Tidligere vinnere av Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning

2023 - Universitetet i Bergen

I år går priset för bästa utbildningsmiljö till Universitetet i Bergen genom bidraget Bacheloremnet Innføring i geobiologi ved Institutt for geovitenskap. Detta är ett tilltag som imponerar både i sin ansats, sitt pedagogiska upplägg, aktiva studentmedverkan, forskningsförankring, kontinuerligt kunskapande samt stor samhällsrelevans.

Tilltaget initierades 2019 och är en kombination av ämnesmässigt nyskapande och pedagogisk utveckling och innovation. Genomgripande samarbeten mellan forskare, lärare och studenter kombinerar tilltaget tvärvetenskap och social relevans med fokus på aktivt lärande, formativ bedömning, autentiska data och komplexa problem. Därtill läggs vetenskaplig praktik och kontinuerlig reflektion. Inom den utvecklade kursen finns ett uttalat fokus på generella kompetenser och samhällets hållbarhetsutmaningar och tilltaget kliver bortom den traditionella ramen av att förmedla på förhand givet innehåll. Studenterna på GEOV114 arbetar tillsammans med lärare i sitt kunskapande genom att med en forskande ansats identifiera och bearbeta komplexa problem för att sedan gemensamt träna och utforska nya sätt att se på kunskap, problemlösning och omdöme.

Inom kursen övar studenter och lärare systematiskt på att reflektera över lärandeprocessen genom en kontinuerlig loggbok och reflektionerna används sedan för att justera och göra ändringar i kursen så som löpande innehåll, aktiviteter samt lärmiljö. Undervisningen drivs av ett tvärdisciplinärt team tillsammans med assistenter som har läst kursen tidigare. Studenter bidrar aktivt till den fortlöpande kursplaneringen och varje ny kull ger viktiga bidrag till följande kurs. Dessutom deltar tidigare studenter som kursassistenter som har god kännedom om vilka frågor och utmaningar som studenterna funderar över. Därmed skapas en kontinuitet över terminer och år som är kvalitetsdrivande.

Tilltaget har en stark förankring i utbildningsvetenskap och främjar kollaborativt lärande och har relevant och viktigt värde som inspiration för liknande kurser. Juryn ser även en stor potential i spridning av tilltagets ansats till andra discipliner. De lyfter särskilt tilltagets styrka i att arbeta med studenternas omdöme, etik och förmåga att göra kunskapsval där informationen om framtidens utmaningar är komplex och kräver andra former av kunskap, färdigheter och förmågor för att fatta kloka beslut och skapa riktning.

2022 - Lovisenberg Diakonale Høgskole

TOPP-N er en forskningsbasert veiledningsplattform rettet mot praksisdelen av sykepleierstudiet. Lovisenberg Diakonale Høgskole har basert applikasjonen på forskningen som finnes på praksisbaserte utdanninger og dets forhold til læring. Studier som ligger til grunn for utviklingen av TOPP-N viser at omfanget og kvaliteten på tilbakemeldingene varierer mye avhengig av praksisveileders kompetanse. I tillegg viser forskning at mange studenter opplever at det i praksisperioden er for lite kontakt mellom praksisstedet, medstudenter og institusjonen.

TOPP-N-prosjektet løser flere av disse utfordringene ved å tilby en enkel og innovativ teknologiløsning som på en fleksibel måte løser de pedagogiske problemene som forskningen har identifisert. TOPP-N er i praksis en app som gjør studentene i stand til å skrive digitale rapporter på daglig basis, som er grunnlaget for tilbakemeldinger fra praksisveiledere. Lærere har også tilgang til den daglige kommunikasjonen og kan følge studenten på avstand i praksisperioden.

TOPP-N bidrar til å gjøre det lettere å vurdere faglig utvikling i forhold til læringsutbytte og veiledningen kan lettere tilpasses studentenes behov og kompetanse. Bruken av applikasjonen innebærer også at veiledningen dokumenteres løpende samtidig som studenter, veiledere og lærere gis mulighet til kontinuerlig kommunisere sammen om utdanningens mål. Det gjør det også mulig å gjennomføre praksisperioden i tilfeller hvor avstanden mellom praksissted og institusjon er stort.

