør majoriteten.

(under arbeid)

Hvor mange studenter som har funksjonsnedsettelser, og hvilke funksjonsnedsettelser de har, er i seg selv relevant når det gjelder å rigge tilbud og tjenester. Funksjonsnedsettelse vil ha ulik individuell betydning, og i denne sammenhengen er funksjonsnedsettelsens betydning i studiesituasjonen det primære.

Foruten studentene med flere funksjonsnedsettelser, er det studentene med ADHD, psykiske lidelser, samt lese-/ skrivevansker som i størst grad oppgir at funksjonsnedsettelsen har en negativ betydning for studiegjennomføring. Dette er et sentralt moment når det gjelder hvor store ressurser den enkelte fagskole setter inn på tilretteleggingsarbeidet.

Totalt sier 37 % av fagskolestudentene at de har funksjonsnedsettelse. At 14 % av disse sier det har klar negativ betydning for muligheten til å studere betyr at 5 % - eller hver 20. fagskolestudent - opplever klar negativ betydning av funksjonsnedsettelser for muligheten til å studere.

I tillegg sier halvparten av studentene med varige funksjonsnedsettelser at funksjonsnedsettelsen har noe negativ betydning for muligheten til å studere. Det vil da si at 23% av alle fagskolestudenter opplever negativ betydning av funksjonsnedsettelse for muligheten til å studere.

Eurostudent 2018-undersøkelsen kartlegger også betydning av funksjonsnedsettelse for studier. På en skala fra 1 (severly limited) til 5 (not limited at all) rapporterer 4,4% norske UH-studenter 1 (severly limited), og 15,8 % svarer kategori 2 ¹¹.

Individuell tilrettelegging er støtte for studenter som har en funksjonsnedsettelse. Funksjonsnedsettelsen kan være av fysisk, psykisk og kognitiv art. Det er ikke definert krav til varighet eller alvorlighetsgrad, men det forutsettes at den nedsatte funksjonsevnen ikke er forbigående.

Base: ‘de som har varige funksjonsnedsettelser’.

12 % av fagskolestudentene med varige funksjonsnedsettelser gir uttrykk for at de har behov for individuell tilrettelegging i studiene. Denne andelen er høyest blant studenter med ADHD og de som har flere funksjonsnedsettelser.

At 12 % av studentene med funksjonsnedsettelser oppgir tilretteleggingsbehov; betyr at 4 -5 % av fagskolestudentene gir klart uttrykk for slike behov. ¼ av studentene med varig funksjonsnedsettelse svarer ‘vet ikke’ på spørsmålet. Dette utgjør om lag 9 % av alle studentene.

Etter at de med funksjonsnedsettelser har blitt presentert for konkrete tilretteleggingstiltak utgjør andelen som sier de har behov for konkrete tilretteleggingstiltak 11 % av studentene totalt sett. Dette er en indikasjon på at etterspørsel etter individuell tilrettelegging øker når informasjonsgrunnlaget øker.

For å kunne vite mer om hvilke forventninger studentene har til fagskolene, samt få vite mer om nåsituasjonen for tilretteleggingsarbeidet i fagskolen har vi undersøkt målgruppas behov for individuell tilrettelegging – kjennskap til fagskolens tilretteleggingstiltak – og bruk av individuelle tilretteleggingstiltak.

I spørreskjemaet listet vi opp 16 former for individuell tilrettelegging som er de mest vanlige tiltak gitt i UH. Tiltakene knytter seg til lærested, undervisning, læremidler og eksamen.

Utvidet tid på eksamen er det vanligste tiltaket, og dermed mest kjent. ‘Tilrettelagt eksamen’ er med som egen kategori for å synliggjøre andre behov i eksamenssituasjonen. Studentene kan her ha tenkt på pc på eksamen, alternativ vurderingsform, spesialstol, anonym dysleksiattest, opplest oppgavetekst mv.

Tilretteleggingen i studiesituasjonen utenom eksamen utgjør størstedelen av disse vanligste tiltakene. Selv om undersøkelsen viser et betydelig underforbruk av eksamenstilrettelegging utfra tilkjennegitt behov blant studentene, og det i seg seg selv må gis oppmerksomhet; så vi det som sentralt å undersøke tilretteleggingen i den daglige studiesituasjonen – ikke bare den unntakssituasjon som eksamen representerer.

Behov for tilretteleggingstiltak

Base: ‘de som har varige funksjonsnedsettelser og som mener de har behov for individuell tilrettelegging, eller som ikke vet om de har slike behov’.

Basen for dette spørsmålet utgjør i overkant av 13 % av alle fagskolestudentene. Tabellen er sortert synkende etter andelen som mener at tiltaket kan være til hjelp for dem.

Etter utvidet tid på eksamen er det ‘fleksibilitet med hensyn til oppmøte og/eller innleveringsfrister’ som vurderes mest relevante tiltaket. For gruppen med psykiske lidelser er en slik fleksibilitet det mest etterspurte tiltaket.

