Revidering av Studiebarometeret for høyere yrkesfaglig utdanning

Hovedformålet med revideringen av spørreskjemaet var å utvikle en mer relevant og konsis undersøkelse, som er bedre tilpasset fagskolenes og fagskolestudentenes egenart, og som kan gi et mer treffsikkert kunnskapsgrunnlag om kvalitet i høyere yrkesfaglig utdanning.

Det reviderte spørreskjemaet bygger på NIFUs forslag, innspill fra KD og referansegruppen, samt HK-dirs samlede vurderinger. HK-dirs vurderinger er gjort gjennom en systematisk, faglig gjennomgang av enkeltspørsmålene, der NIFUs forslag er holdt opp mot innspill fra KD og referansegruppen.

I denne gjennomgangen har HK-dir vurdert innspill om språklig presisjon og relevante formuleringer i enkeltspørsmål, samt innspill om å dele opp eller utvide spørsmålsbatterier. På bakgrunn av dette er det gjort justeringer der innspill og metodefaglige hensyn tilsa at formuleringer burde tydeliggjøres, begreper tilpasses fagskolesektoren, eller der det var behov for å avklare hva som faktisk måles. I flere tilfeller ble det også vurdert om forslag om å dele opp eller utvide spørsmålsbatterier ville øke respondentbelastningen uten tilsvarende gevinst, og om endringer kunne innføres uten at det svekket helheten i skjemaet.

Videre har HK-dir vurdert innspill om sterkere differensiering/modulisering. Spørreskjemaet som NIFU har foreslått har svært lav grad av modulisering. I stedet har NIFU gjort spørsmålene mer generelle slik at de treffer bredere. Dette gjør at spørreskjemaet i stor grad er felles for alle fagskoler, og at resultatene kan brukes på tvers av sektoren.

Samlet sett innebærer dette at HK-dirs endelige forslag på noen punkter følger innspill fra KD og referansegruppen, mens andre innspill ikke er tatt inn fordi det ville økt omfanget, gitt mer komplekse spørsmål eller krevd mer utprøving før implementering.

Høyere svarprosent har også vært et av målene med revideringen. En mer konsis, relevant og språklig klar undersøkelse ventes å gjøre det mindre belastende for studenter å svare på den nye undersøkelsen og derfor bidra til høyere svarprosent. Disse grepene vil forhåpentligvis også øke fagskolestudenters motivasjon til å svare på undersøkelsen igjen neste år. Samtidig må det påpekes at skjemaets innhold i seg selv ikke er den mest avgjørende faktoren for svarprosent. Den viktigste faktoren er fagskolenes innsats i å formidle viktigheten av undersøkelsen til studentene og å få dem til å svare.

HK-dir vil fortsatt kunne gjøre mindre endringer i spørreskjemaet fra år til år. Det vil i så fall gjøres med bakgrunn i forhold ved dataene som samles inn, endrede prioriteringer og det generelle samarbeidet med sektoren, referansegruppen og KD om kvalitet og relevans i høyere yrkesfaglig utdanning.