TOPP-N er den første forskningsbaserte tekniske løsningen for veiledning og vurdering spesielt utviklet for å følge opp sykepleierstudenter i klinisk praksis. TOPP-N-prosjektet har med sitt forskningsbaserte fundament og innovative design tatt utgangspunkt i eksisterende tekniske løsninger og lagt til et nytt bruksområde hvor det pedagogiske arbeidet er i fokus, som gir kontinuerlig pedagogisk utvikling og kontinuerlig forbedring av appen og dens bruksområde. Studenter, veiledere og lærere har gjennom prosjektet vært aktive deltakere i utviklingsarbeidet og har bidratt vis brukerstudier til at applikasjonen kontinuerlig forbedres. Et forskerteam følger også TOPP-N og samler systematisk inn data om brukernes erfaringer, studenters opplevde læring og kvaliteten av praksis gjennomføringen.

TOPP-N-prosjektet har hatt stor betydning for å heve kvaliteten på sykepleierstudentenes gjennomføring av praksis, og det er tydelig at det er skapt et dypere samarbeid mellom studenter, lærere og veiledere. Det er tydelig at søknaden har et stort potensial for spredning til andre utdanningsprogram både i og utenfor helsesektoren. TOPP-N brukes allerede i dag av flere andre universiteter i Norge, Sverige og Brasil og er nå tilgjengelig på fire forskjellige språk. Det legges også opp til videreutvikling med andre høyere utdanningsinstitusjoner for å tilpasse TOPP-N til masterstudier.

Oppsummert er TOPP-N et vitenskapelig godt fundert prosjekt som bidrar til høy utdanningskvalitet i arbeidsbasert klinisk praksis. Det er et nyskapende og innovativt prosjekt med store overføringsmuligheter til andre områder. Prosjektet blir evaluert og forsket på fortløpende og de fleste vitenskapelige publikasjoner kan knyttes til prosjektet. I tillegg formidles erfaringer fra TOPP-N gjennom fagtidsskrifter, populærvitenskapelige presentasjoner og tekster, nettsider og presentasjoner på konferanser.

2021 - NTNU

NTNU tildeles utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning for andre år på rad, i 2021 med tiltaket «Tverrfaglig samarbeids- og endringskompetanse for en bærekraftig utvikling». Kanskje bedre kjent som emnet «Eksperter i team».

Emnet er obligatorisk for alle masterstudentene på NTNU. Tiltaket ble opprettet for 20 år siden og har vært gjennom en kontinuerlig utvikling siden oppstart. I dag gjennomgår hele 3500 studenter dette tverrfaglige emnet hvor de utvikler samarbeidsferdigheter ved å reflektere over og lære av konkrete samarbeidssituasjoner mens de gjennomfører et prosjekt fra samfunns- og arbeidsliv. Studentene trener på å anvende egen fagkompetanse og lærer seg ferdigheter som trengs for å løse globale utfordringer.

Tiltaket er fremragende fordi det er vedvarende, grundig og solid, samtidig som det er under kontinuerlig utvikling og derfor også nyskapende. Ett av målene til tiltaket er å utvikle studentenes generiske ferdigheter. Dette krever at undervisere, læringsassistenter og undervisningsassistenter har kunnskap om hvordan en får en studentgruppe til å reflektere sammen om det relasjonelle samspillet i gruppen. Tiltakets holdning til kompetanseheving og opplæring av lærings- og undervisningsassistenter vurderes også som nyskapende.

Studententinvolvering og -engasjement preger hele emnet. Studentene er reelle aktører og samarbeidspartnere i tverrfaglige prosjekter. Studentdeltakelsen fremmes også gjennom utformingen av interaksjon med næringslivet. En slik gjennomført og begrunnet studentinvolvering og studentaktivitet er også å forstå som fremragende. Arbeidslivsrelevansen til prosjektet er svært høy. Den tverrfaglige samarbeidskompetansen og erfaring med innovasjonsprosjekter knyttet til bærekraft er eksempler på kompetanse arbeidslivet etterspør.

Det fremragende ligger også i tiltakets systematikk, dokumentasjon, organisering, tverrfaglighet og overførbarhet. Tiltaket har et solid organisatorisk rammeverk, og bygger på forskning og relevant fagkunnskap. Det gjennomføres studentundersøkelser som anvendes i forskning og danner grunnlag for videreutvikling av tiltaket. Det er en styrke at tiltaket har en slik forskningsbase, og at videreutvikling av tiltaket bygger på systematisk kunnskapsinnhenting med studentene som sentrale aktører. Tiltaket er gjennomsyret av en kontinuerlig kvalitetsutvikling også gjør at tiltaket holder seg nyskapende gjennom 20 år.