Studenter med psykiske lidelser er også den gruppen som i størst grad etterspør ‘ekstra oppfølging fra ansatte’. ‘Ekstra oppfølging fra ansatte’ er ikke konkretisert til om det vil være faglig oppfølging fra lærer eller støtte-/veiledningssamtaler fra rådgiver/studieadministrasjonen. I UH kan også slik mellommenneskelig støtte ta form av ulike «mestringskurs» eller fasiliterte grupper knyttet til fellesvansker med sikte på å styrke studiegjennomføring.

Naturlig nok etterspør studenter med lese-/skrivevansker både ‘digitale hjelpemidler for lesing og skriving’, ‘notathjelp eller lydopptak av undervisning’, samt ‘pensum i elektronisk format eller lydbok’. ‘Pensum i elektronisk format eller lydbok’ er også hyppig etterspurt av andre grupper med funksjonsnedsettelser. Noen vil nok ha tenkt på pensum også som undervisningsmateriell framstilt av lærer. I møter med studentene fortelles det om svært ulik praksis når det gjelder bruk av læringsplattform, og når/hvordan presentasjonen/undervisningsmateriell gjøres tilgjengelig for studentene. Både studenter med konsentrasjonsvansker (f.eks ADHD/psykiske lidelser) og de med lese-/skrivevansker har nytte av å kunne lese gjennom pensum i forkant av undervisningen.

Som oversikten viser, er det ikke ett tiltak som etterspørres av én gruppe, men at skolene kan tilby en rekke ulike tiltak tilpasset den enkeltes situasjon. Det å kunne ta opp sin individuelle situasjon med kompetent kontaktperson kan ses som et naturlig utgangspunkt for å avklare videre tilretteleggingsbehov og –muligheter.

Kjennskap til tilretteleggingstiltak

Base: ‘de som har varige funksjonsnedsettelser og som mener de har behov for individuell tilrettelegging, eller som ikke vet om de har slike behov, og som nevner aktuelle tiltak som kan være til hjelp for dem’.

Basen for dette spørsmålet utgjør 11-12 % av alle fagskolestudentene (uvektet N=161). 4 av 10 kjenner til muligheten for ekstra tid på eksamen ved sin skole. En like stor andel – 4 av 10 – vet ikke hvilke tilretteleggingsmuligheter skolen sin kan tilby.

‘Kjennskap’ i denne sammenheng kan bety at skolen ikke tilbyr det aktuelle tilretteleggingstiltaket, men lav kjennskap kan også indikere at informasjonen ikke har nådd studentene.

37% av studentene med lese- /skrivevansker mener digitale hjelpemidler ville vært til hjelp. I tillegg vet 10% av denne gruppen ikke hvilken tilrettelegging de kan ha bruk for. Bare 8% av de med lese- /skrivevansker kjenner til at sin skole kan bistå med digitale hjelpemidler.

40% av både de med psykiske lidelser og de med andre varige funksjonsnedsettelser uttrykker behov for fleksibilitet mht. frister, men bare hhv. 16% og 11% av disse gruppene kjenner til dette som en mulighet ved sin skole.

Det er interessant å se hvor mange av fagskolestudentene i undersøkelsen som ikke kjenner til om skolen tilbyr tilrettelegging eller ikke, samt at det tilbudet studenten faktisk kjenner til primært omhandler eksamenstilrettelegging. Her er det paralleller til UH-sektoren, hvor det meste av tilretteleggingen studenten kjenner til omhandler avsluttende eksamen. Tilbud om tilrettelegging knyttet til hhv. undervisning og læremidler er mindre synlig for studentene. Her er det potensial for forbedring både ved fagskoler, universiteter og høyskoler.

Bruk av tilretteleggingstiltak

Base: ‘de som har varige funksjonsnedsettelser og som mener de har behov for spesifisert individuell tilrettelegging, eller som ikke vet om de har slike behov’.

Basen for dette spørsmålet utgjør 13 % av alle fagskolestudentene (uvektet N=187). 7 av 10 i denne gruppen sier at de ikke bruker noen tilretteleggingstiltak, at skolen ikke har slike tilbud, eller svarer ‘vet ikke’ på spørsmålet.

Gruppen ‘de som har varige funksjonsnedsettelser og som mener de har behov for individuell tilrettelegging, eller som ikke vet om de har slike behov’ (N=196) utgjør 14% av alle studentene. Her sier 20% at pensum i elektronisk format/ lydbok ville vært til hjelp. Det tilsvarer 2,8% av alle studentene. De som faktisk har benyttet tiltaket ‘pensum i elektronisk format/ lydbok’ utgjør 0,1% av alle studentene. Tilgangen til studielitteratur som lydbok avhenger primært av produksjonsrett i Norges lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB). Antallet personer med produksjonsrett ved NLB har de siste 10 år ligget stabilt på omkring 65 personer. Personer med nedsatt leseevne kan bli lånere. I 2017 registrerte NLB 1005 nye studentlånere. Sverige har 6592 studenter med produksjonsrett; tilsvarende omtrent 1,5% av studentmassen (2016). Sverige har ingen formelle krav til å få produksjonsrett.

