Mandat for RETHOS

Mandat

Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene RETHOS

Mandatet erstatter de tidligere mandatene for RETHOS.

1 Formål med styringssystemet

Gjennom styringssystemet Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS) er målet at utdanningene skal være framtidsrettede, i tråd med tjenestenes kompetansebehov, og i tråd med pasientenes og brukernes behov. Gjennom dette styringssystemet får både tjenestene og brukerne innflytelse på det faglige innholdet i utdanningene.

Det er utviklet nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfaglige grunnutdanninger. Det er også utarbeidet retningslinjer for mange master- og videreutdanninger. Retningslinjene er førende for institusjonenes arbeid med utdanningene.

RETHOS skal utvikle og revidere nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanninger, som skal bidra til å oppnå styringssystemets formål. Retningslinjene fastsettes som forskrifter forankret i universitets- og høyskoleloven.

2 Styringssystemets roller og ansvar

RETHOS er et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet (KD), Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID), Barne- og familiedepartementet (BFD) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Disse utøver sin funksjon i en styringsgruppe for retningslinjearbeidet.

2.1. Styringsgruppen

Styringsgruppen består av representanter fra de ovennevnte departementene og ledes av KD. Styringsgruppen møtes ved behov.

Styringsgruppen har følgende oppgaver:

• godkjenne sammensetningen av programgruppene
• bidra til forankring av arbeidet i de aktuelle sektorene
• overordnet ansvar for gjennomføring av mandat
• være beslutningspunkt vedrørende sentrale spørsmål og vurdere hvilke beslutninger som skal forelegges departementene
• avklare uenighet i programgruppene og vurdere om saker i programgruppene bør involvere politisk ledelse
• anbefale endelige retningslinjer
• revidere mandat for RETHOS

De nasjonale retningslinjene for utdanningene fastsettes av KD etter vurdering fra styringsgruppen.

2.2 Sekretariatet

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse | HK-dir har sekretariatsfunksjon for styringssystemet. De skal bistå programgruppene i utviklingsarbeidet, og legge til rette for at retningslinjene utvikles i tråd med føringene. Sekretariatet skal forberede saker for, og fungere som sekretariat for styringsgruppen. De skal være et bindeledd mellom programgruppene og styringsgruppen.

Sekretariatet skal bidra til at programgruppene er kjent med relevante sektorpolitiske føringer, for eks. stortingsmeldinger, strategier, handlingsplaner, budsjettvedtak, mv. For å bidra til dette skal sekretariatet også ha dialog og samarbeid med de deltagende departementenes underliggende direktorater.

Sekretariatet skal jevnlig orientere KD om status i arbeidet i RETHOS.

2.3 Programgrupper

Programgruppene skal utarbeide de nasjonale retningslinjene og har ansvar for å vurdere høringsinnspill vedrørende retningslinjene. Programgruppene har ansvar for å vurdere behov for revidering av retningslinjene, og for å revidere dem dersom styringsgruppen beslutter dette.

Programgruppene skal settes sammen slik at de best mulig kan ivareta formålet med retningslinjene og mandatet. Programgruppene skal bestå av like mange representanter fra utdanningene og fra relevante helse- og velferdstjenester. I tillegg kommer studentrepresentanter og representanter fra eventuelle forskningsmiljøer. Det er sekretariatet som etterspør kandidater og inviterer til deltakelse.

2.3.1 Oppnevning

Programgruppens medlemmer oppnevnes for en periode på fire år, med mulighet for reoppnevning for to nye år. Studentrepresentantene oppnevnes for to år om gangen, med mulighet for reoppnevning for to nye år.

Dersom en representant slutter i det arbeidsforholdet som var grunnlaget for representasjonen, eller en student slutter på/fullfører studiet som oppnevningen gjelder for, oppnevnes det en ny representant som sitter ut den perioden den opprinnelige representanten var oppnevnt for. Studenter behøver kun å være oppnevnt ved aktiv revidering av retningslinje.

2.3.2. Leder

Kun representanter for tjenestene eller utdanningene kan være leder. Etter fire år velges ny leder. Lederfunksjonen skal hvert fjerde år veksler mellom representant for tjenestene og utdanningene. Dersom representanten som er valgt til leder, fratrer før periodens utløp, velges ny leder som representerer samme sektor ut den perioden den opprinnelige representanten var valgt til leder for. Lederen har ikke dobbeltstemme.

Leder av programgruppen har et overordnet ansvar for at programgruppen utarbeider nasjonale retningslinjer i tråd med føringene gitt i dette mandatet og øvrige føringer for arbeidet. Leder av programgruppen rapporterer jevnlig om arbeidet med utvikling/revidering av retningslinje til sekretariatet, som vurderer behov for orientering til styringsgruppen.

Leder av programgruppen har ansvar for at programgruppen leverer sitt forslag til retningslinjer etter en nærmere fastsatt frist til prosjektsekretariatet som koordinerer og videresender til styringsgruppen.

3 Om retningslinjens innhold

Programgruppenes viktigste oppgave er å utforme retningslinjer for den gjeldende utdanningen, og når retningslinjen er virksom – vurdere behov for revidering.

Retningslinjene skal utformes i tråd med:

• tjenestenes og brukernes kompetansebehov og behov for kvalitet i tjenestene
• oppdatert og forskningsbasertkunnskap
• sentrale politiske føringer og nasjonalereformer
• utvikling av utdanningssektoren og helse- og sosialsektoren
• nasjonalt og internasjonalt regelverk

Programgruppene er ansvarlige for innholdet i retningslinjene. Programgruppene har også ansvaret for å revidere retningslinjene i hht. til pkt 1-5 ovenfor.

Retningslinjene skal:

• inneholde formålsbeskrivelse, læringsutbyttebeskrivelser i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og krav til studiets oppbygging for den enkelte utdanning. De kan også inneholde krav til praksisstudier.
• utformes som læringsutbyttebeskrivelse med forventet sluttkompetanse hos ferdige kandidater
• læringsutbyttene skal være inndelt i kompetanseområder som igjen inndeles i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse
• kunne fungere fleksibelt med tanke på å endre kravene dersom kompetansebehovene i tjenestene endres og samtidig ivareta utdanningsinstitusjonenes, tjenestenes og studentenes behov for forutsigbarhet
• gjelde for alle utdanningene og for alle de berørte sektorene
• sikre nødvendig styring slik at utdanningene fremstår som enhetlige og gjenkjennelige uavhengig av utdanningsinstitusjon, men samtidig gi rom for lokal tilpasning og utvikling

4 Revidering av retningslinjene

Hvert fjerde år fra tidspunktet for når universiteter og høyskoler på følge forskriftene skal det gjøres en grundigere vurdering av behovet for revisjon.

Retningslinjene revideres ved behov. Programgruppene eller styringsgruppen kan foreslå revisjon, som gjennomføres av programgruppen. I tråd med mandatet (2.1) vurderer styringsgruppen retningslinjeutkastet til programgruppen. Sekretariatet kan fastsette nærmere retningslinjer/veiledning for revisjonsarbeidet etter godkjenning av styringsgruppen.