Tiltaket har jobbet med spredning på en fremragende måte. NTNU har etablert et skandinavisk nettverk, og de er aktive samarbeidspartnere for andre institusjoner som ønsker å innføre tilsvarende moderne dannelsesemner. I tillegg har tiltaket resultert i artikler, håndbok, rapporter og konferansebidrag. Tiltaket har overføringsverdi til andre fagfelt både når det gjelder arbeidslivsrelevans, tverrfaglighet og studentaktivitet.

2020 - NTNU

«Lydrik(k)» er et fremragende, flerfaglig og samskapende undervisnings- og forskningsprosjekt ved Institutt for lærerutdanning (NTNU). I dette tverrsektorielle prosjektet utforsker elever og lærere i ungdomsskolen, lærerstudenter, faglærere og utøvende artister forbindelser mellom lyrikk og musikk. Det tverrfaglige samarbeidet om sangproduksjon krever avansert tekst-, musikk-, teknologi- og tolkningskompetanse. Kunnskap innhentes fra flere ulike fagfelt og integreres på nye måter i arbeidet med å skape sanglyrikk. Tiltaket styrker studiekvaliteten i lærerutdanningen gjennom utradisjonelle, studentdrevne og praksisnære arbeidsformer som minker gapet mellom teori og praksis, åpner for nye faglige perspektiver og inspirerer til fagfornyelse.

Juryen fremhever at tiltaket er basert på et gjennomtenkt, faglig fundert og solid kunnskapsgrunnlag. Nominasjonen er forankret i viktige kunnskapspolitiske satsinger, internasjonale og nasjonale rapporter, utdanningsforskning, o.l. Det nytenkende tiltaket bygges på «det uprøvde og utprøvende som et pedagogisk prinsipp». Det fremragende ligger i det prosessorienterte og grenseflyttende konseptet, der studentene deltar i medskapende læringsprosesser på lik linje med elevene, men med et annet fokus. Studentene veileder elevene, men samtidig utfordres de selv til å utforske, formidle og spille med, utforske det uvante og «være våkent til stede i uforutsigbare praksissituasjoner». Slikt pågangsmot, risikovilje og mestring er nødvendige for entreprenørskap, og avgjørende for lærings- og utdanningskvalitet, ifølge OECD.

Juryen mener at skaperkraften i prosjektet gir mening. Det dokumenteres at prosjektet engasjerer både studenter, elever, faglærere og profesjonelle artister på tvers av fagområder, utdanningsnivåer og virksomheter. Ifølge professor emeritus Jon Smidt bygger dette tiltaket «på kunstens logikk: at det nye alltid skapes gjennom kontinuitet og brudd, tradisjon og fornyelse. Dette er en viktig innsikt i skapende prosesser, som også gjelder utenfor kunstens sfærer». Det blir tydelig at det skapende/kreative fungerer godt som et utgangspunkt og drivkraft for læring både for elever og studenter, og at kunstens universelle logikk kan anvendes på mange områder. Tiltaket kan ses på som et forbilledlig eksempel på hvordan man kan fremme studentkreativitet innfor gitte faglige rammer, som samtidig tillater stor individuell frihet til å definere hva arbeidet skal handle om og hvordan det skal gjøres. Man dyrker fram kreative og samskapende læringsprosesser, som åpner for faglige diskusjoner, kritiske refleksjoner og eksperimentering både for elevene og studentene.

Juryen noterer at «Lydrik(k)» bidrar til fagfornyelse og en vesentlig styrking av utdanningskvaliteten ved lærerutdanningen. Det fremstår som et innovativt og interaktivt pedagogisk tiltak som åpner for læring på tvers av fagområder og innebærer dybdelæring; denne tilnærmingen har stor overføringsverdi ut over lærerutdanning. Tiltaket løfter frem vesentlige tema som kreativitet, individuelt uttrykk, (samfunns)kritisk refleksjon og fagfornyelse i samspill mellom fag og kunstuttrykk. Videre integrerer konseptet en rekke andre viktige komponenter. Det reduserer den studentopplevde avstanden mellom teori og praksis og skaper nye tverrfaglige tilganger til praksisfeltet. Prosjektet tar i bruk arbeidsformer som gir reell studentaktivitet og rom for utprøving, utvikling av profesjonsfaglig digital kompetanse og stimulering til økt entreprenørskap i arbeidslivet.