Oppsummering

• Undersøkelsen omfatter 20 fagskoler, der studentene i populasjonen representerer 56 % av alle landets fagskoler. Naturvitenskap, håndverksfag og tekniske fag (NHT) er noe overrepresentert i fagskoleutvalget. Fagskolestudenter under 30 år er underrepresentert i utvalget sammenlignet med aldersfordelingen på alle fagskoler.
• I underkant av 4 av 10 fagskolestudenter sier at de har minst 1 varig funksjonsnedsettelse/sykdom/vanske. Den overordnede sammenhengen mellom dette og hhv. kjønn og alder er i utgangspunktet liten.
• Om lag hver 10. student sier at de har hhv. a) astma, allergi, eksem, b) psykiske lidelser, c) lese-/skrivevansker, d) muskel/skjelettlidelser, og d) «annen varig funksjonsnedsettelse». Under 4 av 10 blant de som oppgir psykiske lidelser mener at disse er alvorlige.
• 14 % av alle med varig funksjonsnedsettelse sier at det har klar negativ betydning for muligheten til å studere. Det betyr at 5 %, eller hver 20. fagskolestudent, opplever klar negativ betydning av funksjonsnedsettelser for muligheten til å studere.
• Av de 37 % som oppgir varige funksjonsnedsettelser så har 12 prosentpoeng flere funksjonsnedsettelser. Det er særlig gruppen med mer enn 2 funksjonsnedsettelser (disse utgjør 3 % av alle fagskolestudenter) som rapporterer om negative konsekvenser i studiesituasjonen av dette.
• 1 av 5 rapporterer betydelige eller store symptomplager på angst og depresjon. Om lag 8 % av alle fagskolestudentene sier at slike symptomplager har klar negativ betydning for å gjennomføre studiet.
• Etter at de med funksjonsnedsettelse har blitt presentert for konkrete tilretteleggingstiltak er det 11 % av fagskolestudentenesom sier at de har behov for dette.
• Det er 6 % av studentene som kjenner til minst ett slikt tiltak, og 4 % av studentene som faktisk har brukt et slikt.
• 17 % av fagskolestudentene er generelt sett misfornøyde eller lite fornøyde med livet som fagskolestudent, mens 6 av 10 er meget fornøyde og 1/3 ganske fornøyde.
• Det er en positiv sammenheng mellom vurdering av egen helse og trivsel med livet som fagskolestudent totalt sett.
• Studenter med store psykiske symptomplager, og de som ofte føler seg ensomme, trives i minst grad med livet som fagskolestudent.

Så langt har Universell gjennomført lærestedsbesøk ved 12 fagskoler. I møter med fagskolenes ledelse og studenttillitsvalgte har det gjennom semistruktrurerte intervjuguider vært søkt å bruke en kvalitativ tilnærming for å få kunnskap om hvordan det jobbes med inkluderende læringsmiljø ved den enkelte skole og samtidig bidra til at temaet tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelser får en plass på dagsordenen. Vi har også presentert temaet tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelser på ONFs landsmøte, samt på samling for fagskolene i Trøndelag.

I møte med skolene har vi bevisst fokusert på individuell tilrettelegging. I forarbeidene til gjeldende fagskolelov (Prop. 47L (2017-2018)) pekes det på at alle fagskoler skal ha handlingsplaner for universell utforming og individuell tilrettelegging for studenter som trenger det. Vi vil påpeke at universell utforming er et virkemiddel for inkludering i høyere utdanning, som samtidig kommer alle studenter til gode. Vi ser universell utforming som hovedstrategi for utformingen av et inkluderende læringsmiljø. Universelt utformede løsninger må være det bærende prinsipp, og når universell utforming ikke er mulig eller tilstrekkelig, bør individuelle løsninger tre inn. Tilrettelegging kan skje gjennom generelle tiltak for hele studentgruppen (universell utforming). Bevissthet om å finne løsninger som reduserer behovet for individuell tilrettelegging kan utvikles gjennom i første rekke fokusere på hva som er nødvendig individuell tilrettelegging.

Fagskolene har sørget for å ivareta hensynet til den mest vanlige individuelle tilretteleggingsformen; tilrettelagt eksamen. Dette er nedfelt i skolenes studieforskrift og søknadsprosessen inntatt i kvalitetssystem. Det forutsettes dermed at vedtak om tilrettelagt eksamen fattes som et enkeltvedtak. Likevel viser vår undersøkelse at det er et betydelig avvik mellom behov, kjennskap og bruk også av det mest vanlige tilretteleggingstiltaket.

Det rapporteres videre både fra ledelse og studenttillitsvalgte at ansvaret for å legge til rette for studenter med særskilte behov ikke alltid er knyttet til en fast kontaktperson. Tilrettelegging i studiesituasjonen, utenom eksamen, synes forekomme mindre systematisk. Det er åpenbart at mye fornuftig tilrettelegging i studiet skjer ved hjelp av både faglærer og administrasjonen, men informasjon om hvem som er kontaktperson og hvilke tiltak som kan ligge under individuell tilrettelegging, er i liten grad er åpent tilgjengelig for studentene. Informasjon om dette er sjelden tilgjengelig på fagskolenes nettsider, og det vises gjerne til at informasjon er gitt ved skolestart.