At tiltaket inspirerer og har stor potensiale til å «eskalere» finner juryen flere bevis på. Det relativt nye «Lydrik(k)» er allerede etablert som et vedvarende tiltak ved lærerutdanninga ved NTNU. Det har fått innpass i solide institusjonelle strukturer, utvikles og spres til andre utdanningsinstitusjoner. Samarbeidet vokser og inkluderer nye ungdomsgrupper, studenter og lærere som får berikende læringsopplevelser gjennom tiltaket. Videre bidrar det ekspansive tiltaket til å bygge relasjonsnettverk mellom NTNU, ungdomsskoler, Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune. Det kan skape enda større ringvirkninger både i arbeidslivet og i utdanningssektoren fremover.

Juryen konkluderer med at «Lydrik(k) er et unikt, nyskapende og faglig begrunnet tiltak som har positive resultater og stor overføringsverdi. Det er basert på aktivt samarbeid mellom ulike fagmiljøer og aktører og inneholder stor grad av selvstendig, meningsfull og utprøvende studentaktivitet. Styrken med nominasjonen er at den beskriver tankene bak aktiviteten på en meritterende og kunnskapsbasert måte. Tiltaket dyrker fram kreative og samskapende læringsprosesser, som balanserer faglig tyngde og fornyelse på en forbilledlig måte. Den samlede juryvurderingen er at tiltaket «Lydrik(k)» utviklet ved Institutt for lærerutdanningen ved NTNU er den verdige vinneren av den nasjonale Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning 2020.

2019 - Universitetet i Sørøst-Norge

En modell for arbeidsrelevants i utdanninger – Industrimaster i System Engineering ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Dette er et fremragende tiltak som hever kvaliteten på ingeniørutdanningen på en forbilledlig måte. Arbeidslivsrelevans i utdanninger er en kompleks utfordring som industrimastermodellen har forsøkt å løse ved å sette inn tiltak på flere områder, på flere nivåer og over en vedvarende tidsperiode.

Industrimastermodellen innenfor Systems Engineering er etablert i samarbeid med næringsklyngen i Kongsberg i 2006. Masteren er basert på en amerikansk modell som brukes av industrien. Målet er å sikre at uteksaminerte kandidater har oppdatert og relevant kompetanse på fagfeltet som kjennetegnes av teknologisk utvikling, kontinuerlig omstilling og endringer i kunnskapsgrunnlaget. Å forberede studenter for arbeidslivet er en forutsetning for å styrke næringslivets globale konkurransekraft og langsiktige vekst, og for å løse store samfunnsutfordringer. Prinsippene fra dette programmet lå også til grunn for etableringen av Industriakademiet ved Universitetet i Sørøst-Norge i 2017.

I mer enn ti år har industrimasteren i Systems Engineering bidratt til å knytte studenter, universitet og arbeidsliv tett sammen om utdanningen av systemingeniører. Studentene har vist høy og vedvarende tilfredshet ved studiet, tallene på gjennomstrømming ligger betydelig høyere over det som er gjennomsnittet for slike masterprogram nasjonalt, og andelen av uteksaminerte kandidater som er sysselsatt i relevante ingeniørbedrifter er høy.

Juryen merker seg at fra 2018 er industrimastermodellen utvidet til å gjelde flere masterprogram og innenfor flere ulike fagområder. Det faktum at totalt 86 partnerbedrifter er tilknyttet til programmene, beviser positive resultater og stort spredningspotensiale på et nasjonalt nivå. Konseptet har utviklet seg fra å være relevant på et spesifikt område til å være relevant på en rekke områder, også utenfor det teknologiske fagfeltet. Universitetet søker å etablere et industriakademi som skal spre og utvikle konseptet på et nasjonalt nivå.

Verdien ligger i den nyskapende og gjennomtenkte måten å kombinere flere ulike komponent til en helhetlig modell som fremmer tettere koblinger mellom akademia og arbeidslivet:

• Midlertidig ansettelse i partnerbedrift som sikrer 50% relevant praksis i løpet av studiet
• En didaktisk modell som sikrer dyp læring i faglige fellesskap innenfor studiets emner
• Det gjennomgående emnet Reflective Practices som bidrar til å sikre sammenheng mellom de to læringsarenaene (universitet og bedrift)
• Gjensidig forpliktende nettverk og avtaler mellom lærestedet, partnerbedrifter og studenter

Hvert av disse tiltakene kan ses på som nyskapende, men ved å se dem i sammenheng kan man forstå hvordan hele studiemodellen kan defineres som innovasjon. Industrimasteren i Systems Engineering knytter studenter, universitetet og arbeidsliv i tett samarbeid som er strategisk forankret, gjensidig forpliktende og til stor nytte for alle involverte parter.

Juryen har konkludert med at industrimasteren ved Universitetet i Sørøst-Norge er en grundig, godt dokumentert, velfundert og helhetlig modell. Modellen demonstrerer evnen til å analysere forholdene som fremmer tettere samarbeid mellom høyere utdanningssektor og arbeidslivet, der kunnskap og kompetanse er i konstant endring. Det er et fremragende eksempel på unikt samarbeid mellom arbeidslivet og akademia, som legger til rette for høyere kvalitet og mer relevans i utdanningene.

2018 - Høgskulen på Vestlandet

Tiltaket hever kvaliteten på laboratoriepraksis for bioingeniørstudenter. Den åpne nettportalen ePraksis.no samler informasjon om praksisstudiene og ulike e-læringsressurser som benyttes i praksisundervisningen.

Portalen består av e-læringsverktøy til de ni medisinske laboratoriefagene ved utdanningen og inneholder: (1) korte informative YouTube-videoer om prinsipper, verktøy, instrumenter og programmer, (2) digitale kunnskapstester, (3) case der studentene kan teste kunnskap og læringsutbytte, og (4) all nødvendig informasjon om praksisstudiene eksternt på laboratoriene i HelseVest RHF samt undervisningen på laboratoriene internt ved HVL.

Interne laboratoriekurs og eksterne praksisstudier skal utgjøre minimum 35 % av den treårige utdanningen. På medisinske laboratorier benyttes ofte avansert automatisert instrumentering og studentene hadde før innføring av ePraksis.no kun begrenset adgang til informasjon om håndtering av disse instrumentene i forkant av praksisstudiene. På grunn av større studenttall og flere praksisarenaer har Høgskulen Vestlandet siden 2015 tatt i bruk blended learning og omvendt undervisning i bioingeniørenes praksisstudier.

Verdien i denne omleggingen ligger ikke i at det fysiske og virtuelle klasserommet er to separate opplevelser, men i kombinasjonen. Undervisningsmodellen bak ePraksis.no legger derfor opp til at lærerne utformer preundervisningsaktiviteter, hvor studentene tilegner seg teoretisk kunnskap i det portalen. Den digitale aktiviteten kombineres med en kort digital kunnskapstest, slik at studentene går til det fysiske klasserommet (laboratoriet) med vurdering av oppnådd kunnskap.

Tiltaket er utviklet i samarbeid med de eksterne praksisveilederne, slik at arbeidsplassene der studentene har praksis og senere skal utøve yrket sitt, sørger for at læringsressursene og opplæringen er relevant. Studentene inkluderes i tiltaket på en svært god og forbilledlig måte. De har vært involvert i hele utviklingen ikke bare gjennom tilbakemeldinger og evalueringer. Noen studenter har publisert en fagartikkel om prosjektet, noen har produsert kortfilmer, som nå er tilgjengelige som læringsressurser i portalen.

ePraksis.no effektiviserer og forenkler arbeidet til både underviserne og praksisveilederne, og forbedrer informasjonsflyten mellom studenten, lærestedet og praksisarenaen. ePraksis.no er nå en integrert del av undervisningen i alle de medisinske laboratorieemnene ved bioingeniørutdanningen på Høgskulen Vestlandet. Prosjektet har potensielt stor overføringsverdi til andre laboratoriefag, og portalen kommer bioingeniørutdanninger i hele landet til gode ettersom den er åpent tilgjengelig.

Juryen vil understreke at dette er et pedagogisk forankret, godt fundert og gjennomført blended learning-tiltak med eksemplarisk bruk av de ulike læringsformene på de best egnede arenaene. Tiltaket benytter velvalgte teknologiske løsninger i kombinasjon med solid pedagogikk. Det er utviklet i nært samarbeid med studentene og bygger på deres kompetanse i og interesse for teknologi for, å gi dem bedre undervisning. Institusjonen har både gjort bruk av eksisterende universitetspedagogisk kunnskapsgrunnlag og lært av erfaringene som er gjort gjennom prosjektet.